Messen i Westminster Cathedral i formiddag

Fr. Finigan skriver grundig om pave Benedikts messe i Westminster Cathedral, den katolske hovedkirken i England (og mange av oss har sikkert vært der):

Westminster Cathedral has one of the finest choirs in England and it was a fitting reward for their dedication that this morning they were seen and heard throughout the world providing the music for the Votive Mass of the Precious Blood celebrated by Pope Benedict. The backbone of the music was Byrd’s Mass for five voices which was sung impeccably with great depth and character. Credo III was sung antiphonally, providing a stirring contrast between the purity of the voices in the choir and the enthusiastic participation of the congregation. The offertory motet was Bruckner’s Christus Factus est, and Hassler’s O sacrum convivium was sung at Holy Communion, in addition to the proper communion chant and the hymn O bread of heaven.

The Mass was celebrated versus populum at the High Altar. The big six candlesticks were used in their normal place on the marble platform behind the altar. There was an additional crucifix placed upon the altar itself. As with all of the public Masses of the visit, the Preface and Eucharistic Prayer were said in Latin (today, the Roman Canon was used.) As is customary at Pope Benedict’s Masses, there was an extended time of silence both after the sermon and after Holy Communion. …

9 hendelser på “Messen i Westminster Cathedral i formiddag”

  1. Så flott feiring av Den hl. messe? Det er noe helt spesielt når paven celebrerer, vendt mot menigheten og (dermed) Vår Herre. Sammen er vi samlet rundt Vår Herres bord.

  2. Nå vet du sikkert like godt som meg, Augustin, at pave Benedikt argumenterer tydelig for at det er best å feire messen vendt mot Gud. Men han ønsker ikke å skape for mye dramatisk forandring (på nytt igjen) ved å snu alterne (nå med en gang), derfor feirer han som alternativ messen mot et stort og tydelig krusifiks, som man kan se tydelig på disse bildene. (Så hvorfor skriver du likevel som du gjør?)

  3. Du spør meg om hvorfor jeg skriver som jeg gjør, dvs. hvorfor jeg uttrykker min begeistring for den måten paven feiret Den hl. messe på i Westminster Cathedral 18. september. Mitt svar er at jeg synes paven feiret messen på en vakker måte. At han feiret en NO messe og at han valgte å gjøre det vendt mot både Vår Herre og menigheten, synes jeg personlig er gledelig. (At paven som privatperson helst vil feire messen på en annen måte er irrelevant for min «smak», dvs. min opplevelse av det vakre i den måten messen ble feiret på.) Jeg er litt usikker på om du faktisk mener at presten, dersom han feirer messe vendt mot menigheten, nødvendigvis står med ryggen vendt fra Vår Herre. Eller om du faktisk mener at en prest som feirer messen vendt mot menigheten – slik at menighet og prest står «sammen om Vår Herres bord» -, de facto er mindre vendt mot Vår Herre.

    Jeg har gjennom årenes løp aldri hatt noen følelse av at ikke både menighet og prest i felleskap var vendt mot Vår Herre i bønn og takksigelse når messen ble feiret med presten vendt mot menighet. Jeg anser derfor «vendt mot menighet» eller «vendt mot Vår Herre» som en falsk dikotomi. Siden jeg tror at Vår Herre er samlet der to eller flere er samlet i Hans hellige navn, så tror jeg Vår Herre er tilstede midt i menigheten. Jeg synes dette kommer også svært ikonisk til uttrykk når prest og menighet liksom er samlet rundt alteret med brød og vid.

    Jeg avviser selvsagt ikke at det for noen prester kan oppleves som vanskelig å føle at de er vendt mot Vår Herre dersom de har fokus på menigheten. Men det må sies at jeg sjelden har oppfattet dette som et problem, og jeg har fakstisk spurt de fleste prestene jeg kjenner om akkurat dette.

    På samme måte kan du vel heller ikke underslå muligheten for at det finnes medlemmer av menigheten (inkludert prester) som foretrekker at messen feires slik paven gjorde det 18. september i Westminster Cathedra. Derfor synes jeg det er bra at det er anledning til å feire messen både slik du foretrekker og slik jeg foretrekker. Slik er det rom for både variasjon og aksept for at det finnes flere og teologisk sett like gode måter å feire messen på.

    Så tilbake til ditt spørsmål: Jeg ønsket å uttrykke min begeistring for den måten paven feiret messe på. Jeg synes han viser at det går an å feire messen på en utmerket måte, også når presten er vendt mot menigheten. At presten er vendt mot menigheten utelukker jo ikke (iallfall ikke etter min mening) at han (sammen med menigheten) også er vendt mot Vår Herre.

    Jeg beklager om mitt syn på dette saken vekker anstøt. Jeg har ikke hatt intensjon om å støte noen – mist av alt dem som ikke kan utstå Novus Ordo-messer, særlig om de er feier med menighet og prest rundt Vår Herres bord. Av den grunn vil jeg for fremtiden avstå fra å kommentere liturgiske forhold for dermed å bidra til fred (jf. Jak 3, 17f).

  4. Litt mer utfyllende om min reaksjon på din kommentar, Augustin: 1) Jeg hadde ikke fokusert på alterets retning i det hele tatt i mitt innlegg. 2) Vi vet alle at pave Benedikt helst feirer vendt mot Gud; her var alteret ikke vendt den tradisjonelle veien, men han feiret messen mot et svært stort krusifiks (og derfor virket din kommentar litt frekk, mot paven). 3) Bordalteret i Westminster Cathedral er tatt bort, og det er lang avstand fra benkene til høyalteret (som ble brukt), derfor er vel din kommentar «samlet rundt Vår Herres bord» litt malplassert.

  5. Oddvar Moi, jeg forstår ikke riktig din negative reaksjon. Spesielt reagerer jeg mot at du nærmest mener at jeg har uttalt noe som skulle være frekt mot paven. Det er godt mulig at paven personlig helst vil feire messe på den måte du omtaler som «vendt mot Gud» (som om presten ikke skulle være vendt også mot Gud når han feier messen vendt mot menigheten og sammen med denne rundt «Vår Herres bord»). Jeg har aldri påstått noe annet. Jeg håper jeg kan slippe å bli tillagt meninger jeg ikke har.

    Det jeg faktisk har gjort, er å gi uttrykk for begeistring for den fine måte paven feiret messen. Det at paven var vendt mot menighet (og dermed også Vår Herre), gjorde ikke messen mindre vakker. Jeg vet ikke om du deler min oppfatning av at messen ble feiret på en vakker måte. Men jeg registrerer at du tydeligvis ikke likte at jeg ga uttrykk for mitt syn, dvs. at jeg sa noe positivt om den NO-messen som ble feiret, med prest og menighet «rundt Vår Herres bord». Jeg gjorde det ikke for å være til anstøt for dem som ikke kan tåle «den nye messen». Jeg gjorde det fordi jeg ville dele en begeistring for den måten paven feiret messen på.

    Jeg har egentlig ikke mer å tilføye. Jeg kommer naturlig nok ikke til å komme med flere innelegg med positiv omtale av NO generelt eller messen feiret «rundt Vår Herres bord» spesielt. Jeg vil ikke være til anstøt.

  6. Nå under jeg meg enda mer over din agenda, for nå har du lagt til at det var en flott Novus ordo messe. Jeg forstår ikke riktig at det er viktig for deg å understreke at paven «feiret en flott novus ordo messe og han stod vendt versus populum» når ingen at disse tingene var tema, og selvsagt heller ikke diskutert da man planla pavens messer i Skottland og England.

  7. Oddvar Moi, min eneste ‘agenda’ har vært åpenbar, nemlig å gi uttrykk for en spontan begeistring jeg fikk for hvordan paven feiret messen i Westminster Cathedral. Det eneste jeg har villet, er å gi uttrykk for at jeg synes Novus ordo-messen ble feiret på en vakker måte, og at jeg synes det passet fint at den ble feiret «versus populum». Jeg synes det er verdt å nevne at paven feiret en Novus ordo-messe på en vakker måte.

    Jeg registrerer at du reagerer negativt på dette. Det var litt uventet. Men siden det er din blogg, ønsker jeg selvsagt for fremtiden å respektere ditt syn. I det hele tatt beklager at jeg skrev innlegget. Hadde jeg visst at det kunne være til anstøt, ville jeg aldri ha skrevet det.

  8. Det er selvsagt fint at du likte pave Benedikts messe i Westmintser Cathedral, og gir uttrykk for det.

    Men (som jeg har sagt allerede) jeg syntes det var mindre passende at du fokuserte på noe som ikke var tema, og beskriver messen som et måltidsfelleskap på en måte som du måtte vite paven selv ikke vil gå god for. Les gjerne mer om Ratzingers syn på bønneretningen og messen som et måltid her: http://aomoi.net/blog/arkiv/1795

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen