Fredrikstads lutherske biskop sa at samtalene er blitt mer ærlige og direkte (og vanskeligere?), og kardinal Kasper følte seg beklemt over Troskongregasjonen. Det kan vi lese i dagens Vårt Land, som bl.a. skriver følgende:
2.500 kristne ledere har sammen tatt et stort steg fremover for det kristne enhetsarbeidet i Europa. Slik oppsummerer generalsekretær Olav Fykse Tveit i Mellomkirkelig råd det tredje European Ecumenlcal Assembly som ble avsluttet i går.
I en uke har kirkeledere fra Den katolske kirke og en rekke ortodokse og protestantiske kirker satt hverandre stevne i den rumenske middelalderbyen Sibiu.
– Når jeg skal sammenfatte møtet vil jeg sitere en italiensk biskop som denne uka sa: ”l min fars hus er det mange rom. Og i dette rommet er vi allerede”, forteller Fykse Tveit til Vårt Land.
– Møtet har vært preget av kjærlighet mellom kristne brødre og søstre. Vi bekjenner i trosbekjennelsen at kirken er fellesskap. Denne uken har vi opplevd dette og blitt inspirert til videre arbeid for kristen enhet, sier biskop Helga Haugland Byfuglien, som denne uken deltok som delegat på sitt første store internasjonale økumeniske møte.
Haugland Byfuglien sa også:
– Det er lett å sette spørsmålstegn ved om det kommer noe ut av de store økumeniske møtene. Men møtene er i seg selv vitnesbyrd om at kirkene vil gå videre sammen. Mange profilerte innlegg har ikke lagt skjul på uenighet. Mitt inntrykk er at den økumeniske bevegelsen har nådd en modenhet som gjør at deltakerne våger både åpenhet og tydelighet.
Det økumeniske stormøtet i Romania foregikk noen uker etter at Vatikanets troskongregasjon uttalte at reformasjonskirkene ikke kan kalles kirker i egentlig forstand. Dette har vært et hyppig kommentert tema på kirkemøtet som er et fellesarrangement i regi av Konferansen av Europeiske Kirker og Rådet for de katolske bispekonferanser i Europa.
Olav Fykse Tveit sier at innholdet i og betydningen av dette utsagnet er blitt utdypet og moderert i løpet av uka i Sibiu. Den tyske kardinalen Walter Kasper, som er leder av det pavelige råd til fremme av kristen enhet, sa på en pressekonferanse i Sibiu at han selv kunne tenkt seg en bedre formulering enn den som ble brukt av troskongregasjonen.
– Vi fikk et klart inntrykk av at Kasper er beklemt over denne uttalelsen. han gjorde det klart at uttalelsen var rettet innover i Den katolske kirke. men samtidig er det klart at katolikker har ulik kirkeforståelse, bemerker Fykse Tveit.
Her er det en del å kommentere….
«Fredrikstads lutherske biskop sa at samtalene er blitt mer ærlige og direkte (og vanskeligere?), og kardinal Kasper følte seg beklemt over Troskongregasjonen. Det kan vi lese i dagens Vårt Land, som bl.a. skriver følgende:
2.500 kristne ledere har sammen tatt et stort steg fremover for det kristne enhetsarbeidet i Europa. Slik oppsummerer generalsekretær Olav Fykse Tveit i Mellomkirkelig råd det tredje European Ecumenlcal Assembly som ble avsluttet i går.»
– Her er de ikke engang enige med seg selv… Først sier Fredrikstads lutherske biskop at samtalene er blitt mer ærligere (og vanskeligere?)
Så sier Fykse Tveit at de har tatt et stort steg framover. Hva mener de egentlig?
Først har det blitt vanskeligere og så har det vært fremgang. Atter en gang kommer det papegøyeprat. «Stort steg fremover»… Hva består det egentlig i? Hvilke fremganger? Hva konkret har blitt gjort? .Bare tåkeprat. Hvis fremgang=koseprat, så forstår jeg det.
«Mitt inntrykk er at den økumeniske bevegelsen har nådd en modenhet som gjør at deltakerne våger både åpenhet og tydelighet.»
At det tar 40 (moderne økumenikk har bare eksistert i 40 år for den katolske kirkes del) år før noen tør å være åpne og tydelige, betyr at de i 40 år har vært utydelige og lukkede. På bakgrunn av «de store økumeniske fremskritt» som har blitt utbasunert etter hvert eneste møte de siste 40 år, så finner jeg det merkelig.
En annen ting er Byfugliens kirkeoppfatning.
«Vi bekjenner i trosbekjennelsen at kirken er fellesskap. Denne uken har vi opplevd dette og blitt inspirert til videre arbeid for kristen enhet, sier biskop Helga Haugland Byfuglien,»
-Det er overhodet ikke noe kirkelig fellesskap lutheranere og katolikker i mellom. Vi tror på en SYNLIG Kirke, definert gjennom Kirkens fire kjennetegn, at den er EN, HELLIG, KATOLSK OG APOSTOLISK.
«Olav Fykse Tveit sier at innholdet i og betydningen av dette utsagnet er blitt utdypet og moderert i løpet av uka i Sibiu. Den tyske kardinalen Walter Kasper, som er leder av det pavelige råd til fremme av kristen enhet, sa på en pressekonferanse i Sibiu at han selv kunne tenkt seg en bedre formulering enn den som ble brukt av troskongregasjonen.
– Vi fikk et klart inntrykk av at Kasper er beklemt over denne uttalelsen. han gjorde det klart at uttalelsen var rettet innover i Den katolske kirke. men samtidig er det klart at katolikker har ulik kirkeforståelse, bemerker Fykse Tveit. »
– Nå må Kasper slutte med dette tullet sitt. Svada, svada, svada.
«Uttalelse rettet innover»….. Sludder. Enhver doktrinær uttalelse gjelder også utover. Kirken har makt til å definere trossannheter. Kirken lærer ikke to forskjellige ting, hvorav den ene er myntet på katolikker, den andre på de utenfor.
Jeg skjønner bare ikke hvor man vil hen med all tåkeleggingen og sludderet som blir presentert på slike konferanser. Hvis jeg har et budskap, så legger jeg frem det på en åpen og tydelig måte slik at folk kan forstå. Om jeg mener «ja», så sier jeg ja. mener jeg «nei», så sier jeg det. Kanskje Kasper kan fortelle meg hvor godt tåkelegging passer med Kristi ord om at «deres tale skal være ja ja og nei nei»?
Kanskje Trond skal la være å kommentere økumeniske spørsmål hvis han ikke klarer å beherske seg. (Jeg har forøvrig redigert hans innlegg litt.)
Alt i orden, pastor Oddvar.
Jeg syndet nok noe mot måteholdsdyden i min til nå sureste og mest sviende kritikk på bloggen din. Lover å beherske meg.
Hvorfor velger en å sende Kardinal Kasper for å representere den Katolske kirke hvis han ikke klarer å stå inne for hva den lærer? Det vil da bare føre til at det virker som om Kirken taler med to tunger, og at en kan se vekk i fra hva Kirken alltid har lært når det gjelder frelse for ikke katolikker.
Nå er kardinal Kasper leder av Den katolske kirkes økumeniske arbeidet, utnevnt av Pave Johannes Paul II, og hans stilling er blitt bekrefta av pave Benedikt. Det er derfor tydelig at paven har tillit til ham, selv om Kasper og Ratzinger for ikke mange årene siden hadde en ganske alvorlig uenighet om ett aspekt av hvordan Kirken skal forstås. Det trenger nemlig ikke være fullstendig uniformitet i Vatikanet.
Kasper er også ansatt for å tenke spesielt på de økumeniske relasjonene, og det er da fint å se at han tar forholdet til andre kristne (og deres følelser og oppfatninger av ting) alvorlig. Likevel må jeg si at jeg ikke selv ville ha uttrykt meg såpass negativt om Troskongragasjonens uttalelse.
Jeg tror (!) at paven er tvunget til å beholde noen av dem han helst vil kvitte seg med. Det er lenge siden paven kunne regjere monarkiet sitt skikkelig og kollegialiteten er en skikkelig stopper for effektiv styring.
Blant annet måtte JPII gi etter for press når det gjaldt alterjenter. Han hatet fenomenet, men ble presset av de (enda mer) liberale biskopene. JPII hadde også, ifølge msgr. Klaus Gamber, underskrevet en bulle der han frigav TLM. Da truet Lustiger og de franske(inkl noen tyske) biskopene med å gå i skisma om han utgav den. JPII lot seg true og stoppet prosessen.
Paven er på mange måter også en fange i Vatikanet. Han må kjenne «romanitas» og det hele er et stort politisk spill. Reformen av det Hellige Kontor, post VII, førte til en mye større byråkratisering og mulighetene for spillerom for de med andre agendaer er større.
Bare se på noe så enkelt som oversettelsene av pavens kunngjøringer. Det er ikke få ganger oversetterne setter noe til å bety det motsatte av hva paven egentlig sa.