Vi var her sist fredag. Jeg står 50 cm fra kanten, det er 604 m rett ned, og jeg er faktisk reddere når jeg ser på bildet enn jeg var da jeg stod der. I bakgrunnen ser vi Lysebotn, der det kom vei ned fra Sirdalen for litt over 20 år siden.
«Vår kjærlighet til sønnen vår står fast, men det gjør også vårt syn på Guds ord. Kall oss gjerne fundamentalister, men Bibelen er klar på dette punktet.
Vi elsker ham og ønsker ham velkommen hjem, men det ville vært et svik mot ham og Guds ord om vi skulle si at det livet han lever, er OK. Vi kjenner ikke sønnen vår igjen. Han var den mest konservative av oss alle.»
Dette sier far til Arnfinn Nordbø, mens den store overskrifta på første side av Aftenbladet i dag var: Bedre død enn homofil, og nettsidas overskrift er: Har Satan tatt bolig i Arnfinn? Det siteres noen anonyme meldinger Norbø fikk av tidligere venner, som bevis for disse tendensiøse overskriftene, mens de to som uttaler seg på den kristne familiens vegne og fra Misjonssambandet (der Nordbø hadde vært med) uttaler seg på en ryddig og saklig måte, men de får bare beskjeden spalteplass langt ut i margen.
Hvor mye tendensiøs og usaklig journalistikk skal man tåle fra en av Norges største regionsaviser?
OPPDATERING
I ettermiddag sendte jeg følgende e-mail til journalisten og redaksjonen i Aftenbladet: …
Sjokkerende oppslag om homofili i Stavanger AftenbladLes mer »
Jeg kjenner Anne Samuelsen svært godt fra mine år i Bergen, og var glad for å lese hennes uttalelser etter at hun – som utsending fra norske Menneskeverd – møtte pave Benedikt i Roma mandag sist uke.
– Pavens tale var en oppmuntring til alle som jobber for å verne om livet, sier Anne Samuelsen som mandag fikk se og høre paven i Roma.
Mandag 12. mai mottok pave Benedict XVI en stor delegasjon fra ja-til-livet bevegelsen i Europa. Anne Samuelsen fra Bergen er styremedlem i Menneskeverd og repesenterte organisasjonen i Roma. Det var representanter fra flere europeiske ja-til-livet organisasjoner. Til sammen var det 800 personer. Majoriteten bestod av representanter fra Italia. I år er det 30 år siden landet vedtok selvbestemt abort. Audiensen hos paven var en markering av det, samt et ønske om å rette søkelyset mot menneskeverdet i alle de europeiske landene.
Paven påpekte at det er blitt vanskeligere å forsvare retten til liv da det har utviklet seg en mentalitet som i stigende grad devaluerer menneskeverdet og overlater til enkeltindividet å bestemme verdien. Paven uttalte at konsekvensen av det er mindre respekt for mennesket.
– Det truer en verdi som ligger til grunn for enhver form for sameksistens, sa paven.
Han mener det er viktig å bære vitnesbyrdet om at retten til liv er en helt grunnlegende rett. Paven avsluttet med å takke alle som jobber for å verne om menneskeverdet fra befruktning til naturlig død. … …
Anne Samuelsen fikk overvære pavens tale på andre rad i konferansesalen. Hun er svært takknemlig for at hun fikk reise til Roma og har med seg mye inspirasjon og kunnskap tilbake til Norge.
Jeg skrev om Francis Beckwith flere ganger for et år siden, i forbindelse med at han kom tilbake til Den katolske kirke. Beckwith er filosof med spesiell ineresse for bioetikk, og i Vårt Land i dag (dessverre ikke på nettet) har Morten Magelsen skrevet en interessant anmeldelse av hans bok «Defending Life». Der leser vi bl.a.:
I debatten om hvorvidt abort skal være selvbestemt, er det spørsmålet om hva fosteret er som avgjør hvilket standpunkt vi bør innta. Den amerikanske filosofiprofessoren Francis J. Beckwith behandler dette temaet grundig i den ferske boka Defending Life. For det første, fosteret tilhører menneskearten. Ved befruktningen opphører egg- og sædcelle å eksistere, og danner i stedet noe helt nytt. Dette nye individet er et menneske, noe Beckwith mener vi kan innse når vi i tankene følger vår egen utvikling bakover i tid: Jeg som nå er voksen, har tidligere vært et barn, før det et foster, og et befruktet egg. Og så lenge jeg har eksistert har jeg vært det samme individet, og hele tiden et menneske.
Ifølge Beckwith er fosteret ikke bare et menneske, det har i tillegg også samme verdi som alle andre mennesker, uavhengig av utviklingstrinn og evner. Et individs verdi må være knyttet til hva slags vesen det er, dets natur. Det er nettopp dette som ligger i at mennesket har egenverdi, i motsetning til instrumentell verdi, slik bruksgjenstander har. Alle mennesker har del i samme menneskenatur, og det er dette som gir dem alle samme verdi.
I en serie detaljerte, presise og overbevisende resonnementer viser Beckwith hvordan alle forsøk fra dagens bioetikere på å tildele fosteret mindre enn fullt menneskeverd (avhengig av fysisk utviklingstrinn, bevissthet, evne til å føle smerte, etc.), har avgjørende svakheter. …
Francis Beckwith med solid bok om abort – fosteret er et menneskeLes mer »
Flere aviser, bl.a. Vårt Land, har skrevet om at Hillary Clinton og Barack Obama har møtt religiøse ledere for å diskutere tro. De snakker varmt om sin tro, men i synet på menneskelivets verdi og livets begynnelse, står de sterkt imot kristen moral:
– Jeg er en hengiven kristen. Jeg startet mitt arbeid gjennom å jobbe med kirker i skyggene av de nedlagte stålverkene i det sørlige Chicago, sa Obama.
Samtidig uttrykte begge sin støtte til selvbestemt abort. På spørsmål om livet begynner ved unnfangelsen svarte Obama at han «ikke visste».
– Det jeg vet er imidlertid at det er noe uvanlig kraftfullt ved potensielt liv, og at dette potensielle livet har en moralsk egenvekt som vi må ta med i vurderingen når vi debatterer, utdypet han.
Clinton sa at hun mente den enkelte mor måtte få ha det siste ordet i møte med det hun kalte «et dyptgående valg». Hun sa videre at aborter burde forbli lovlige og trygge, om enn sjeldne.
At Hillary Clinton lenge har kjempet for å forsvare fri abort er vel kjent, men Barack Obama har faktisk en enda mer ekstremt abortstandpunkt – som man kan lese om på «Closed cafeteria» her.
Jeg har lenge beundra Øivind Benestad for hans mot, og fordi han har kjempa så utholdende for tradisjonell kristen moral de siste åra.
I dag gikk den store demonstrasjonen for ekteskapet av stabelen i Oslo, og da sa Øivind til DagenMagazinet bl.a. dette:
Universitetsplassen var helt full når arrangementet startet.
– Hva er hensikten med denne dagen?
Det er å forsvaret ekteskapet. Vi er ikke her forå fordømme noen. Vi vil forsvare det vi tror er rett. Vi ønsker ikke å fokusere på om homofili er rett eller galt, sa Benestad til folkemassene.
– Vi ønsker alle homofile og lesbiske alt godt. Men vi ønsker å få fram hva vi holder for rett. Vårt fokus er; hva som er et ektsekap. Hva som er barns rettigheter, sa Benestad som minnet om at dette har vært norsk lov i mange år.
Ei NTB-melding i går siterer Polens ambassadør i Norge som «spår at de polske gjestearbeiderne gradvis vil flytte tilbake til hjemlandet. Årsaken er stadig bedre lønninger i Polen og ønsket om å bo sammen med familien. Ambassadør Wojciech Kolanczyk sier til NRK at han tror de fleste polakkene vil ha reist hjem om 10 år.» (Bl.a. BT har tatt med denne meldinga.)
Hvor mange polakker det vil være i Norge i åra framover, har svært stor betydning for Den katolske kirke. Vi regner med at det nå er over 100 000 polakker i Norge, og siden godt over 90 % av dem er katolikker, får det svært stor betydning de katolske menighetene. (Det har kommet flere nye polske prester til Norge, og i mange menigheter er antallet polske messer blitt tidobla på et par år.)
Hvor mange av polakkene som vil få familiene sine til Norge, vet selvsagt ingen, og enda mindre vet vi om hvor mange som vil være her om 10 år – men jeg syns likevel ambassadørens antyder et veldig lite tall.
Det har vært en debatt nå i et par dager om det var fornuftig å døpe Magdi Allam på en så offentlig måte (av paven i Peterskirken påskenatt). Slik kan vi lese:
I think we have established that in many respects we are actually in agreement. So I think the main topic at this point is regarding the prudence of this specific act: was it the wisest and most prudent path for Benedict to baptize this particular Muslim on Easter at St. Peter’s … my answer is Yes. So let me address this specific topic instead of trading in hypotheticals, which is what we have been doing until now.
1) It was wise because this man has been thinking about converting for years. …
2) It is right because the man lives in Rome. Benedict is the bishop of Rome and thus the senior or chief pastor of that city … .
3) Mr. Allam is already a public figure. He is a journalist and knows how to deal with publicity and questions about his motives and positions. …
4) It is good because it is a claim of solidarity with (converts in Muslim countries) by the pope. …
5) It is good and right because it will give hope to Christians throughout (the Muslim wolrd) …
Selv er jeg litt usikker på hvor sterke flere av disse argumentene er; de kan leses i sin helhet her. Motargumentene kan man lese her.
Magdi Allam, egyptisk muslim, ble døpt av pave Benedikt påskenatt – se her. Han har nå skrevet et brev om sin nye tro, om sine problemer med islam (han ble aldri støttet av andre muslimer da han prøvde å skrive fra det moderate Islams ståsted), og om han nå frykter for sitt liv.
Yesterday evening I converted to the Christian Catholic religion, renouncing my previous Islamic faith. Thus, I finally saw the light, by divine grace — the healthy fruit of a long, matured gestation, lived in suffering and joy, together with intimate reflection and conscious and manifest expression. I am especially grateful to his holiness Pope Benedict XVI, who imparted the sacraments of Christian initiation to me, baptism, confirmation and Eucharist, in the Basilica of St. Peter’s during the course of the solemn celebration of the Easter Vigil. And I took the simplest and most explicit Christian name: “Cristiano.” Since yesterday evening therefore my name is Magdi Cristiano Allam.
For me it is the most beautiful day of my life. To acquire the gift of the Christian faith during the commemoration of Christ’s resurrection by the hand of the Holy Father is, for a believer, an incomparable and inestimable privilege. At almost 56 …
Gorbatsjov og datteren Irina skal nylig ha knelt i bønn i en halv time ved graven til Frans av Assisi, ifølge Daily Telegraph.
Under et overraskende besøk i Assisi har den tidligere kommunistlederen innrømmet at han er en kristen, og har bekreftet det som mange har fundert på i flere tiår.
Frans av Assisis historie fascinerer meg og har spilt en avgjørende rolle i mitt liv, sa Gorbatsjov til italienske aviser. Det var gjennom historien om Frans av Assisi at jeg kom til kirken, så det var viktig for meg å besøke graven hans, sa Gorbatsjov.
I flere aviser mandag, bl.a. i Aftenposten, siteres den lutherske biskopen Olav Skjevesland, som uttrykker klart hvor uakseptabelt det er at Den norske kirke ikke selv for velge sine ledere. Han mener dagens statskirkeordning bryter med menneskerettighetene, blant annet fordi Kirken ikke selv får utpeke sine øverste ledere. …
«Så lenge Den norske kirke selv ikke kan utpeke sine øverste ledere, er kirken et ufritt trossamfunn, og har ikke de samme rettighetene som andre», sier Skjevesland.
For biskopene er det svært viktig at hensynet til trosfrihet blir ivaretatt.
«Vi har først og fremst tenkt på hensynet til andre tros- og livssynssamfunn slik at trosfriheten er reell. Det betyr at Den norske kirke ikke bør ha ekstra gunstige vilkår i forhold til disse. Ut fra et trosfrihetsperspektiv må alle stå på like fot og være underlagt den samme politikken. På den annen side bør Den norske kirke ha den samme rett som alle andre til å utnevne sine egne ledere, altså biskopene.»
Nå har vi jo en statskirke der Den norske kirke fortsatt har en særlig posisjon, hvordan kan du da karakterisere Kirken som et ufritt trossamfunn?
«Ganske enkelt fordi den europeiske menneskerettighetskonvensjon slår fast at trosfrihet også innebærer en rett til selv å utnevne egne åndelige ledere. Det har ikke Den norske kirke i dag.»
Betyr dette at du ser på statskirken som brudd på menneskerettighetene?
«Ja, så lenge vi snakker om kirken som et trossamfunn og det er snakk om dette trossamfunnets rett til å selv velge ledere. I så henseende er det et brudd. Og en kirke er et trossamfunn.»
På katolsk.no kan vi i dag lese en pressemelding fra Norges kristne råd om regjeringens forslag til ny ekteskapslov:
Bredden av norske kristne kirkesamfunn er skuffet over at Regjeringen fremmer forslag til ny ekteskapslov som sidestiller enkjønnede parforhold med ektekap mellom mann og kvinne
Som kirker i Norge tilknyttet Norges kristne råd er det vår felles oppfatning at ekteskap som en ordning i samfunnet er et forpliktende og bindende forhold mellom en kvinne og en mann. Vi vil fremheve at ekteskap mellom en kvinne og en mann har en sentral og grundig teologisk og moralsk begrunnelse i den kirkelige lære og tradisjon. Ekteskap mellom en mann og en kvinne har gjennom årtusener vært et vesentlig trekk i vårt og de fleste nasjonale samfunns kultur.
– Det at en så vidtrekkende reform med så mange samfunnsmessige implikasjoner lanseres uten en grundigere utredning …
Norges kristne råd uttaler seg tydelig mot den foreslåtte ekteskapslovenLes mer »
Magna Grecia er det sørlige Italia inkl. Sicilia, for alle som ikke visste det. Dit kom den greske kulturen fra ca 700 f.Kr. og dominerte hele området opp til og med Napoli (Nea polis= den nye byen). Vi var fem dager der nede, bl.a. en dag på Sicilia for å besøk Taormina, og så bl.a. det flotte gresk-latinske amfiteateret der. På vei dit tok vi båt over Messina-stredet, der tradisjonen sier at Odyssevs med sin båt og sitt mannskap møtte uhyrene Skylla og Karybdis. Skylla ligger på fastlandssida og et sted der heler fortsatt Scylla.
Når man kommer hjem fra en ferie, har det vanligvis hopa seg opp en del arbeid, så jeg får nok ikke så mye tid til bloggen før over helga.
P. Arnfinn og jeg møttes nettopp til en kopp kaffe og en liten (blogger)samtale her i Roma. Jeg er på ferie her et par dager, på vei til sør-Italia, og han har nettopp begynt på dokotorgradsstudier ved Angelicum – der jeg var ett semester for to år siden. Han har det fint, men har fortsatt litt problemer med internettforbindelsen.
Siden vi to vel er de eneste norske katolske prestene som blogger, kan vi nesten sammenligne også med det katolske bloggermøtet i England for noen dager siden, som f. Z. forteller om.
I går var jeg det meste av dagen i Vatikanet, i dag har jeg studert de gamle forumene (og templene) til keiserne Julius Cesar, Augustus, Nerva og Trajan.
Når dette leses er jeg mest sannsynlig på flyet, på vei til det store utland (Roma og sør-Italia). Min kone og jeg skal enda mer av Romas herligheter (er det mulig, etter 5 måneder der?) og også rester av Magna Grecia, i Calabria og kanskje nordøst-Sicilia. (Og jeg skal også kjøpe noe nødvendig utstyr i Roma, bl.a. min første biretta.)
Jeg skrev tidligere om biskop Eidsvigs initiativ overfor familieministeren om forslaget til kjønnsnøytral ekteskapslov. Nå blir jeg tipset fra en leser om at man kan lese artikler i Dagen/Magazinet på Magazinets nettsider (Dagen selv har nesten ingen lenker til artikler). De skriver her videre om biskopens initiativ:
Man kan mene mye om den katolske kirke. Men det er i alle fall et faktum at romerkirken i dag er et av de trossamfunnene som taler klarest og mest entydig til forsvar for de tradisjonelle kristne familieverdiene. I katolsk teologi er ekteskapet faktisk regnet som et sakrament, et Guds nådemiddel, på linje med dåp og nattverd.
… vi har betydelig sans for at den katolske biskopen i Oslo ikke bare sitter stille og ser på at et av hans sognebarn påfører de kristne verdiene i det norske samfunnet en så alvorlig svekkelse som det en kjønnsnøytral ekteskapslov vil innebære. Vi håper han i samtalen kommer til å berøre hvilket ansvar hun påtar seg ved å ved å gå imot kirkens lære på en så dramatisk vis som hun er i ferd med å gjøre.
I så måte kan Bernt Eidsvig tjene som et forbilde for sine bispekolleger i den norske kirke og for kristne forkynnere i alminnelighet. Vi noterer oss at Kirkerådets leder Nils-Tore Andersen mener man har tilstrekkelig med kontakt med myndighetene for å få fremført kirkens syn. Men forskjellen i denne saken er at Eidsvig ber om en samtale med utgangspunkt i at Ramin-Osmundsen er et kirkemedlem.
I avisa Dagen leser vi denne inetressante artikkelen i dag:
I en kommentar i gårsdagens utgave av BT hevder Rossavik at selv Børre Knudsen og Ludvig Nessa har gitt opp abortkampen, at Kristelig Kringkastingslags etterfølgerorganisasjon Familie & Medier er blitt usynlig og at samboerskap og skilsmisse er forsvunnet som etiske temaer, selv i Den norske kirke.
Rossavik opplyser at han selv er homofil og støtter en felles ekteskapslov. Likevel undrer han seg over at denne loven tilsynelatende ikke er verd utredning og debatt. Han mener Øivind Benestad nærmest driver en enmannskampanje mot lovforslaget, og at han «og hans få støttespillere skjelles ut eller ties ihjel». Rossavik tror dessuten at merkelappene som tildeles Benestad og likesinnede, blant annet homohater, er uberettigede.
I kommentarartikkelen spør han om det norske offentlige rom er blitt så snevert at konservative – eller verdikonservative – må søke tilflukt under jorden, eller i bedehusene. …
Dag og Tid skreiv fredag (i ein stor artikkel på første side) om katolikkars forslag til ny ekteskapslov i Norge. Der seier han bl.a.:
Eg vil be Ramin-Osmundsen om ein samtale om desse spørsmåla, seier biskopen i Oslo katolske bispedøme, Bent Eidsvik, når vi spør han om kva han synest om at det er ein katolsk statsråd som fremjar den nye ekteskapslova. …
Ramin-Osmundsen tilhøyrer Oslo katolske bispedøme. Det same bispedømet har gått sterkt ut mot lovframlegget. … Kva gjer så bispedømet når saka no vert framførd av ein av medlemene i deira eiga kyrkje? Vi spør biskopen i Oslo bispedøme, Bernt Eidsvig.
– Ramin-Osmundsen har ikkje bede meg om noko råd i denne saka, så om eg gjev henne det no i dette intervjuet, er det litt utidig. Eg vil derimot be henne om ein samtale. Det er betre at ho høyrer direkte frå meg kva eg meiner, enn at det skjer gjennom media, seier Eidsvig. …
Sp.: Katolske biskopar i USA har sanksjonert overfor katolske politikarar som har gått inn for fri abort og nekta dei nattverd? – Eg er klar over det. Slik reaksjonar trur eg ein oppnår lite med. I dette konkrete tilfellet med Ramin-Osmundsen, er det betre at ho som katolikk konfronterer sitt eige samvit og bed om råd frå skriftefar sin, enn at eg på dette tidspunktet skal seia at ho ikkje har tilgang til skriftestolen eller nokre av dei andre sakramenta.
Sp. Går utviklinga, som i den protestantiske kyrkja, mot at katolikkane òg så å seia set saman si eiga tru ved å velja bort det dei ikkje trur på? – Nei. I dag er det slik at dei som ikkje lenger er samde med kyrkja, forlèt oss. Det er ingen som lenger har nokon praktiske føremoner ved å vera katolikk, seier biskop Bernt Eidsvig.
I natt feira de ortodokse kristne jul. Jeg ønsket selv noen av dem God jul da jeg ga dem nøkler til kapellet vårt, som de brukte til julefeiring fra kl 21.00 til litt over midnatt. (En russik ortodoks menighet låner regelmessig vårt kapell til sine liturgier.)
På bildet ser vi pave Shenouda III, som er leder av den koptisk ortodokse kirken i Egypt, han leda julefeiringa i Kariros domkirke, St Markus.
Jeg fikk nettopp et bilde (se over) fra julesavslutningen ved St. Paul skole i Bergen, der jeg arbeidet i 11 år. Å se bildet vekker flere gode minner i meg, om alle jule- og påskeavslutningene jeg var med på der (se bilder av flere av dem her), og om gode kollegaer og tidligere og nåværende elever der.
