Forfatternavn:Oddvar

Fra et sommerlig Roma

Til nye lesere av min weblog, kan jeg fortelle at jeg er en katolsk prest bosatt i Bergen, som dette vårsemester bor i Roma – for å studere økumenisk teologi, og for å ta det litt roligere etter seks intensive arbeidsår ved St. Paul skole og menighet.

Om været kan det fortelles at etter at vi i noen uker har opplevd et kaldt og surt Roma (det har vært kaldere og mer regnfylt enn på ca 30 år), har vi nå fått skikkelig sommervarme her. De siste dagene har vi har opp mot 20 grader i skyggen, og sol som varmer slik vi bare kan håpe den vil gjøre en fin sommerdag i Norge – men det er fortsatt kjølig om kveldene/nettene.

Jeg er nå ferdig med mine mest intensive studieuker; vi hadde i fire uker et ekstra, intensivt kurs med tre dobbelforelesninger i uken, som nettop er ferdig. Jeg har som de fleste andre en uke igjen med studier før påske, og så har jeg ingen undervisning igjen før i mai! Vi har to uker påskefri her ved de pavelige universitetene, og så skal være i Bergen siste uken i april. Forelesningene her fortsetter ut mai måned, med eksamener i juni. Deretter skal vi feriere litt her i Italia, til vi kommer hjem til Norge igjen i midten av juli.

Flere urimelige angrep på biskop Kvarme

Jeg leser ikke nyheter så ofte her nede fra Roma, men den siste uken har jeg fått med meg at Oslos lutherske biskop Ole Christian Kvarme har blitt angrepet (på nytt). Han skal visstnok (for noen uker siden) ha oppfordet alle homofile om å gå til psykiater for å få endret sin legning! Mange uttalte seg i svært sterke ordelag om hvor upassende en slik uttalelse var, selv tvilte jeg sterkt på om Kvarme hadde uttalt seg slik.

Og ganske riktig; det viser seg igjen at det kokt suppe på en spiker. Etter noen dager leste jeg nøyaktig hva biskopen sa: «Helt mot slutten av et møte bemerket Kvarme «at han også hadde kontakt med lesbiske og homofile som hadde valgt annerledes» enn Åpen Kirkegruppes folk og som «ønsker hjelp til å avklare sin seksuelle identitet», inkludert «hjelp til endring. Også disse må respekteres». Det var det eneste Kvarme sa.» (Sitatet tatt fra en leder i avisen «Dagen»:http://www.dagen.no i Bergen.)

Dette er jo noen helt annet enn de første avisoppslagene påstod, men det vises seg vel igjen (som ved hardkjøret mot Kvarme i fjor) at man i Norge ikke tolererer noen som helst avvik fra det nye synet om at å være homofil/lesbisk er helt flott, så når biskopen sier at han også kjenner homofile som ønsker hjelp med sin (uønskede) legning, også at også deres syn må respekteres – så har ikke fulgt den meningstvangen som fins på dette feltet i dag, og må straffes.

Vatikanradioen

Det er kanskje mange som ikke vet at det går å høre på Vatikanradioens sendinger over internett. Det gjør det faktisk, og på mange språk til og med. Vatikanradioens hovedside er «http://www.vaticanradio.org/»:http://www.vaticanradio.org/ og deres svenske/nordiske side er er «HER»:http://www.oecumene.radiovaticana.org/sv1/index.asp

Denne muligheten har jeg selv visst om lenge og benyttet meg av noen ganger. Men ofte (og i alle fall akkurat nå) passer det best for meg å laste ned (mp3) filer av programmene og lytte til dem senere. Å finne den rette siden å laste ned programmene fra syns jeg er vanskelig på Vatikanradioens mange nettsider, men nå har jeg lenken klar for alle interesserte: «http://105live.vaticanradio.org/en_menu.html»:http://105live.vaticanradio.org/en_menu.html Programmene ligger der som ram- og mp3-filer, og samme programmer ligger også ute på «italiensk»:http://105live.vaticanradio.org/it_menu.html og noen andre språk.

Centro Pro Unione

Hvis man er interessert i økumeniske spørsmål, «bør man besøke web-sidene til Centro Pro Unione»:http://www.prounione.urbe.it/home_en.html
De har her samlet en stor mengde av informasjon om økumeniske dialoger som er gjennomført de siste tiårene. «Denne oversikten finnes på denne siden»:http://www.prounione.urbe.it/dia-int/e_dialogues.html
De utgir også et interessant tidskrift to ganger i året, dette kan «lastes ned fra denne siden»:http://www.prounione.urbe.it/att-act/e_bulletin_fr.html (NB se nederst på siden, der ligger tidl. nummer i pdf-format)

I Assisi

Bilde av Assisi

Min kone og jeg besøkte Assisi sist helg. En flott tur, både naturmessig, kunstnerisk og åndelig.
– Byen ligger nydelig til på en høyde over slettelandskapet i Umbria, og under spaserturen fra jernbanestasjonen og opp til selve gamle Assisi så vi hele tiden den store borgen, Rocca Maggiore, samt flere av de store kirkene komme stadig nærmere.
– Kunstnerisk er de to Fransiskus-kirkene (den nedre og den øvre) fulle av nydelige beskrivelser av bibelhistorien, den hellige Frans og andre helgeners liv, laget at Giotto (noe omdiskutert), Cimabue og andre kjente kunstnere.
– Vi brukte og så en del tid i bønn foran gravene til Frans og Klara, to personer som på en så dramatisk måte viste at et alvorlig kristenliv ofte må føre til et brudd med rikdom og luksus.

Kan lutheranere godta Peters-embedet?

I forb. med mine studier her i Roma har jeg begynt å undersøke grundigere om hvordan Petersembedet/ paveembedet blir oppfattet av kristne som ikke er katolikker. Noen husker sikkert at Pave Johannes Paul II ga ut encyklikaen «Ut unum sint» om økumenikk i 1995, der han bl.a. (i paragraf 96) ber andre kristne kirker om å svare på hva som må gjøres med hans embede for at andre kristne kan godta det. «Encyklikaen kan leses her»:http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/encyclicals/documents/hf_jp-ii_enc_25051995_ut-unum-sint_en.html

I et av mine kurs/seminar på Angelicum ser vi nå på akkurat dette spørsmålet. Etter en oppgave denne uken om den generelle responen på pavens spørsmål, skal vi kommende uke skal vi se på den ortodokse kirkes svar – her er det ikke kommet noen offisiell respons, bare synspunkter fra enkeltteologer.

Neste uke skal også en av mine lærere, professor Bill Rusch, fra USA, holde et foredrag der han prøver å svare på i hvilken grad lutheranerne kan godta pavens embede. Det høres interessant og aktuelt ut og jeg kommer tilbake med et referat fra foredraget, som holdes på Centro Pro Unione torsdag 23. mars.

Liturgispørsmål

Nettstedet «http://www.zenit.org»:http://www.zenit.org har mye god informasjon om den katolske kirke og jeg leser regelmessig deres nyheter, intervjuer etc. Hver uke har de bl.a. en liturgi-spalte, som jeg syns er spesielt interessant. Denne «liturgispalten kan leses her»:http://www.zenit.org/english/liturgy/

14. mars hadde denne spalten bl.a. dette innholdet, om fasten, som gjerne mange må lese:
Days of Abstinence – When does Lent Start?

«In the tradition of the Church, laws relating to fasting are principally intended to define what pertains to the quantity of food allowed on days of fasting, while those regulating abstinence refer to their quality.» LES RESTEN AV TEKSTEN ved å gå til liturgisiden og velg 14. mars.

Mine økumeniske studier

Nå er jeg ferdig med de to første studieukene på Angelicum. Det har vært interessant, og jeg må innrømme at det er ganske mange ting som er gjort på det økumeniske området, som har vært nokså uklart og ukjent for meg. (Og for mange, tror jeg nok; verken her på Angelicum eller andre steder i kirkene er det mange som bruker tid på økumenikk.)

Et par ting har overrasket med så langt: For det første at man også i de katolsk-lutherske samtalene har kommet et ganske langt stykke mht. problemet med kirkens embede og pavens plass i den verdensvide kirken. Spesielt i samtalene mellom disse to kirkene i USA og Tyskland har man kommet mye lenger enn det kunne se ut til – sett fra Norge.

Det andre er hvor fort man kom til enighet i de første katolsk-anglikanske samtalene. Allerede på 70-tallet virket det som man hade ryddet alle de viktige spørsmålene av veien; med uttalelsene om Eukartistien i 1971, om Embedet i 1973 og om Kirkens autoritet i 1976. Mitt førsteinntrykk er likevel at disse tre første dokumentene er litt vagt/uklart skrevet; det er ikke så lett å se hva som menes med de veldige «samlende» uttrykkene som brukes. Og så virker det også som man ikke har kommet så mye lenger i forholdet mellom katolikker og anglikanere siden denne første perioden. Men så har også problemet med kvinnelige prester hele tiden stengt for framgangen her, og i de siste årene også problemene med homofil praksis.

De katolsk-lutherske dokumentene har (syns jeg så langt) drøftet ting tydeligere, og også sett på flere spørsmål i historisk lys. Bl.a. var det svært interessant å lese dokumentet utarbeidet i USA er 10. runde med katolsk-lutherske samtaler. «Dokumentet fligger her»:/blog/fil/usa_luth_cath_koinonia_10th_round.pdf. I Tyskland har også siste runde med samtalet ledet fram til et meget interessant dokument kalt Communio Sanctorum, som jeg bare delvis har lest.

Biskopers budskap om fastetiden

Biskop Bernt Eidsvig skiver til askeonsdag i år:

«Jeg henvender meg til de troende for første gang med noen tanker om fastens innhold og forslag til program for denne botsperioden. Ikke noe av dette skulle forlange for meget av noen av oss. Så tror jeg også at verken dere eller jeg har noen unnskyldning for å springe lett over disse linjer. Intet av det jeg anbefaler er av nyere datum enn det første århundre, og alle tanker og forslag jeg antyder er like nyttige, enkle og virkningsfulle som de var den gang.

Fasten er en tid for omvendelse, fra noe og til noe annet. Dette er alvorlig, for det vi vender oss bort fra er det negative, gale og syndige i våre liv. Vår retning er Kristus. Han er målet for vårt liv, og påtrengende tydelig skal han være det i disse 40 dager. Selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om mange gradene, har vi mistet retningen alle sammen. For å finne den igjen, har vi både åndelige og praktiske midler for hånden:»

Resten av hans budskap «kan leses her»:http://www.katolsk.no/nyheter/2006/02/28-0004.htm

Den danske katolske biskop Czeslaw Kozon skriver i år som tidligere år en litt annen type meddelse om fastetiden, som først og fremst handler om de kirkelige bestemmelsene for fastetiden – den er også interessant «og kan leses her»:/blog/fil/06_faste_kozon.htm

En fin dag på Piazza Navona

I dag søndag – etter kirkegang i St Agnese in Agone – stoppet vi en stund på piazza Navona, rett utenfor kirken. Det var som en flott norsk april-dag, med minst 15 grader og sol fra en lett skydekket himmel. I forhold til de første dagene etter at vi kom til Roma for over to uker siden, ser det ut til at byen har begynt å våkne til liv turistmessig. Det var mange mennesker på piazzaen, som det også var i går kveld, da vi vandret hjemover over både Campo dei Fiori og Piazza Navona.

Mine studier på Angelicum

Om et par dager, mandag 20/2, begynner mine økumeniske studier på Angelicum. Jeg skal ha seks ulike klaser, med følgende innhold (sortert etter ukedagene):

The Holy Spirit. Conflict and Controversy: An Ecumenical Perspective.
The Person of the Holy Spirit has historically been at the centre of much conflict and controversy. This course will consider themes which have been debated and even fought over in the past. If the unity of Christians is to be achieved some consensus much be arrived at concerning the Holy Spirit. A sound theological solution can arise from ecumenical discussion and agreement. We shall try to discover the possibilities and progress made during the last 50 years.
Prof. J. PUGLISI Mon. 8.30 – 10.15

Reception and Non-Reception in the Life of the Church.
The term reception is appearing frequently in contemporary papal and theological writings, as well as in the documents of other Christian communities. This course plans to study the history, meaning and relevance of the name and fact of both reception and non-reception in the Church’s life.
Prof. F. BLISS Tue. 8.30 – 10.15

History of Spirituality.
An Overview on Benedictine, Carmelite, Franciscan, Dominican and Ignatian Spirituality.
This course will place these give distinctive spiritualities in the perspective of their historical development and unique contributions to roman Catholic spirituality. In addition to studying their distinctive characteristics, the practical application of the teachings of these traditions as sources of wisdom and discernment in our spiritual lives will be offered.
Prof. L. BUCKLES Tue. 15.30 – 17.15

Seminario – Seminar.
eS 1628 Church Authority in Ecumenical Dialogue.
Prof. F. BLISS Wed. 8.30 – 10.15

ARCIC and BEM: Theological Consensus.
ARCIC (Anglican – Roman Catholic International Comission) and BEM
(Baptism, Eucharist and Ministry, Faith and Oder, Lima 1983)are major landmarks in ecumenical dialogue. The factors involved in their realisation must be studied in detail. The reactions positive and negative for their reception likewise necessitate enquiry.
Prof. R.J. TAYLOR Fri. 10.30 – 12.15

(CHAIR TILLARD – Intensive course)
Presuppositions, Concepts, and Methods of Ecumenical Dialogue.
This course will focus mainly, but not exclusively, on the Lutheran-Roman Catholic Dialogue (justification, communion of saints, the papacy, and primacy). The required presuppositions, and the concepts and methods of ecumenical dialogue will be examined. From this survey new concepts and methods will be identified. The Course will show how these concepts and methods influence the reception of ecumenical work in the churches.
Prof. W.G. RUSCH Ma/Tu/We 10.30 – 12.15 (6 -29 March)

Det siste kurset på listen går bare over fire uker, med tre dobbeltimer hver av de fire ukene, og tar opp spesielt den luthersk-katolske dialogen.

Kirkene i Puglia

Vi er tilbake fra vår lille reise i Puglia-området (Italias hæl) og bl.a. sett mange flotte kirker.

Først kom vi til Trani, der det sies at flere av korstogene reiste ut fra. De har en flott domkirke, som ligger helt i sjøkanten. Den er bygget i sen-romansk stil og er veldig høy og smekker.
Vi var to dager i Trani før vi reiste videre til Lecce. På veien stoppet vi imidlertid noen timer i Bari og besøkte domkirken der, som bl.a. har levningene etter Hl. Nikolas (de ble på et tidspunkt røvet fra Lille-Asia).
Lecce er kjent som barokk-byen og har et stort antall kirke i barokk stil; spesielt utvendig er de fantastiske.
Mens vi bodde i Lecce tok vi to dagsturer, en dag til Otranto (på østkysten) og en dag til Gallipoli (gresk: Kallipolis=den vakre byen) som ligger på vestkysten av hælen. Otranto er berømt for det vakre mosaikkgulvet i domkirken og for det som hendte i august 1480: Tyrkerne kom og angrep byen, og innbyggerne fikk valget mellom å bli muslimer eller blir drept. Alle (800) valgte martyrdøden, og i et kapell i kirken er deres levninger oppbevart.
Alle kystbyene ble angrepet av tyrkerne over en lengre periode, noen som førte til at Lecce, som ligger i innlandet, midt mellom øst- og vestkysten, vokste frem som det nye hovedsenteret, økonomisk og kulturelt – og utover 16- og 1700-tallet fikk Lecce altså alle de flotte barokke bygningene.

Jeg syns likevel det er litt trist for dette området av Sør-Italia er at restene fra den greske storhetstiden der (Magna Grecia – 500-300 f.kr.) stort sett er borte. På Sicilia så vi for et år siden utallige greske templer, og det fins også slike noen andre steder i Sør-Italia, men altså nesten ingenting her i Puglia.

På vei «hjem» til Roma stoppet vi også i Napoli (gresk; Neapolis, den nye byen) som har en helt fantastisk (men skitten og bråkete) gammel bydel, der bl.a. den gamle romerske gatestrukturen kan sees helt tydelig.

Jeg har redigert en del bilder fra kirkene vi så på turen, og forhåpentligvis ganske snart vil jeg legge dem ut på nettet.

I Trani – Puglia

Vi er kommet vel fram til Italia, og registreringen er ferdig på Angelicum – jeg skal ta fem kurs på engelsk (mest om grunnlagsspørsmål innenfor økumenikken og om det nye katolsk-anglikanske dokumentet om Maria) og ett på italiensk (om reformatorenes nattverdsteogi). Nå skal vi feriere i Puglia (vi kom til Trani i dag) fram til 15. februar.

TIL ROMA!

I morgen tidlig, 1. februar, reiser min kone og jeg til Roma!

Vi skal være der i nesten et halvt år; selv skal jeg studere økumenisk teologi ved det pavelige universitetet som kalles Angelicum. Vårsemesteret i Roma begynner 20. februar, men denne uken skal jeg ned og registeres og ordne med en del praktiske ting, før vi tar en ti dagers ferie på Italias hæl, i Puglia.

Jeg håper å kunne fortsette bloggen fra Roma, litt avhengig av hvordan det teknisk legger seg til rette, med internett-tilkobling osv.

Pave Benedikt XVI’s første encyklika

I dag (25/1) kl 12 ble pavens encyklica utgitt, den har som tittel «Gud er kjærlighet» og ble ferdiggjort og undertegnet av paven på jueldag. På de norske katolske hjemmesidene finnes «et sammendrag oversatt til norsk»:http://www.katolsk.no/nyheter/2006/01/25-0001.htm samt en lenke til hele encyklikaen på engelsk. Jeg har i dag selv oversatt hele pavens innledning til norsk:

«DEUS CARITAS EST» OM DEN KRISTNE KJÆRLIGHET

Innledning
1. «Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.» (1 Jn 4:16). Disse ordene fra Johannes’ første brev uttrykker svært klart kjernen i den kristne tro: Det kristne bildet av Gud og det samsvarende bildet av menneskene og deres skjebne. I det samme verset gir Johannes også en oppsummering av det kristne livet: «Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har kommet til tro på den.»

Vi har kommet til tro på den kjærlighet Gud har til oss: I disse ordene uttrykker en kristen den viktigste beslutningen i sitt liv. Å være kristen er ikke et resultat av et etisk valg eller en høytsvevende idé, det er et møte med en hendelse, en person, som gir livet en ny horisont og en avgjort retning. Johannesevangeliet beskriver denne hendelsen med disse ordene: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham … skal ha evig liv.» (3:16). Ved å fokusere på denne kjærligheten har kristendommen også holdt fast på kjernen i Israelsfolkets tro, samtidig som troen er gitt en ny dybde og bredde. Troende jøder ba daglig ordene i 5. Mosebok som uttrykte kjernen i deres tro: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» (6:4-5) Jesus forente så dette budet om å elske Gud med budet om å elske sin neste, som vi finner i 3. Mosebok: «Du skal elske din neste som deg selv» (19:18; cf. Mk 12:29-31). Og siden Gud har elsket oss først (cf. 1 Jn 4:10), er kjærlighet ikke lenger bare et bud; det er et svar på den kjærlighetens gave som Gud drar oss nærmere seg selv med.

I en verden der Guds navn noen ganger blir forbundet med hevn eller til og med med hat og vold, er dette budskapet både aktuelt og viktig. Derfor ønsker jeg i min første encyklika å snakke om den kjærligheten som Gud øser ut over oss, og som vi fra vår side skal dele med andre. Det er dette de to delene av dette brevet (denne encyklikaen) handler om, og disse to tingene er nøye sammenbundet. Den første delen av brevet er mest teologisk og abstrakt, siden jeg her ønsket – i starten av mitt pontifikat – å klargjøre noen viktige fakta om den kjærligheten som Gud så vidunderlig og fritt gir menneskene, sammen med det ubrytelige båndet mellom den kjærligheten og all menneskelig kjærlighet. Den andre delen av brevet er mer konkret, siden den handler om den kirkelige utøvelsen av budet om å elske sin neste. Dette er et stort tema, og har mange konsekvenser, så en grundig behandling er altfor mye for denne encyklikaen. Jeg vil derfor bare peke på noen hovedelementer, for å fremkalle over hele verden en fornyet energi og forpliktelse på den menneskelige responsen til Guds kjærlighet.

Grunnlaget for tilbedelse

En stille søndag etter messen sitter jeg og leser interessante artikler, mest om kirken og gudstjenesten, da jeg kommer over en artikkel skrevet av den svenske katolske biskopen, Anders Arborelius. Artikkelen kalles «Den eksistensielle tilbedelse» og er mest interessant fordi den knytter vår tilbedelse av Gud ikke bare til frelsen og Guds kjærlighetshandlinger til oss gjennom Jesus Kristus, men like mye til skapelsen; vi tilber Gud fordi han er vår skaper. Slik begynner artikkelen:

«Gud er Gud, og vi er vi». Denne selvfølgelige og noe trivielle setning er en begrunnelse for tilbedelse. Det er egentlig enkelt å tilbe. Bare ved det at vi er til og skapt av Gud, er vi rettet mot Ham. Å være skapt av Gud er å være skapt til tilbedelse. Den som er skapt tjener sin Skaper ved å være til. Ved å være det vi er, og ved at vi har fått denne gave og er blitt til takket være Ham, tilber vi Ham. Dette er selve grunnrelasjonen mellem Gud, som er Skaperen, og oss, som er skapt.

Jeg fant artikkelen (oversatt til dansk) på siden til CATHOLICA.DK

Tidsskriftet First Things

Tidsskriftet First Things har vært henvist til i min blogg (i høyre marg) helt siden den startet. Jeg har abonnert på tidsstriftet i 14 år, og leser de 10 årlige utgavene med stor interesse. I dag leste jeg (på nettet) F. Richard Neuhaus’ kommentarer til Vatikanets nye dokument om homofile prestekandidater; hvordan er dokumentet blitt mottat så langt, er det blitt forsøkt bortforklart? «Les hans kommentarer her»:http://www.firstthings.com/ftissues/ft0602/public.html

I løpet av de siste par månedene har også tidsskriftets websider fått en nyhet; regelmessige kommentarer til aktuelle kirkelig eog sosiale hendelser. Tidligere har de (bare) hatt alle tidligere artikler lagt ut – en måned etter at nummeret er kommet i posten. Nå er det altså en ekstra grunn til å besøke «FIRST THINGS»:http://www.firstthings.com

Katolikk mistet jobben i USA

En av mine svigerinner i USA (jeg har fem!) skriver at hun i gårsdagens nettutgave av «Sojourners magazine»:http://www.sojo.net/ har lest at en lærer ved det kjente Wheaton College ved Chicago er blitt oppsagt fordi han ble katolikk. Han ble ansatt for å undervise i Thomas Aquinas’ filosofi, men lesningen av denne store katolske filosofen førte til at mannen ble katolikk.
«LES ARTIKKELEN HER»:/blog/fil/06_wheaton.htm

Skroll til toppen