Forfatternavn:Oddvar

Mer om kvaliteten på studiene i Roma

Katolsk, Økumenikk /

Jeg skrev for et par dager siden en liten vurdering av studiene mine her i Roma, ved ett av de pavelige universitetene: Angelicum. Jeg har snakket med noen norske studenter her om dette, og har derfor litt å legge til til hvert av de tre emnene jeg tok opp.

1) Akademisk nivå.
Her sier de norske studentene som nå studerer i Roma, at Gregoriana er kjent for å ha et høyere nivå enn Angelicum, og at de stiller trengere krav til sine studenter, også ved opptak til studiene. F.eks. så er en del studier/eksamener ved presteseminarer i andre land uten videre blitt godkjent ved Angelicum, men ikke på Gregoriana.

2) Studenter fra noen land har et lavt akademisk og språklig nivå.
Dette problemet er tydeligvis mange mennesker i Roma klar over, og det er sannsynligvis konkurransen om studentene mellom de mange teologiske universitetene som fører til at man tar opp nesten alle som søker. (Dessuten er dette problemet vel nesten uunngåelig når man har studenter fra opp til 50 land på ett univeristet.)

3) En del av undervisningen er ganske liberal og kirkekritisk
Dette opplever jeg som mest alvorlig for min egen del, men det er på den andre siden sannsynligvis ikke et generelt problem; mine studier er tross alt nokså spesielle. Økumenisk teologi er i praksis noe for (noen få) spesielt interesserte, lærerne mine er lånt inn utenfra og ikke fast ansatt på universitetet og studentene tar dette temaet som en påbygning til sine grunnstudier i teologi. (En annen sak er at det burde være noe mer økumenisk input også i de grunleggende teologiske studiene, i alle fall sier Vatikanets økumeniske direktiv det, men det ser ikke ut til å bli fulgt opp.)

Jeg oppdaterer fortløpende min litt grundigere evaluering av vårens studier, SE HER.

Fra katekismen – Guds plan for skaperverket

Katekisme /

Planen for lesning av Den katolske kirkes katekisme som jeg har nevnte tidligere, legger opp til at vi i dag skal lese nummer 315-324. Det handler om Guds plan for sitt spaperverk, og vi leser bl.a.:

315. Da Gud skapte verden og mennesket, var dette det første vitnesbyrd for all verden om Hans allmektige kjærlighet og om Hans visdom, – første gang Han gjorde kjent «sin frie beslutnings råd» som fullbyrdes i nyskapelsen i Kristus.

319. Gud skapte verden for å gi sin ære til kjenne, og for å meddele den. Gud skapte for at skapningen skulle få del i Hans sannhet, Hans godhet og skjønnhet. Dette er den herlighet Han skapte dem for.

Hele teksten kan leses her.

Evaluering av mine økumeniske studier i Roma

Økumenikk /

Mine studier på Angelicum er nesten over og jeg har satt meg fore å skrive en liten evaluering av det jeg har vært med på. Min konklusjon blir dessverre ikke så veldig positiv. Delvis er det det rent akademiske jeg ikke er fornøyd med, men enda alvorligere er holdningene som jeg i stor grad har møtt blant lærerne og en del av mine medstudenter.

Det som har overrasket meg en del er den kritikken (av Den katolske kirke og pavedømmet) som har gjennomsyret en hel del av undervisningen. Det har blitt understreket utallige ganger hvor enerådig, monarkisk, nesten diktatorisk paven har vært de siste flere hundre år, og det har samtidig blitt sagt hvor mye vi katolikker kan lære av andre. Det er viktig å lære av andre, men jeg føler det vel noe underlig som katolikk å møte andre kirkesamfunn fra en slik underlegen posisjon (eller er det konvertitten i meg som her har feil magefølelse?).

Les hele min vurdering her.

Kristus bruker svake mennesker

Katolsk /

I dagens audiens fortsetter paven den svært så personlige (fra en paves side) fremstilling av Kirken mål, mening og organisering, ut fra fortellingen om Peter.

Her er et resymé av dagens katekese fra Vatikanets pressekontor.

Kjære brødre og søstre
I dag vil jeg igjen fokusere på apostelen Peter. Kristi undervisning, på samme måte som hans oppførsel, var vanskelig å godta, og mange trakk seg derfor tilbake fra Ham. Men når Jesus spør de tolv, «Vil dere også gå?» så svarer Simon Peter, «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror .. at du er Guds Hellige.»

På denne måten starter Peter Kirkens Kristologiske trosbekjennelse. Selv om den var ufullstendig, var hans tro likevel autentisk og åpen – og ikke en tro på en ting, men på en person, Kristus. Peter var likevel ikke fri fra menneskelig svakhet, det kom en tid da han til og med forrådet sin Mester.

Troens skole er derfor ikke en triumfmarsj, men en reise som daglig merkes av lidelse og kjærlighet, prøvelser og trofasthet. Peter kjente fornektelsens ydmykhet, og for denne gråt han bittert. Men da han hadde lært av sin egen maktesløshet, var han klar for sin oppgave.

Denne oppgaven, som blir muliggjort ved at Herren tar imot Peters vaklende kjærlighet og igangsatt med ordene «Følg meg» (Joh. 21), er merket av håp. På tross av sitt svik vet Peter at den Oppstandne Herre er ved hans side. Hans lange trosreise, alltid åpen for Jesu Ånd, gjør ham til troverdig vitne; en som kjenner den sanne gleden som ligger i Kristus, frelsens vei!

Som vanlig kan hele katekesen leses på www.zenit.org sine sider.

Seminar om Da Vinci-filmen i Bergen

Generelt /

I avisen Dagen refereres det til et seminar som ble avholdt om Da Vinci-filmen mandag denne uken – les referatet her. Hovedinnleder ser ut til å ha vært Bjørn Are Davidsen, som jeg kjenner fra ungdommen. Han er vel en av de fremste ekspertene på Da Vinci-boken, og nå -filmen i Norge. Les om hans bok bl.a. her.

Med på seminaret var også religionsviter og katolikk Clemens Cavallin, som jeg også kjenner fra den katolske kirken i Bergen. Sistnevnte sier noe ganske interessant om hvordan katolikker bør reagere på filmen (lignende Opus Deis offisielle reaksjon) – fordømmelse og store ord vil sannsynligvis ikke virke positivt. Han sier:

Han mente at Dan Browns bok uttrykker en slag katolikkfobi og at den er full av antikatolske fordommer. Han sa også at mange betrakter Den katolske kirke som den store bremseklossen for det moderne samfunn.

– I tillegg oppfattes den av mange som en mystisk kirke med sitt vievann, eksorsisme og sin offertanke. I så måte er den passende som en kraftfull, mytisk motstander, sa han.

Cavallin sa videre at forsvaret mot Da Vinci-koden først og fremst er en jobb for lekmenn.

– Om paven fordømte boken, så ville det bare hjelpe Dan Brown, sa han.

Opus Dei om Da Vinci-filmen

Generelt /

Opus Dei har valgt å ikke rope på boikott av Da Vinci-filmen, der de blir omtalt særdeles ufordelaktig, men heller å appellere til folks og filmskapernes edle sinnelag, samt å utnytte publisiteten de får på en positiv måte. 17. mai kom de med en pressemelding med følgende innhold:

Romanens fornærmende karikaturer av Jesus Kristus, kristendommens historie, Den katolske kirke og Opus Dei har alle blitt beholdt i filmen. Deres krenkende effekt har til og med blitt større siden bilder er mer kraftfulle i sitt språk.

Sony har også bekreftet at det ikke i forkant av filmen vil komme noen melding som tydeliggjør at enhver likhet med virkeligheten er en ren tilfeldighet.

Mange katolikker, andre kristne, jøder, muslimer og andre mennesker av god vilje har hevet stemmen og bedt Sony om respekt for religiøse overbevisninger. Vi har således ikke appellert om å få noen særbehandling. Heller ikke har vi ønsket å begrense noens ytringsfrihet. Fra første stund har vi appellert til Sonys følelse for menneskelig hensyntaken og ære. Denne appellen har beklageligvis ikke fått gehør.

Hele pressemeldingen kan leses her.

Forøvrig virker som om filmen, på tross av elendige kritikker de fleste steder rundt om i verden, har hatt en økonomisk svært innbringende premierehelg. Les mer om reaksjonene her.

Gammel historie og årets første bad i Sperlonga

Generelt /

Lørdag og søndag var min kone og jeg en tur til Sperlonga, en gammel by ved kysten ca 60 km sør for Roma. Byen er både kjent for sine flotte strender – en flott kilometerlang strand på hver side av gamlebyen – og for sin historie.

Historisk er vel keiser Tiberius’ villa det mest interessante. Ikke ganske så stor og flott som Hadrians villa ved Tivoli, men rester etter flere flotte skulpturer (med tema fra Odysseen) samt en stor grotte som hadde vært en del av komplekset, gjorde ‘villaen’ til et lærerikt besøk. Gamlebyen i Sperlonga er også nydelig; på en høyde over sjøen, med hvitmalte bygninger og uendelig bratte og smale gater.

Ellers ble det sesongens første bad for oss (vi er ellers ikke så veldig interesserte i å besøke strender). Vannet holdt ca 20 grader og bølgene lignende dem vi har på Jærstrendene, men solen var nok sterkere enn vi noen gang opplever den i Norge – og vi er fortsatt bare midt i mai! Nå ser det forøvrig ut til å bli skikkelig varmt her, både i dag og i morgen er det meldt 30 grader.

En apostolisk kirke

Katekisme /

I dag presenterer jeg noen ganske korte punkter fra katekismen om biskopenes og pavens rolle i Kirken; om kirkesns apostolisistet – meget fundamentalt for å for Den katolske kirke.

857. Kirken er apostolisk fordi den bygger på apostlene, og det i tredobbel betydning:

– den ble grunnlagt og bygger fremdeles på «apostlenes grunnvoll» (Ef 2, 20; Åp 21, 14), de vitner som ble utvalgt og utsendt av Kristus selv;

– ved Den Hellige Ånds hjelp som bor i Kirken, bevarer den og gir videre den undervisning,1390 den skatt, den sunne lære den har hørt fra apostlene;

– den fortsetter å bli undervist, helliggjort og ledet av apostlene inntil Kristi gjenkomst, takket være dem som har etterfulgt apostlene i hyrdeembedet: bispekollegiet «og præsterne, der står ved deres side, forenede med Peters efterfølger, Kirkens øverste hyrde»:

Du, vår evige Hyrde, forlater ikke din hjord, men tar den alltid i din varetekt ved dine salige apostler, så hjorden kan ledes av dem du har satt til dens hyrder og til stedfortredere for din Sønn.

Her kan man lese denne delen av katekismen selv.

Onsdagsaudiensene – om Kirken

Katolsk /

Mens alle i Norge (og vi få norske i Roma) feiret 17. mai, var det for andre mennesker i verden en helt normal dag – bl.a. med onsdagsaudiens på Petersplassen.

Paven fortsetter sin undervisning/katekese om hva Kirken er, og sa denne uken spesielt mye om sin egen/pavens plass i Kirken, ut fra flere eksempler i NT der Peter møter Jesus og blir utfordret og kalt av ham. Uken før, 10. mai, sa paven mer om biskopenes rolle i Kirken generelt, bl.a. dette:

«Kirken som ble til ved Jesu vilje og rundt ham, fortsetter sin reise gjennom historien,» sa paven. «De tolv … involverte andre i de funksjonene de selv hadde fått overlatt, slik at disse andre kunne fortsette tjensten. … Akkurat som det kom et kall fra den oppstandne ved begynnelsen av den apostoliske tradisjonen, slik kommer det et kall og en invitasjon til stadig nye, … fra dem som allerede har den apostoliske tjenesten, og på denne måten blir tjenesten i ‘episkopatet’ ført videre.»

«På denne måten,» fortsatte pave Benedikt, «er fortsettelsen av episkopatets funksjon … en garanti for fortsettelsen av den apostoliske tradisjon. Forbindelsen mellom verdens biskoper og den første gruppen av apostler kan sees først og fremst som en form for historisk fortsettelse/kontinuitet … Men fortsettelen kan også oppfattes på en åndelig måte, fordi apostolisk suksesjon i tjenesten er en spesiell plass der Den Hellige Ånd arbeider og formidles.»

For den Katolske kirke er det faktisk slik at både bispeembedet og paveembedet er en uoppgivelig del av Kirkens selvforståelse. Folk som ikke er katolikker, men ønsker å lære om Den katolske kirke, bør merke seg dette, og gjerne følge pave Benedikts onsdagsundervisning videre.

Her kan man lese hele pavens katekese/budskap på onsdagsaudiensene, 10. mai og 17. mai.

Mer om Da Vinci-koden

Generelt /

Nå er det ikke lenge til Da Vinci-filmen kommer. Selv har jeg ikke klart å lese boken, og finner det ganske utrolig at mange menensker tar det som står der for god fisk. Jeg følger likevel med til en viss grad i debatten om boken og filmen, og er glad for at noen engasjerer seg.

I USA fins det en dame (en katolikk) som heter Amy Welborn, hun har en interessant blogg som jeg leser, og nylig fikk hun en hel del spalteplass i USA TODAY og fikk bl.a. med denne faktaoversikten over boken:

Fiction : The Priory of Sion is an ancient group charged with protecting the secret of the real Holy Grail, and Leonardo da Vinci was a Grand Master of the Priory of Sion.

Fact : The Priory of Sion was established in 1956 by a crackpot Frenchman who was exposed as a fraud in the French media in the 1980s. The documents claiming Leonardo’s role were forged and planted in French archives in the 1960s. Since there was no Priory of Sion in the way that The Da Vinci Code describes it, Leonardo couldn’t have been a part of it. Simple logic.

Fiction : Politics determined what Gospels made it into the Bible.

Fact : By the mid-second century, Matthew, Mark, Luke and John were widely accepted as the foundational texts of Christianity. The criteria had nothing to do with gender or power. It was all about whether they reflected the witness of the apostles about Jesus, how old they were, and how useful they were for the entire church, instead of just a small group.

Fiction : Constantine invented the divinity of Christ in 325.

Fact : Even a cursory look at textual evidence shows that Christians worshipped Jesus as Lord long before Constantine’s reign. The Council of Nicaea was called to address a heresy called Arianism, which taught that Jesus wasn’t fully divine.

Fiction : Jesus and Mary Magdalene were married.

Fact : The Gospels are all very forthright about Jesus’ familial relations, and they don’t hide the existence of Mary Magdalene, either. If they had been married, there would have been no reason to hide the fact.

Fiction : Christianity demonized Mary Magdalene in order to suppress her influence.

Fact : Mary Magdalene is a saint. In every Gospel, she is cited as the first person to find the empty tomb. She was the second-most revered saint of the Middle Ages, after Mary, Jesus’ mother. That’s an odd way to demonize.

Jaroslav Pelikan døde 13. mai

Økumenikk /

Den svært kjente teologen, kirkehistorikeren, Jaroslav Pelikan, døde 13. mai, 82 år gammel. Han var det meste av sitt liv lutheraner – hans far var luthersk prest, bestefaren var biskop – men i 1998 gikk han over til den ortodokse kirke.

First Things skriver om ham:
«Jaroslav Pelikan died on Saturday at age eighty-two. The funeral is Wednesday morning at St. Vladimir’s Orthodox Seminary in Crestwood, New York, beginning at nine o’clock. Jaroslav Pelikan was in the estimation of many the twentieth century’s most distinguished historian of Christianity. He taught at Yale from 1962 to 1996 and was the immediate past president of the American Academy of Arts and Sciences. A pastor and the son of a pastor of the Lutheran Church–Missouri Synod, Pelikan entered into communion with the Orthodox Church in 1998.

Diskusjon om rettferdiggjørelsesdokumentet

Økumenikk /

På en amerikansk blogg som jeg leser ofte, er det nå startet en diskusjon om det felles luthers-katolske dokumentet om rettferdiggjørelseslæren – det kan leses på norsk her.

På denne posten på bloggen Pontifications vises det til kritiske kommentarer til dokumentet; kan det som katolikkene her har undertegnet virkelig forenes med Tridentinerkonsilets dokumenter om rettferdiggjørelsen?

Jeg skrev selv en artikkel om denne «felleserklæringen» for noen år siden, og selv om det nok gjenstår uenigheter mellom lutheranere og katolikker om dette spørsmålet, så er det aller meste ryddet av vveien – og jeg ser ikke noen grunn til å dramatisere den gjenstående uenigheten.

17. mai i Roma

Generelt, Liturgi /

Jeg skriver nå dagen før DAGEN, dagen før 17. mai. I år skal vi feire i utlandet, og det gjør (i alle fall for meg) dagen litt viktigere.

Det er tradisjon i Roma at dagen bl.a. feires med messe ved Olavsalteret i kirken San Carlo al Corso. Les mer om denne kirken og dette alteret her, samt det biskop Gran skriver.

Også i år er det messe ved dette alteret, 17. mai kl 12.45, og vår nye biskop Bernt Eidsvig har tatt turen ned for å feire messen. Han har bedt meg om å holde prekenen, og siden jeg syns en slike type preken er ekstra vanskelig har jeg forberedt meg ekstra godt og skrevet fullt manuskript. Min preken kan leses her.

Gud er treenig

Katekisme /

Den katolske katekisme-bloggen fortsetter med sin gjennomgang av katekismen. I dag, 15. mai, er det paragraf 238 til som leses, bl.a.:

II. Åpenbaringen av Gud som Treenighet
238. I mange religioner påkalles Gud som «Far». Guddommen blir ofte holdt for å være «guders og menneskers far». I Israel blir Gud kalt Far fordi Han er jordens skaper.237 Med enda større rett kalles Han Far fordi Han har inngått en pakt og gitt sin lov til Israel, sin «førstefødte sønn» (Ex 4, 22). Han kalles også Far for Israels konge. Fremfor alt er Han «de fattiges Far», den foreldreløses og enkens Far, de som står under Hans kjærlige beskyttelse. ……
240. Jesus åpenbarte at Gud er «Far» i en til da uhørt forstand: Han er ikke bare Far fordi Han er skaper, Han er evig Far i forhold til sin Sønn, som bare er Sønn i forhold til sin Far: «Ingen andre enn Faderen kjenner Sønnen; heller ikke kjenner noen Faderen unntagen Sønnen, og den Sønnen velger å åpenbare ham for» (Matt 11, 27).

Katekismen kan leses på norsk her.

En svært folkelig messe i en av Romas vakreste kirker

Katolsk /

Vi var i dag i søndagsmessen i Santa Maria in Trastevere, som vel må kunne kalles en av de mest interessante kirkene i Roma (og i verden), bygget rundt 1140, med sine nydelige mosaikker osv.

I høymessen i dag, kl 10.30, var det likevel ikke det opphøyede og høytidelige som stod i sentrum. Det var ganske full kirke og foran, der vi satt, var alle tydeligvis godt kjent og trivdes med å være der – faktisk var den stillheten man ønsker før en katolsk messe ikke til stede (dessverre). En gammel dame rett ved siden av oss hadde f.eks. som oppgave å ringe med en klokke under gloria og alleluia, samt under forvandlingen, noe hun gjorde med stor energi.

Mange (rundt 50) barn var også til stede og hadde oppgaver som ministranter, lesere av forbønnene osv. Et ganske stort kirkekor deltok ivrig med sang, sammen med organisten – og en gitarist på avslutningssangen. Presten som ledet messen (var hovedcelebrant), gjorde dette med stor energi, han forsøkte virkelig å få alle til å føle seg hjemme og prekenen var også svært engasjert.

Jeg satte pris på at folk virkelig var med i messen og at mange deltok og opplevde at de hadde del i det som skjedde. Samtidig var dette vel noe mer anmasende enn ønskelig og mindre høytidelig og stille enn vi er vant til katolske messer i Norge. De hadde noe å lære av de gode minsitrantene vi har i mange katolske kirker i Norge, og av den stillheten og konsentrasjonen vi i stor grad opplever i kirkerommet før, under og etter messen der.

Palestrina – byen og komponisten

Generelt /

I går var min kone og jeg på dagstur til Palestrina, hvor den berømte komponisten Giovanni Pierluigi da Palestrina ble født i 1525. Navnet på byen knyttes nok til komponisten, men i dag ser man ikke så veldige store spor etter ham; bare hans fødested, som er blitt til museum, samt en stor statue rett ved siden av domkirken (se bildet).

Akkurat som Assisi, Orvietro og Tivoli ligger Palestrina (tidligere kalt Præneste) på en høyde over en stor slette, og fikk sin rikdom gjennom å kontrollere handelsveien som gikk rett forbi. Byen kan føres tilbake til i alle fall 900 f.Kr., og er i dag kanskje best kjent for sitt kjempestore tempelanlegg, til ære for gudinnen Fortuna, og den store Nil-mosaikken som fins der. Selve det store tempelanlegget ble bygd ca år 150 f.Kr., men så var det glemt lenge, og dukket egentlig ikke opp igjen før bombeangrep mot slutten av 2. verdenskrig avdekket deler av det.

Palestrina ligger bare 40 km fra Roma, men guidebøkene sier at byen er forholdvis uoppdaget av turister; vi så heller ikke vi mange tursiter der, men derimot mange, svært vennlige lokale innbyggere.

Et møte i Vatikanets enhetskommisjon – liten optimisme

Økumenikk /

Torsdag hadde jeg et møte med Matthias Türk, som er ansvarlig for katolsk-lutherske samtalene i Vatikanets enhetskommisjon – offisielt engelsk navn er The Pontifical Council for Promoting Christian Unity.

Vi snakket bl.a. om den nesten avsluttede samtalerunden som katolikkene har hatt med de lutherske kirkene om kirkens apostolisitet, samtalene har fått det offisielle navnet «Lutheran-Catholic Commission on Unity». Dialogrunden har vart i 10 år, noe Matthias Türk syns var for lenge, men nå skal man om noen få uker legge siste hånd på det avsluttende dokumentet og dermed gjøre arbeidet helt ferdig.

Etter en pause på et års tid vil man så ta fatt på en nye samtalerunde, der man sannsynligvis vil ta opp temaer som har med Luther-jubileet i 2017 å gjøre. Muligens blir det noe som dreier seg om de sentrale ting i Luthers/den lutherske reformasjon.

Jeg spurte da om man (virkelig) ikke ville ta opp noe som ville være litt dristigere, og kunne føre kirkene litt raskere i retning av full kommunion. Nei, sa Matthias Türk, det regnet han ikke med. Selv om Den katolske kirke er absolutt forpliktet på videre økumenisk arbeid og samtaler, er det dessverre ikke noe som tyder på at man i nær fremtid ville kunne løse de gjenstående vanskelige problemene.

Tidligere i samtalen hadde han nevnt at ordinasjonen av kvinnelige prester i de lutherske kirkene hadde skapt vanskeligheter for dialogen fra slutten av 70-tallet av, og som i forholdet til Den Anglikanske kirke, var det også i de luthersk-katolske dialogene faretruende skyer mht. etiske problemstillinger.

25 år siden pave Johannes Paul II ble skutt

Katolsk /

I dag, 13. mai, er det akkurat 25 år siden pave Johannes Paul II ble skutt på Petersplassen. På Petersplassen har man lagt en rød stein akkurat på det stedet pavens blod fløt.

John Allen minnet meg på denne markeringen i sin ukentlig spalte The Word from Rome, som jeg alltid leser med stor interesse.

Han skriver også at John Paul II Institute denne uken har 25 års jubileum, og videre sier han. «The pope had intended to announce it on May 13, 1981, at the conclusion of his General Audience. Of course, John Paul never made the announcement, because he was shot by Mehmet Ali Agca that day. The coincidence of the «culture of death» striking the pope on the very day he intended to launch a new initiative in defense of life has never been lost on the institute and its supporters. Fr. Livio Melina, the current president of the John Paul II Institute, called May 13 «a day of the witness of blood.»

Alle som ønsker det, kan abonnere helt gratis på dette interessante nyhetsbrevet, ved å gå til denne siden.

OPPDATERING:
Lørdag tok man bort den røde steinen (som jeg hadde tatt bilde av et par uker før) og la ned en større og tydeligere minneplate over det som skjedde i 1981. (Se bildet til høyre.)

Er den katolske biskopen medlem i statskirken?

Katolsk /

Vi som har vært involvert i administrative saker i Den katolske kirke de siste årene, vet at det har handlet mye om medlemsskap. Staten har forandret det som skal til for at man skal få returnert kirkeskatten – som i Norge går til Statskirken for alle skattebetalere. Mange vet kanskje også at Den norske (lutherske) kirke har arbeidet med et felles medlemsregister i ca. 10 år, som de har fått for lite penger til for å gjøre skikkelig.

I går fikk Den katolske kirke et brev fra departementet som viser at nesten 10 000 mennesker står dobbeltregistrert i Den norske kirke og Den katolske kirke, bl.a. stå vår katolske biskop som registrert i den lutherske statskirken! Hele nyhetsmeldingen kan leses her.

Men nå ser det ut til at det endelig skal bli orden på det, siden alle som virkelig er medlemmer i Statskirken må bekrefte dette pr. brev innen 10. juni. Hvis de ikke gjør det, vil de bli stående som (bare) katolikker, og Den katolske kirke vil få returnert skattepengene den har krav på.

Paven snakker om den apostoliske tradisjon og suksesjon

Katekisme, Økumenikk /

De siste ukene har paven fortsatt sin katekese om kirken hver onsdag, under det som kalles generalaudiensen på Petersplassen. Slik åpnet han sin undervisning onsdag 3. mai:

Kjære brødre og søstre
I denne katekesen ønsker vi å forstå litt mer om hva Kirken er. Sist gang så vi på temaet apostolisk tradisjon, og vi har sett at det ikke er en samling av ting eller ord. Tradisjon er elven av nytt liv som veller frem fra utgangspunktet, fra Kristus til oss, og gjør oss til deltakere i Guds historie med menneskene. Tradisjon er et så viktig tema at jeg vil se på det på nytt i dag. Den har stor betydning for hele Kirkens liv.

Det andre Vatikankonsil sa i denne forbindelse at Tradisjonen først og fremst er apostolisk i sin opprinnelse. «Det som Gud har åpenbart til alle folkeslags frelse, det sørget Han i sin store godhet også for å la bestå, uavbrutt og fullstendig, og bli overlevert til alle slektledd. Derfor ga Herren Kristus, som fullender i seg Guds den Allerhøyestes hele åpenbaring (kfr. 2. Kor. 1, 20: 3, 16-4,6), sin befaling til apostlene om at de skulle forkynne for all verden, som kilden til all frelsebringende sannhet og moralsk rettledning, det Evangelium, tidligere lovet ved profetene, som han selv hadde oppfylt og kunngjort med sin egen munn, og han meddelte dem guddommelige gaver. (Vatikankonsilets dogmatiske konstitusjon «Dei Verbum,» § 7).

En av mine lærere på Angelium nevnte innholdet i disse audiensene i dag, og sa at de går rett inn i de økumeniske studiene – og de økumeniske dialogene – som vi beskjeftiger oss med dette semesteret.

For å lese pavens katekese for alle onsdagsaudiensene, kan man gå til Zenit’s hovedside (på engelsk) og velge General Audience.

Skroll til toppen