Biskop Tor B. Jørgensen skrev 13/8 et innlegg i Vårt Land, der han presenterte et enkelt og oversiktlig – men helt uholdbart – argument for at Den norske kirke må kunne godta det nye synet på homofilt samliv. Jeg har nettopp skrevet et leserinnlegg til Vårt Land, der jeg imøtegår Jørgensen med bla. disse punktene (jeg trykker hele mitt leserinnlegg her senere):
1. Kirken levde ikke videre med to ulike syn den gangen, for det ble slått fast at hedningekristne ikke trengte å omskjæres og følge de jødiske renhetsbudene.
3. Den viktigste grunnen til at jeg som katolikk reagerte på Jørgensens innlegg, er likevel at han sammenligner seg med apostlene på en noe sjokkerende måte. …
4. Hvis Bibelen hadde inneholdt tekster som åpner for at homofilt seksuelt samliv kan være moralsk tillatelig, hadde det jo vært mulig å diskutere en slik eksegese på en fornuftig måte. Men det er ikke tilfelle, for Bibelen fordømmer jo en slik praksis på det strengeste. …
Her er det meste av Jørgensens innlegg i Vårt Land:
… … I slike spenningstider er det viktig å huske at kirken har levd med store og tunge teologiske konflikter fra sin begynnelse. For egen del vender jeg stadig tilbake til rapporten fra det vi gjerne kaller apostelmøtet i Jerusalem (Apg. 15). Da var det ”konflikt og heftig ordskifte”, står det. Fellesskapet var truet. De Kristustroende med jødisk bakgrunn hadde vanskelig for å akseptere at ”hedningkristne” kunne tilhøre Guds folk uten å følge de pålagte renholdsforskriftene. Det var i utgangspunktet en umulighet, sett i jødekristent perspektiv. Det var imot Skriften og det stred imot deres moralske og religiøse instinkter og følelser. Men noen var blitt overbevist om at de nye kristne av ikke-jødisk avstamning, skulle slippe å overholde loven slik den jødiske tradisjon tolket denne, og dermed forbli ”urene”. Det var ikke rart at ordskiftet ble heftig.
Det viktige og forbilledlige ved apostelmøtet var for det første rett og slett at de møttes. De kom sammen og diskuterte saken. Det må ha vært en intens og vanskelig samtale om svært ømtålige og følelsesladede spørsmål. Det dreide seg om Guds ord, om hevdvunne tradisjoner og sterke følelser.
Men møtet ga resultater. Det ble et kompromiss. Kristne med jødisk bakgrunn skulle fortsette med sin praksis, mens de ”hedningekristne” ikke måtte følge loven, på noen få unntak nær. Den første kirke kunne leve med to syn i et helt grunnleggende spørsmål, ja, med to praksiser i menighetene sine.
Det var Peters innlegg som, ifølge referatet, åpnet for dette kompromisset da han formulerte den avgjørende setningen: ”vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de”. Det er en av de vakreste setningene som er skrevet i Det nye testamentet. Tenk om den erkjennelsen hadde levd i kirkelederes bevissthet opp igjennom kirkens historie. Da ville denne historien antakeligvis hatt sett ganske annerledes ut. I dag er det vårt felles ansvar å leve opp til den enhetsforståelse som disse ordene representerer også når vårt ordskifte er heftig. … …
Tor B. Jørgensen, Sør-Hålogaland biskop
Kan bare si det med amerikanerne….Way to go, Father!
På den annen side ser man med all tydelighet hvordan det ender med opprør mot lovlig autoritet. Opprør føder opprør i en undelig karusell. Statskirken er redusert til en haug med sekter, som er teologisk like som hest og gris likner hverandre.
Skal bli interessant hva legmannen i biskopsklær, Tor Jørgensen, svarer.
Trond «Torquemada» holder stilen!