«Svært trist» – om president Obama

I går kom kardinal Timothy Dolan, leder av den katolske bispekonferansen (USCCB), med følgende kraftige reaksjon:

President Obama’s comments today in support of the redefinition of marriage are deeply saddening. As I stated in my public letter to the President on September 20, 2011, the Catholic Bishops stand ready to affirm every positive measure taken by the President and the Administration to strengthen marriage and the family. However, we cannot be silent in the face of words or actions that would undermine the institution of marriage, the very cornerstone of our society. The people of this country, especially our children, deserve better. Unfortunately, President Obama’s words today are not surprising since they follow upon various actions already taken by his Administration that erode or ignore the unique meaning of marriage. I pray for the President every day, and will continue to pray that he and his Administration act justly to uphold and protect marriage as the union of one man and one woman. May we all work to promote and protect marriage and by so doing serve the true good of all persons.

Vårt Land skriver også om dette (en NTB-melding):

President Barack Obamas ja til likekjønnet ekteskap sender sjokkbølger gjennom USA. Homofile og lesbiske jubler, men standpunktet kan bli vanskelig å svelge for konservative velgere …

5 hendelser på “«Svært trist» – om president Obama”

  1. Ja, denne mannen er nesten ikke sann!

    Må det derfor bli et presidentskifte, slik at naturrett og moralske normer igjen kan bli verdigrunnlaget for menneskelig adferd og sameksistens – og ikke som i dag hvor hedonisme og verdirelativisme råder grunnen. Mor-far-barn konseptet er skaperverkets grunnpilar for den meningsfylte eksistens, og i den videre mening; som en videreføring av slekters gang, altså samfunnets lim – som en Gudegitt gave. Alt annet er sekundært, hva enten det er drømmerier eller illusjoner – føleri eller egosentrert uforstand; og i denne forbindelse, som en kontraproduktiv drivkraft via ekstrem ego-liberalitet.

    Tor

  2. Sant nok, men når det gjelder forandringen av ekteskapsloven følger han (og det meste av USA) faktisk etter Norge. Når det gjelder livsvern er Obama derimot mye verre enn det vi er vant til. På denne nettsiden ( http://www.ontheissues.org/social/barack_obama_abortion.htm ) kan vi lese at han «Throughout his career, in both the Illinois Senate & the US Senate, Obama has stood up for a women’s right to choose, consistently earning 100% ratings from pro-choice groups.» og «Voted against banning partial birth abortion .»

    Og her ( http://www.lifenews.com/2010/11/07/obamaabortionrecord/ ) hva han har gjort som president for å gjøre abort mer tilgjengelig.

  3. Takk for lenkene, Pastor Moi. Og ja, jeg er helt enig med deg her. Norge (makteliten) «belærer» verden titt og ofte. Det har både sine tragikomiske- såvel som mere latterlige sider ved seg som fenomen – men i denne særegne forbindelse; så er det faktisk til å gråte av!

    Et samfunn som godtar fosterdrap, har selv lagt grunnlaget for det inhumane, kalde «samfunn». Større egoisme finnes ei, fra de som selv har fått livet i gave, men som (egentlig paradoksalt) selv vil nekte andre den samme naturrett til og for liv (apropos; «forbrytelse mot menneskeheten»). Signalet er desto tydeligere; respekten for livet som noe hellig og ukrenkelig er fjernet som sivilisatorisk norm, og derfor ser vi også i dagens sekulær-modernistiske materialisme, hvor liten verdi mennesket har som individ i praksis (voldtekt, vold, terror, drap, krig og atter krig). Åndsmennesket har trange tider, mens uforstandens vesener danser rundt gullkalver. Man later som om livets mysterium ikke er noe mysterium; man er seg selv nok, som et nærmest tanketomt narsissistisk (u)vesen. –

    I dag, så har Professor (i europeisk kulturhistorie) Bernt Torvild Oftestad en interessant post på Verdidebatt.no. – som berører temaet her på hjemmebane. Tittelen på innlegget er talende i mere enn en forstand; «KrF i svære vansker – sammen med mange andre»:

    http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread272166/#post_272166

    Som vanlig, så skriver Oftestad godt og klargjørende. Det er bra vi har selvstendig-tenkende mennesker som Bernt T. Oftestad og moral-filosof Nina Karin Monsen, for å nevne to personligheter. Men det er så alt for få, som åpent engasjerer seg for de grunnleggende verdier, som vår sivilisasjon er tuftet på. Vi er i ferd med å miste vår kulturelle- og religiøse arv. Dagens vestlige verden er preget av «det grenseløse», med andre ord det rotløse; hvor voldens dynamikk og indre oppløsning følger derav. Aldri har det vel vært viktigere å ta vare på vår kristne kulturarv enn nettopp nu i denne brytningstid. Om vi så ikke gjør (eller evner?), så står andre klar til å fylle dèt tomrommet – med tiden. Men noe «paradis på jord» blir dette i såfall ikke. Snarere tvertimot. For å si det litt poetisk med Oswald Spengler sine bevingede ord; «Der Untergang des Abentlandes»; altså en ny mørketid – for ikke at tale i bibelske termer; «endetid».

    Så får vi da både håpe, tro og tenke, for så at handle i overensstemmelse med vår samvittighet – slik at vi ikke har levd fånyttes på denne arme klode. Vi skylder våre etterkommere dette, så vel som Skaperen av altet. Dette «credo» er nøysomt forbundet med hverandre fra tidenes morgen. Man må altså våge å ta igjen, for Gud hjelper godt den som hjelper seg selv. Vi taler med andre ord om å ville – altså egenvilje og åndskraft!

    Tor

  4. Vet dere hva som gjør dette enda mer tragisk? Vi beskylder jo for eksempel land som Kina for å være inhumane på mange områder. Å advokatere en dødens kultur og legge opp til et iskaldt, kynisk sorteringssamfunn er ikke der spor bedre enn det vi anklager mange for.

    Men det ser man ikke i den røde disen som stadig blir tykkere på Youngstorget og i diverse regjeringskontor. Der ser man profitt, en sterk stat og oposisjon til det som ikke kommer dem selv til interesse.

  5. Synet på livets verdi står ikke sterkt i verken Norge eller mange andre land, men jeg tror det for det aller meste er ideologiske grunner til at f.eks. AP kjemper så sterkt for abort og kvinnens rett til å velge – det er ikke i særlig grad økonomiske grunner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen