Magne Lerø skriver på nytt i Vårt land om medlemsregistreringssaken – og enda skarpere enn forrige gang. Slik begynner hans innlegg:
Valgerd Svarstad Haugland bør få farten opp og bestemme seg for om biskop Bent Eidsvig har drevet med bedrageri.
Det er ganske risikofritt å anmelde noen for lovbrudd. Da daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i 2006 anmeldte 16 offiserer for korrupsjon, sto hun fram som en minister som tok korrupsjon på ramme alvor. Anmeldelsen førte ikke til noe som helst, annet enn at noen av de anmeldte fikk sitt yrkesliv ødelagt. Strøm-Erichsen hadde ikke gjort noe galt. Hun hadde bare tatt ansvar og anmeldt.
Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland anmeldte i februar Oslo katolske bispedømme for bedrageri. «Vi hadde ikke noe valg», forklarte hun til Vårt Land. Det hadde hun vitterlig. En anmeldelse var alt levert inn fra en ansatt. Dessuten hadde Fylkesmannen gående enn tilsynssak mot kirkesamfunnet. De kunne ventet på en skikkelig forklaring. Men mediene var på saken — og nå gjaldt det å være på ballen og vise ansvar.
Tilsynssaken rullet videre. I to omganger har bispedømmet gitt utførlige svar. Merete Helstad, lederen for Fylkesmannen juridiske avdeling, har nå hatt en måned på seg til å finne ut av om biskop Bent Eidsvik er en bedrager, eller om han bare har brukt tvilsomme metoder for å få tak i penger han mener bispedømmet har rett på.
Den katolske kirke aviser fullstendig at man har bedrevet bedrageri. De dokumenterer at de har 130.000 medlemmer. De er flere enn de får støtte for. Kirkesamfunnet leverer tung juridisk argumentasjon for at de ikke har brutt loven. Samtidig tar de kritikk på at de har benyttet «en lite betryggende metode». De lette opp potensielle katolikker i telefonklagen og satset på «grav først, spør siden-prinsippet».
Fylkesmannen har fått alt de trenger. Tilsynssaken bør kunne avsluttes før det blir skikkelige badetemperaturer i landet. ….