I Sacramento synges det flott gregoriansk kirkemusikk, i alle fall i én kirke, skriver the Sacramento Bee. De skriver bl.a.:
Gregorian music was practically dead in the United States in the late 1980s and early ’90s. One had to go to England to study Gregorian music. «No one wanted it, basically». Things are changing, though. .. A summer chant gathering four years ago had 40 participants – mostly refugees from failing choirs. This year it had 260 – some from growing choirs, some who seek to seed new ones.
At St. Stephen’s Catholic Church in Sacramento, the ancient musical form is sung by children and young men and women, a multiethnic choir of multicolored voices. Teens sing wearing Vans or boots poking out from beneath cassocks. They sing at Masses where toddlers babble and babies wail and adults walk in and out during services. Rehearsal is in a classroom furnished with old pews, the ceiling covered in dull acoustic tiles. The setting is mundane, but the music is ethereal. It’s ear- pleasing and eye-opening, but difficult to describe. It resonates when the men’s deeper voices are breathing the Latin phrases. When the higher voices come in, the music undulates; it flows out like unrhythmic acoustic heat: radiant music.
Se også denne videoen, som viser noe av sangen i St Stephen.
Noen er heldige.. (sukk) per i dag er det så få menigheter som har bevart den gregorianske kirkesangen i det liturgiske livet sitt at meget få identifiserer seg med den fortsatt, og derfor har den nok mistet verdi for mange av dem som har vokst opp etter 2Vat med alt mulig av musikk, og da mener jeg alt mulig både når det gjelder sjanger og kvalitet… I visse kretser blir det omtrent oppfattet som en trussel bare å nevne at vi som verdenskirke bør holde liv i og faktisk være glade i latinen og gregorianikken. Dens grunnleggende liturgiske rolle ble jo aldri avskaffet, akkurat som messeboken fra 1962. Bra det virker som at det er på vei tilbake.. før vi glemmer alle de vakre melodiene som har blitt sunget av generasjoner før oss. Bare håper at Paven får leve en stund til… kanskje kommer det flere ting a la Summorum Pontificum.
Gregoriansk sang trenger vi nå enda mere nå som den Tridentinske messen heldigvis er tilbake også i Norge. Vi har vært avsondret fra den gamle hellige messen her på berget i mange år nå. Mange har selvfølgelig deltatt i den høytidelige messen i andre land, så det er på tide at vi nå kan feire den igjen også i Norge. Misbruket av liturgien etter det annet vatikankonsilet vil nå dempe seg som følge av dette.
Ja, det kan man nok forvente at det gjør. Sånn som det er nå er det av og til pinlig å snakke til protestantene om vår forholdsvise disiplinerte og konsekvente liturgi når det skjer så mange åpenbare misbruk i praksis. I Norge er det så godt som ingen steder man kan få kirkemusikkutdanning som er 100% relevant i DKK. Ved Norges Musikkhøgskole lærer vi organister om alle de liturgiske reformene i DNK og «høymesseliturgien» deres, og må sørge for resten av kompetansen ved andre institusjoner og i andre land. Jeg har inntrykk av at kirkemusikernes musikalske og liturgiske bevissthet er mindre selvsagt nå enn før konsilet. Desto mer vekt tror jeg man må legge på hvor mye musikken har å si for messens verdighet og høytidelighet. Den kan ødelegge alt, eller endre opplevelsen totalt til det bedre.