I en kommentar her på bloggen ble det interessant nok sagt at: «I Norge foregår den katolske samtalen om liturgens plass ved alteret mot en bakgrunn der Den norske kirke først nå kan komme til å innføre på bred front den praksis som Den katolske kirke nå har begynt å nyansere. Det innebærer at brede lag av det norske folk fortsatt ikke er vant med annet enn at liturgen er vendt vekselvis mot øst og mot menigheten.»
Ja, det oppleves som et ganske stort paradoks at det er Den norske kirke og ikke Den katolske Kirke i Norge som har beholdt det tradisjonelle aleteret og tradisjonen med å knele ved mottakelsen av kommunion. I Den norske kirkes arbeid med liturgien hadde det kommet signaler om at dette nå endelig skulle forandres, men da høringssvarene hadde kommet inn i fjor, viste det seg at man i ganske stor grad ville videreføre tradisjonen. (Og det gjelder også i diskusjonen om forholdet mellom gudstjenesten som et møte med Gud og dens fokus på det menneskelige fellesskapet.) Slik skrev Vårt Land om dette i mai 2010:
Det forrige utkastet til ny gudstjenste la sterke føringer for at presten skulle stå vendt mot folket ved et alter midt i rommet under bønn. Det nye utkastet betyr en oppvurdering av dagens praksis (vendt ‘mot øst’), og dermed en likestilling av de to forslagene. …
Mange tunge instanser hadde reagert på at gudstjensten, slik den fremsto i høringsforslagene, i for stor grad hadde et fellesskapsbekreftende og menneskesentrert preg. Det gikk på bekostning av gudstjenesten som møteplass med det hellige. I det reviderte forslaget er Guds-orienteringen tydeligere understreket …
Et annet spørsmål, var om det skulle bli større åpning for alternative måter å dele ut nattverden på. En forsøksordning har innebært at mange menigheter har droppet knelingen ved alterringen, og i steden delt ut nattverden ved at folk stiller seg i kø, mottar brødet og dypper det i vinen. … Utkastet innebærer ikke noen stor nyåpning og godkjenning av dette. …