Forfatternavn:Oddvar

Jeg ønsker å feire den tradisjonelle latinske messen

TLM /

For noen få dager siden kom jeg til den konklusjonen at jeg ønsker å feire den tradisjonelle latinske messen, og jeg har også tatt noen initiativer for å begynne å lære de tingene som er ulikt den nye messen, og for å få tak i noe nødvendig utstyr.

Dette er ei utvikling som har gått over kanskje to år, men spesielt de siste seks månedene. I Italia våren 2006 ble jeg ganske forbløffa over hvor dårlig messene ble feira mange plasser (ikke i Vatikanet, der var det mye bedre), og det fikk meg til å tenke på hvordan messene bør feires. Da jeg kom til min nye menighet for et år siden, var det også flere ting i messene her som ble gjort annerledes enn jeg var vant med, og som fikk meg til å tenke. Ryktene om pavens motu proprio hørte vi så nesten et helt år, og muligens var det dette som fikk meg til (i april i år) å begynne å feire private messer på latin i (den nye messen) april i år. Da så pavens brev om den gamle messen kom ut i juli, var jeg positiv til det som stod der, men vurderte det egentlig ikke som aktuelt at jeg selv skulle feire messen i denne ekstraordinære formen.

Men nå har jeg altså kommet til motsatt konklusjon, og hvorfor har jeg det? Jeg vil sikkert komme til større klarhet etter hvert, men det dreier seg i alle fall om følgende punkter, om følgende ting jeg som prest ønsker å få del i:

* Det er en større bevissthet om Guds hellighet og sakramentets hellighet i den gamle messen, og det syns jeg er positivt og nødvendig.
* Offeraspektet blir tydeligere vektlagt i den gamle messen, mens måltidsaspektet ofte har blitt altfor dominerende i moderne tid.
* Denne måten å feire messe på er en eldgammel tradisjon i Den katolske kirke – fra lenge før konsilet i Trent – og denne tradisjonen bør ikke forsvinne.
* Den nye messen trenger impulser som gjør den mer ærbødig og opphøyet (siden det er den hellige Gud vi møter i messen), og den gamle messen kan her ha en positiv innflytelse på hele Den katolske kirke.
* Det er mennesker i Kirken i Norge som ønsker å delta i den tradisjonelle latinske messen, og da trenger man prester som er i stand til og villige til å feire den.

Jeg skriver mer om dette om ikke så lenge, bl.a. siden jeg også har problemer med enkelte aspekter ved den tradisjonalistiske bevegelsen.

Siste nummer av det katolske bladet ‘Broen’ kan leses her

Katolsk /

Nummer 4 2007 av Broen er nå lagt ut på nettet (i pdf-format) og KAN LESES HER.

Lederartikkelen handler om konflikten mellom Den katolske kirke og Amnesty International etter at sistnevnte har åpnet for abort, og en interessant, lang artikkel handler om 150 år med ordenssøstre i Norge – som starter slik:

Det er i år 150 år siden de første ordenssøstre slo seg ned i Norge igjen etter reformasjonen. Fra en sped begynnelse med to søstre fra den franske kongregasjonen ”Filles du Coeur de Marie” (Mariadøtrene), til i dag hvor det samlet er omkring 160 ordenssøstre. Pioneren etablerte seg i Kristiania. Det var en fransk kongregasjon som kom til Norge via Sverige, men som bare var her i fem år. Helt hvorfor de fant å trekke seg tilbake så kort etter at de kom, går ikke klart frem av annalene, sier sr. Else-Britt Nilsen, som arbeider med ordenssøstrenes historie i Norge i nyere tid. ”Det var tydelig at det var alvorlige vanskeligheter,” sier hun, ”de var kommet for å bidra til ’undervisning av pikene i menigheten og arbeid for et vakrere gudstjenesteliv’. Det siste klarte de visst, men skolen var ingen ubetinget sukssess.” …. …..

Oslo katolske bispedømme kommer med en svært negativ vurdering av forslaget til kjønnsnøytral ekteskapslov

Generelt, Katolsk /

«Lovforslaget i sin nåværende form representerer så alvorlige anslag mot samfunnets bærende institusjoner – ekteskapet og familien – og mot vår sivilisasjons viktigste verdier, at Oslo Katolske Bispedømme tar fullstendig avstand fra det og ber om at lovforslaget trekkes umiddelbart tilbake,» konkluderes det i uttalelsen. Bispedømmets høring, som består av et hoveddokument og et vedlegg med fordypende perspektiver, kan oppsummeres med de følgende punkter (sitat fra dokumentet):

1. Forslagene ser helt bort fra barnets behov og barnets beste og kulminerer med å diskriminere barn med lesbiske foresatte ut fra besvangringsmetode og genetisk helse.
2. Det naturlige utgangspunkt for barn, deres rett til å komme til verden og vokse opp med sine biologiske foreldre, har absolutt prioritet. Endringsforslagene innebærer at barn blir sekundære i forhold til voksnes ønsker, at de blir tingliggjort og med overlegg blir avskåret fra sitt biologiske opphav.
3. En forståelse av ekteskapet som løser det både fra å være et forhold mellom en mann og en kvinne og fra deres felles reproduksjon og barneoppdragelse, rammer den objektive kjernen i det ekteskapet faktisk er og vil derfor være en alvorlig trussel mot dets eksistens.
4. Forslaget er ikke drevet frem av et positivt syn på ekteskapet som institusjon, som de homofile også bør få ta del i. Det er grunn til å tro, slik notatets egen statistikk viser, at denne retten i svært begrenset grad vil bli benyttet.
5. Vesentlig svekkelse av ekteskapet og familien vil ha som følge at det offentlige etter hvert vil gå inn og ta et primæransvar for barn, og den parallelle utvikling vil være fremvekst av et samfunn med en stadig mer dominerende statsmakt.
6. Endringene innebærer overgang til et samfunn basert på et livssyn hvor teknologi blir styrende og seksualitet og reproduksjon skilles fra hverandre.
7. Dersom endringene er ment å skulle styrke de homofiles/lesbiskes plass i samfunnet, bør det baseres på seriøs utredning og forskning. Forslaget om å omdefinere partnerskap til ekteskap krever en annen type forbindtlighet enn partnerskapsloven la opp til og kan innebære en usaklig tilbakevirkende kraft.

Dette melder katolsk.no i dag, og de har også lenke til hele høringsuttalelsen.

Artikkel i Broen om den tradisjonelle latinske messen

TLM /


Dette fine bildet av St. Olav domkirke fra 1963 illustrerer artikkelen.

Den tridentinske messen. ENHET i mangfold.
Dette er overskrifta på det katolske tidsskriftet Broens artikkel om den tradisjonelle latinske messen, skrevet av prestestudent Per Einar Odden. Artikkelen er ganske god, og forsiktig positiv til pavens initiativ. (Personlig syns jeg enkelte formuleringer i 2. og 3. avsnitt er noe upresise.) Her er litt av artikkelen:

”La oss sjenerøst åpne våre hjerter og gi rom for alt det som troen selv tillater.” Denne oppfordringen fra paven, basert på 2. Kor 11-13, er essensen i hans motu proprio Summorum Pontificum av 7. juli 2007. Motu proprio (latin: av seg selv/av egen vilje) er en betegnelse på et pavelig dokument som er forberedt av paven selv, og ikke av andre i den pavelige administrasjon.

For å forstå dokumentet er det nødvendig med en kort gjennomgang av det siste halve århundrets liturgihistorie. Den såkalte tridentinske messen var enerådende i den latinske Kirken fra 1570 til 1969. Men i 1963 vedtok Andre Vatikankonsil (1962-65) liturgikonstitusjonen Sacrosanctum Concilium (SC), som anbefalte en gjennomgripende liturgisk reform. Liturgifornyernes intensjoner var de aller beste, og deres mål var å gi liturgien dens renhet tilbake. De troende skulle igjen engasjeres fullt ut i den liturgiske aktivitet, og de skulle ikke delta i gudstjenestene som passive tilskuere, men som partnere i kraft av sin andel i det alminnelige prestedømme.

Pave Paul VIs reviderte Missale Romanum trådte i kraft den 30. november 1969. Den største forandringen med den nye messen var språket. Tidligere var messen feiret utelukkende på latin, mens det vanlige etter 1970 har vært folkespråket. Andre svært synlige endringer for de troende var prestens orientering (vendt mot folket i stedet for mot øst), kommunion i hånden i stedet for på tungen, kommunion stående i stedet for knelende ved alterringen, kommunion under begge skikkelser (legeme og blod).

For prestene var endringene også store: I tillegg til språket og orienteringen, ble det færre bønner, færre korstegn og knebøyinger, færre gjentakelser og større valgfrihet. …

Artikkel i Broen om den tradisjonelle latinske messenLes mer »

Samtaler mellom katolikker og ortodokse – paven sender sin hilsen

Økumenikk /

Pave Benedikt har sendt en hilsen gjennom kardinal Walter Kasper til det tiende felleskristen symposiet mellom katolikker og ortodokse, som arrangeres på den greske øya Tinos fra 16. til 19. september.

The symposium, organized every two years by the Franciscan Institute of Spirituality at Rome’s Antonianum Pontifical Athenaeum, and by the faculty of theology at the Aristotle University of Thessalonica, Greece, aims to study Catholics’ and Orthodox’ shared patrimony of faith and tradition. The current meeting – which has as its theme «St. John Chrysostom, a bridge between East and West» – coincides with the 1,600th anniversary of the death of that saint, considered as a Father of the Church in both East and West.

In his Message, the Pope expresses his happiness at the fact that the gathering is being held on Tinos «where Orthodox and Catholics coexist fraternally,» and he recalls how «ecumenical cooperation in the academic field contributes to maintaining an impetus towards the longed-for communion among all Christians.

On the subject of ecumenical cooperation, the Pope points out how …

Samtaler mellom katolikker og ortodokse – paven sender sin hilsenLes mer »

Pavens gamle studenter var sammen sist helg – temaet var skapelse/evolusjon

Katolsk /

Papa Ratzinger Forum melder at pave Benedikt sist helg var sammen med 40 av sine tidligere doktorgradsstudenter på den årlige samlinga, for tredje gang på Castel Gandolfo.

This year, the Schülerkreise resumed their discussion of evolution and creation, begun last year, with emphasis on the theological and philosophical aspects of the issue this time. The proceedings of the 2006 seminar, which was focused on the scientific debate over evolution, have been published in a book, Schoepfung und Evolution, which came out in Germany on the Pope’s 80th birthday last April.

Lecturers invited this year included Ulrich Luecke, scientist-theologian from the University of Aix la Chapelle, and philosopher Rolf Schoenberger from the University of Regensburg.

Siste rapporter om den tradisjonelle latinske messen

TLM /

Bilder viser biskop Robert W. Finn fra Kansas City som feirer den tradisjonelle latinske messen 14. september.

Jeg må nok si at jeg møter nokså lite interesse for den tradisjonelle latinske messen fra prester i Norge så langt. Det virker nesten som de ikke er så interesserte i hvor verdig, ærbødig eller hengivent messen feires, eller (hvis keg tolker det litt mer vennlig) at de rett og slett ikke ser at messefeiring er et tema man kan være opptatt av – siden de syns messen feires ganske greit her i Norge.

I alle tilfeller, 14. september er kommet og gått, og rundt om i den katolske verden skjer det en del ting, bl.a. har noen biskoper selv feiret den gamle messen (se bildet), mens andre prøver å begrense prestenes rett til å feire denne messen, i alle fall til de har bestått en ‘eksamen’. Men på Catholic World News leste jeg nylig en artikkel som kommenterer akkurat det:

«Fra nå av kan en prest selv bestemme om han vil bruke den gamle formen når han feirer messe, uten å spørre paven eller biskopen om lov.» Dette sier kardinal Dario Castrillon-Hoyos, president i kommisjonen Ecclesia Dei, som skal sjekke hvordan pavens motu proprio blir etterfulgt. …

Siste rapporter om den tradisjonelle latinske messenLes mer »

Et skjebnesvangert “kompromiss” om homofili i Den norske kirke

Katolsk, Økumenikk /

Det er tragisk, og det er vanskelig å kalle det et kompromiss, når Kirkerådet i Den norske kirke nå nylig anbefaler høstens Kirkemøte å tillate samboende homofile å kunne få stillinger i kirken. I en svært tydelig leder i går skriver Vårt Land om denne saken:

Synet på homofili har lenge vært det tyngste stridsspørsmålet i Den norske kirke og i norsk kristenliv. De som har sagt nei har vært på vikende front. Nå har Kirkerådet med 11 mot 4 stemmer anbefalt Kirkemøtet å forlate vedtakene fra 1995 og 1997 om at homofile samboende i partnerskap ikke kan ha vigslede stillinger i kirken. Da ligger alt til rette for en institusjonalisering av de to syn.

Det er en bemerkelsesverdig rask og betydelig holdningsendring som er skjedd. Tidligere har flertallet i kirkeråd og kirkemøte ført i marken en sterk teologisk argumentasjon for at samlevende homofile ikke kan ha vigslede stillinger. Når Kirkerådet nå foretar en betydelig holdningsendring, kan vi ikke se at det er ut fra en teologisk argumentasjon. Det savner vi. Snarere kommer vedtaket som en følge av den generelle holdningsendringen i samfunnet.

Kirkerådets leder Nils-Tore Andersen tilslører og skjønnmaler situasjonen når han sier at dette ikke er et kompromissvedtak, …

Et skjebnesvangert “kompromiss” om homofili i Den norske kirkeLes mer »

Søndagens tekster – om syndserkjennelse og tilgivelse

Liturgi /

Evangelieteksten for denne søndagen er fra Lukas 15,1-10, og handler om tilgivelse; om hvor stor gleden i himmelen er over en synder som vender om. Men egentlig er teksten i like stor grad en oppfordring til oss om å være ærlige og innrømme våre synder, for det er oftest de selvrettferdige menneskene som er det største problemet. Slik åpner evangeliet:

Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen:
Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Fortsatt kamp mot relativismen – også innenfor Den katolske kirke

Katolsk /

Kardinal Joseph Ratzinger tok i 1996 opp det han mente var den største læremessige trusselen i vår tid: a confluence of what he described as «the a-religious and practical relativism of Europe and America» with «Asia’s negative theology,» producing a profound mutation in core Christian teachings — with Christ seen as simply another spiritual sage comparable to Buddha or Muhammad, and Christianity as one valid religious path among many others.

John Allen skriver nå om en sak mot en vietnamesisk-amerikansk katolsk prest og teolog, F. Peter Phan, som av Troskongregasjonen er blitt bedt om å klargjøre en del punkter i ei bok han har skrevet, som altså kan oppfattes svært relativistisk. The observations make 19 points, grouped under these six broad headings:

* On the salvific value of non-Christian religions
* On the uniqueness and the universality of Jesus Christ
* On the relationship between Jesus, the Logos and the Holy Spirit
* On the uniqueness and the salvific universality of the Church
* On the relationship between Christianity and Judaism
* Other erroneous or confused statements

In general, the observations assert that Phan’s book «is in open contrast with almost all the teachings of the declaration Dominus Iesus,» a 2000 Vatican document …

Fortsatt kamp mot relativismen – også innenfor Den katolske kirkeLes mer »

Forholdet mellom latin og norsk i vår messebok – se eksempler

TLM /

Bloggen What Does the Prayer Really Say fiikk sitt navn fra det faktum at den engelske messeboka har parafrasert og forkorta messens bønner ganske dramatisk. Derfor har Father Z. skrevet svært mange analyser om hva bønnene i de enkelte messene egentlig skal være. På norsk er det heldigvis ikke slik; der er bønnene for det meste korrekt gjengitt. Syntaksen er korrigert i nødvendig grad, men heller ikke så mye mer. Under gjengir jeg antifoner og bønner for dagens messe for Korsets opphøyelse. Se hvor godt den norske oversettelsen gjengir latinen, og lær litt latin!

Ant. ad intruitum (Inngangsvers) Gal 6, 14
Nos autem gloriári opórtet in cruce Dómini nostri Iesu Christi, in quo est salus, vita et resurréctio nostra, per quem salváti et liberáti sumus. (I vår herres Jesu Kristi kors er all vår ros. I ham er vår frelse, vårt liv og vår oppstandelse. Ved ham er vi frelst og fridd ut.)

Collecta (Kollektbønn)
Deus, qui Unigénitum tuum crucem subíre voluisti, ut salvum fáceret genus humánum, (Barmhjertige, evige Gud, etter din vilje led din enbårne Sønn døden på korset for å frelse menneskeslekten.) præsta, quæsumus, ut, cuius mystérium in terra cognóvimus, eius redemptiónis præmia in cælo cónsequi mereámur. (Gi at vi som på jorden har fått del i dette Kristi mysterium, får motta frukten av hans gjenløsningsverk i himmelen,) Per Dominum nostrum Iesum Christum filium tuum, qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus Sancti, Deus per omnia sæcula sæculorum. (Han som lever og råder med deg i Den hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.)

Super oblata (Bønn over offergavene) …

Forholdet mellom latin og norsk i vår messebok – se eksemplerLes mer »

Nytt nummer av Broen – den tradisjonelle latinske messen omtales

TLM /

Jeg fikk siste nummer av Broen i posten i dag – og det legges sikkert ganske snart også ut på denne sida på nettet: http://www.katolsk.no/broen/.

Der skriver prestestudent Per Einar Odden ganske grundig om pavens motu proprio (som trer i kraft i dag). Jeg kommer tilbake til hans artikkel om ikke lenge, men vil her bare henvise til det som står om biskop Eidsvig og den gamle messen:
«Biskop Bernt Eidsvig Can. Reg. av Oslo meddelte i juli at det i løpet av høsten vil legges en plan for hvordan man skal tilrettelegge feiringen av messen etter 1962-missalet i bispedømmet. Han ber om at prester som mener det er pastoralt behov for den gamle messeformen i deres sogn om å vise tilbakeholdenhet inntil nærmere informasjon er bekjentgjort. Videre minner han om at en feiring av den gamle messen forutsetter at kirkerommet er egnet og at den celebrerende prest er liturgisk og språklig skikket for feiring av denne liturgien. Spørsmålet vil kunne drøftes ved prestemøtet på Mariaholm i oktober.»

En nokså forsiktig meddelse fra biskop Eidsvig, altså, vi får se hva som skjer på prestemøtet som avholdes 8. – 11. oktober.

Korsets opphøyelse – så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn

Katolsk /

Kollektbønna på dagens fest for Korsets opphøyelse lyder slik:
Barmhjertige, evige Gud, etter din vilje led din enbårne Sønn døden på korset for å frelse menneskeslekten. Gi at vi som på jorden har fått del i dette Kristi mysterium, får motta frukten av hans gjenløsningsverk i himmelen, han som lever og råder med deg i Den hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Og evangeliet i dag er de evangeliske og svært kjente vers fra Johannes 3,13-17:
På den tid sa Jesus til Nikodemus: Ingen er jo steget opp til himmelen uten én: han som også er steget ned fra den, Menneskesønnen. Og som Moses reiste slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli løftet opp, – for at hver og en som tror, ved ham skal få det evige liv i eie.» Ja, så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn, – for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie. Gud sendte jo sin Sønn til verden, ikke for å fordømme den, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

På katolsk.no leser vi også om hvordan denne festen vokste fram, ganske fascinerende.

Bildet på toppen er av Piero della Francesca (1416-92): Korsets opphøyelse (ca 1466), en av freskene i kirken San Francesco i Arezzo.

Min kone og jeg besøkte Arezzo sommeren 2006, og det lille bildet viser kirken fra utsida.

Skjer det noe avgjørende i Den katolske kirke 14. september?

TLM /

I morgen, 14. september, trer pave Benedikts motu proprio ‘Summorum Pontificum’ i kraft. Alle katolske prester kan da feire den tradisjonelle latinske messen om de ønsker det, og sogneprestene kan tillate denne messen å bli feiret offentlig i sin menighet.

Er dette viktig, kommer det til å forandre Kirken på noen måte? Det vil jeg svare et ubetinget ja på, selv om mange i Norge ikke ser ut til å bry seg om det som skjer – og på tross av at jeg ikke vet akkurat hvordan den tradisjonelle latinske messen vil bringe viktige forandringer. I en artikkel i The Catholic World Report settes forandringene noe på spissen, og man skriver om hvor nødvendig dette er:

By shaking up a failing status quo, Pope Benedict has performed a great service for the Church. It is abundantly clear that postconciliar attempt – has rendered the liturgy increasingly irrelevant and catechetically destructive, as declining Mass attendance and gross ignorance of the faith confirm.

And he deserves great praise for having the courage to address an act of self-mutilation which treated a long and fruitful liturgical tradition as something “forbidden” or “harmful” – an act that appears all the more perverse in light of the fact that many of those who endorsed it were simultaneously using the new liturgy to advance bewildering innovations alien to the traditions of the Church.

Summorum Pontificum represents a central piece in the overall project of this pontificate: to arrest a culture of self-worship and restore God to the center of life.

Men personer som ikke liker utviklinga sier fortvilet: …

Skjer det noe avgjørende i Den katolske kirke 14. september?Les mer »

Bør den gamle om den nye messen ligne mest mulig på hverandre?

TLM /

Jeg fikk nettopp inn en interessant kommentar til bloggen fra Sverige. Vedkommende svarer på en tidligere post der mange har skrevet kommentarer, og så påpeker han at det kanskje er et blindspor å prøve å djøre Johannes XXII’s messe og Paul VI’s messe mest mulig lik hverandre, som noen tenker. Selv er jeg ennå uferdig mht vurdering av den gamle messen, og tar gjerne imot innspill. Les kommentaren fra Jon i Sverige:

Vad jag läst ovan föranleder följande frågor och synpunkter.
Är läsningarna i mässan platt didaktiska? (Och är inte den sortens läsningar idag i så fall förlegade? Alla har väl tillgång till Bibeln…) Varför dröjde det fram till 1930 innan någon över huvud taget kom upp med idén om dialogmässan? Och slutligen: är mässan ett slags bönemöte fast med konsekration mitt i, eller är mässan i stället något objektivt och himmelskt som äger rum för Gud, även utan närvarande troende? Som hos de ortodoxa.

Om man vill ha den nya mässan, är nog den äldre liturgin inte rätt plats att gå till. Att försöka bringa den äldre mässliturgin så nära Paullus VI:s mässa som möjligt, ja, det uppfattar jag som tämligen förmätet, självcentrerat och ytterligt modernt. Dessutom finns som sagt redan den nya mässan att gå till. Varför ödelägga även den äldre där den lever kvar???

Den äldre mässliturgin vilar på en annan uppfattning om vad som är liturgins poäng (adoratio et contemplatio) än Paulus VI:s mässliturgi. Därav skillnaderna.

Pave Benedikt ønsker å påvirke Kirkens sang og musikk

Liturgi /

I samme gate som min post i går om sang og musikk i messen, kan jeg nå referere til en artikkel på www.chiesa om pave Benedikt og musikk i messen, mer bestemt i sist søndags messe i Stefansdomen i Wien.

Det påstås at det er første komplette flerstemte pavemesse siden 1963, og man sang sist søndag Haydens «Mariazeller Messe» fra 1782. Les videre:

Among the many things Benedict XVI said and did during his early September visits to Loreto and Austria, there are two that distinguish his pontificate in an unmistakable way. Both have to do with the Church’s visibility, with its ability to communicate: and not about itself, but about «the things that are above.»

In Loreto, at the vigil on Saturday, September 1, the pope demonstrated how he intends to make himself visible and audible to the world, and in particular to the world of the young.

In Austria, with the Mass in the cathedral of Vienna on Sunday, September 9, Benedict XVI made it clear how he wants the Church to appear to men at the moment when it is most recognizable, the celebration of the Eucharist. ….

With the Mass celebrated in the cathedral of Saint Stephen on Sunday, September 9, Benedict XVI revived a musical and liturgical tradition that had been interrupted for many decades. …

Pave Benedikt ønsker å påvirke Kirkens sang og musikkLes mer »

Marias hellige navn – hennes forbønn reddet Wien

Liturgi /

Den 12. september 1683 sto tyrkerne foran Wiens porter med 550.000 soldater, og både byen og dermed hele det sørlige Tyskland var i ytterste fare. Men da kom kong Johan III Sobieski av Polen (1674-96) med en mye mindre hær, men under Guds Mors banner vant han en stor seier. Wien ble reddet og vesten var befridd.

Den salige pave Innocent XI (1676-89) foreskrev samme år han festen for Marias navn for hele Kirken som en takk for at man ved å anrope Marias navn seiret over tyrkerne ved Wien.

Dette og mer til leser vi på katolsk.no om denne dagen. Og siden jeg nylig var i Wien og studerte denen historien ganske grundig, vil jeg gjerne nevne det. Ellers er dagen om Marias navn (som ble innført i 1513) ikke av de store Maria-dagene. Den var en stund helt borte fra kalenderen, men etter 2002 er den blitt valgfri minnedag.

Kan moderne lovsangsmusikk brukes i messen?

Liturgi /

Ganske nylig sa en ung katolikk til meg, at han ikke syntes at den musikken som tradisjonelt gjelder for moderne og ungdomsvennlig i Den katolske kirke i Norge (musikk mest fra 70-tallet), var særlig interessant. Og for noen få år siden var jeg til stede på ei stor samling i Norges Unge Katolikker, og opplevde (til min forskrekkelse) at de hadde begynt å synge moderne serkt følelsesmessig/karismatisk musikk, men løftede hender etc.

Jeg var selv ung på 70-tallet og har også vært litt borti den karismatiske bevegelsen, men jeg må si at jeg ikke har særlig interesse for denne typen musikk nå lenger, og heller ikke syns den passer til den typen tilbedelse som messen innbyr til. I messen er det gregoriansk sang eller annen sakral musikk som gjelder, og det fikk jeg bekreftet i en artikkel jeg nettopp leste, der musikkprofessor Dr. Susan Treacy intervjues. Hun sier:

After my conversion to Christ there was a time right before I became Catholic when I tolerated, out of obedience and without total enthusiam, the pop-style music that has dominated the post-Vatican II Church. However, since I was not yet Catholic, I never actually had to endure it in church. Actually, one reason I postponed entering the Church was because of my ambivalence towards the music and liturgy found in typical Catholic parishes.

In your experience and in your professional opinion, is charismatic music and the instruments it makes use of suited to a truly Catholic liturgy?

No. …

Kan moderne lovsangsmusikk brukes i messen?Les mer »

Mer om økumenikk i Europa – ikke de store visjonene

Økumenikk /

Jeg har lest dokumentet som ble resultatet av den økumeniske møte i Romania sist uke. I tillegg til dette dokumentet kommer selvsagt de personlige kontaktene deltakerne har hatt – kanskje noe av det viktigste i økumenisk arbeid. De siste åra har det vel knapt nok vært forventinger om teologiske gjennombrudd når man møtes økumenisk, skuffende for alle som husker tilbake til den økumeniske oppstarten fra slutten av 60-tallet, og felleserklæringa om rettferdiggjørelsen fra 1999.

Dokumentet avsluttes med 10 anbefalinger, og sier noe om Kristus som verdens lys, og noe om å bevare skaperverket. Dette er vel og bra, men egentlig syns jeg ikke det er så svært spennende. Les selv:

Recommendation One: We recommend renewing our mission as individual believers and as Churches to proclaim Christ as the Light and the Saviour of the world;

Recommendation Two: We recommend continuing the discussion on mutual recognition of baptism, taking into account the important achievements on this topic in several countries and being aware that the question is deeply linked to an understanding of eucharist, ministry and ecclesiology in general;

Recommendation Three: We recommend finding ways of experiencing the activities which can unite us: prayer for each other and for unity, ecumenical pilgrimages, theological formation and study in common, …

Mer om økumenikk i Europa – ikke de store visjoneneLes mer »

Tridentinsk messe i Sverige – biskop Arborelius svært positiv

Liturgi /

Sist fredag ble det offentliggjort på http://www.katolskakyrkan.se/ følgende melding fra biskop Anders Arborelius, der han ønsker den tradisjonelle latinske messen varmt velkommen. (!) Slik skirver han:

Tridentinsk mässa
Efter Summorum Pontificum, alltså det Motu Proprio, som påven Benedikt XVI skrev den 7.7.2007 angående firandet av den tridentiska mässan i den form som den salige Johannes XXIII år 1962 godkände, har jag undersökt möjligheterna för hur denna mässa skall firas i vårt stift. Den helige fadern vill med sitt Motu Proprio stärka enheten i Kyrkan och befästa en rik liturgisk och andlig tradition som måste få leva vidare. I vårt stift med alla dess olika riter och nationella språk som mässan firas på finns en stor liturgisk mångfald och det bör inte förvåna någon att den salige Johannes XXIII:s mässa firas mer frekvent i framtiden. Jag är mycket tacksam för att präster från Kristus Konungens Institut regelbundet har kommit till vårt stift för att fira denna mässa. Också i framtiden vill de fortsätta med detta, och de har också visat sig villiga att hjälpa de präster i stiftet som vill lära sig att fira denna mässa. Tanken är alltså att utöka firandet av denna mässa på de tre platser i landet där det redan förekommer: Stockholm, Göteborg och Malmö/Lund. Så snart mässtider etc. blivit klara kommer det att kungöras på respektive plats.

Jag vill också tacka Kardinal Dante Sällskapet som lagt sig vinn om att vårda denna liturgiska tradition och pater Wilhelm Feussner SJ som sedan en tid fungerat som stiftets kontaktperson i detta sammanhang.

Skroll til toppen