Jeg er nesten ferdig med å korrigere (og modernisere språket) i p. Lutz’ bok: Kors og alter. Om ikke lenge vil boka kunne leses i sin helhet her. Her et utdrag om det hans skriver om kommunionen:
Etter at presten med andakt har lest disse herlige bønner, mens menigheten med ærefrykt i hjertet har fulgt den hellige ritus’ utvikling, bøyer han seg over sakramentet og sier: «Panem cælestem accipiam, et nomen Domini invocabo.» – «Himmelbrødet vil jeg nyte og påkalle Herrens navn.»
Deretter slår han seg tre ganger for brystet, mens han tre ganger sier: «Domine, non sum dignus ut intres sub tectum meum: sed tantum dic verbo, et sanabitur anima mea.» – «Herre! Jeg er ikke værdig at Du går inn under mit tak, men si kun ett ord, så blir min sjel helbredet.» (Mat. 8, 8).
Og nå nyter han Herrens legeme med de ord: «Corpus Domini nostri Jesu Christi custodiat animam meam in vitam æternam. Amen.» – «Vår Herre Jesu Kristi legeme bevare min sjel til det evige liv. Amen.»
Deretter fortsetter han Kommunionens ritus med de ord: «Quid retribuam. Domino pro omnibus, quæ retribuit mihi? Calicem salutaris accipiam, et nomen Domini invocabo. Laudans invocabo Dominum, et ab inimicis meis salvus ero.» (Ps. 115, 12; Ps. 17, 4). – «Hvormed skal jeg gjengjelde Herren for alt, hva Han har tildelt mig? Jeg vil motta frelsens kalk og påkalle Herrens navn, med lovprisning vil jeg påkalle Herren, og jeg skal være sikker for mine fiender.»
Nå tar han kalken med Jesu blod, idet han sier: «Sanguis Domini nostri Jesu Christi custodiat animam meam in vitam. æternam. Amen.» – «Vår Herre Jesu Kristi blod bevare min sjel til det evige liv. Amen.»
Etter prestens Kommunion går de troende frem til Herrens bord. … Presten tar ciboriet, holder den hellige hostie frem og sier: «Ecce Agnus Dei, ecce qui tollit peceata mundi.» –
«Se det Guds Lam, som borttar verdens synder.»