Andre søndag etter jul blir igjen feiret i vårt bispedømme, siden at Epifani-festen nå skal feires 6. januar hvert år. Men siden bønnene og tekstene for denne søndagen ikke står i de norske liturgske bøkene, har vi prester fått tilsendt disse – og jeg presenterer dem her:
Inngangsvers
Da alt var taust og natten var kommet midtveis i sitt løp, kom ditt allmektige Ord, Herre, fra sin kongelige trone i himmelen.
Kollektbønn
Allmektige, evige Gud, dine troende sjelers glans, fyll i nåde verden med din herlighet og vis deg for alle folk ved ditt lys’ klarhet. Ved vår Herre …
Bønn over offergavene
Herre, helliggjør ved din fødsel de gaver vi har ofret til deg. Din fødsel viser oss sannhetens vei og lover oss himmelrikets liv. Ved Kristus …
Kommunionsvers
Alle som tok imot ham gav han evne til å bli Guds barn.
Bønn etter kommunion
Vi bønnfaller deg, Herre, vår Gud, at vi, ved å feire dette mysterium, blir renset for våre synder, at og våre rette ønsker blir oppfylt. Ved Kristus …
Og her er tekstene på denne søndagen for år C:
FØRSTE LESNING – Sirak 24,1-4.12-16.
Visdommen priser seg selv og taler med stolthet midt iblant sitt folk. I Den Høyestes forsamling tar den til orde, den taler med stolthet fremfor hans hærskare: Jeg utgikk fra Den Høyestes munn og dekket jorden som en tåke. Jeg hadde min bolig i det høye, og min trone stod på en skystøtte. Jeg slo rot i et ærerikt folk, som Herren har valgt som sin eiendom. Som seder på Libanon skjøt jeg i været, som sypressene på Hermon-fjellet; jeg skjøt i været som en palme i En-Gedi, som en rosenbusk i Jeriko, som et fagert oliventre på sletten; ja, som et lønnetre skjøt jeg i været. Jeg spredte vellukt som kanelbark og krydret balsam, som utsøkt myrra og harpiks, som myrraolje og balsam, ja, som røkelsesduften i det hellige telt. Jeg bredte grenene ut som et eiketre, og grenene var praktfulle og fagre. Slik lyder Herrens ord.
RESPONSORIUM
Sal 147, 12-15.19-20.
Omkved: Lovsyng Herren, Jerusalem, Sion, pris din Gud. (Lov Herren 133)
Lovpris Herren, Jerusalem, syng lovsang, Sion, for din Gud!
Han gjør din portbommer sterke og velsigner dine barn.
Han gir lykke og fred i ditt land, og metter deg med den beste hvete.
Han sender sitt ord til jorden, hurtig løper hans ord.
Han forkynte sitt ord for Jakob, sine forskrifter og dommer for Israel.
Det har han ikke gjort for andre folk, de kjenner ikke hans dommer.
ANNEN LESNING – Ef 1,3-6.15-18.
Velsignet er han, vår Herre Jesu Kristi Gud og Far! Gjennom Kristus har han fra sin himmel velsignet oss med alle åndelige gaver, i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå hellige og plettfrie for hans åsyn. I sin kjærlighet har han fra første ferd bestemt og fritt besluttet å gi oss en plass som sønner hos seg, ved Jesus Kristus, hans nådes herlighet til lov og pris – den nåde som han har skjenket oss, gjennom ham som han har kjær. Så takker jeg da også Gud for dere, hver gang jeg minnes dere i mine bønner, – for jeg har hørt om deres ekte kristentro, og den kjærlighet dere viser alle de hellige. Og jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, Faderen som troner i herlighet, må gi dere den Åndens visdom som kan åpenbare ham for dere og la dere virkelig lære ham å kjenne: Måtte han la deres hjerters øyne fylles med lys, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvilken rikdom av herlighet hans arv til de hellige er fylt av. Slik lyder Herrens ord.
ALLELUIA
Kristus ble forkynt for folkene, og trodd i verden, Ham være ære i all evighet. (Jfr. 1 Tim 3,16)
EVANGELIUM – Joh 1,1-18 (kortere: 1-5.9-14).
I opphavet var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; i opphavet var han hos Gud. Alt ble skapt ved ham; uten ham er intet skapt. Alt som er skapt, har sitt liv i ham; og livet er menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke kunnet gripe det. [Det var en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes. Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke selv lyset, men han skulle vitne om lyset.] Det sanne lys, det som opplyser hvert menneske, kom nå selv til verden. Han var i verden, og ved ham er verden blitt til; men verden kjente ham ikke. Det var sitt eget han kom til, og hans egne tok ikke imot ham. Men de som tok imot ham, dem gav han evne til å bli Guds barn; han som selv er født, ikke ved manns eller menneskes vilje, men av Gud. Og Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss. Hans guddomsglans har vi sett, – en herlighet som en enbåren Sønns, kommet fra Faderen og fylt av hans nåde og sannhet. [Om ham vitner Johannes; han roper ut: ”Det er om ham jeg har sagt: Han som kommer etter meg, er gått forbi meg. For før meg var han til.” Og av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde; for ved Moses ble Loven gitt, men ved Jesus Kristus fikk vi del i hans nåde og hans sannhet. Gud har ingen noensinne sett; men den enbårne Sønn, som dveler i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.] Slik lyder Herrens ord.