Sions folk, se Herren kommer med frelse til folkeslagene, og Herren skal la sin herlighets røst runge med fryd i deres hjerter,
Slik lyder inngangsverset på 2. søndag i advent, og her er messens bønner:
KIRKEBØNN
Allmektige og miskunnsrike Gud, la ikke det daglige strev oss i å løpe din Sønn i møte. Gi oss del i din himmelske visdom, så vi kan bli Kristi medarvinger, han som lever og råder…
BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, ydmykt ber vi at du lar deg forsone ved våre bønner og offergaver, og siden vi ikke har noen egen fortjeneste å støtte oss til, bønnfaller vi om din hjelp. Ved Kristus, vår Herre.
KOMMUNIONSVERS
Reis deg, Jerusalem, stig opp i det høye; se gleden som kommer til deg fra din Gud. Bar 5,5; 4, 36
SLUTNINGSBØNN
Herre, mettet med denne åndelige næring, bønnfaller vi deg at vi som har fått del i dette mysterium, må lære å dømme rett om de jordiske goder og holde fast ved de himmelske. Ved Kristus, vår Herre.
Det er få likhetstrekk i tekster og bønner mellom den gamle og den nye messen, bortsett fra introitus. HER kan man lese alle bønner og tekster i den gamle messen.
Tekstene i den nye messen handler mest om forberedelse til å møte Kristus nå han kommer til jord, men har også om Kristi andre komme (mest i andre lesning). Evangeliet er de aller først vers i Markus-evangeliet, og presenterer døperen som kom for å forberede menneskene til å møte Messias:
Markus 1, 1-8
Her begynner Evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn. Som det står skrevet hos profeten Jesaja: Se, jeg sender mitt sendebud foran deg, for å rydde den vei du skal gå. En røst roper i ødemarken: Gjør veien klar for Herren, jevn stiene ut for ham!’ – slik stod Johannes Døperen frem i ødemarken og forkynte at folket skulle omvende seg og la seg døpe, for å få tilgivelse for sine synder. Da drog hele Judea og alt folket i Jerusalem ut til ham, bekjente sine synder og lot seg døpe i Jordan. Johannes gikk kledd i en kutte av kamelhår, med et lærbelte om livet; han levde av gresshopper og vill honning. Han forkynte: Etter meg kommer en som er mektigere enn jeg – en som jeg ikke engang er verdig til å bøye meg og knytte opp sandalremmen for. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere i Hellig Ånd.»