Paven også hardt ut mot liberalisering av ekteskapslovgivning.
Den katolske kirken markerer årlig 1. januar som verdens fredsdag. Pave Benedikt XVI har benyttet fredsdagen til å slå et slag for kjernefamilien, og dens betydning for verdensfreden, skriver AP.
«Jeg ønsker å sette søkelyset på den direkte sammenhengen mellom familien og fred på jorden», sa paven. Paven var kritisk til politikere og nasjoner som åpner for liberalisering av ekteskapslovgiving generelt, og ekteskap mellom homofile spesielt.
«Ved å underminere den tradisjonelle kjernefamilien, eroderes og trues den viktigste forutsetning for fred». «Familien er den første og uerstattelige arenaen hvor fred læres», sa paven under formiddagsmessen i i St. Peter Kirken i Roma.
Han oppfordret verdens 1,1 milliarder katolikker til å motsette seg forandringer som truer tradisjonelle familieverdier.
Dette står i sin helhet på Aftenpostens nettsider i dag, og det er ganske korrekt referert hva paven virkelig sa.
Jeg vil også anbefale alle å lese brosjyren om det samme tema utgitt av de katolske biskopene i Norge.
Dette er så godt formulert, slik at flere av våre innvandrer-katolikker har fått dette oversatt og utgitt i andre land. Her har biskopene faktisk utarbeidet en norsk eksportartikkel..
Tenker du på dokumentet «Å ELSKE LIVET», Hyrdebrev fra de nordiske katolske biskopene om ekteskapet og familien, som ble utgitt i desember 2005? Det kan leses her:
http://www.katolsk.no/info/nbk/20050912.htm
Sitat fra biskopenes hyrdebrevet:
«Som Kirke bør vi ikke glemme de enslige eller eneansvarlige mødre og fedre, uansett om de er ugift eller skilt. Sammen med dem skal man søke etter muligheter og veier til å mestre skjebnene de lever under og de vansker som er forbundet med dette. I alle fall skal de oppleve at Kirken også er tilstede for dem. Det samme gjelder også for enker og enkemenn. Barn av ødelagte ekteskap fortjener særskilt oppmerksomhet. Disse trenger en passende og oppmuntrende ledsagelse og støtte.»
Jeg leser her at Kirken først og fremst er til for kjernefamilen, men BØR (det står ikke MÅ) ikke glemme de stakkars som av en eller annen grunn faller utenfor denne ideelle virkelighet. En vakker idealisering, hos paven og biskopene, men hvor er realitetsorienteringen?