I Bergen – i min tid både i St Paul kirke og hos søstrene på Marias Minde – var det hvert år vellykkede arrangementer under bønneuken for kristen enhet – mens i Stavanger og Oslo ser dette ut til å være vanskeligere å få til. I dag leser jeg en rapport på St Paul bloggen om at samlingen på Marias Minde (hos Fransiskus Xaveriussøstrene, ikke langt fra Handelshøyskolen) var vellykket også i år. Bildene under viser dette ganske tydelig.
Det var jo flott at det var så vellykket.
Da var det nok mange som ble katekumener(eller potensielle katekumener) og søkte seg hjem igjen til den enhet som allerede eksisterer og er den katolske Kirke,
Ser at den lutherske hyrden prediket over et interessant emne:.
Apostlenes Gjerninger 2, 42-47, med spesiell vekt på vers 42 som er tema for årets internasjonale bønneuke: «Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene.»
– Godt at de tar opp dette og reflekterer over det, siden verken apostlenes lære, de helliges samfunn, den hellige eukaristi eller den hellige liturgi er å finne hos statskirken.
Jeg ser at du skriver mange kommentarer i dag, Trond. Det er fint, men du er vel litt strengere enn nødvendig mot lutheranerne; det er jo ikke slik at de ikke har noe del i apostlenes lære. De deler faktisk svært store deler av denne læren med oss katolikker.
I min lutherske ungdomstid i skolelaget kalte vi dette verset for de fire B-ene: Bibelen, broderfellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene. Bibelen og fortolkningen av denne har vi svært stor grad sammen med dem, men de har dessverre mistet fortsettelsen av det apostoliske læreembedet.
Forøvrig kjenner jeg denne fellesgudstjenesten på Marias Minde som en svært vellykket samling; en enkel ordets gudstjeneste, med en hyggelig samling etterpå, fullt og helt etter våre regler for økumenisk fellesskap.
Hei pastor,
Ja, hadde et lite rush for å ta igjen litt for manglende deltagelse.
Hvis man ikke har hele apostlenes lære, så har man jo ikke apostlenes lære.
Hvis deler av apostlenes lære er blandet med noe annet, så er det ikke lenger apostlenes lære. Det er jo derfor det er viktig å konvertere slik at de også får ta del i den fulle og hele lære, som bare finnes i den Katolske Kirke.
Sikkert hyggelig samvær, for all del, men er det misjonsk? Tjener det de adskilte brødres gjeninntreden? Hvis så, all applaus fra meg. Hvis ikke, så er det vel bedre å kalle det sosial kaffislabberas og kos.
Det du skriver er ikke logisk, Trond: «Hvis man ikke har hele apostlenes lære, så har man jo ikke apostlenes lære.»
Det korrekte er vel heller å si: «Hvis man ikke har hele apostlenes lære, så har man ikke hele apostlenes lære.» Men man har altså tatt vare på ganske mye av apostlenes lære.
Vil du bruke den samme logikken om de ortodokse?