I dag presenterer jeg noen ganske korte punkter fra katekismen om biskopenes og pavens rolle i Kirken; om kirkesns apostolisistet – meget fundamentalt for å for Den katolske kirke.
857. Kirken er apostolisk fordi den bygger på apostlene, og det i tredobbel betydning:
– den ble grunnlagt og bygger fremdeles på «apostlenes grunnvoll» (Ef 2, 20; Åp 21, 14), de vitner som ble utvalgt og utsendt av Kristus selv;
– ved Den Hellige Ånds hjelp som bor i Kirken, bevarer den og gir videre den undervisning,1390 den skatt, den sunne lære den har hørt fra apostlene;
– den fortsetter å bli undervist, helliggjort og ledet av apostlene inntil Kristi gjenkomst, takket være dem som har etterfulgt apostlene i hyrdeembedet: bispekollegiet «og præsterne, der står ved deres side, forenede med Peters efterfølger, Kirkens øverste hyrde»:
Du, vår evige Hyrde, forlater ikke din hjord, men tar den alltid i din varetekt ved dine salige apostler, så hjorden kan ledes av dem du har satt til dens hyrder og til stedfortredere for din Sønn.
Her kan man lese denne delen av katekismen selv.
Pastor,
Jeg ser at det er nesten bare jeg som melder meg og krangler her, og det holder ikke. Da taler man for døve ører. Det er også noe med perler og svin.
Jeg må stadig komme tilbake til Tromsø, et lys i elendigheten, the sunny side of the globe med kjerka på rette sted.
Der fant jeg igjen menigheten ute på byen, på «Rorbua» klokken 1230 etter messen og vi kunne utveksle våre akreditiver og drøfte tingene videre.
Jeg fikk vite at den konkrete kirken der oppe i gata er så mye som Gud kokret og tilstede på jord og her og nå og med fysisk legeme og gateadresse her i byen. Det var det kjerringa som sa, og jeg sa at det er helt nytt foe meg, og jeg lar meg ikke belære og stoler av prinsipp aldri på ekspertene, men jeg tar det til mitt hjerte og skal tygge på og prøve og fordøye og forfølge saken som den liberaler jeg er. Har man ikke noe godt motargument så bør man overveie påstanden.
Og etter å ha fordøyd det på beste måte, så må jeg jo si entydig JA! Men hva gjør vi med det?
Dette er jo noe som må gjøres videre kjent blant publicum.
Kjerringa begynte så med noen gamle kontroverser nede i Sørfrankrike, så jeg måtte heller henvende meg til gubben og vi var enige om at dette er ikke vår kirkehistorie, vi må se opp for Norwegia og vår egen kirkehistorie. Og der kan jeg melde om visse dokumenter sørpå i mitt miljø, stavkirkene og murkirkene og oldsaksamlingens kirkekunstavdeling. Den er compatibel.
Vi ble faktisk også enig om dette. Og da har vi jo et beste, økumenisk resultat.
Det er ikke så ille, men det er slike resultater vi bør se opp for, og bygge på dem og se til å være våken og kreativ og CARPE DIEM og se innover i fremtiden og at det snart er Pinse og hva bør vi se opp for og se til å gjøre da?
Flaks, det er å være godt trenet og forberedt og gripe og bruke de sjansene man i virkeligheten får. Uflaks er å ikke fatte såpass engang.
«Godt improvisert er godt forberedt!» , sa Bjørnson, og han visste hva han snakket om, for han var proff i showbusiness og som tidligere direktør og instruktør på Den nationale scene og videre demagog av legning og av format, og klarte å sette iallefall Frankrike på plass.
Bjørnsons teorem bør vi merke oss grundig. Det kan ha med pinsen å gjøre.
Det er Ånden som skal slå til, men det kan forebygges ved å skalke alle luker og holde krampaktig fast ved våre private prosjekter og planer hittil. Da blir det ikke Pinse.
====================
Jeg har sett på det apostoliske og lest igjennom Pavens lekse.
Om Peter har jeg gjort meg opp min egen mening. En typisk sangvinsk type, et typisk erfaringsmenneske, han trodde ikke noesomhelst og trodde bare en gang og da tok han feil. Men årvåken og lærevillig og interessert, tenksom og impulsiv, en kraftkar og våpenfør, rede til å rykke ut for den minste fiskesprett og stadig med gode forslag og fikk stadig litt skjenn og den værste rett i trynet. «Vik fra meg Satan!» Det var ikke Peter som kom til Jesus men Jesus som kom til Peter og gav en ordre, og Peter så sin Herre og dilta etter. Og da alle hadde falt fra og Peter sto alene igjen ( han visste nemlig ikke bedre) og ble spurt «vil du også forlate meg?» svarte Peter i ren uvitenhet med et spørsmål: «Hvem skal jeg ellers følge?»
Han hadde sine tradisjoner og er heller den som stadig ble korrigert og lot seg korrigere. Se også historien om hvordan han drømte at det kom en duk ned fra himmelen med ordre om å bryte spisevanene og utvide horisontene til også å tåle hedningene. Han synes å ha vært den mest observante og lærenemme.
Tilsammen et ekstremt lite troende menneske, men en beste lærling . Et erfaringsmenneske. En plausibel fisker!
Det har forundret oss, men sier oss etterhvert svært mye om regimet, at Jesus satte navnet Peter på just en sånn type blant alle. For det kan jo bety at av alle ting så er det vår livlighet og vår årvåkne bevissthet og observans som er det egentlige grunnfjell i oss som han kan bygge på. Det er min forklaring så langt jeg kan se. «Peter» burde jo heller bety en sånn stø type som ikke lar seg bevege av noesomhelst, fast i troen for eksempel, men hva Jesus har sagt peker jo på at det kanske er noe dypere og enda mer stabilt og pålitelig han må ha å bygge på.
Paulus er Peters rake motsetning, et ekstremt troende menneske, en fanatiker all sin dag, en jaget mann som fikk noe i hue så han så soler og hørte stemmer ilende med stresskufferten på offentlig landevei, og for videre i annet ærend. En sleip og dreven jurist både før og etter denne hendelsen men med annen sak å føre.
Og glimtvis genial på sine eldre dager, da han også steg opp til å bli en største klassisk forfatter og en pioner lenge før Augustin i det introspektive forfatterskap. Stykkevis så avgjort lesverdig og tildels meget klok, et barn av sin tid som gir oss svært verdifull innsikt også i jødisk fariseisk tankeverden fra 2000 år siden.
Paulus er ærlig med stor selvinnsikt, noe som er hans største pre: «Jeg var en værste synder og er den minste av alle Apostler!» Og talte sant. Han var et værste krapyl, en iskald STASI angiver og sadist værre enn Eichmann som dog bare var en skrivebordsmorder og ikke sto der og nøt henrettelsene slik som fortalt i Ap. Gj. De vek i dødsangst bare ved ryktene om at han var i farvannet.
Men Peter eksaminerte ham og gikk god for ham etter hendelsen ved Damaskus, Og fikk satt ham i gang med bedre sakførsel.
Jervell har moret norske radiolyttere med å følge Pauli fotspor gjennom Hellas i trafikk og musikk. Paulus lagde kulturkollisjoner hvorenn han kom og ble kjeppjaga gjennom Hellas.
Jeg synes Romerbrevet er genialt, og mye annet også. Og St. Paul er vår favoritt til sjøs i Norge.