Leseren som tipset meg om forrige post, vekket også min interesse for et dikt som ble skrevet til samme katolske skoleprest (han er på min alder og han er også gift). En elev hadde skrevet et dikt til ham og bedt ham om å ikke prøve å være ‘cool’.
Av og til føler man en forventning eller et press fra personer i menigheten om å være ‘cool’; sannsynligvis mest fra voksne som mener at slikt liker de unge – og man føler seg litt mislykket når man ikke kan klare det. (Men for meg er det selvsagt for seint å tenke på slike ting. Det eneste gangen jeg var en skikkelig ‘cool’ ungdomsprest, var da jeg var feltprest og tesing-dirigent i Kirkenes – skoleåret 1982-83. Det er lenge siden!) Her er diktet:
A Student’s Plea
No, no, Father, please don’t toss the mike like a DJ when you preach. Please don’t be cool.
Please don’t ride a Harley motorbike when you come to school.
Don’t wear red cowboy boots for Pentecost, and tell dumb jokes to be our pal. Please don’t ‘high five’,
say, “Sweet!” “Awwsome!” “You suck!” “You’re toast!” or teach us how to jive.
Don’t sing along to the latest pop band; you don’t need to be hip and up to date,
or come to our parties with a drink in your hand, trying to relate.
Play it straight. Say the black and do the red. Refrain from politics and rainbow pins.
Pray for all of us, the living and the dead, and listen to our sins.
We want you to keep the faith, you see, but keep it as it was. We want it old.
We want it to be waiting there when we come in from the cold.
We want you to be our Father, not our mate. We want a solid rock; so when we roam,
we know you’ll be there, waiting at the gate, to welcome us home
Hahaha:-) dette diktet skal jeg ta vare på. Det er så mange som tror ungdommen har en helt motsatt holdning.