Jeg skrev for et par dager siden en liten vurdering av studiene mine her i Roma, ved ett av de pavelige universitetene: Angelicum. Jeg har snakket med noen norske studenter her om dette, og har derfor litt å legge til til hvert av de tre emnene jeg tok opp.
1) Akademisk nivå.
Her sier de norske studentene som nå studerer i Roma, at Gregoriana er kjent for å ha et høyere nivå enn Angelicum, og at de stiller trengere krav til sine studenter, også ved opptak til studiene. F.eks. så er en del studier/eksamener ved presteseminarer i andre land uten videre blitt godkjent ved Angelicum, men ikke på Gregoriana.
2) Studenter fra noen land har et lavt akademisk og språklig nivå.
Dette problemet er tydeligvis mange mennesker i Roma klar over, og det er sannsynligvis konkurransen om studentene mellom de mange teologiske universitetene som fører til at man tar opp nesten alle som søker. (Dessuten er dette problemet vel nesten uunngåelig når man har studenter fra opp til 50 land på ett univeristet.)
3) En del av undervisningen er ganske liberal og kirkekritisk
Dette opplever jeg som mest alvorlig for min egen del, men det er på den andre siden sannsynligvis ikke et generelt problem; mine studier er tross alt nokså spesielle. Økumenisk teologi er i praksis noe for (noen få) spesielt interesserte, lærerne mine er lånt inn utenfra og ikke fast ansatt på universitetet og studentene tar dette temaet som en påbygning til sine grunnstudier i teologi. (En annen sak er at det burde være noe mer økumenisk input også i de grunleggende teologiske studiene, i alle fall sier Vatikanets økumeniske direktiv det, men det ser ikke ut til å bli fulgt opp.)
Jeg oppdaterer fortløpende min litt grundigere evaluering av vårens studier, SE HER.
Selv om jeg studerer et helt annet fagomraade i et annet europeisk land (Tyskland), kjente jeg meg igjen i det du skriver i den akademiske vurderingen, og det samme har jeg hört fra andre norske studenter i andre land paa «kontinentet». Jeg har inntrykk av det legges mer vekt paa forstaaelse ved norske utdanningsinstitusjoner enn paa «kontinentet».
Saa et spörsmaal angaaende et av kursene dine. Tok kurset om de katolsk-anglikanske dialogene opp temaet dialog mellom Den katolske kirke og kirker i den anglikanske tradisjonen som bröt ut ifb. med striden om kvinneordinasjon paa 80-tallet, og som i dag staar utenfor den anglikanske kommunion?
Til Andreas
Nei. Egentlig tok kurset bare opp de offisielle dialogene innenfor ARCIC: the Anglican Roman Catholic International Comission. Det ble nevnt, både på dette kurset og andre steder, at en av grunnene til manglende progresjon/resultater i samtalene de siste årene, hadde vært at Anglikanerne begynte å ordinere kvinner til prester, og nå i det siste også samlevende homofile.
Vår professor, Taylor, er selv engelsk, og kjenner den Anglikanske kirke der ganske godt, og snakket bl.a. ofte om den evangeliske og anglo-katolske fløyen blant anglikanerne (som gjorde det vanskelig å forstå anglikanerne teologisk). En gang nevnte han så vidt Forward in Faith gruppen og de ‘flying bishops’, men Forward in Faith har vel ikke brutt ut, hvilke grupper er det som har gjort det?
Fra biskop Wuerl i Pittsburgh. Den herostatisk berømte biskop som siden 1988 støtter all økumenisk
virksomhet, og som støtter satanisme og bl.a. Dignity, the group for homosexuals. All Kirkelære er snudd opp ned. Vatikanet har fordømt bispedømmets aktivitet på det sterkeste, men det fortsetter til dags dato. St. Josephsnonner går amokk med homoseksuell tilbedelse og satnisme.
…..
Hei Oddvar,
jeg tenker först og fremst paa «The Traditional Anglican Communion» (TAC), som etter hva jeg forstaar bestaar av noen hundre prester og noen hundre tusen troende. Ikke en kjempestor gruppe sammenlignet med det antallet som er i kommunion med erkebiskopen av Canterbury. Men det som er interessant, er at denne gruppen etter sigende er i seriöse forhandlinger med Roma om gjenforening. http://www.acahome.org/tac/index.htm