Den episkopale presten Alvin Kimel i St. Mark’s Church i Johnston, Pennsylvania, USA, offentliggjorde for noen få dager siden at han vil gå ut av den episkopale kirke og bli katolikk, mest pga. den læremessige utglidningen.
«LES HANS BREV TIL MENIGHETEN HER»:http://pontifications.classicalanglican.net/?p=901 og «LITT MER AV BAKGRUNNEN HER»:http://pontifications.classicalanglican.net/?p=899
Jeg ble ganske skuffet da jeg leste Vårt Land i dag. Halvor Nordhaug forklarer at han i lengre tid har ment at homofile samboende har valgt den beste og mest stabile løsning, og derfor gjerne må motta nattverden. Om slike personer også kan ordineres til prestetjeneste overlater han til kirkemøtet å bestemme.
Det jeg syntes var mest urovekkende var likevel Nordhaugs argumentasjon: Utvilsomt er NT mot et aktivt seksualliv mellom homofile, men de kristne (også konservative) har allerede godtatt mange ting som Bibelen ikke åpner for, bl.a. gjengifte, derfor kan/må vi også godta homofil praksis. Når man argumenterer på denne måte, er det da noe som halst man ikke skal måtte godta?
Den pensjonerte erkebiskopen av Barcelona snakker om hvilken «overveldende» opplevelse det var å delta i valget av pave Benedict XVI.
«Les mer om hvordan kardinal Ricard María Carles opplevde valget HER»:/blog/fil/mai05-conclave.htm
«Etter min død ber jeg om messer og bønner», skrev pave Johannes Paul II i 1990. Jeg leste i dag pavens testamente, som han skrev i flere ganger; 1979, 1980, 1982, 1985, 1990 og år 2000. «LES HELE TESTAMENTET HER»:http://www.vatican.va/gpII/documents/testamento-jp-ii_20050407_en.html
Augustinsk mer enn thomistisk. «Ressourcement» mer enn «aggiornamento».
«As a theologian the newly elected Pope Benedict XVI has been described as Augustinian rather than Thomist and more «ressourcement» than «aggiornamento.»
These are categories many Catholics may not recognize, but theologians who know his work said they help characterize important aspects of how the new pope, formerly Cardinal Joseph Ratzinger, thinks.
The French term «ressourcement,» meaning a return to the sources, and the Italian term «aggiornamento,» updating or modernizing, were two ways of speaking about the task of church reform and renewal at the Second Vatican Council in the 1960s. In the years following the council, they began to be seen as distinct terms identifying different views of the council.»
«LES MER OM DETTE hos The Catholic News Service»:http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/0502697.htm
Benedict XVI legger vekt på Herrens kjærlige beskyttelse. Han fortsetter med kommentaren over tidebønnenes salmener som ble påbegynt av pave Johannes Paul II.
VATICAN CITY, MAY 4, 2005 (Zenit.org).- God takes care of us lovingly at all times, Benedict XVI said during a commentary of a Psalm at the second general audience of his pontificate.
«All our activity, summarized in the two extreme verbs of ‘going out’ and ‘coming in’ is always under the Lord’s vigilant gaze, every act of ours and all our time, ‘both now and forever,'» the Pope said today in a commentary on Psalm 120(121).
The Holy Father appeared smiling and relaxed as he continued the series of meditations undertaken by Pope John Paul II on the Psalms and canticles of vespers, the evening prayer of the Church.
«LES RESTEN AV KOMMENTAREN HER»:/blog/fil/05mai05-audiens.htm
Jeg var i luthersk konfirmasjon i min barndoms kirke, Time på Jæren, sist søndag. Min nevø, Torstein, ble konfirmert og en venn(inne) fra gymnaset og Menighetsfakultetet var prest.
Her er et bilde av Time kirke denne dagen.
Jeg har dristet meg til å skrive et par leserinnlegg til Vårt Land og Dagen. I Dagen er det en fortsettelse av mitt innlegg for et par uker siden (se min blog for 19. april) om de mest avgjørende skillelinjer blant kristne i vår tid. «LES MITT INNLEGG»: http://aomoi.net/odv/artikl/av0505dg.htm
I Vårt Land skrev jeg i går et innlegg som en kommentar til protesten fra protestanter når vi katolikker er forsiktige med å bruke ordet kirker om de protestantiske «kirkelige sammenslutninger». Jeg har ganske enkelt skrevet hva som er Kirkens offisielle syn på dette. «LES INNLEGGET HER»: http://aomoi.net/odv/artikl/av0505vl.htm
I L’Osservatore Romano fra 22/11, 29/11 og 6/12 2000 er det et langt intervju med kardinal Ratzinger som tar opp spesielt de protestantiske kirkesamfunns kritikk av dokumentet Dominus Iesus; at katolikker ikke vil kalle disse gruppene kirker i ordets fulle betydning.
«Intervjuet kan leses her»:http://www.ewtn.com/library/Theology/OBDOMIHS.HTM
Selve dokumentet Dominus Iesus KAN LESES HER.
I Vårt Land i går var det et spørsmål om hvordan de protestantiske kirkesamfunn og prostestantiske prester ble oppfattet av katolikker. Dette spørsmålet er ganske enkelt på papiret – de er akseptert et stykke på vei, men ikke fullt ut – det er ikke like enkelt å finne ut hva slags konsekvenser dette skal få i praksis i alle sammenhenger.
I Vatikanets dokument DOMINUS IESUS fra år 2000, står det bl.a. i artikkel 17: «… the ecclesial communities which have not preserved the valid Episcopate and the genuine and integral substance of the Eucharistic mystery, are not Churches in the proper sense.»
Mandag 25. april la pave Benedikt vekt på bl.a. andre kristnes deltakelse i både sorgen og gleden i den katolske kirke – og snakket fransk under denne delen av pressekonferansen.
«In greeting the delegates of the Orthodox Churches, the Eastern Orthodox Churches and the ecclesial communities of the West, he noted how «welcome» their presence was both yesterday in St. Peter’s and in the days of mourning for and the funeral of Pope John Paul II. He told them their tribute at that time «went well beyond a simple act of ecclesial courtesy. … Your participation in the mourning of the Catholic Church for his death showed how true and how great is the common passion for unity.»
«In greeting you, I would like to thank the Lord,» said the Pope, «Who has blessed us with His mercy and has infused in us a sincere disposition to make His prayer – ‘ut unum sint’ – our prayer.»
Speaking French, Benedict XVI called this morning’s meeting «significant as it permits the new bishop of Rome, pastor of the Catholic Church, to repeat to you, with simplicity, ‘Duc in altum’ (Put out into the deep).» He added that he wished to «reaffirm the irreversible commitment» undertaken at Vatican Council II, and since then, to stay «on the path towards full unity desired by Jesus for His disciples. … Your presence, dear brothers in Christ, beyond what divides us and throws shadows over our full and visible communion, is a sign of sharing and support for the bishop of Rome, who can count on your support to follow» this path.
Kjære venner – akkurat nå kan jeg bare si: be for meg, at jeg må lære å elske Herren mer og mer. Be for meg, at jeg må kunne elske hans hjord mer og mer – med andre ord, dere, hele Kirken, hver enkelt av dere og dere alle sammen. Be for meg, at jeg ikke må flykte av frykt for ulvene. La oss be for hverandre, at Herren vil bære oss, og at vi kan lære å bære hverandre.
John Allen har skrevet en svært interessant analyse av hvordan og hvorfor vår nye pave ble valgt; bl.a. hadde han under konklaven en svært sentral posisjon som leder av kardinalkollegiet, og i denne rollen imponerte han alle med sin dyktighet og vennlighet. LES ARTIKKELEN HER.
Her er et intervju med kardinal Ratzinger i år 2002, som sier ganske mye om hvilken person som nå er blitt pave:
What Cardinal Ratzinger Was Thinking in 2002
Gave Interview With Journalists in Spain
VATICAN CITY, APRIL 22, 2005 (Zenit.org).- The proclamation of Christ and his Gospel in a relativist world was for the future Pope Benedict XVI one of the main challenges of the Church.
This is how Cardinal Joseph Ratzinger, then prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith, explained it on Nov. 30, 2002, in this interview with journalists, among whom were several of ZENIT’s writers.
We offer this long interview which reflects some of the characteristic features of the new Pope, considered one of the most important contemporary theologians.
LES HELE INTERVUET HER.
Bergens Tidende har i dag en stort oppslått artikkel som har fått overskriften «En ny gammel surpomp». Det står ikke særlig mye i artikkelen, helst at paven og Kirken ikke tillater alle former for sekuell aktivitet, og at dette er tåpelig. Litt underlig at forfatteren ikke tenker på at paven har noe med Gud å gjøre, og at en pave først og fremst må være en god kristen og en dyktig teolog og filosof som er i stand til å lede Kirken i vår tid.
En lenke til Bergens Tidendes intervju med meg dagen etter at pave Benedikt XVI var valgt. Jeg nevnte at det var han som hadde hjulpet meg med dispensasjon til å bli katolsk prest selv om jeg er gift. LES INTERVJUET HER.
I går kveld hadde TV2 Holmgang lagt opp til en stor debatt om Den katolske kirke. Hele fem taleføre katolikker var på plass og klarte seg godt, selv om en del svært negative og userøse innlegg (om bl.a. kondomer) en stund holdt på å ødelegge debatten. Selv var jeg også på NRK-radio i går kveld og møtte en tidligere katolsk prest som ikke hadde noen annen horisont enn de tusener av alvorlige spørsmål som Kirken i vår tid hadde. Jeg var etter debatten lite fornøyd med at jeg ikke i sterkere grad klarte å dreie debatten bort fra hans usedvanlig negative vinkling. Ellers har jo medias dekning vært utrolig positiv de siste månedene, så jeg var vel ikke forberedt på den uuttømmelige negativiteten.
Litt før klokken seks tirsdag kveld kom det hvit røyk fra det Sixtinske kapell og snart begynte kirkelokkene å ringe. Da den nye paven en knapp time seinere kom ut for å hilse folket, begynte han slik:
bq. «Kjære brødre og søstre. Etter den store Johannes Paul II har kardinalene valgt meg, en enkel og ydmyk arbeider i Herrens vingård.
bq. Jeg trøster meg med det faktum at Herren vet hvordan han skal arbeide og handle, selv med utilstrekkelige redskaper, og jeg stoler særlig på deres bønner.
bq. I gleden over vår oppstandne Herre, i tillit til hans stadige hjelp, går vi fremover, sikre på Guds hjelp. Og Maria, hans elskede mor, står ved vår side. Takk. »
En fin åpning på en ny paves virke, og jeg må si at jeg hadde håpet at Ratzinger ble vår nye pave.
Jeg har skrevet og fått antatt et leserinnlegg til avisen Dagen om forholdet mellom katolikker og protestanter, se min blog for 18/4. Her er innledningen:
Er ingenting forandret i forholdet mellom katolske og protestantiske kristne?
Avisen Dagen har hatt fire interessante lederartikler nylig i forb. med pave Johannes Paul II’s død. Spesielt de to første av disse var hyggelig lesning for en katolikk; Dagen skriver nå så positive ting om paven og Den katolske kirke at det i historisk lys er ganske ekstraordinært.
Men samtidig som Dagens lederartikler er svært positive til vår pave, syns jeg de er helt bombastiske på at reformasjonens hovedspørsmål er like fastlåste nå som den gang. Dette overrasker meg en hel del, siden reformasjonen i forholdsvis stor grad kom pga. misforståelser, som nå er blitt oppklart, misbruk i Den katolske kirke, som det for lenge siden er blitt ryddet opp i, personlige motsetninger, som vi nå ikke lenger har med oss, og flere læremessige forskjeller som gjennom økumeniske samtaler har vist seg å være litt mindre alvorlige enn man en gang mente.
F.eks. nevner Dagens leder … …
Jeg har i flere (to) år brukt Linux som mitt viktigste operativsystem. Linux-distribusjomnen jeg bruker er Xandros, som er en av de letteste å starte med for en person som kommer fra Windows. Jeg følger ganske nøye med på utviklingen av Linux, mest på Distrowatch og OSNews.
