Jeg har lenge vært opptatt av at messen er et offer som blir båret fram for Gud, og opplever at dette ofte er utydelig i mange katolske messer i dag. Veldig mye av fokus her ligger på kommunionen, måltidet, fellesskapet – som selvsagt skal være med, med som ikke er det eneste som skjer i messen. Det virker også på meg som fokuset i den eukaristiske bønn ligger på selve forvandlingen, og ofte svært lite på at dette Kristi fullkomne offer bæres fram for Gud. I boka «Benedict XVI and the Sacred Liturgy» liker jeg godt måten msgr. Gamber uttrykker denne tematikken på – på s 38:
… In the next contribution, Gamber studies the ‘essence’ of the Holy Mass: ‘The Sacrifice of the Mass – Since When?’ Gamber cites the witness of the New Testament and of the church fathers according to whom the Mass was considered ‘from the beginning both meal and sacrifice.’ The meal manifests itself principally in the distribution of Communion and the sacrifice in the great Eucharistic prayer recited by the priest. ‘Certainly it was no aberration’ that also the ‘presentation of the gifts of bread and wine’, together with other parts of the Mass, had been ‘considered under the title of sacrifice’. Thus the rediscovery of the communitarian aspect of the Mass must not lead to its overemphasis. …