Lakeland, Pensacola, Toronto. Stedene er kjent for utspringet av store vekkelser. De tre byene har svært mange kristne hørt om, men de fleste vet knapt hvor byene ligger på kartet. Navnene gir enten gode følelser om noe som kan ha hatt skjellsettende opplevelser for ens åndelige liv, eller en rynker på nesen og har dårlige erfaringer med vekkelsesvinden som kanskje blåste en over ende.
Allerede da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg vite at det skulle komme en voldsom vekkelse over Oslo og at Norge skulle bli frelst. Tjuefem år etter hører jeg fremdeles at Norge skal ha en helt spesiell posisjon i den neste vekkelsen. På disse årene har Norge blitt ytterligere sekularisert, stadig færre er kristne, og vekkelsen virker lengre unna enn noen gang. Men drømmen om vekkelse er for mange kristne like sterk, selv om mange har opplevd skuffelser og nederlag med vekkelser som døde ut eller ikke kom. … …
Slik skriver Espen Utaker – les videre her – nokså skeptisk til den siste av de store vekkelsene som proklameres fra USA. Vi katolikker kjenner oss ikke i det hele tatt hjemme i slike typer «gudstjenester», og når læremessige innovasjoner også dukker opp, blir vi enda mer urolige.
Mulig jeg har bommet her, men er det ikke meningen at man for å bli frelst faktisk må dø? Det er dette med «å holde ut til enden», jeg sikter til.
Man kommer til tro (blir en kristen) i live og blir evt. frelst etter døden.