Katolsk

«Hun beskriver bønn som et intimt vennskap med Kristus»

Katolsk, Paven /

Dette sa pave Benedikt i går under den ukentlige onsdagsaudiensen, da han snakket om den hellige Teresa av Avila. Han begynte forøvrig i går en nye serie om kirkelærerne. Slik starta han sin tale:

Dear Brothers and Sisters,

In the course of the catecheses that I dedicated to the fathers of the Church and to great figures of theologians and of women of the Middle Ages, I was able to reflect also on some men and women saints who have been proclaimed doctors of the Church for their eminent doctrine. Today I would like to initiate a brief series of meetings to complete this presentation of the doctors of the Church. And I begin with a saint who represents one of the highest examples of Christian spirituality of all times: St. Teresa of Avila (of Jesus). …

Les mer her – eller se en kort video (under).

Det som skjer i England nå og økumenikk

Katolsk, Økumenikk /

Jeg nevnte mandag noen engelske katolikker som ikke er så glade for den store tilstrømningen av tidligere anglikanere. Dette kommenteres på en interessant måte på bloggen Dominus mihi adjutor – en blogg jeg aldri har sett før:

… it means that a goodly number of Anglicans and their clergy will be entering into full communion with the Catholic Church. Moreover, surely their arrival will only enrich the diversity of the Catholic Church, as they bring their own traditions, or “patrimony”, of liturgical worthiness, pastoral sensitivity and biblical engagement. They will speak an idiom clearly understood by Anglicans, who may then, we pray, feel moved to explore further the path to full communion by means of this familiar idiom.

Here, one suspects, is her problem. The Ordinariate reveals clearly that for the Catholic Church ecumenism is not about ongoing “dialogue” for its own sake. It is about encouraging and convincing Christians to enter into full communion with the Church, from which they are estranged due to actions centuries ago. If it means anything regarding the relations between the Anglican Communion and the Catholic Church it is that the Church has only one goal, ultimately, for ecumenical dialogue with Anglicans: that they return to the Church. This may disturb many Anglicans, for sure, but that is no reason to stop the progress of ecumenism. …

Modernisme, reduksjonisme og rasjonalisme

Katolsk, Teologi /

Jeg skal her henvise til et ganske skarpt innlegg fra en annen presteblogger – men trøsten for noen av bloggens lesere er at dette i alle fall ikke handler om luturgi! Det handler om at moderne teologi – protestantisk og katolsk – de siste år har vært ganske bibelkritisk og rasjonalistisk. Starten til denne kritikken går mer enn 150 år tilbake – selv om det ikke er mer enn 70 år siden katolikker har fått lov til å drive noen form for bibelkritikk – og det må vel også sies (syns jeg) at vi har sett en viss bedring de siste 20 år. Selv var jeg svært opptatt av og anfektet av denne bibelkritikken, rasjonalismen og fideismen som teologistudent fra 1975-82, og må innrømme at jeg på dette punktet aldri har vært skikkelig moderne. Men så over til Fr Longeneckers innlegg for et par dager siden (som har forårsaket svært mange kommentarer):

There are many problems in the Catholic Church that might be thought to be the ‘smoke of Satan’ entering the church, but for my money one thing, above all others, has been the successful work of Satan, which has undermined the church, emasculated her ministry, sabotaged the aims of the Holy Spirit and captured a multitude of souls.

It is the modernist re-interpretation of the Catholic faith. The reductionist results of modern Biblical scholarship and the infiltration of a modernist, rationalistic and materialistic mindset meant that the supernatural was assumed to be impossible, and therefore the Bible stories (and also any supernatural elements of the faith) had to be ‘de-mythologized.’ Everything supernatural within the Biblical account and within the lives of the saints and within the teaching of the church were assumed to be impossible and had to be ‘re-interpreted’ so they would make sense to modern, scientifically minded people. …

… it’s virtually triumphant within the mainstream Protestant churches, and sadly, the modern Catholic Church in the USA is riddled through with the same noxious heresy. The reason it is so obnoxious and disgusting is because priests and clergy of all sorts still use all the traditional language of the liturgy, the Scriptures and the creeds, but they have changed the meaning of it altogether. They never actually stand up and say that they have changed the meaning, and that they no longer believe the faith once delivered to the saints. …

… The faithful don’t know why their church has become like a cross between a Joan Baez concert and a political activism meeting. They don’t understand why they never hear the need for confession or repentance or hear about old fashioned terms like ‘the precious blood’ or ‘ the body, blood, soul and divinity of Our Lord and Savior» …

TIL ROMA!

Generelt, Katolsk /

Dette skrev jeg for akkurat fem år siden – på min blogg:

I dag, 1. februar, reiser min kone og jeg til Roma!

Vi skal være der i nesten et halvt år; selv skal jeg studere økumenisk teologi ved det pavelige universitetet som kalles Angelicum. Vårsemesteret i Roma begynner 20. februar, men denne uken skal jeg ned og registeres og ordne med en del praktiske ting, før vi tar en ti dagers ferie på Italias hæl, i Puglia.

Jeg håper å kunne fortsette bloggen fra Roma, litt avhengig av hvordan det teknisk legger seg til rette, med internett-tilkobling osv.

Ikke alle engelske katolikker er positive til Ordinariatet

Katolsk, Økumenikk /

Tina Beattie underviser i ‘Katolske studier’ ved Roehampton University og svarer på spørsmål om hvorfor enkelte engelske katolikker har reservasjonen overfor pave Benedikts generøse tilbud til tradisjonelle anglikanere. Hun sa i går i et program på BBC Radio 4:

… I don’t want to call it a problem, but I think many of us are perplexed about what this means in terms of the Catholic Communion, and indeed obviously for relations between our two Churches. The Catholic Church has a unity that’s not based on likemindedness or sameness, and it’s very puzzling to know how this very homogenous, small group of likeminded people, offered a quasi-independent place within the Catholic Communion, is going to fit in and become part of us.

And is your objection partly to do with the fact that you don’t like what they stand for? Particularly on the question of women’s role in the Church?

I’m not happy about that, no. …

… shouldn’t you just welcome them into your Church?’

We should. And I think we…

You’re not really doing that… You’re saying you’d rather not have them.

That’s why I’m not saying it’s a problem, I think we’re perplexed. We don’t know yet what this welcome means. If I go to a mass of the Ordinariate, is that..? Obviously it’s part of the same Eucharistic Communion, but then, why does there need to be this separation? I welcome the riches of the Anglican liturgy coming into the Roman Catholic Church. There’s a lot to celebrate. They can bring with them enormous wealth that maybe we’ve lost in our rather more watered-down traditions. I think they’ll find that the Roman Catholic Church is a lot less aesthetic in its worship than High Anglicanism. So, there’s a big process of adjustment ahead, and of course we want them to do that. But I think many of us would feel happier if we were welcoming individuals, who’d come in – I’m a convert; I know what it feels like to make that change – if it was individuals coming in with a more open and positive attitude to why they were coming, maybe. …

Les mer om dette her.

Økumenikk og kamp mot abort

Katolsk /

I går sa pave Benedikt følgende:

At the conclusion of an annual week of prayer devoted to overcoming divisions in Christianity, Pope Benedict XVI has warned that hard political choices over “the family, marriage and sexuality” cannot be played down for the sake of preserving good relations among the various Christian denominations.

Such issues form the heart of the contemporary culture wars, and Benedict called for a united front among Christians on these debates, “which cannot be minimized or avoided simply to avoid endangering the agreement we’ve already achieved.”

The pontiff’s remarks came in an audience this morning with a delegation from the Lutheran Church in Germany, to mark the end of the Jan. 18-25 Week of Prayer for Christian Unity. …


Les mer om dette her.

Å bruke ordet førkonsiliært kan gi det feilaktige inntrykket at konsilet markerte et brudd med tradisjonen

Katolsk /

Jeg forstår at det senere denne uka vil komme på trykk en artikkel om Den katolske Kirke, der fem personer er intervjuet (jeg er én av dem). Jeg har selv fått mine sitater til sjekk og korreksjon (hva journalisten ellers vil skrive, vet jeg ikke), og jeg sier bl.a.:

– (Den gamle) messen kan oppfattes som noe førkonsiliært. Hva tenker du?
– Hva mener du med førkonsiliært? Å bruke det ordet, kan gi inntrykk av at konsilet markerte et brudd! Pave Benedikt har sagt mange ganger at man ikke må se på konsilet som et brudd med tradisjonen.

Dette står jeg (selvsagt) inne for, og i samtalen med journalisten sa jeg også (noe journalisten ikke har tatt med i sin artikkel) at man kan sammenligne interessen for tradisjonen innen Den katolske Kirke, med en lignende interesse overalt ellers i samfunnet. Folk er faktisk interesserte i det som skjedde for 50 år siden, for hundre år siden eller for tusen år siden, innefor kunst, musikk, historie etc – og innenfor Kirken. Vanskeligere er det ikke å forstå, og heller ikke mer reaksjonært – om noen skulle tro det.

OPPDATERING:
Artikkelen kommer visst ikke på trykk før første uke av februar, får jeg nå opplyst.

«Den umyndige var moden nok til å seire»

Katolsk, Liturgi /

I dag (21/1) leser vi til matutin fra den hellige Ambrosius’ bøker om jomfruene (Liber 1, caput 2, 5. 7-9), om den hellige Agnes:

Det faller seg så heldig, nå da vi skal tale om jomfruer, at det i dag er en jomfrus fødselsdag. Vår bok begynner altså med en preken. Dette er en jomfrus fødselsdag, la oss etterligne hennes renhet. Det er en martyrs fødselsdag, la oss bære frem offergaver. Det er den hellige Agnes’ fødselsdag, la mennene fylles med undring, la barna fatte mot; undre dere, dere gifte kvinner, dere ugifte, ha henne som forbilde.

Det sies at hun var tolv ar da hun led martyrdøden. Hva kan være grusommere enn ikke å spare en i sa sped alder? Men hvor sterk er den tro som ble bevitnet av en så ung! Fantes det da plass for sår pa en sa liten kropp? Men hun som knapt hadde plass til sverdsår, hadde kraft til a overvinne sverdet. Småpiker på den alder tåler jo ikke engang at foreldrene ser morskt på dem, og blir de stukket av en tynn nål, gråter de som om de fikk dype sår. Men denne piken forferdes ikke når hun gripes av bødlenes blodige hender, hun er uberørt når de kommer trekkende med tunge, gnissende lenker, og hun frembyr hele sin kropp til den rasende soldatens sverdspiss; ennå vet hun ikke hva det vil si å dø, men hun er rede. …

«Den umyndige var moden nok til å seire»Les mer »

Ut qui beatæ Agnetis solemnia colimus, ejus apud te patrocina sentiamus

Katolsk, Liturgi /

Omnipotens sempiterne Deus, qui infirma mundi eligis, ut fotia quæque confundas: concede propitus: ut qui beatæ Agnetis Virginis et Martyris tuæ solemnia colimus, ejus apud te patrocina sentiamus. Per Dominum nostrum …

Allmektige Gud, du som kårer det svake i verden til å gjøre skam på det sterke, gi i nåde at vi som feirer festen for den salige Agnes, din jomfru og martyr, må få kjenne makten av hennes forbønn hos deg. Ved vår Herre …

På katolsk.no kan man lese mer om den hellige Agnes av Roma.

Fr Keith Newton leder det nye engelske ordinariatet

Katolsk, Økumenikk /

En av de tre tidligere anglikanske biskopene som sist uke ble ordinert til katolske prester, Fr Keith Newton, er av pave Benedikt valgt til leder av dette personlige ordinatiatet for tidligere anglikanere. Han hold en pressekonferanse i går, som kan høres her – DEL 1, DEl 2, og HØRES HER.

Selv om han ikke er (og ikke blir) biskop, har han på mange måter biskopelig myndighet, og kan bære ring, stav og mitra og delta med stemmerett i den engelske bispekonferansen. Men han må ut av huset der han og familien bor før 1. mars, han har så langt ingen lønn; han låner noen kontorer midlertidig, men så langt har de ingen kirke de kan bruke. Sammen med de to andre tidligere anglikanske biskopene (og biskop Hopes) skal han forberede opptakelsen av flere titalls anglikanske prester og kanskje 30 grupper med lekfolk – som skal foregå fra askeonsadg fram til pinse.

Mer om hvordan Vatikankonsilet skal tolkes

Katolsk, Liturgi, Teologi /

I en lang artikkel, som kan leses her, skriver Sandro Magister om en konferanse som ble arrangert i Roma i desember 2010 , som studerte hvordan man kan komme fram til en «a correct hermeneutics of the Council in the light of Church Tradition». Der sa bl.a. biskop Athanasius Schneider bl.a. følgende om liturgien (etter først å ha nevnt frigjøringsteologien som en annen feiltolkning):

… For a correct interpretation of Vatican Council II, it is necessary to keep in mind the intention manifested in the conciliar documents themselves and in the specific words of the popes who convened and presided over it, John XXIII and Paul VI.

Moreover, it is necessary to discover the common thread of the entire work of the Council, meaning its pastoral intention, which is the «salus animarum,» the salvation of souls. This, in turn, depends on and is subordinate to the promotion of divine worship and of the glory of God, it depends on the primacy of God.

This primacy of God in life and in all the activity of the Church is manifested unequivocally by the fact that the constitution on the liturgy occupies, conceptually and chronologically, the first place in the vast work of the Council. …

… One interpretation of rupture of lighter doctrinal weight has been manifested in the pastoral-liturgical field. One might mention in this regard the decline of the sacred and sublime character of the liturgy, and the introduction of more anthropocentric elements of expression.

This phenomenon can be seen in three liturgical practices that are fairly well known and widespread in almost all the parishes of the Catholic sphere: the almost complete disappearance of the use of the Latin language, the reception of the Eucharistic body of Christ directly in the hand while standing, and the celebration of the Eucharistic sacrifice in the modality of a closed circle in which priest and people are constantly looking at each other.

This way of praying – without everyone facing the same direction, which is a more natural corporal and symbolic expression with respect to the truth of everyone being oriented toward God in public worship – contradicts the practice that Jesus himself and his apostles observed in public prayer, both in the temple and in the synagogue. It also contradicts the unanimous testimony of the Fathers and of all the subsequent tradition of the Eastern and Western Church. …

Møtet mellom religiøse ledere i Assisi i oktober

Katolsk, Økumenikk /

1. januar kunngjorde pave Benedikt at han ville invitere ledere fra mange religioner til et nytt møte i Assisi i oktober i år, 25 år etter at et lignende møte først ble arrangert der, av pave Johannes Paul II. Noen likte dette første møtet godt, og andre mislikte det kraftig; fordi de mente det var altfor åpent for synkretisme. På www.chiesa kan vi lese om dette:

… Professor Roberto de Mattei … has joined other Catholic figures in signing an appeal to the pope that the new meeting in Assisi «not reignite the syncretistic confusion» of the first, the one convened on October 27, 1986, by John Paul II in the city of Saint Francis.

In effect, in 1986, then cardinal Joseph Ratzinger did not go to that first meeting, of which he was critical. He did, however, take part in a repeat of it held also in Assisi on January 24, 2002, agreeing «in extremis» after being assured that the mistakes of the previous meeting would not be made again.

The main mistake fostered by the meeting in Assisi in 1986 was that of equating the religions as sources of salvation for humanity. Against this error, the congregation for the doctrine of the faith issued in 2000 the declaration «Dominus Iesus,» reaffirming that every man has no other savior than Jesus.

But also as pope, Ratzinger has again warned against the confusion. In a message to the bishop of Assisi dated September 2, 2006, he wrote:

«In order not to misunderstand the meaning of what John Paul II wanted to accomplish in 1986, and what, in his own words, is described as the ‘spirit of Assisi’, it is important not to forget the attention that was paid at that time to prevent the interreligious prayer meeting from being subjected to syncretistic interpretations founded upon a relativistic conception. […] For this reason, even when we gather together to pray for peace, this prayer must be carried out according to the distinct approach that is proper to each of the various religions. This was the decision in 1986, and this decision cannot but remain valid today as well. The coming together of those who are different must not give the impression of a concession to that relativism that denies the very meaning of truth and the possibility of attaining it.” …

Pave Benedikt tok opp dette temaet på nytt igjen i Assisi i 2007 – les mer om dette hos www.chiesa.

The Personal Ordinariate of Our Lady of Walsingham

Katolsk, Økumenikk /

Som ventet opprettet pave Benedikts i dag et ‘personlig ordinariat’ for Den katolske Kirke i Engalnd & Wales. The Catholic Herald skriver om dette:

… The Congregation for the Doctrine of the Faith has issued a Decree of Erection which officially founds an ordinariate in England and Wales. It will be known as the Personal Ordinariate of Our Lady of Walsingham, under the protection of Blessed John Henry Newman. The Ordinary, or head, of the ordinariate will be Fr Keith Newton. …

… Members of the ordinariate will be fully fledged Catholics of the Roman Rite. Ordinariate priests will be able to celebrate Mass freely in Catholic churches and Catholics attending ordinariate Masses will be able to receive Communion there.

Jeg har selv vært i Walsingham (nordøst for London), men kjenenr ikke (fromhets)tradisjonen der særlig godt. Les gjerne om stedet på Wikipedia.

Bilder fra diakonvielsen torsdag

Katolsk, Økumenikk /

På det første bildet blir John Broadhurst ordinert til diakon i Den katolske Kirke av biskop Alan Hopes, på bilde nummer to står han ikledd dalmatika sammen med de to andre tidligere anglikanske biskopene.


Diakonvielsen(e) foregikk i kapellet til presteseminaret Allen Hall i London, der jeg selv om mange av prestene i Oslo katolske bispedømme har studert.

Jeg har lest om dette på The Ordinariate Portal; HER, HER, HER, HER og bildene HER.

Diakonvielser i dag, prestevielser lørdag

Katolsk /

I dag vil tre tidligere anglikanske biskoper (som ble opptatt i Den katolske Kirke 1. januar) bli diakonviet, og lørdag vil de bli presteviet av erkebiskop Nichols i Westminster Cathedral i London. Og på lørdag eller litt før vil den formelle strukturen rundt disse prestene (‘ordinariatet’) bli opprettet – og deretter kan i alle fall to anglikanske biskoper til, mange prester, og tusenvis av troende strømme inn.

På Den katolske Kirkes offisielle sider for Enagland & Wales kan vi lese følgende:

… Already, three former Anglican Bishops have been received, together with some members of their families and three former Anglican women religious, into full communion with the Catholic Church on 1 January 2011. With the permission of the Holy See, they will also be ordained as Catholic Priests on 15 January 2011. A further two retired former Anglican Bishops will be received into full communion with the Catholic Church and proceed to Ordination as Catholic Priests in due course. …

Vi kan også lese:

… On or before 15 January 2011, it is expected that the Congregation for the Doctrine of the Faith will publish a Decree which will formally establish a ‘Personal Ordinariate’ in England and Wales (from here on referred to as ‘the Ordinariate’) for groups of Anglican faithful and their clergy who wish to enter into full communion with the Catholic Church.

The establishment of this Ordinariate will be the first fruit of the Apostolic Constitution Anglicanorum coetibus, issued by Pope Benedict XVI on 4 November 2009. The Constitution and the Complementary Norms published by the Congregation for the Doctrine of the Faith provide the essential norms which will enable members of the Ordinariate to preserve within the Catholic Church those elements of Anglican ecclesial prayer, liturgy and pastoral practice (patrimony) that are concordant with Catholic teaching and which have nurtured and nourished their Christian faith and life.

In time, it is expected that further Ordinariates will be established in other parts of the world to meet the desire of those Anglican communities who in a similar way seek to be united in communion with the Successor of St Peter. …

Festen for den hellige familie – dobbelt opp

Katolsk, Liturgi /

Søndag etter jul feiret vi festen for den hellige familie, og jeg holdt en preken (husker jeg) der jeg la spesiell vekt på den hellige Josef. Men i dag feirer vi samme fest på nytt igjen (når vi følger den tradisjonelle kalenderen), og på katolsk.no får vi forklaringen:

… Mot slutten av 1800-tallet opplevde man en krise i familieliv og moral, og ekteskapslovene begynte å endres, blant annet med skilsmisselover. Kirken tok opp kampen på mange områder, og på det liturgiske område ga det seg utslag i at Festen for Den hellige Familie ble innført i 1893 av pave Leo XIII (1878-1903). Den ble lagt til tredje søndag etter Herrens Åpenbaring, det vil si mot slutten av januar. Men feiringen var valgfri, og ble bare innført i de bispedømmer som spurte Roma om å få lov til det.

I 1914 flyttet pave Benedikt XV (1914-22) festen til 19. januar, men i 1921 flyttet han den til første søndag etter Herrens Åpenbaring. Samtidig førte han den inn i den universelle kalender og gjorde den obligatorisk for hele Kirken. Etter nyordningen av den kirkelige kalender i 1969 feires dagen på søndag etter juledag. …

I kveld skal jeg fokusere mer på krisen i selve ekteskapet i vårt samfunn, og ta utgangspunkt i noe som skjedde sommeren 2008, da kampen mot den nye ekteskapsloven i Norge var på det mest intense – se gjerne innlegget jeg holdt på torget i Stavanger om dette.

Endelig kom den!

Katolsk, Teologi /

The Second Vatican Ecumenical Council: A Counterpoint for the History of the Council skrevet av erkebiskop Agostini Marchetto. Jeg bestilte boka i desember 2009, og hver måned har jeg fått beskjed om at den fortsatt ikke er klar, men i dag kom den altså – jeg gleder meg til å kaste meg over de 700 sidene.

Amazon.cu.uk sier selv om boka:

This important study by Archbishop Agostino Marchetto makes a significant contribution to the debate that surrounds the interpretation of the Second Vatican Ecumenical Council. Archbishop Marchetto critiques the Bologna School, which, he suggests, presents the Council as a kind of ‘Copernican revolution’, a transformation to ‘another Catholicism’. Instead Marchetto invites readers to reconsider the Council directly, through its official documents, commentaries, and histories. Marchetto’s volume will be a useful resource for graduate students, seminarians, and scholars interested in the theological significance of Vatican II.

Skroll til toppen