USA’s katolske biskoper har nylig offentliggjort et brev der de kristiserer Amnestys nye støtte for abort – og håper at Amnesty International (AI) vil ombestemme seg på sitt neste rådsmøte i august. Det mest interessante i brevet syns jeg er at: AI’s argumentasjon om at deres hoved/ eneste poeng har vært at fattige/ svake kvinner ikke skal rettsforfølges om de tar abort, rives i stykker. Det er nemlig lang tid siden Den katolske kirke og de fleste land i verden har ønsket å straffe slike kvinner. Og i praksis har AI i noen land allerede gått ut og aktivt støttet fri abort. Slik skriver biskopene bl.a.:
“While the proposed action by Amnesty International may appear to some to support women’s freedom or provide a compassionate response to women in difficult situations of pregnancy, abortion injures the health and dignity of women at the same time that it ends the life of the unborn child,” Bishop Skylstad added. “A far more compassionate response is to provide support and services for pregnant women, advance their educational and economic standing in society, and resist all forms of violence and stigmatization against them. The Catholic Church provides these services to many women around the world and commits itself to continuing to do so.
“Based on this commitment to women, the Church does not object to AI’s stand against criminal penalties for women who have undergone abortion. In fact, the Catholic Church has long held that these women need compassion and healing, not punishment. However, AI’s policy also exempts abortion practitioners from meaningful penalties and thereby trivializes the harm done by abortion. AI’s new policy appears to apply to every stage of pregnancy and has already led AI-USA to oppose laws against the killing of partially-delivered children. Similarly, the policy of advancing access to abortion to preserve women’s ‘health,’ a word left undefined by AI, has not confined the practice to narrow circumstances, but in American law has led to abortion on demand.”
LES MER OM DETTE.
Det er da enda godt at Kirken ikke er for retts- og straffeforfølgelse. Hvordan disse kvinnene ellers behandles av Kirken, er en annen historie.
Jeg tror Kirken kunne ha vært klarere med at vi ikke skal fordømme hverandre. Presteskapet i Norge gjør nok en god jobb med å støtte f.eks. homoseksuelle og andre minioriteter. Her kunne vi vært tydeligere, slik at vi ikke alltid får høre (i media o.a.) at Kirken er fordømmende. Vi må også få lov til å hevde Kirkens offisielle lære, uten at vi trenger å undskylde oss. (Jeg vet også at noen er uenig i noen av Kirkens moralske læresetninger). Kirken skal være inkluderende. Biskop Eidsvig, har sagt, at den katolske Kirke er den eneste verdensorg. man kan komme til, uten at noen spør hva man måtte mene om dette og hint,,,
Dette er en vanskelig balansegang, og våre prester har stort sett klart det ganske bra. Tankevekkende ord fra biskop Bernt, han er en klok mann!
Jeg er litt usikker på hva Christian mener i sine innlegg, det ser enten ut som et malapropos i forhold til temaet, eller i verste fall kan synes å tillegge biskop Bernt en holdning i livsvernsspørsmål som han ikke har.
Det som det her dreier seg om, er jo Amnesty Internationals (AI) dype svik mot egne verdier og historiske røtter. Det er ikke så vanskelig å se denne policyendringens sanne ansikt. Som de amerikanske biskopene påpeker: AI’s new policy appears to apply to every stage of pregnancy. For i USA har allerede den nye holdning slått ut i full blomst når Amnesty der aksjonerer mot lover som går imot at abortleger skal kunne avlive barn som er i ferd med å bli født. Dette skjer så og si i le av tomme forsikringer om at policyendringen dreier seg om «hard cases» som man har plukket ut med pinsett fra grusomme kriger og overgrep i Afrika.
Jeg tror bestemt at Amnesty er kommet i en fæl konflikt i forhold til det internasjonale menneskerettighetsinstrument fra 1989 som nå også er innskrevet som norsk lov: FNs Barnekonvensjon. Der har verdenssamfunnet erklært at ethvert barn «needs special safeguards and care, including legal protection, before as well as after birth» (Preamble) og at «Parties recognize that every child has the inherent right to life» (Article 6, § 1).
Alle som mener at barn har ukrenkelige rettigheter også før fødselen og som anser seg som forkjempere som menneskerettighetene, og som vil Amnesty International vel, kan ikke bagatellisere at AIs nye standpunkt innebærer at man skal kunne sette igang kampanjer mot stater som har en lovgivning som forsøker å gi ufødte barn «legal protection», og brennemerke slike lover som stridende mot mennekerettighetene.
Stater som forsøker å hegne om ufødte barns rett til livet gjennom lovverket, ved f.eks. å erklære abort for illegalt og som i visse tilfelle er beredt til å straffeforfølge personer som tilrettelegger for abort eller presser gravide kjærester, døtre eller pasienter til å «velge» abort, slike stater har en lovgivning som forsøker å verne barnets umistelige rettigheter.
Enkelte land, som Norge, overser Barnekonvensjonen på dette punkt, eller utvikler fortolkningsteknikker for å lyve til seg selv at alt er i sin skjønneste orden i egen lovgivning, Hvis Amnesty synes at slikt er godt og prisverdig, men at livsvernende nasjonale lover skal bekjempes i nye orwellianske menneskerettigheters navn, da er ikke Amnesty lenger hva det var.