2012

O’Connell om aktiv deltakelse i messen

Liturgi, TLM /

Jeg skrev for noen uker siden at jeg hadde mottatt J. B. O’Connells bok The Celebration of the Mass: A Study of the Rubrics of the Roman Liturgy. Nå har jeg lest nesten 200 av de 600 sidene og lærer en hel del – og det handler nesten utelukkende om (slik jeg skrev sist gang) hvordan messens hellige offer rett skal bæres fram for Gud.

Utgaven jeg har kjøpt er fra 1963, og har derfor med alle bestemmelser som kom før konsilet. O’Connell har derfor også med et appendix han har kalt THE ACTIVE PARTICIPATION OF THE PEOPLE IN THE LITURGY, der har tar med alle nyere bestemmelser om folkets deltakelse i messefeiringen, inkl De musica sacra et sacra liturgia. Instruction on Sacred Music and Sacred Liturgy. Sacred Congregation for Rites – September 3, 1958. Dette dokumentet kan i sin helhet leses her (pdf-fil).

Der skriver O’Connell:

1. On September 3, 1958 – a significant date, the feast of St. Pius X S.R.C. issued an important Instruction De Musica Sacra et Sacra Liturgia, the chief purpose of which is to fulfill the desire of St. Pius X, Pius XI, and Pius XII, that the people -who form the liturgical assembly with the celebrant as its president – in the greatest possible measure according to local circumstances, should take a conscious, intelligent, active part in the sacred liturgy, especially in the Mass. This active participation is demanded by the very nature of the Mass and by the structure of the Roman rite, and is the right and duty of the congregation to give since by the character of Baptism they share in the priesthood of Christ, so that they, after their own fashion, offer in the Holy Sacrifice, with the priest, the Divine Victim to God the Father. The liturgy is the worship of the entire community, of the Mystical Body.

Participation in Mass
2. Participation in Mass must, of course, be first of all internal, when the people by attention and good will are united with Christ, and with him, in him, and through him offer the Sacrifice and themselves to God. But this participation should also be external by correct ceremonia and by liturgical gesture (signs of the cross, striking the breast), but especially by voice, in song and speech. The participation of the faithful is complete when, in addition to the internal participation and the external sharing by voice and action, they receive Holy Communion.

Fortsettelse følger.

Snart 50 år siden Vatikankonsilet

Katolsk /

I en artikkel i FirstThings, The Serenity of Vatican II, leser vi:

It has now been almost fifty years since the Catholic Church created waves by opening the Second Vatican Council. And for many, the tumult continues. Vatican II has become nothing less than a battle over the mission of the contemporary Church.

William Doino Jr. The progressive left sees the Council as an open-ended innovation whose revolutionary promise has yet to be fulfilled. The traditionalist right views it with deep suspicion and is sometimes heard to say (if not openly, at least sotto voce) that the Church would have been better off had it never occurred. …

Så fortsetter denne artikkelen ganske tradisjonelt (på en måte) å beskrive hva som skjedde etter konsilet etc. Men informasjon om pave Johannes XXIII var mer ukjent for meg:

… Pope John XXIII’s famously jovial personality has led many to believe he was an unabashed progressive, and this has colored many accounts of the Council. But Molinari, a close friend of the pope, told me that this popular image of “Good Pope John” as easygoing and tolerant of almost any proposal, is “absolute nonsense.” Finally, statistics about the Church in the pre-Conciliar years are misleading, because there were many trends afoot—in theology, morality, politics, science, and exegesis—that were already having an unsettling impact on the internal life of Catholics.

At the end of our discussion, I still had one question: “All that being said Father, and granting the necessity, beauty, and orthodoxy of the Council’s teachings—how did their implementation go so disastrously wrong in the immediate years that followed?”

“The Council called us to find fulfillment in Christ,” he said gently, “but many Catholics confused that with their own self-fulfillment.” Stunned, I finally murmured, “That’s a pretty big mistake.” “Yes,” he replied, with tremendous understatement. …

Spenninger i Kirken – og pave Benedikts ledelse

Katolsk, Paven /

En engelsk katolsk sognepreest, Fr. Ray Blake, skriver om hva som skjer i Kirken for tiden. At det stadig blir tydeligere hvem som motsetter seg pave Benedikts reformplaner, som riktignok gjennomføres langsomt og forsiktig, gjennom pavens eksempel og undervisning, men som likevel har en tdelig retning:

So the SSPX are likely to be in soon. Already the Ordinariate is beginning to thrive in the States, and once they are given a church or two here that might happen in England and Wales – though they are doing pretty well using Spanish Place as their «Cathedral». Those with a Catholic «sense» are given courage to live out their faith. The liberation Summorum Pontificum gave the Traditional usage is slowly making an in road into the Church and parish life. Seminaries are gradually becoming more Catholic, even if they are not, they are turning out young priests who want authentic Catholicism.
and yet; Those American nuns who have «moved beyond Jesus» are likely to be out, at least as an organisation but there very presence shows how deep the rot goes. Dissident Irish priests have been silenced but in Ireland dissidence seems to be the new orthodoxy. In Austria there is open disobedience and rather dubious decisions made by some of the hierarchy. In the US the Bishops are fighting off the government and perhaps wondering whether they have much backing from the ordinary Catholic in the pew.

…. Seven years ago many were expecting a «rottweiler» Pope, who would clear up doctrinal error, boot out heretical bishops, cleanse the Curia, clamp-down on liturgical abuses and theological errors and those peddling them. Instead we have had a Pope who teaches. His teaching however is constantly radical, a continual call out of the confused disunity of darkness into the light of Christ. Yet he is criticised for not using his authority to clean up the Church. How often does one hear amongst Roman dicastery officials the criticism, «he reigns but does not rule»?

What we have in the Church is increased division, and it is the Pope himself who is the source of division. There is an increased seperation between those who gather with Peter and those who don’t. …

Cardinal Koch recently said: «A widespread criticism holds that the pope is not concerned» about the church as a whole but is focused on a small portion of his flock and «is content with that». «The only thing that is true in this criticism is that, in reality, the pope is convinced that the true renewal of the church cannot begin with the masses, but only with small movements» inspired by the Holy Spirit and acting as leaven for the rest of the church, the cardinal said.

Den gode hyrdes søndag

Liturgi, TLM /

Påsketiden er noe forvirrende for oss som følger både den nye og den tradisjonelle katolske kalenderen. For det ene er navnene forvirrende, i dag (morgen) er det 2. søndag etter påske (trad.) og/eller 3. søndag i påsketiden (ny). Denne søndagen er ekstra forvirrende, fordi det i den tradisjonelle kalenderen er den gode hyrdes søndag, mens dette temaet tas opp om en uke (4. søndag i påsketiden) i den nye kalenderen. Men dette er tekstene jeg skal bruke i den tradisjonelle messen i St Joseph kirke søndag kl 19.00:

Epistel fra 1. Pet. 2, 21-25
Høytelskede, Kristus har lidt for oss og etterlatt dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor. Han gjorde ikke synd, og i hans munn ble det ikke funnet svik. Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, truet ikke da han led, men ga seg over til dem som dømte ham urettferdig. Han bar selv våre synder i sitt legeme på treet, så vi, døde fra synden, skal leve for rettferd, og ved hans sår er dere blitt legt. For dere var som villfarende får; men nå er dere vendt om til deres sjelers hyrde og biskop.

Evangelium Joh. 10, 11-16.
På den tid sa Jesus til fariseerne: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sine får. Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme og forlater fårene og rømmer, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. Leiekaren rømmer, for han er leiekar og har ikke omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får som ikke hører til denne hjord; også dem skal jeg føre hit, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én byrde.»

Pave Gregor den store skriver om denne teksten:

Homily by Pope St Gregory the Great. 14th on the Gospels.
Dearly beloved brethren, ye have heard from the Holy Gospel what is at once your instruction, and our danger. Behold, how He Who, not by the varying gifts of nature, but of the very essence of His being, is Good, behold how He saith : I am the Good Shepherd. And then He saith what is the character of His goodness, even of that goodness of His which we must strive to copy : The Good Shepherd giveth His life for the Sheep. As He had foretold, even so did He; as He had commanded, so gave He ensample. The Good Shepherd gave His life for the sheep, and made His Own Body and His Own Blood to be our Sacramental Food, pasturing upon His Own Flesh the sheep whom He had bought.

Troskongregasjonen irettesetter katolske nonner

Katolsk, Teologi /

Jeg er tre dager for seint ute med å rapportere at Troskongregasjonen denne uka offentliggjorde en rapport der de sterkt kritiserer LCWR (Leadership of Catholic Women Religious) – den organisasjonen som organiserer ca. 80% av katolske ordenssøstre i USA. Det danske nettstedet Katolsk Tradition skriver om dette:

… Troslærekongregationen har netop offentliggjort en doktrinær undersøgelse af organisationen. Man kan heri erfare, at organisationens møder og publikationer regelmæssigt indeholder budskaber, som er i åbenlys modstrid med de mest basale dele af Kirkens lære, og så er der naturligvis den udbredte forvirring omkring seksualmoral og kvindens stilling i Kirken. … I rapporten hedder det bl.a.:

1) Den nuværende læremæssige og pastorale situation i LCWR er kritisk og giver anledning til alvorlig bekymring, givet den indflydelse,som LCWR har på ordenssamfund også i andre dele af verden;

2) Så snart den igangværende visitation af de kvindelige ordner i USA er afsluttet, skal den hellige Stol gribe ind for at gøre hvad der er nødvendigt for at reformere LCWR;

3) Troslærekongregationen vil undersøge forskellige muligheder for kanonisk indgriben mhp. at afhjælpe de problemer som findes i LCWR.

Enhver med blot en smule kendskab til romerske skrivelser vil forstå, at der her tales med meget store bogstaver. ….

Den amerikanske bispekonferansens nettsider skriver også om dette, og har også en lenke til selve rapporten til Troskongregasjonen HER (pdf-fil).

Father Z. skrev om dette for noen få dager siden. Også det ganske liberale katolske tidsskriftet America melder om dette – med en nokså nøytral presentasjon, men kommentarene viser hvem som leser dette bladet.

Eksempel på fornyelse av klosterlivet – og hele Kirken

Katolsk /

Videoen under viser at det er stor tilstrømning til enkelte tradisjonelle ordenssamfunn i USA; og noen antyder at dette viser til en generell fornyelse av hele Kirken. (Til de som kjenner den tradisjonelle messen: Legg merke til at også novisene (som ikke er ikledd) dekker til hodet i kirken.)

Forenklet og banal kristendomsforståelse

Generelt /

P. Arnfinn Haram skrev for noen dager siden en artikkele i Vårt Land som han kalte: «Gladkristendom. Kristenfolket kjempar mot mørkemann-stemplet med å vere lettvint sentimental og folkeleg.» Mørkemannsstempelet kan nok være en av grunnene til at den kristne tro framstilles så banalt som den ofte gjør, eller man kan fokusere enda mer på (som jeg gjerne vil foretrekke) at i den kristne tro finner vi sannheten om vår eksistens – og når dette ikke vektlegges, blir det nokså lite igjen.

Nå har P. Arnfinns innlegg blitt lagt ut på verdidebatt – og her er et lite utdrag:

Truande menneske har lenge late seg disiplinere av førestellinga om kor trist og traurig kristendomen kan vere. Den seige kulturelle mobbinga dette inneber, skaper eit stort behov for kompensering. Seint og tidleg må ein syne kor glade og friske vi kristne eigentleg er. Det gjeld om å skape ein effektiv motmyte.

Heile denne nevrosen er det etterkvart på tide å lækje og leggje bak seg. Mi tese er at kampen mot møkemann-stemplinga har utarma kristenfolket på mot til å vere alvorleg og grundig. Vi overkompenserer vårt dårlege rykte med lett-tilgjengeleg stoff – og endar opp som overflatiske. Paradoksalt nok matchar dette den meir dystre og snevre anti-intellektualismen som òg er ein del av den norske kristenarven. Ja, kanskje er det eigentleg to alen av same stykke. Kjenslene og stemningane er viktigare enn tankar og saksinnhald. Glad eller trist – enkelt skal det vere.

Forsoning med SSPX? – fra katolsk.no

Katolsk /

katolsk.no lenker til denne videoen og skriver også:

… Spekulasjonene om en eventuell forsoning er nå mange, og vatikaneksperten Andrea Tornielli hevder at biskop Fellay har akseptert løsningsforslaget, noe som åpner for full forsoning med Vatikanet etter mer enn tre års forhandlinger.

Svaret fra SSPX vil nå behandles av den pavelige kommisjonen Ecclesia Dei, som sammen med Troskongregasjonen har forhandlet med St. Pius X-selskapet.

John Allen skrev også om dette i går.

Pave Benedikts fødselsdag i går

Katolsk, Paven /

I går (16. april) fylte pave Benedikt 85 år. Jeg føyer meg også til gratulantene, og tar med noe av hva danske ‘Katolsk orientering’ skriver om fødselsdagen:

Pave Benedikt XVI fejrede sin 85-års fødselsdag mandag den 16. april sammen med gæster, der opvartede ham med bayersk ’oompah’-musik og folkedans i Den apostoliske Palads.

Tidligere på dagen sagde paven i en improviseret prædiken: “Jeg befinder mig på sidste stykke af min livsrejse og jeg ved ikke, hvad der venter mig”.

“Dog ved jeg, at Guds lys eksisterer, at han er opstanden, at hans lys er stærkere end ethvert mørke, og at Guds godhed er stærkere end alle verdens onder, og det hjælper mig til at fortsætte fremad med vished”, sagde han.

De nuværende biskopper i Bayern, delstatens ministerpræsident Horst Seehofer og en delegation på omkring 150 personer besøgte paven i Det clementinske Kapel i Vatikanet. …

Bildet under viser noen av de besøkende fra Bayern.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 22. april

TLM /

Det blir som vanlig tradisjonell latinsk messe i St Joseph kirke fjerde søndag i måneden, 22. april kl 19.00 – og vi feirer 2. søndag etter påske. Alle tekstene kan man lese HER på latin og norsk og hele programmet for messen er HER.

Det er viktig å huske på at i påsketiden telles søndagene ulikt i den gamle og den nye kalenderen. 22. april feires 2. søndag etter påske i den tradisjonelle kalenderen, men 3. søndag i påsketiden i den nye kalenderen.

Søndagens inngangsvers lyder slik:

Misericordia Domini plena est terra, alleluia: verbo Domini cæli firmati sunt, alleluia, alleluia. — Exsultate, justi, in Domino: rectos decet collaudatio. V.: Gloria Patri … – Misericordia Domini plena est terra … — Jorden er full av Herrens miskunn, alleluja. Ved Herrens ord er himlene festet, alleluja, alleluja. Juble i Herren, rettferdige: Lovsang sømmer seg for de rettvise. Ære være …

Og til inngang (før messen begynner) synger vi:

Krist sto opp av døde i påskemorgen røde! Ti synger lydt og sjeleglad hans menighet i allen stad: Ære være Gud i det høye!
Krist stod opp av døde, nu sonet er vår brøde! Ti synger lydt og sjeleglad hans menighet i allen stad: Ære være Gud i det høye!
Krist stod opp av døde, i himlen vi ham møte! Ti synger lydt og sjeleglad hans menighet i allen stad: Ære være Gud i det høye!

Hvilken vei skal presten vende seg?

Katolsk, Liturgi, Teologi /

Una Voce har skrevet flere artikler om liturgiske spørsmål som de har samlet på denne siden. De skriver:

While the Holy Father makes reference to two areas of possible change to the 1962 books, new Saints and Prefaces, debate about the future of these liturgical books is not limited to those matters. For that reason, and also because of the first mentioned purpose of these papers, we will be addressing topics on a wide range of issues. As well as an introductory paper, giving something of a disclaimer about our remit, the first six topics planned are:

Introduction
The Service of Men and Boys at the Altar
Liturgical Piety and Participation
The Manner of Receiving Communion
(The Vulgate and Gallican Psalter)
Liturgical Orientation
(Holy Week)

De to i parentes over er ikke ferdige, og nå nylig er en artikkelen om liturgisk orientering klar (pdf-fil her), en artikkel som har følgende oppsummering (og som jeg kommer til å dekke litt gundigere om ikke lenge):

The celebration of Mass ad orientem (towards the East, away from the people) is a very visible difference between the Extraordinary Form and most celebrations of the Ordinary Form of the Roman Rite. Celebration versus populum was known in the early centuries, and in certain churches later (notably, St Peter’s Basilica in Rome), but celebration ad orientem was more common, and in any case the value of the practice cannot be determined solely by ancient practice. Rather, as Pope Benedict has argued, celebration ad orientem emphasises both the escatalogical nature of the liturgy, and the common orientation of priest and people towards the Lord, as opposed to an excessive focus by the Faithful on the celebrating priest (and vice versa). It also emphasises the sacrificial nature of the Mass. In all these ways it is central to the character and value of the Extraordinary Form as a whole.

Michael Voris om den tradisjonelle latinske messen

Katolsk, TLM /

Han er veldig amerikansk og litt provoserende i stilen (så noen bør kanskje holde seg unna), men her sier Michael Voris at typisk for svært mange av de stedene han og hans organisasjon har besøkt det siste halvåret, har fokuset vært på den tradisjonelle latinske messen. Han selv har ikke særlig lenge kjent til denne liturgiske tradisjonen, men han blir imponert over at mange grupper som kjemper tydelig og aktivt for katolsk tro og katolsk identitet, samler seg rundt den tradisjonelle messen. Det er spesielt tydelig at unge menn tiltrekkes av denne messen. Se videoen under om du vil.

Én av gruppene han nevner spesielt er Juventutem – her er en lenke til deres gruppe i London.

Forsoning med SSPX?

Katolsk /

I morgen er fristen SSPX ble gitt for en måned siden til å gi svar på flere teologiske spørsmål fra Vatikanet. Der har derfor blitt skrevet mye om temaet de siste dagene. Noen tviler på at man kan komme til enhet, men bl.a. det kjente svenske katolske tidsskiftet Signum skriver i dag:

… Under det senaste dygnet har dock flera italienska tidningar, exempelvis La Stampa, meddelat att Vatikanen nu mottagit ett nytt skriftligt ställningstagande från SSPX:s ledare Bernard Fellay. Och den franska dagstidningen Le Figaro uppger att en försoning är omedelbart förestående, och att man lyckats formulera ett gemensamt dokument om betingelserna för en försoning som båda parter är beredda att underteckna.

Enligt uppgifter skulle SSPX få en kyrkorättslig status liknande en så kallad personalprelatur och komma att stå direkt under påven, inte under de lokala stiftsbiskoparna.

Ännu finns inga officiella kommentarer vare sig från Vatikanen eller från SSPX, men de lär komma inom kort.

Artikkelen i Le Figaro (som det refereres til) har Rorate cæli skrevet en del om her.

Den neokatekumenale veis messefeiring

Katolsk, Liturgi /


Bildet over sjokkerer meg ganske mye, og jeg kan ikke forstå at noen ønsker å feire det katolske messeofferet på en slik måte. Fr. Finigan skriver om den neokatekumenale vei – og jeg er enig med ham; jeg møtte selv flere flotte medlemmer i organisasjonen da jeg var i England 1997-98:

… I have great admiration for the apostolic and evangelical zeal of the members of the Neocatechumenate. I am not particularly moved by arguments about them forming an «elite.» Any group that ever did anything useful in the Church by way of apostolate was to some degree exclusive – this means nothing really much more than gathering an effective group together with a common purpose for the good. There have been many priestly vocations, in some cases reviving whole dioceses; in addition, the generosity of families in following the moral teaching of the Church is a fine example to others.

However the Liturgy does look in need of major overhaul. This problem is not confined to the Neocatechumenate. Many of the new movements encouraged by Blessed John Paul have remained stuck in a 70s-80s time warp with regard to their liturgy and find it difficult to adapt to the new situation created by Pope Benedict’s Summorum Pontificum. …

Men mest av alt er det en artikkel hos www.chiesa, som har satt denne saken på dagsordenen denne uka. Og katolsk.no nevner det også i dag.

3 500 voksne ble døpt i Hong Kong i påsken

Katolsk /

Jeg tar med denne gladnyheten fra AsiaNews:

3500 adults receive baptism at Easter Vigil. Card. Tong thanks the catechists

There are 39 paid catechists and 1500 volunteer catechists. Evangelization a pastoral priority for Card. Tong. The story of Janet, who will be baptized tonight, along with her younger brother.

Hong Kong (AsiaNews) – This Easter, 3,500adult catechumens in the Hong Kong diocese will receive the Sacrament of Christian Initiation (Baptism, Confirmation and Holy Communion) at various parishes at the Holy Saturday Vigil today, April 7.

In his Easter Pastoral Letter 2012, Cardinal John Tong of Hong Kong specially thanks priests, deacons, sisters and laypeople to offer their time and energy in teaching catechism. The catechists «not only carry out the mission of evangelization of the Church, but also strengthen their own faith,» the 72-year-old bishop said. …..

Det var også kardinal Tong som feiret 10 års-jubileet fra den tradisjonelle messen i Hong Kong som jeg skrev om i går.

10 år med TLM i Hong Kong

Liturgi, TLM /

Videoen over viser en Tradisjonell Latinsk Messe i Hong Kong 1. januar i år. Det er ikke mye som skiller denne messefeiringen fra måten jeg feirer messen på i St Joseph kirke her i Oslo.

Og NLM-bloggen forteller at det nylig ble feiret en pontifikal høymesse i Hong Kong i messens tradisjonelle form – for å feire 10 års-jubileet for den tradisjonelle messens tilbakekomst til Hong Kong.

«Vi trenger ikke en redningsmann fra et fall som aldri har funnet sted.»

Teologi /

Avisa Dagen skriver i dag på sinde nettsider:

Søndag kunne vi på vei til gudstjeneste høre Helge Hognestad forklare noen av sine tanker i NRK P1s Mellom himmel og jord. I stedet for å snakke om arvesynden og behovet for tilgivelse vil han snakke om et såkalt visdomsnivå som menneskene skal finne i sitt guddommelige indre.

Austad, Grønningsæter, Lønning og Østnor viser til et innlegg Hognestad skrev på sine egne nettsider i 2010, hvor han hevder at vi ikke trenger «en redningsmann fra et fall som aldri har funnet sted, men impulser til å gripe fylden av vår menneskelighet». Man skal ikke ha lest mye i Bibelen for å oppdage at Hognestads forkynnelse her befinner seg på siden av det kristne evangeliet.

Dagen skriver videre at man på side tre i dagens avis kan lese «et sjeldent brev til Bispemøtet. Torleiv Austad, Fredrik Grønningsæter, Per Lønning og Lars Østnor har sammen henvendt seg til Den norske kirkes fremste ledere og etterlyst en avklaring i forhold til presten Helge Hognestads teologi. ..»

Hognestad er ikke den første som mener at synd er noe avlegs, og det er godt at noen av Den norske kirke solide teologer (selv om de nå er pensjonister) protesterer. Så langt har visst ikke vårt lands lutehrske biskoper reagert særlig mye – og det er vel dessverre tvilsomt om de vil gjøre det.

Konfraterniteten for den hellige Peter

Katolsk /

Jeg mottok for snart en uke siden medlemsbeviset i Konfraterniteten for den hellige Peter (FSSPs støttegruppe) – se det under:

I brevet som fulgte med står det følgende om pliktene medlemsskapet fører med seg:

Your obligations as a member of the Confraternity are threefold:
1. To offer one decade of the rosary each day for the intentions of the Confraternity,
2. To recite the prayer of the Confraternity each day
3. To have the Holy Sacrifice of the Mass offered once each year for the intentions of the Confraternity

The intentions of the Confraternity are the following:
1. The sanctification of the members of the Priestly Fraternity of St Peter
2. For vocations to the Fraternity
3. For the fruitfulness of the Fraternity’s apostolic labors.

Man får så igjen følgende goder:

In return for these obligations of your charity, you will enjoy the benefits of the prayers that the Priests and Seminarians will offer for you on a daily basis. Also, once a month the Holy Sacrifice will be offered for the Confraternity members of each region by their respective Chaplains. There are conferences, printed matter, days of recollection pilgrimages and retreats provided for the spiritual advancement of the members of the Confraternity.

The Holy See has granted the following indulgences for the members of the Confraternity:

1. A plenary indulgence:
a) On the day of their admission into the Confraternity;
b) On February 22nd, Feast of the Chair of St Peter and anniversary of the foundation of the Confraternity;
c) On June 29th, Feast of Saints Peter and Paul;

2. A partial indulgence:
Whenever they partake in pious or charitable activities as members of the Confraternity.

Fint bilde av pave Benedikt påskenatt

Katolsk, Paven /

Bildet over er fra Vårt Land, og de bruker en NTB-artikkel som bl.a. sier:

I dag kan vi lyse opp våre byer så strålende at stjernene på himmelen ikke lenger er synlige. Er ikke det et bilde på problemene som har oppstått som følge av vår versjon av opplysning, spurte Benedikt under kveldens feiring påskeaften.

…. I prekenen sin sa paven, som ofte har snakket om miljøet, at de utrolige vitenskapelige triumfene som er oppnådd, ikke bare er framgang, men også setter både menneskeheten og verden i fare.

Skroll til toppen