Forfatternavn:Oddvar

Denne ukens liturgi

Liturgi /

Dagene etter pinse er svært så forskjellige i den nye og den tradisjonelle kalenderen; helt vanlige, grønne dager i den nye messen, og den svært høytidelige pinseoktaven i den tradisjonelle messen. Går man over 100 år tilbake hadde Kirken mange oktaver, og man må nok kunne være enig i at det var for mange – det var også slik en tid at man nesten ikke feiret noen vanlige søndager, fordi helt vanlige minnedagen kunne ta søndagens plass. Men tidlig på 1900-tallet var dette blitt forandret, og man lurer så på hvordan man fant det nødvendig i 1969 å ta bort selve pinseoktaven. Mange er nok enige at det var ganske unødvendig, og en feil som ble begått i årene etter konsilet (for konsilet selv sa selvsagt noe ikke om dette).

På nettsidene til det engelske Catholic Herald kan vi lese denne ukens tekster i både den nye og den tradisjonelle kalenderen (det kan man hver uke). Det ser slik ut – i den nye kalenderen er det 8. uke i kirkeåret:

Ordinary Form
Sunday May 27: Pentecost – Acts 2:1-11; Ps 104; 1 Cor 12:3-7, 12-13 or Gal 5:16-25; Jn 20:19-23 or Jn 15:26-27; John 16:12-15;
Monday May 28: Weekday in Ordinary Time – 1 Pet 1:3-9; Ps 111; Mk 10:17-27
Tuesday May 29: Weekday in Ordinary Time – 1 Pet 1:10-16; Ps 98; Mk 10:28-31
Wednesday May 30: Weekday in Ordinary Time – 1 Pet 1:18-25; Ps 147; Mk 10:32-45
Thursday May 31: The Visitation of the Blessed Virgin Mary – Zeph 3:14-18 or Rms 12:9-16; Is 12:2-6; Lk 1:39-56
Friday June 1: St Justin, martyr – 1 Pt 4:7-13; Ps 96; Mk 11:11-26
Saturday June 2: Weekday in Ordinary Time – Ju 17, 20b-25; Ps 63; Mk 11:27-33

Extraordinary Form
Sunday May 27: Pentecost – Acts 2:1-11; John 14:23-31
Monday May 28: Pentecost Monday – Acts 10:34,42-48; John 3:16-21
Tuesday May 29: Pentecost Tuesday – Acts 8:14-17; John 10:1-10
Wednesday May 30: Pentecost Wednesday (Ember Day) – Acts 2:14-21; Acts 5:12-16; John 6:44-52
Thursday May 31: Pentecost Thursday – Acts 8:5-8; Luke 9:1-6
Friday June 1: Pentecost Friday (Ember Day) – Joel 2:23-27; Luke 5:17-26
Saturday June 2: Pentecost Saturday (Ember Day) – Joel 2:28-32; Leviticus 23:9-21; Deuteronomy 26:1-11; Leviticus 26:3-12; Isaias 45:1-8; Romans 5:1-5; Luke 4:38-44

Pave Gregor den stores preken på pinsedag

Liturgi, TLM /

I de tradisjonelle tidebønnene, til matutin, leser vi i dag utdrag at pave Gregor den stores preken over dagens evangelietekst fra Joh 14:13-31:

Homily by Pope St Gregory the Great – 30th on the Gospels.

Dearly beloved brethren, our best way will be to run briefly through the words which have been read from the Holy Gospel, and thereafter rest for a while quietly gazing upon the solemn subject of this great Festival. This is the day whereon «suddenly there came a sound from heaven,» and the Holy Ghost descended upon the Apostles, and, for fleshly minds, gave them minds wherein the love of God was shed abroad and, while without «there appeared unto them cloven tongues, like as of fire, and it sat upon each of them,» within, their hearts were enkindled. While they received the visible presence of God in the form of fire, the flames of His love enwrapped them. The Holy Ghost Himself is love whence it is that John says «God is love.» Whosoever therefore loves God with all his soul, already has obtained Him Whom he loves for no man is able to love God, if He have not gained Him Whom he loves.

But, behold, now, if I shall ask any one of you whether he loves God, he will answer with all boldness and quietness of spirit » I do love him.» But at the very beginning of this day’s Lesson from the Gospel, you have heard what the Truth says » If a man love Me, he will keep My word.» The test, then, of love, is whether it is showed by works. Hence the same John hath said in his Epistle I. iv. 20, v. 3 «If a man say, I love God, and keeps not His commandments, He is a liar.» Then do we indeed love God, and keep His commandments, if we deny ourselves the gratification of our appetites. Whosoever still wanders after unlawful desires, such an one plainly loves not God, for he says, Nay, to that which God wills.

And My Father will love him, and We will come unto him, and make Our abode with him.» O my dearly beloved brethren, think what a dignity is that, to have God abiding as a guest in our heart Surely if some rich man or some powerful friend were to come into our house, we would hasten to have our whole house cleaned, lest, perchance, when he came in, he should see aught to displease his eye. So let him that would make his mind an abode for God, cleanse it from all the filth of works of iniquity. Lo, again, what says the Truth? «We will come unto him, and make Our abode with him.» There are some hearts whereunto God comes, but makes not His abode therein with a certain pricking they feel His Presence, but in time of temptation they forget that which has pricked them and so they turn again to work unrighteousness, even as though they had never repented.

Bytt ut harddisk med SSD

Data/blogg, Generelt /

For en del år siden var det å oppgradere minnet ofte det lureste man kunne gjøre med en datamskin, billig og svært enkelt, og jeg gjorde det flere ganger med stort hell på kontorer der jeg jobbet. Nå har de fleste maskinene nok minne, og der har blitt mest effektivt å bytte ut ut harddisken med en SSD. Før jul forsøkte jeg dette selv; jeg kjøpte en 120 GB SSD for å sette den i en bærbar jeg hadde. Det lyktes ikke, siden SSDen hadde standard tykkelse på 9,5 mm, og den bærbare bare hadde plass til 7 mm. Men jeg satte SSDen inn i min kontormaskin (måtte riktignok installere alt på nytt, siden jeg ikke fikk til å klone den gamle disken), og siden har denne maskinen vært svært mye raskere enn den var før. hardware.no skriver om dette i dag, og forteller om løsninger på begge mine problemer fra i fjor høst:

… Vi har lenge ment at det å bytte ut harddisken med en SSD er den enkleste og beste måten å få en raskere PC på. For godt under tusenlappen kan du få følelsen av å ha en helt ny datamaskin.

Men dersom du bytter ut harddisken med en SSD, må du også belage deg på å installere operativsystemet og alle programmene på nytt. Det er riktignok noe vi her i redaksjonen vil anbefale deg å gjøre, men nå er det slik at ikke alle har lyst eller tid til å gå gjennom den prosessen.

Det er i slike tilfeller såkalte SSD-oppgraderingskit kommer inn og redder dagen. Da får du både en SSD, USB-kabel og programvare for migrasjon. Blant annet har Kingston slike pakker.

… I forhold til den «vanlige» Force 3 har Corsair her tatt til høyde for at ikke alle nyere bærbare har plass til en 2,5-tommers disk i full størrelse. SSD-en som følger med i dette sette har derfor en høyde på 7 mm, mot standard 9,5 mm.

Pave Benedikt og kontinuiteten – på nytt

Katolsk, Paven /

Jeg fikk en e-post i dag tidlig fra en bekjent i Italia, som (lenker til og) skriver:

Må si jeg har sans for B16s back to basics. Ikke noe unødig fokus på en skarve økonomisk krise, men snarere på det essensielle: «Benedetto XVI ha indicato ai vescovi italiani la necessità di «un rinnovato impulso, che punti a ciò che è essenziale della fede e della vita cristiana», spiegando che «non ci sarà rilancio dell’azione missionaria senza il rinnovamento della qualità della nostra fede e della nostra preghiera; non saremo in grado di offrire risposte adeguate senza una nuova accoglienza del dono della grazia; non sapremo conquistare gli uomini al Vangelo se non tornando noi stessi per primi a una profonda esperienza di Dio».»

Jeg leser mer om dette (på engelsk) i dag på Rorate cæli, der vi bl.a. leser om å holde fast på troens innhold og tolke konsilet med en kontinuitetens hermeneutikk:

… «That which above all concerns the Council is that the sacred deposit of the Christian faith be kept and taught in a more efficacious way,» Pope Blessed John XXIII affirmed in his opening address. And it is worthwhile to meditate and read these words.

The Pope charged the Fathers to deepen and present such a perennial doctrine in continuity with the millennial Tradition of the Church: «to pass on the doctrine, pure and whole, without attenuations or distortions,» but in a new way, «according to what is required by our times.» (Address of solemn opening of the Ecumenical Council of the Vatican II, October 11, 1962). With this key for its reading and application – according to a view, certainly not of an unacceptable hermeneutic of discontinuity and of rupture, but of a hermeneutic of continuity and of reform -, listening to the Council and making ours the authoritative indications are the path to ascertaining the ways with which the Church may offer a significant response to the great social and cultural transformations of our time, which have visible consequences also on the religious sphere.

Benedict XVI, Address in audience to the general assembly of the Italian Episcopal Conference, May 24, 2012

Ressurser for pinsedagens messe

Liturgi /


Corpus Christi Watershed har svært mange musikalske ressurser til messefeiring på latin og engelsk – se her. De har samlet mange ressurser for pinsedag på denne siden, som vi også ser i bildet øverst.

Under ser vi én av de mange videoene man kan se på og lytte til for forberede seg til søndagens messe.

Missa solemnis i Guadalajara-katedralen i Mexico

Katolsk, Liturgi, TLM /

FSSPs superior, Fr. John Berg (en meget hyggelig mann som jeg møtte tidligere i år i Sveits), feiret nylig en fin levittmesse (et uttrykk som visst brukes nesten bare i Norge) i en av Mexicos gamle og ærverdige katedraler. Videoen over viser offertoriet i messen, og i kommentarene til dette innlegget fra NLM-bloggen diskuteres enkelte detaljer i liturgien.

FSSP driver visst et godt arbeid her – som man kan lese om her. Under et bilde av ketedralen fra utsiden.

Ny mobiltelefon

Data/blogg, Generelt /

Etter to hyggelige år med HTC-telefonen Legend (til høyre), begynte denne for første gang å skape litt problemer. Berøringsfunksjonen på skjermen begynte i ny og ne (nesten daglig) å «henge seg opp»; noen ganger fikk jeg den til å vrike etter et par minutter, andre ganger måtte jeg ta ut batteriet for å starte den på nytt.

Jeg har derfor fått ny telefon, og etter litt tid på nettet fant jeg ut at HTCs nyeste «One V» passet ypperlig til meg. Den har den nyeste Android (versjon 4), men er ikke spesielt stor, flott eller dyr. En vurdering på dinside.no sier det egentlig ganske treffende:

HTC One V er i det hele tatt en av de peneste Android-telefonene vi har testet på lenge. Den fremstår som en robust liten klump, og størrelsen er et gledelig gjensyn med telefoner slik de var for et par år siden, før skjermtommene tok helt av. … Skjermen til one V er 3,7 tommer stor, noe som i dagens Android-verden plutselig ser knøttsmått ut. Selv om den jo er er 0,2 tommer større enn iPhone sin.

HTC One V er «billigmodellen», så du får en ganske standard LCD-skjerm med 800 ganger 480 piksler. Dette er ikke overveldende mange piksler, men slett ikke verst, og skjermen ser akkurat så fin ut som vi hadde forventet oss. …

I anmeldelsen klages det egentlig bare på at telefonen har for lite minne, men det syns jeg er ganske tåpelig, siden telefonen jo har plass til minnekort. Selv satte jeg inn kortet på 16 GB fra min gamle telefon, og har på alle måter vært meget fornøyd etter at jeg fikk telefonen i går.

Tradisjonell latinsk messe i St Joseph i Oslo, pinsedag – søndag 27. mai

Liturgi, TLM /

Det blir som vanlig tradisjonell latinsk messe i St Joseph kirke i Akersveien i Oslo, fjerde søndag i måneden, 27. mai kl 19.00 – og vi feirer PINSEDAG. Alle tekstene kan man lese her på latin og norsk og hele programmet for messen er her.

I messen denne dagen synges (selvsagt) pinsedagssekvensen:

Veni, Sancte Spiritus, Et emitte cælitus, Lucis tuæ radium.
Veni pater pauperum, Veni dator munerum, Veni lumen cordium.
Consolator optime. Dulcis hospes animæ, Dulce refrigerium.
In labore requies, In æstu temeries, In fletu solatium.
O lux beatissima, Reple cordis intima, Tuorum fidelium.
Sine tuo numine, Nihil est in homine, Nihil est innoxium.
Lava quod est sordidum, Riga quod est aridum, Sana quod est saucium.
Flecte quod est rigidum, Fove quod est frigidum, Rege quod est devium.
Da tuis fidelibus, In te confitentibus, Sacrum septenarium.
Da virtutis meritum, Da salutis exitum, Da perenne gaudium. Amen. Alleluia.

Under ser vi den i norsk oversettelse (fra 1961):

Kom, du Hellig Ånd, og send ned til oss fra himmelen en stråle av ditt eget lys.
Kom, du far for fattigfolk, kom som gavmildhetens tolk, kom, du lys for hjertene.
Trøster, du som trøster best, kom, du milde sjelegjest, milde svaling for vår sjel.
Hvile du i arbeid gir, kjøling sval når heten svir, trøst på sorgens tåredag.
O, du lys fra salighet, sendt fra himmelen hit ned, fyll hvert hjerte som har tro.
Uten nådens bud fra deg: ingen hjelp på livets vei, ingen sjel er uskyldsren.
Tvett bort urenhetens spor, lesk som dugg den tørre jord, leg hvert sår som salve mild.
Bøy du det som hardt er blitt, tin opp det som frøs så tidt, led hver. den som gikk seg vill.
Dine syvfold gavers skatt, gi ditt folk som trygt her satt til din gavmildhet sin lit.
Gi oss kraft som gagne kan frelsens ferd mot livets land; I evig glede gi oss da. Amen. Alleluja.

P. Frode Eikenes er funnet skikket til å feire den tradisjonelle messen offentlig

Katolsk, TLM /

Jeg har nå sett svart på hvitt at p Frode Eikenes er «funnet skikket til å feire den tridentinske messe». Jeg visste at han hadde tatt en liten prøve og at alt var i orden, men hadde ikke sett det i skriftlig form tidligere. Så langt har det ikke kommet noe om dette på katolsk.no, slik det gjorde i mitt tilfelle.

P. Frode skal forøvrig feire en høytidelig ‘missa cantata’ i Kristiansand andre pinsedag – med opptagelse av en konvertitt.

OPPDATERING:
Nå er dette også lagt ut som sak på katolsk.no – se her.

Pave Benedikt XVIs ‘nøkler’ for å tolke Vaticanum II – oppdatert

Katolsk, Paven /

En bok med en slik tittel er nettopp kommet ut på italiensk: “Le ‘chiavi’ di Benedetto XVI per interpretare il Vaticano II”, skrevet av kardinal Walter Brandmüller, erkebiskop Agostino Marchetto, og msgr. Nicola Bux. Boken ble presentert av Radio Vaticana, og her sa erkebiskop Marchetto:

Q. – Let us return to the hermeneutic of discontinuity, of rupture, and the hermeneutic of reform: which one prevails today within the Church?
A. – Unfortunately, I must say, the one of rupture prevails. I would rather add that it is acknowledged today that not only the extreme fringe – of what was the majority in the Council -, but also the Traditionalist movements say the same thing. For them also there was a rupture. Therefore, there is still much work to be done.

Her kan jeg legge til at jeg er uenig med Rorate Cæli, som skriver om dette og kommenterer det slik: «.. an attempt to interpret the whole of the Council according to a view of «reform in continuity» is laudable, but those … who see this interpretive attempt as a kind of constrained intellectual exercise are not necessarily mistaken.» Jeg syns selv det er mer fruktbart å følge pave Benedikt her, og si at konsilet selv (dets dokumenter) er ikke noe brudd med Kirkens tradisjon, og selv om mange har tolket det som et brudd, og brukt det til å bryte med Kirkens tradisjon, er løsningen (heller enn å si at konsilet selv tok feil) å sørge for at konsilet blir forstått som en videreføring av Kirkens tradisjon, og å sørge for at Kirken også i dag fører videre denne tradisjonen.

Artikkelen nevner videre at de to dokumentene fra konsilet som skaper mest problemer for noen tradisjonalister, er dokumenter av mindre betydning og vekt:

… «There is a huge difference between a great constitution,» like the Vatican II constitutions on the church, the liturgy and divine revelation, «and simple declarations,» like the Vatican II declarations on Christian education and the mass media. «Strangely enough, the two most controversial documents» for the SSPX — those on religious freedom [Dignitatis humanae] and on relations with non-Christians [Nostra aetate] — «do not have a binding doctrinal content, so one can dialogue about them,» the cardinal said. «So I don’t understand why our friends in the Society of St. Pius X concentrate almost exclusively on these two texts. And I’m sorry that they do so, because these are the two that are most easy to accept if we consider their canonical nature» as non-binding, he said. … (Fra Catholic News Service.)

OPPDATERING:
Katolsk.no kom i ettermiddag også med en sak om dette, de har oversatt mye av tekstmaterialet til norsk, og lagt inn en lenke til viedoen under:

En prests første messe i New York City

Katolsk, Liturgi, TLM /

Jeg har blitt gjort oppmerksom på (av Rorate) en blogg som forteller:

Today (20 May) Fr. Patric D’Arcy, newly ordained priest of the Archdiocese of New York, celebrated his first Mass – a Solemn High Mass in the Extraordinary Form – amid the Gothic splendor of Blessed Sacrament Church. Many clergy and seminarians were in attendance. …

Jeg viser fire bilder fra messen her, men mange flere bilder kan sees her.

Man kan glede seg over denne messen – også over at denne nye presten valgte (og fikk lov til) å feire sin første messe som en tradisjonell latinsk messe – men samtidig leser jeg at dette blir den eneste ordinasjonen i år i hele New York erkebispedømme, med 2,5 million katolikker – kan det være sant?

Aktiv deltakelse i den tradisjonelle messen

Liturgi, TLM /


Jeg leste i dag en artikkel på Father Z’s blogg om hvor aktiv (med ord) man skal være når man assisterer i den tradisjonelle messen:

In the article “The Traditional Mass is Not a Spectator Sport by Steve Skojec focuses on the liturgical participation of the congregation urged by members of The Canons Regular of the New Jerusalem … At their parish the whole congregation is encouraged to make the responses and sing those parts of the Mass – Extraordinary Form, mind you – that pertain to them. Here is the meat of the article …:

«Dom Daniel likes to remind visitors to the Priory that they do things “by the book.” They are rubrically scrupulous to the 1962 Missal, even if that might cause shudders to anyone who carries around a tattered copy of Pope St. Pius V’s Quo Primum in their back pocket. Among devotees of the Gregorian Rite, there’s some controversy in the notion that the faithful should ever open their mouths, whether in prayer or in song, within the context of a Sunday liturgy.» …

Artikkelen har allerede nesten 100 kommenterer; mange interessante, og denne aller første kommentarer syns jeg var svært interessant og nyttig:

Fr. Augustine Thompson O.P. says:
At least in Italy, lay people were singing the short responses (Amen, et cum spiritu tuo, etc.) up to the end of the middle ages. By the 1400s when “Low Mass” became common, they were also making the public responses (although not the ministerial ones like the prayers at the foot of the altar). I deal with this in my book, «Cities of God: The Religion of the Italian Communes, 1125-1325» (available on Amazon).

The best guess for the origin of the “mute” congregation seems to be in the post-Tridentine period. In the late 1500s there was a concerted push to make “lay” and “clerical” prayer completely different to emphasize the “distinctiveness” of the Catholic priesthood against the Protestants. The way Spanish laypeople were forced to stop saying their private prayers in Latin and start using Spanish is outlined in William Christian’s «Religion in Sixteenth-Century Spain». The high point of this attitude was in the early 1700s when lay people were not even allowed to have copies of the Ordinary of the Mass in Latin, much less in vernacular.

This was a bad idea from the start, IMHO. Catholic priests are different from the laity, but there are better ways to get this truth across.

Kommunion for gjengifte

Katolsk, Teologi /

Det er kjent blant mange (men vel ikke alle) at katolikker som lever i et andre (eller tredje etc) ekteskap, som Kirken altså ikke kan anerkjenne, ikke kan motta sakramentene – og det er spesielt kommunionen det legges vekt på. Jeg leste tidligere i dag at i Sveits har 40 prester og pastoral-assistenter (på tysk: Seelsorgerinnen und Seelsorger) protestert mot dette, og sagt at de vil gi slik personer kommunion likevel:

… have issued a statement that they will continue to offer communion to the divorced and remarried. They appeal to the teachings of the Second Vatican Council that the Church is the entire People of God; the People of God are taking responsibility for the Church. Furthermore, the Catholic Church recognizes the decision in conscience of each individual person.

Det er biskopen i denne del av Sveits som med sin tradisjonelle lære har fått noen til å reagere:

In March Bishop Vitus Huonder of Chur wrote in a pastoral letter that according to Church teachings, those divorced and remarried are not to be admitted to the sacraments.

I Tyskland har visst en erkebiskop sagt at han vil arbeide for at gjengifte kan motta kommunion, men at det vil nok ta tid før dette kan skje:

Archbishop Robert Zollitsch, continues to work for the admission to Communion of those divorced and remarried, Kathweb reports. “We are working on this subject, and you may rest assured that I am in conversation on the subject at widely varying levels.” He acknowledges that the topic requires “patience and slow breathing.”

Les den første nyheten på tysk her og her om Zollitsch will weiter Kommunionempfang für Wiederverheiratete.

Kanskje litt for forsiktig abortkritikk

Apologetikk, Generelt /

P. Arnfinn Haram har lagt ut på sin blogg et innlegg han nylig hadde i Dag og Tid:

Dag og Tid skriv i siste nummer (nr 19) om seinabortane ved Oslo universitetssjukehus. Takk til avisa og til NRK som har teke fatt i saka. Det kostar noko å ta opp eit slikt forbode og infisert tema som dette, særleg om ein ytrar seg kritisk til abortpraksisen. Denne tabuiseringa burde i seg sjølve vere eit varsel om at noko er gale fatt.

Her dreiar det seg om born, nyfødde etter seks månaders graviditet. Som blir ”lagt til side”. Det kan ein kalle ein evfemisme. Ord med ein uhyggjeleg mildskap. Med god hjelp kunne borna ha levd, som alle oss andre. No blir dei lagde til side for å døy. Dette kallast å drepe på vanleg norsk.

Dei ansvarlege får kanskje kritikk, takka vere modige jordmødre som seier frå. Men held det å reagere berre med forvaltingsmessige tiltak når det vitterleg dreiar seg om å ta livet av små menneske? …

Det som står her er sant og rett, men bare en svært liten del av det store abortproblemet (og det er jeg sikker på at p Arnfinn er enig i). For i praksis er det vel snakk om ca ti foster hvert år som blir aborterte så seint som 22. uke i svangerskapet. Men hvert år aborteres det flere hundre foster mellom 12. og 18. uke, og flere tusen før 12. uke. I alt er det 14 – 15 000 aborter i Norge hvert år, og slik har det pågått i nærmere 40 år. Man skal ikke være svært god i matematikk for å regne ut at Norge hadde hatt litt over 500 000 flere innbyggere om vi ikke hadde hatt fri abort.

Og den virkelige realiteten er at tusenvis av små mennesker blir abortert (drept) hvert år i Norge; da er det ikke så veldig imponerende at myndighetene vil se litt (forsiktig) på de ganske få som blir aborterte etter uke 22.

Pave Benedikt og SSPX

Katolsk /

katolsk.no melder i en nyhetsartikkel at Troskongregasjonen (på sitt månedlige onsdagsmøte) diskuterte SSPX tidligere denne uka:

I en kort uttalelse fra Vatikanets pressekontor heter det at Troskongregasjonen diskuterte innspillene fra generalsuperioren i SSPX, biskop Bernard Fellay, rundt det doktrinære løsningsforslaget for prestebroderskapet. Troskongregasjonen «gjorde seg noen merknader, som vil bli vurdert i videre diskusjoner mellom Den hellige stol og SSPX», heter det i uttalelsen.

Interne lekkasjer fra SSPX viser at de tre andre biskopene stiller seg svært kritiske til forsoning med Roma. I onsdagens pressemelding presiseres det at disse biskopenes «situasjon må behandles separat og hver for seg». …

De tar også med et sitat av SSPX’s ledende biskop Bernard Fellay, som sier: «Personlig ville jeg ha ønsket noe mer tid forå se ting litt klarere, men igjen virker det som om Den hellige far ønsker at dette skjer nå.» Men samtidig skriver de i overskriften at «Forsoning mellom SSPX og Vatikanet krever «videre forhandlinger.» Dette virker på meg lite presist, og det står lite som underbygger dette i selve artikkelen. (Det er riktig at Troskongregasjonen hadde noen flere spørsmål, men mange forstår det slik at pave Benedikt nå er klar til å avslutte diskusjonene.)

Andre steder har jeg senere lest at resultatet av Troskongregasjonens møte ble presentert for pave Benedikt allerede to dager senere:

In the course of the usual Friday afternoon meeting between the Holy Father and the Prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith (CDF), Cardinal Levada delivered officially today to the Pope the report of the Congregation’s Wednesday meeting on the aftermath of the doctrinal discussions between the Society of Saint Pius X (SSPX) and the Holy See.

Noen tror at paven vil komme med en tydelig uttalelse før utgangen av mai (slik det ble sagt tidligere), kanskje pinselørdag, sier noen. Vi får vente og se.

Upassende å diskutere og arbeide for kvinnelige diakoner

Katolsk /

katolsk.no har en nyhetsartikkel fra de tyske katolikkdagene, der de skriver at tyske biskoper ganske tydelig avviser tanken om at Kirken kan få kvinnelige diakoner:

På Deutsche Katholikentag i Mannheim sørger diskusjonen om kvinnelige diakoner for forargete kommentarer fra biskoper.

«Presteembetet og diakonatet kommer ikke til å være for kvinner – dette har pave Johannes Paul II slått fast», sa erkebiskop Ludwig Schick av Bamberg torsdag kveld i Mannheim. Enda hardere reagerer biskop Franz-Josef Overbeck av Essen: «Johannes Paul II har tydelig sagt at Kirken ikke har noen fullmakt til å tillate kvinner i presteembetet. I denne sammenheng må med sikkerhet diakonat for kvinner også ses», sa han til Rheinischen Post. Det ville være «lite nyttig» å på nytt ta opp dette temaet i Mannheim etter initiativ fra Zentralkomite der deutschen Katholiken (ZdK).

Biskop Overbeck ville heller vie seg til spørsmål og problemer som kan løses nå. Erkebiskop Schick er tilhenger av mer innflytelse for kvinner i Kirken, og han henviser til bestrebelser på å ansette kvinner på avdelingsledernivå, noe som ville være svært viktig. …..

Enda et presteseminar feirer den tradisjonelle latinske messen

TLM /


På NLM-bloggen leste jeg nettopp om et presteseminar i USA:

This past weekend, St. John Vianney College Seminary in St. Paul, Minnesota offered — for the first time — the Extraordinary Form of the Roman Rite — a Missa Cantata.

The celebrant was Father John Paul Erickson, head of the Office of Worship for the Archdiocese of St. Paul/Minneapolis. Seminarians from the seminary acted as the servers for the Mass. …

Over 100 000 katolikker i Norge

Generelt, Katolsk /

NRK Hordaland melder i dag:

Nå er det mer enn 100.000 katolikker i Norge – et historisk høyt tall i den katolske kirken i moderne tid. Stor arbeidsinnvandring fra Europa trekker bare flere og flere katolikker her til landet.

Antall katolikker registrert i den katolske kirken passerte i år 100.000, og bare de fire første månedene i 2012 er det registrert nesten 10.000 nye katolikker. I tillegg finnes det trolig flere titalls tusen uregistrerte katolikker i Norge.

– Det er veldig spennende for oss å oppleve en slik vekst som vi har gjort de siste årene. Det er vanskelig å vite hvordan dette utvikler seg, for dette skyldes nesten utelukkende arbeidsinnvandring, sier Pål Bratbak, pressekontakt i Oslo katolske bispedømme. …

For oss som er «inside» er ikke dette noe nytt, men jeg lurer på hvordan denne nyheten kom ut, hvor NRK har fått den ganske detaljerte statistikken fra.

Intervjuet som gjorde kardinal Daniélou upopulær

Katolsk, Teologi /

www.chiesa skrev for noen dager siden om kardinal Daniélou:

«Windows open on the mystery»: this is the title of the conference with which, two days ago, the Pontifical University of the Holy Cross broke the silence on one of the greatest theologians of the twentieth century, the French Jesuit Jean Daniélou, made a cardinal by Paul VI in 1969. A silence that lasted almost forty years, and began with his passing away in 1974. …

Og så trykker de intervjuet som gjorde ham så upopulær:

Interview of Cardinal Jean Daniélou on Vatican Radio, October 23, 1972

Q: Your Eminence, is there really a crisis of religious life, and can you give us its dimensions?

A: I think that there is now a very grave crisis of religious life, and that one should not speak of renewal, but rather of decadence. I think that this crisis is hitting the Atlantic area above all. Eastern Europe and the countries of Africa and Asia present in this regard a better state of spiritual health. This crisis is manifesting itself in all areas. The evangelical counsels are no longer considered as consecrations to God, but are seen in a sociological and psychological perspective. We are concerned about not presenting a bourgeois facade, but on the individual level poverty is not practiced. The group dynamic replaces religious obedience; with the pretext of reacting against formalism, all regularity of the life of prayer is abandoned and the first consequence of this state of confusion is the disappearance of vocations, because young people require a serious formation. And moreover there are the numerous and scandalous desertions of religious who renege on the pact that bound them to the Christian people.

Q: Can you tell us what, in your view, are the causes of this crisis?

A: The essential source of this crisis is a false interpretation of Vatican II. The directives of the Council were very clear: a greater fidelity of religious men and women to the demands of the Gospel expressed in the constitutions of each institute, and at the same time an adaptation of the modalities of these constitutions to the conditions of modern life. The institutes that are faithful to these directives are seeing true renewal, and have vocations. But in many cases the directives of Vatican II have been replaced with erroneous ideologies put into circulation by magazines, by conferences, by theologians. And among these errors can be mentioned:

– Secularization. Vatican II declared that human values must be taken seriously. It never said that we should enter into a secularized world in the sense that the religious dimension would no longer be present in society, …

Skroll til toppen