juli 2026

Reader of Hearts, Fr. Aidan Nichols bok om Sigrid Undset

Nå har jeg kjøpt og lastet ned Kindle-utgaven av «Sigrid Undset: Reader of Hearts» av Fr. Aidan Nichols O.P., og lest halvparten av den, så langt aller mest om hennes syn på sannhet og hennes opptakelse i Den katolske kirkes fulle fellesskap. På Amazon beskrives boken slik:

Novelist Sigrid Undset (1882–1949) left a mark on twentieth-century literature, not only in her homeland of Norway, but across the West. Her painterly eye for the Scandinavian countryside, her uncompromising emotional realism, her concrete sense of history, her bold vision of woman and man—these won her such acclaim that she received the 1928 Nobel Prize for Literature, not long after the publication of her epic historical novel, Kristin Lavransdatter.

During World War II, she loudly opposed anti-Semitism and the Nazi regime, and in the final years of her life, the Norwegian state awarded her the Grand Cross of the Order of Saint Olav—the first time this honor was given to a woman outside the royal family. Among her other celebrated works are the novels The Master of Hestviken and Ida Elisabeth, as well as a powerful biography of Catherine of Siena.

But something else set Undset apart. In 1924, she converted to Roman Catholicism, alienating her from Protestants and secular intellectuals alike. This spiritual turn shaped the very heart of her work, as well as her own life as a mother. In a world pockmarked by suffering, disappointment, and cruelty, she discovered that Jesus Christ alone gives meaning to the word «love».

Acclaimed theologian and spiritual writer Father Aidan Nichols takes on the figure of Sigrid Undset from a distinctively Christian point of view. Rich in both biography and textual analysis, Sigrid Undset: Reader of Hearts renders a shrewd, colorful account of a writer who allowed her art to be transfigured by the fire of God’s mercy and, thus, to be opened to a beauty beyond all telling.

To bøker til om Sigrid Undset

Jeg har lest to bøker til om Sigrid Undset, og jeg begynte også på disse to før Biskop Fredrik Hansen 8. juli kunngjorde at det ville bli startet en helliggjøringsprosess for henne.

Først leste jeg «Dikterdronningen Sigrid Undset» av Sigrun Slapgard, ugitt i 2007, en grundig biografi på hele 580 sider som biblioteket beskriver slik:

Sigrid Undset raget én meter og åtti over bakken, fikk nobelprisen i litteratur og fortjente således tilnavnet dikterdronningen. Hennes personlighet var ruvende, energisk og majestetisk. Lidenskap og moral preget både hennes liv og diktning. Undsets valg ble skjebnesvangre og livet tok dyptgripende vendinger underveis. Noen var hun selv skyld i, andre sørget tiden – eller skjebnen – for.

Dessuten leste jeg en helt ny bok, fra 2026, «Jeg vil! – en forfatters portrett av Sigrid Undset» av den danske forfatteren Ida Jessen, som biblioteket beskriver slik:

Ida Jessen gir liv til Sigrid Undset (1882–1949) i en biografisk roman som skildrer en kvinne fanget mellom plikter og lengsler. Undset ønsket alt: å skrive, å elske lidenskapelig, å få en stor familie, å engasjere seg politisk og å leve med troen som drivkraft. Men ekteskapet brøt sammen, familien gikk i oppløsning, og det som først føltes som et kall til morsrollen ble en lenke. Midt i smerten og tapet fant Undset styrke i skrivingen. Hun skrev seg ut av livets mørke rom og inn i verdenslitteraturen, noe som kulminerte med Nobelprisen i 1928. Jessen – selv en anerkjent forfatter som gjerne gir stemme til kvinners erfaringer, går tett på Undsets dramatiske liv som hustru, mor, debattant og kunstner. Hun undersøker de kontroversielle valgene Undset tok, og stiller spørsmålene bare en forfatter kan stille en annen: hvordan livet og litteraturen uunngåelig flettes sammen, også der hvor selv forfatteren ikke kjenner hele sannheten.

Skroll til toppen