februar 2020

Den katolske «synodale vei» i Tyskland – en forutsigbar prosess

Katolsk /

Det danske Katolsk Orientering skriver i siste nummer om den såkalte «synodale vei» i Den katolske kirke i Tyskland

Der knytter sig mange forventninger til resultatet af den synodale vej, som den tyske bispekonference annoncerede sidste forår og indledte 1. søndag i advent, og som de næste to år skal omhandle emnerne præstecølibatet, Kirkens seksualmoral og magtfordelingen i Kirken samt kvindens rolle i Kirken.
Drøftelserne foregår mellem repræsentanter for landets katolske biskopper og lægorganisationen De tyske katolikkers Centralkomité. Det første af i alt fire møder i den synodale vej, afholdt i Frankfurt am Main 30. januar-1. februar, fik både ros og kritik fra de 230 deltagere …

Københavns biskop deltok på møtet fra Den nordiske bispekonferansen og beskriver det som skjedde på møtet som en «forudsigelig proces«. Slik skriver Katolsk Orientering:

Katolske observatører for otte nabolande samt delegerede fra andre kirkesamfund deltog på mødet i Frankfurt. Fra Danmark deltog biskop Czeslaw Kozon i hans egenskab af formand for Den nordiske Bispekonference, og Leo Roed som næstformand for Pastoralrådet.

Biskop Czeslaw sagde efterfølgende, at han godt kan forstå de tyske biskoppers ønske om at ville gøre noget som opfølgning på overgrebssagerne, men det, ”der bekymrer mig, er dog de store forventninger til mange ting, som ikke har direkte at gøre med disse sager. Den synodale vej handler om meget andet og der er forventning om, at Kirkens holdning ændrer sig på disse områder”.

Selv om der er afsat to år til den synodale vej var det biskop Czeslaws fornemmelse, ”at man med stormskridt forsøger at nærme sig det resultat, man ønsker at få ud af processen, nemlig en stærk opblødning af Kirkens holdning på mange områder”. Czeslaw betegner processen som ”meget forudsigelig” i indhold og emner, som ikke er opstået efter overgrebssager, men har stået på mange tyske katolikkers ønskeseddel i årtier.

”Der blev ofte under drøftelserne refereret til Würzburg synoden, der sluttede i 1975, og som havde mange af disse emner på dagsorden, fx kvinders stilling og cølibatet. På mødet mærkede man den frustration hos nogle, at der er gået 50 år siden synoden, og der er ikke sket noget endnu. Men det er også, fordi det er svært at forestille sig nogle radikale ændringer, eftersom det hele skal ses inden for Den universelle Kirkes kontekst”.

Biskop Czeslaw påpegede, at ”det er vigtigt at huske på, at den synodale vej ikke kan beslutte noget endegyldigt, hvis man når til enighed om emner, som berører noget af dogmatikken eller moralen. Så er det et anliggende for Verdenskirken, dvs. det skal forbi Rom. I første omgang vil det, der viser sig flertal for, være noget man vil anbefale paven at skulle tage stilling til”.

To skuffende synoder

Katolsk, Paven /

Sandro Magister skriver om de to bispesynoden som ble avholdt i Vatikanet høsten 2018 og høsten 2019, bl.a.:

That on the Amazon is the second synod in a row in which Francis has disappointed the expectations of those awaiting the innovations that he himself, the pope, had foretold.

In the 2018 synod on young people, the issue on which the expectations and controversies had focused was homosexuality. The base document of the discussion, in its paragraph 197, explicitly admitted a possible paradigm shift in judging “homosexual couples.”

And instead nothing. When the synod gathered, Francis imposed and obtained silence on the subject. No mention was made of it in the assembly discussions, nor in the final document, much less in the post-synodal pontifical exhortation “Christus vivit.” And so that on young people – emptied of its only spicy ingredient – became the most useless and boring synod in history.

The following year, with the synod on the Amazon and especially with what followed, the disappointment of the innovators was even stronger.

Because this time at the synod the discussion did take place on the most awaited and disputed change, which was the ordination of married men. In the final document the proposal passed with more than two thirds of the votes. And still in early January many were sure that Francis would adopt and authorize it, in the post-synodal exhortation expected at any moment.

But then came, in strenuous defense of the celibate priesthood, the bombshell book by pope emeritus Benedict XVI and Cardinal Robert Sarah, received by the innovators as a disastrous omen.

And in fact shortly afterward the post-synodal exhortation “Querida Amazonia” fell like a sudden chill, with the total silence of Francis on the subject. …

Hvorfor skjedde så dette? Magister forklarer det med utviklingen i Den katolske kirke i Tyskland, som pave Frans ikke liker. Les mer om dette her.

Tradisjonell latinsk messe feires i Porsgrunn 21. februar

TLM /

Det er fredag etter Sexagesima søndag som skal feires denne fredagen, og der lyder starten av inngangsverset slik:

Exsurge, quare obdormis, Domine? exsurge, et ne repellas in finem. Quare faciem tuam avertis, oblivisceris tribulationem nostram? adhæsit in terra venter noster: exsurge, Domine, adjuva nos, et libera nos. – Reis deg, Herre, hvorfor sover du? Reis deg og støt oss ikke for alltid bort. Hvorfor vender du ditt åsyn bort, glemmer vår nød? Vårt legeme henger ved jorden. Reis deg, Herre, kom oss til hjelp og frels oss.

Dagen kan også kalles såmannssøndagen pga. evangeliet, fra Lukas 8,4-15, som lyder slik (Bibelselskapets oversettelse 2011):

Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om Jesus, fortalte han en lignelse:

«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»

Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.

Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Alle bønner og tekster til denne dagen kan leses her: http://tlm.katolsk.no/tekster/sexagesima.htm

Bok: The Inheritance of Rome

Generelt /

De siste to ukene av januar leste jeg meg også gjennom bok to av Chris Wickham, nemlig The Inheritance of Rome. Det var svært mye (noen ganger litt for detaljert) og interessant informasjon på de 600 sidene. Amazon skriver om boka:

The world known as the ‘Dark Ages’, often seen as a time of barbarism, was in fact the crucible in which modern Europe would be created.

Chris Wickham’s acclaimed history shows how this period, encompassing peoples such as Goths, Franks, Vandals, Byzantines, Arabs, Anglo-Saxons and Vikings, was central to the development of our history and culture. From the collapse of the Roman Empire to the establishment of new European states, and from Ireland to Constantinople, the Baltic to the Mediterranean, this landmark work makes sense of a time of invasion and turbulence, but also of continuity, creativity and achievement.

Lydbok: The Barbarian Empires of the Steppes

Generelt /

Dette var et emne jeg visste lite om, jeg hadde hørt navnene til Attila huneren (406-453) og Djengis Khan (1162-1227), men ikke så mye mer. Nå har jeg hørt gjennom over 18 timer med foredrag om disse «Barbarian Empires of the Steppes» (kanskje for mye detaljer en del steder) og lært en hel del. Audible skriver om boka:

The word «barbarian» quickly conjures images of Attila the Hun and Genghis Khan. Yet few people realize these men belong to a succession of nomadic warriors who emerged from the Eurasian steppes to conquer civilizations. It’s a part of ancient and medieval history that’s often overlooked, but for an accurate view of how the world evolved, it’s essential.

Covering some 6,000 miles and 6,000 years, this eye-opening course illuminates how a series of groups – from the Sacae and Sarmatians to the infamous Huns and Mongols – pushed ever westward, coming into contact with the Roman Empire, Han China, and distant cultures from Iraq to India.

Along the way, you’ll learn how these nomads caused a domino effect of displacement and cultural exchange; meet fascinating figures such as Tamerlane, the «Prince of Destruction»; witness struggles to control the legendary Silk Road; trace the spread of Buddhism and Islam, and more.

By looking past the barbarian stereotype, you’ll understand who these people were, the significance of their innovations – which include stirrups, saddles, and gunpowder – and the magnitude of their impact. Of course, these warriors did wage campaigns of terror, and you’ll hear many accounts of violence as well.

Led by an award-winning professor, these 36 lectures provide new insights on how the world was shaped and introduce you to cultures and empires you’ve likely never encountered.

Skroll til toppen