Svak argumentasjon for en helt ny seksualmoral – 2

«Hvis Bibelen hadde inneholdt tekster som åpner for at homofilt seksuelt samliv kan være moralsk tillatelig, hadde det jo vært mulig å diskutere en slik eksegese på en fornuftig måte. Men det er ikke tilfelle, for Bibelen fordømmer jo en slik praksis på det strengeste. Derfor må de som vil forsvare en slik moral, argumentere stikk i mot hele den kristne historien – både Bibelen og tradisjonen – og det bør verken klok eller ulærd, verken ordinert eller lek, verken katolikk eller protestant gjøre.»

Det ser ikke ut til at Vårt Land kommer til å trykke mitt leserinnleg, et svar til biskop Jørgensen, som jeg sendte dem for litt over en uke siden – og nevnte kort her. Jeg skrev innlegget rett før jeg hørte om biskop Baaslands kommentarer til Jørgensen; muligens syns VL at debatten nå er blitt mindre aktuell. Her følger hele innlegget mitt:

Svak argumentasjon for en helt ny seksualmoral

Biskop Tor B. Jørgensen skrev 13/8 et innlegg i Vårt Land, der han presenterte et enkelt og oversiktlig – men helt uholdbart – argument for at Den norske kirke må kunne godta det nye synet på homofilt samliv. Som katolikk bør jeg kanskje holde meg borte fra denne diskusjonen, men Jørgensen overrasker meg en hel del. For hvordan kan en kirke som hevder ”Bibelen alene” kunne gjøre moralske eller læremessige forandringer som Den katolske kirke, som bygger på både Bibelen og tradisjonen, absolutt ikke kan tenke seg å gjøre? Man skulle tro at det var Den katolske kirke som lettere kunne innføre nye ting i trosgrunnlaget.

I sitt innlegg argumenterer Jørgensen med apostelmøtet i Jerusalem (Apg. 15), der apostlene diskuterte om hedningekristne skulle måtte overholde alle de jødiske renhetsbudene. ”Slik som kirken den gangen valgte å leve med to ulike syn, slik kan vi også gjøre det i dag”, sier han. Men personlig syns jeg hans argumentasjon svikter på flere måter.

1. Kirken levde ikke videre med to ulike syn den gangen, for det ble slått fast at hedningekristne ikke trengte å omskjæres og følge de jødiske renhetsbudene. (Man stod fritt til å følge dem om man ville, og de jødekristne ønsket ofte å gjøre dette helt eller delvis – Peter og Paulus selv fulgte dem bare delvis.)

2. En annet svært viktig punkt er at hedningene kort tid før eksplisitt hadde fått del i frelsen gjennom Jesus Kristus. Dette er detaljert beskrevet i Apg. 10; Peters syn i Jaffa og hans besøk hos Kornelius. Det var tydelig at Gud ønsket at hedningene også skulle få bli med i Guds folk, og han viste dette klart til Peter – og de andre apostlene godkjente det i etterkant. Hedningene skulle få bli kristne, dette var det mest revolusjonerende, men det ble ikke sagt noe eksplisitt om de hedningekristnes forhold til jødenes forskrifter i første omgang.

3. Den viktigste grunnen til at jeg som katolikk reagerte på Jørgensens innlegg, er likevel at han sammenligner seg med apostlene på en noe sjokkerende måte. I Apg. 15 er det tydelig at det er Peter og apostlene, sammen med de andre troende, som formulerer Kirkens syn. Nå som åpenbaringen er fullført i og med Det nye testamente, er det opp til de som har apostelembedet (det er biskopene etter katolsk lære) å fortolke Guds åpenbaring og slik lede de troende på rett vei, men de har ingen myndighet til å finne på noe nytt verken læremessig eller moralsk. Paven og de katolske biskopene uttrykker ofte hva de er bundet av, og da er det jo underlig å se at protestantiske biskoper, prester og lekfolk tar seg slik frihet til å finne på helt nye ting.

4. Hvis Bibelen hadde inneholdt tekster som åpner for at homofilt seksuelt samliv kan være moralsk tillatelig, hadde det jo vært mulig å diskutere en slik eksegese på en fornuftig måte. Men det er ikke tilfelle, for Bibelen fordømmer jo en slik praksis på det strengeste. Derfor må de som vil forsvare en slik moral, argumentere stikk i mot hele den kristne historien – både Bibelen og tradisjonen – og det bør verken klok eller ulærd, verken ordinert eller lek, verken katolikk eller protestant gjøre.

Oddvar Moi
katolsk prest