I Morgenbladet i dag skriver Liv Hegna i et interessant leserinnlegg om den katolske messefeiringen. Under overskriften «Klar tale fra Roma» påpeker hun at den moderne messen (med presten vendt mot folket) faktisk er «blitt kritisk kommentert på offisielt kirkelig hold». Og hun fortsetter:
For eksempel har pave Benedict XVI, ved sin motu proprio av 7. juli 2007, klart tilkjennegitt sitt positive syn på feiringen av den tradisjonelle latinske messen (TLM). Denne motu proprio kan ikke forstås som annet enn en – om enn mild og i en forstand indirekte – kritikk av den messepraksis som uhjemlet fikk etablere seg etter Den annet Vatikankonsil. … Hadde det vært noe poeng i pavens motu proprio hvis det ikke var for å veilede de troende i retning av en nennsom gjeninnføring av den vakre tradisjonelle messen – til en smule fortrengsel muligens for den moderne messen med alle sine rariteter som at presten står vendt mot folket under forvandlingen, og dermed vender ryggen mot tabernaklet som i St. Olav katolske domkirke i Oslo?
Det var pave Johannes XXIII som i 1962 godkjente den form den tradisjonelle messen (TLM) nå har – etter at det hadde vært arbeidet med saken siden århundreskiftet. «Det bør ikke overraske noen at den salige Johannes XXIIIs messe vil bli feiret mer frekvent i fremtiden,» skriver biskop Arborelius videre i Missale Parvum. … Roma har talt klart.
Hyggelig post, Pastor, og…
…Oppmuntrende lesning fra Cand. Phil. Liv Marie Hegna – og da ikke minst for de av oss, som har vært engasjert i denne «kirkeproblematikk» i noen år.
Liv Hegna er tidligere journalist i Aftenposten og tidligere formann i menighetsrådet for St. Olav Domkirke. Hun er i dag varamedlem i styret for St. Eystein presteseminar, og ble i 2007 opptatt i ”Ridderordenen av den Hellige Grav i Jerusalem” (Ordo Equestris Sancti Sepulcri Hierosolymitani).
Pastor sin delvis siterte kommentar fra Liv Hegna i Morgenbladet, kan leses her;
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20110304/ODEBATT/703049949/0/AKTUELT001
Andre katolikker, som har kommentert i Morgenbladet av i dag, er Professor i musikkpedagogikk, Øivind Varkøy. Hans bitende ironi over fenomenet «modernisme» kontra «gammelmodighet» er fornøyelig lesning;
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20110304/ODEBATT/703049941/0/AKTUELT001
Pastor Moi har, via sin blogg, tatt opp mye av dette stoffet, som nu flere og flere engasjerer seg i. Likeledes de mange kommentatorer, som her har fått fremføre sine alternative synspunkter. Intet har her vært forgjeves. «Den klare tale» er kommet for å bli, og blir positivt respondert. Den elektroniske utvikling via verdensveven sikrer dèt, og kommentarene i Morgenbladet viser nettopp dette!
Må den «kontraproduktive periode» innen Kirken, snart være et tilbakelagt stadium. For nu er det ikke lenger utprøvelser og eksperimental virksomhet man trenger, men «samling i bånn»! Jeg tror tiden er overmoden – uansett modernitetens frenetiske forklarere, og alle deres kromspring av uforklarlighetenes bortforklaringer. For denne kulturradikale, nærmest infantile trassighet, er, når alt kommer til alt, den beste indikasjon på at veien er rett og riktig staket ut; For tradisjonens hjemkomst – og dermed den historisk-lineære gjenopprettelse i en kirkelig kontekst.
Tor
Hei igjen Tor, takk for lenker!
Gjennom denne artikkelserien, ved å bruke personer som Børresen og Tjørhom som sine sannhetsvitner, og overskifter om «pervertert» kvinnelighet ol (de hadde latterlig nok også en artikkel om frigjøringsteologi) viser Morgenbladet seg som en aktivist. Et ikke ukjent fenomen i norske media, men helt hvorfor Den katolske kirken nok en gang skal få juling, klarer de ikke å artikulere. Tjørhoms «kritikk» er ikke noe annet enn en stråmann.
Serien handler ikke om Kirken. Men catholic bashing er alltid en grei måte å slutte seg til noen «verdier» på, som regnes som «moderne» og «opplyste». Det er utelukkende provoserende fordi Morgenbladets eksistensgrunnlag er temaer som etikk, vitenskap og kunst. Her hadde man hatt en anledning til å komme nært inn på selve den levende hovedkilden til at man i det hele tatt har etiske diskusjoner, at vitenskap og kunst kontinuerlig produseres i Den vestlige kultur: hvis disse menneskene tror at de hadde levd i en fri og produserende del av verden uten Kirken, kan de starte en gravejournalistisk serie om hvorfor den ikke-vestlige verden ikke har produsert noe av vesentlig verdi de siste tusen år. Selv våpenteknologien de bruker for å sprenge seg selv og andre i stykker med har de fått fra Vesten.
Øivind Varkøy har etter min mening inntatt den eneste fornuftige holdningen til den problemstillingen artikkelserien utgjør. Istedet for å argumentere mot enkeltstående påstander, påviser han det uakademiske og faglig uetiske påstandene. Han viser at folk som f.eks Tjørhom og Wyller, som i alle andre sammenhenger opptrer som fagpersoner, får vi tro siden de begge er professorer, i denne sammenhengen opptrer faglig uetisk fordi de ikke anvender sine fags analytiske metoder, men kun utgyder fordommer. Dermed faller også hele artikkelserien som nettopp det: fordomsfull og faglig uetisk.
Til slutt til redaksjonen: kunne det vært en idé å samle innleggene til denne og andre diskusjoner som har en mer samfunnsmessig appell i èn tråd, type Morgenblad-diskusjonen 2011? Da er den lettere å finne frem til og lese enn om innleggene er spredd på flere tråder :-)
Hei igjen, til deg også, Anna – og Takk for dine visdomsord her!
Ditt forslag til Pastor, ser jeg ble fulgt opp. Veldig greit å ha det hele samlet i èn tråd. En meget viktig debatt var dette, som Morgenbladet (u)heldigvis satte i gang…!
Eller, så har du observert rett, med hensyn til Document.no. – Dine ord der vil være en glede for mitt (og andres) øyne, når du der selv forhåpentligvis, tar pennen fatt. Det er viktig med både dialog og, at de forskjellige synspunkter kan få komme frem. Avklaringer kommer man best frem til via den frie ytring, der alle av den gode vilje får komme til ordet. Slik sett, er nettet en maktfaktor og påvirker i seg selv. Visse toneangivende krefter vil nok få merke seg dèt etterhvert.
Når det gjelder Kirkens stilling og virksomhet – også fra tidligere tiders virke, så har ikke minst denne bloggen til Pastor Moi, vært en sann befrielse, inspirasjon og glede. Mange er de som her titter innom, for i Norge så er denne bloggen unik, både som kunnskapsbase og som et korrektiv til all den misforståelse, som er ute å går vedrørende den katolske tro.
Jeg vil gjerne rose Pastor for hans utrettelige innsats her, og samtidig få gi en honnør til skribenter som deg Anna, Trond og Kirsten med flere – for gode og konstruktive kommentarer. Rett og slett berikende, i denne åndsfattige brytningstid av i dag.
Hilsen Tor