I kapittel 10 i sin bok fra 1949 skriver biskop Johannes Wember om fortjeneste og gode gjerninger, og han begynner slik:
Uttrykkene «fortjene seg himmelen, fortjene seg Guds velvilje» o.fl. er ofte blitt og blir fremdeles misforstått av mange som ikke kjenner den katolske troslære. I det følgende er det tale om overnaturlig fortjeneste. Fortjeneste i ordets egentlige forstand er en ytelse til beste for en annen som gir krav på lønn. En slik fortjeneste kan mennesket av seg selv ikke «prestere». Mennesket har ikke krav på nåden og kan heller ikke fortjene den. Dette er den katolske kirkes uttrykkelige lære som har fått form av en trossetning. – Det kan også tilkomme en ytelse en viss lønn etter rimelighet; her er det da tale om en kvasi-fortjeneste. Mennesket har heller ikke krav på nåden og kan heller ikke fortjene den på grunn av en kvasi-fortjeneste. Også dette lærer den katolske kirke i form av en trossetning. Selve begrepet «nåde» sier jo at den er en gave som blir gitt helt uforskyldt; den blir av Gud gitt ene og alene for Jesu Kristi fortjenesters skyld. Men «lønn for gode gjerningers skyld» er et bibelsk begrep. Etter saligprisningene i bergprekenen som betyr Jesu program for menneskene, sier Jesus: «Gled og fryd dere, for deres Iønn er stor i himmelen» (Matt. 5, 12). Cf. også Matt. 19, 29; 24, 45 og flg.; 25, 34 og flg. At det her ikke er tale om «gjerningenes rettferdighet», framgår av det som er blitt sagt om rettferdiggjørelsen. Jesus dømmer nokså skarpt fariseernes «gjerningenes rettferdighet». Det er ikke de ytre gjerninger som sådanne som får lønn, men de gode gjerninger som blir gjort ved nåden – den rettferdiges gode gjerninger er jo også Guds gaver – og av kjærlighet til Gud og som er frukter av den levende tro. Denne tankegangen er også helt bibelsk. Paulus sier (Rom. 2, 6 og 7): «Han vil gjengjelde hver og en etter hans gjerninger, med evig liv dem som holder ved i god gjerning og søker etter herlighet og ære og uforgjengelighet.» Og i 1 Kor. 3, 8 heter det: «Hver især skal få sin egen lønn etter sitt arbeide.» Cf. Kol. 3, 23 og 24; Hebr. 6, 10; Hebr. 10, 35 osv.
Man må også være klar over at fortjenesten – som den blir forstått her – er helt og holdent avhengig av Guds anordning; vi får den bare fordi Gud i sin nåde har lovet det og fordi det er så viktig, skal det en gang til gjentas – for Jesu Kristi fortjenesters skyld og under den forutsetning at vare gjerninger er slik og blir gjort slik som Gud vil de skal være og bli gjort. Den Hellige skrift lærer nemlig for det første at mennesket av seg selv ikke er i stand til å fortjene noe hos Gud. …. ….