Katolsk

Nytt nettsted for den tradisjonelle latinske messen

Katolsk, TLM /

Slik kan vi lese på katolsk.no i dag (og jeg skal ikke prøve å gjøre som om jeg ikke visste om det):

På det nye nettstedet kan man finne informasjon om de tradisjonelle latinske messene som feires i Oslo, én søndag hver måned, i St. Joseph kirke i Akersveien.

I tillegg til messetider inneholder nettstedet praktisk informasjon om den tradisjonelle latinske messen, og presenterer også en rekke av tekstene som benyttes.

Den tradisjonelle latinske messen bruker en egen liturgisk kalender, og en oversikt over denne er også tilgjengelig.

Nettstedet drives av pastor Oddvar Moi.

Det feires forøvrig tradisjonell latinsk messe i St Joseph kirke i Akersveien søndag 9. januar kl 19.00.

Femti år som prest – i opposisjon til Kirken

Katolsk /

Jeg leste nettopp (etter å ha blitt tipset herfra) et stykke skrevet av en prest fra Australia, på vegne av seg selv og andre (radikale) prester ordinert tidlig på 60-tallet. Holdningene hans er ikke helt ukjente, men blir presentert tydeligere enn vi er vant til – både pave Paul VI, pave Johannes Paul II og pave Benedikt XVI får ‘sitt pass påskrevet’:

We are the Gaudium et Spes priests. We went into the seminary at the highest rate in living memory. We were ordained between 1955 and 1975 – in double the numbers our parishes required. Most of us were from the Silent Generation with a few years of Baby Boomers at the end. We took Vatican II to heart. We changed from being priests called and consecrated by God to being presbyters called and ordained by the Church – the People of God. …

… A newly critical laity questions policy but receives no answers. Why can’t women be leaders in the Church? Why do priests have to be celibate? What is wrong with contraception? Why alienate remarried divorcees? … Why can’t we recognise the reality of homosexual orientation – and the social consequences of that recognition? Have we learnt nothing from the Galileo case – or the treatment of Teilhard de Chardin? Can’t we escape the Syllabus of Errors mentality?

Benedict XVI has continued the reversal of Vatican II. He is imposing a new English translation of the Sacramentary on a resisting English speaking constituency. This may very well backfire because many priests are not going to implement it. Benedict has received back bishops from the schismatic Society of St Pius X. He has encouraged the Tridentine Mass in Latin. He has reintroduced kneeling for communion on the tongue at his public Masses – all deliberate key pointers to regression from the spirit of Vatican II. To the priests who embraced Vatican II they are iconic insults.

Opptatt i Kirken 1/1, ordinert 13/1 og 15/1?

Katolsk, Økumenikk /

Jeg skrev i forgårs om de tre tidligere anglikanse biskopene som ble tatt opp i Den katolske Kirke 1. januar. Nå sies det at de allerede 13. januar og 15. januar vil bli ordinert til katolske diakoner og prester.

I have received information to the effect that … the former Anglican bishops received into the Catholic Church this morning will be ordained to the diaconate on January 13th and then to the priesthood two days later on January 15th, all pointing towards the setting up of an Ordinariate for England and Wales in the first half of January. Let’s see. As others have put it: «It’s actually happening.»

Vi merker oss her at den prosessen som vanligvis tar minst ett år (hvis biskopen dispenserer så mye som mulig), og for gifte menn (som disse er, der paven selv må gi dispensasjon) vil ta i alle fall tre år (ofte mer), i dette tilfellet vil ta bare to uker. Men så er det også en ekstraordinaær situasjon, og det er jo pave Benedikt selv som har tatt initiativ til at anglikanere kan bli tatt opp i Kirken på denne måten, og få beholde en hel del av sin arv. Disse mennene som nå snart blir ordinert, skal også lede den man kaller det anglikanske «ordinariatet» innen Den katolske Kirke i England. Men de vil ikke bli bispeviet, siden den eldgamle regelen om at bare ugifte menn kan bli biskoper, ikke skal/kan brytes.

OPPDATERING 4/1:
Disse opplysningene blir bekreftet hos the Catholic Herald.

Tre anglikanske biskoper tatt opp i Den katolske Kirke i dag

Katolsk, Økumenikk /

Her kan vi lese om messen i Westmintser Cathedral i London i dag:

One of my jobs is that of teaching Church History in a seminary, and it is a awesome (in the correct sense of the word) thing to be actually present at an event which my successors will be teaching about.

I was present today in Westminster Cathedral when three (not the five that had been prophesied) former Anglican bishops were received into full Communion with the Catholic Church.

The whole thing was very low-key, really. I turned up early, and was saying a prayer at the shrine of Our Lady of Pew when I was joined by a man in a purple tie. He asked for assistance in a small matter, and I recognized John Broadhurst … Mass duly began. There was absolutely no reference whatever to the elephant in the room (the reception of these notables) from the celebrant (and former Tibernaut) Bishop Alan Hopes or anyone else. It was simply a Mass for the feast of the Mother of God; a little note in the service sheet simply observed that there would be a reception in the middle. Finally, once he had preached, Bishop Hopes said a word about what was happening.

The reception itself was very low-key. The journalists turned out to be photographers, and put their heads over the screen behind the choir stalls, setting the volume of their shutter clicks to Maximum and Extremely Distracting. Only the three active flying bishops were received, all modestly and humbly in ties, together with some members of some of their families, plus the three sisters from Walsingham. …

Pave Benedikts fredsbudskap: «Religionsfrihet, veien til fred»

Katolsk, Paven /

Nå er en norsk oversettelse av pave Benedikts budskap på verdensdagen for fred på plass. Jeg har forgjeves sett etter det de siste dagene (og trøstet meg til den engelske utgaven), men jeg ser nå at det ble lagt ut på nettet i går kl 15.23. Paven har satt som overskrift over årets fredsbudskap: «Religionsfrihet, veien til fred», og åpner det slik:

Ved begynnelsen av det nye året sender jeg dere alle gode ønsker om sjelefred og velbefinnende, men spesielt om fred. Dessverre har det året som nå snart er over, igjen vært markert av forfølgelse, diskriminering, forferdelige voldshandlinger og religiøs intoleranse.

Mine tanker går på en spesiell måte til vårt elskede land Irak, som fortsetter å være skueplassen for vold og strid, samtidig som det nå jobber for en fremtid med stabilitet og forsoning. Jeg tenker på de nylige lidelsene i den kristne kommuniteten, og særlig på det klanderverdige angrepet på den syrisk-katolske Vår Frue-katedralen i Bagdad, hvor to prester og over femti troende ble drept da de samlet seg for å feire den hellige messe. … …

… I denne sammenhengen har jeg sett det som særlig riktig å dele noen refleksjoner over religionsfrihet som veien til fred. Det er smertefullt å tenke på at i noen områder av verden er det umulig å praktisere troen fritt, uten risiko for liv og personlig frihet. I andre områder ser vi mer subtile og sofistikerte former for fordommer og fiendtlighet overfor troende og religiøse symboler. For tiden er kristne den religiøse gruppe som lider mest under forfølgelse grunnet sin tro. Mange kristne erfarer daglig krenkelser, og ofte lever de i frykt fordi de søker sannheten, tror på Jesus Kristus, og deres hjertefølte bønn om respekt for den religiøse frihet. Denne situasjonen er ikke akseptabel, siden den representerer en fornærmelse overfor Gud og den menneskelige verdighet. Videre er den en trussel mot sikkerhet og fred, og en hindring for å oppnå en autentisk og integrert menneskelig utvikling.

Religionsfrihet uttrykker det som er unikt ved den menneskelige person, for den tillater oss å rette vårt personlige og sosiale liv mot Gud. I hans lys vil personens identitet, mening og formål fullt ut bli forstått. Å nekte eller vilkårlig begrense denne friheten er å fremme en begrenset visjon av den menneskelige person. Å kutte ut religionens offentlige rolle er å skape et samfunn som er urettferdig, fordi det unnlater å ta hensyn til den menneskelige persons sanne natur. Dette er å hindre veksten av en autentisk og varig fred for hele den menneskelige familie.

Av denne grunn bønnfaller jeg alle menn og kvinner av god vilje til å fornye sitt engasjement for å bygge en verden hvor alle er frie til å følge sin religion eller tro, og til å uttrykke sin kjærlighet til Gud med hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sitt sinn (jfr Matt 22,37). Dette er holdningen som inspirerer og leder dette budskap for Verdens Fredsdag XLIV, som har som tema Religionsfrihet, veien til fred. …

Hele pave Benedikts fredsbudskap for 2011 kan leses her.

Ble omvendt da han hørte en sunget messe

Katolsk, Liturgi /

I et intervju med Jeffrey Tucker forteller han om sin omvendelse til Den katolsk Kirke:

… I had been a lifetime musician, playing in symphonies and jazz combos and everything in between. But there was something about hearing the Mass chanted with just a few small notes — by an older priest with a tired voice — that transformed me completely. I was about 22 years old and I had never heard anything so beautiful. The total absence of ego and the total absorption in a purpose beyond time enthralled me. I think that these notes unlocked my mind to understand and opened my heart to a kind of love I had never known. Looking back at it, those small notes had a more powerful effect than the shelves of books and the endless hours of studying the faith. …

… my fascination with it began as purely artistic, but when I realized that there was a reason for its structure and sound, my appreciation grew. I realized that it is all a form of prayer, and the musical structure amounts to an attempt by mortals to touch a realm of immortality. It was all an attempt to somehow capture and characterize what the ancients called the “music of the spheres,” which is something like a heavenly sound that might be worthy to be presented by angels at the throne of God. The composers and the tradition heard something true and beautiful and the liturgy absorbed it as its own.

It goes without saying that secular music doesn’t attempt this at all. It is designed to flatter the performers, indulge the composers, entertain the audience, or whatever. …

I intervjuet står det også mye interessant om arbeidet som pågår for å hjelpe prester og menigheter til å synge messen på engelsk på en bedre måte.

Pave Benedikts julebudskap: “Verbum caro factum est”

Katolsk, Paven /

Under kan man lese en engelsk oversettelse av hele pave Benedikts julebudskap på Petersplassen i går – fra Asianews. (Og etter denne talen ønsket han God jul på 65 språk.) Som vanlig tar avisene bare med et par politiske saker fra talen, slik også i år. HER hører vi f.eks. at paven først og fremst kritiserer Kina.

“Verbum caro factum est” – “The Word became flesh” (Jn 1:14).

Dear brothers and sisters listening to me here in Rome and throughout the world, I joyfully proclaim the message of Christmas: God became man; he came to dwell among us. God is not distant: he is “Emmanuel”, God-with-us. He is no stranger: he has a face, the face of Jesus.

This message is ever new, ever surprising, for it surpasses even our most daring hope. First of all, because it is not merely a proclamation: it is an event, a happening, which credible witnesses saw, heard and touched in the person of Jesus of Nazareth! Being in his presence, observing his works and hearing his words, they recognized in Jesus the Messiah; and seeing him risen, after his crucifixion, they were certain that he was true man and true God, the only-begotten Son come from the Father, full of grace and truth (cf. Jn 1:14). …

Pave Benedikts julebudskap: “Verbum caro factum est”Les mer »

Herren sa til meg: Du er min sønn, jeg har født deg i dag.

Katolsk, Paven /

Pave Benedikt åpent sin julepreken i natt ved å ta utgangspunkt i messsens tradisjonelle inngangsvers (som jeg siterer over). Her er hans egne ord (oversatt til engelsk):

Dear Brothers and Sisters!
“You are my son, this day I have begotten you” – with this passage from Psalm 2 the Church begins the liturgy of this holy night. She knows that this passage originally formed part of the coronation rite of the kings of Israel. The king, who in himself is a man like others, becomes the “Son of God” through being called and installed in his office. It is a kind of adoption by God, a decisive act by which he grants a new existence to this man, drawing him into his own being. The reading from the prophet Isaiah that we have just heard presents the same process even more clearly in a situation of hardship and danger for Israel: “To us a child is born, to us a son is given. The government will be upon his shoulder” (Is 9:6). Installation in the office of king is like a second birth. … …

Helt på slutten av sin lange preken sier han så noe om englesangen på Betlehemsmarken, og om hvordan vi skal følge opp englenes eksempel:

… the speech of angels is different from human speech, and that above all on this night of joyful proclamation it was in song that they extolled God’s heavenly glory. So this angelic song has been recognized from the earliest days as music proceeding from God, indeed, as an invitation to join in the singing with hearts filled with joy at the fact that we are loved by God. Cantare amantis est, says Saint Augustine: singing belongs to one who loves. Thus, down the centuries, the angels’ song has again and again become a song of love and joy, a song of those who love. At this hour, full of thankfulness, we join in the singing of all the centuries, singing that unites heaven and earth, angels and men. Yes, indeed, we praise you for your glory. We praise you for your love. Grant that we may join with you in love more and more and thus become people of peace. Amen.

Les hele pavens preken her.

Kommunion bare på tungen i Peterskirken?

Katolsk, Liturgi, Paven /

Leste nylig at de som så julemidnattsmessen fra Peterskirken i går kveld/ natt sier at de troende bare fikk lov til å motta kommunion på tungen. Les om det her.

Etter hvert blir det vel klart hva som er bestemt av pave Benedikt (alle som mottar kommunion av ham mottar knelende og på tungen) eller av andre.

I en kommentar til innlegget jeg referer til, skriver en prest at slik var det også i 1985, men det har i alle fall ikke vært slik på lang tid – ikke da jeg selv delte ut kommunion i en pavemesse i 2006 i alle fall.

Ikke rom for tungsinn når livet feirer fødselsdag

Katolsk, Liturgi /

Dette sier pave Leo den Store i dagens matutinlesning:

“Høytelskede, i dag er vår Frelser født, la oss glede oss og juble! Det finnes ikke rom for tungsinn når livet feirer fødselsdag. Livet har oppslukt frykten for døden og overvelder oss med glede over løftet om evig liv. Ingen er stengt ute fra det lystige lag, for det finnes én årsak til felles glede for alle: Da Vår Herre, seierherre over synd og død, ikke fant noen som var skyldfri, kom han for å bringe frihet til alle. Helgenen kan juble, for snart er palmegrenen hans; synderen kan glede seg, for han får tilgivelse; hedningen kan puste lettet ut, for han blir kalt til livet.

I tidens fylde, i den time Gud i sin skjulte og uransakelige visdom hadde fastsatt, tok nemlig Guds Sønn menneskenes natur opp i seg for å forsone den med ham som hadde skapt den, slik at djevelen, dødens oppfinner, kunne overvinnes ved den natur han selv hadde beseiret. Da Herren fødtes, sang jublende engler: “Ære være Gud i det høyeste”, og de forkynte “fred på jorden for mennesker av god vilje”. De så nemlig det himmelske Jerusalem bygges opp, ut av alle folkeslag på jorden. Når englene i det høye jubler slik over dette byggverk, virket av Guds uutsigelige godhet, hvor meget må da ikke menneskene i sin ringhet glede seg?

La oss derfor, høytelskede, takke Gud Fader gjennom hans Sønn i den Hellige Ånd, han som har elsket oss og i sin store miskunn har hatt medynk med oss. “Oss som var døde på grunn av våre synder, gjorde han levende med Kristus” (Ef 2,5), slik at vi skulle være en ny skapning i ham og på nytt hans bilde. La oss legge av “det gamle menneske og dets gjerninger” (Kol 3,9), la oss gi avkall på kjødets gjerninger, vi som er blitt del av Kristi slekt. Kristenmenneske, kjenn din verdighet! Du som har fått del i den guddommelige natur (Jf. 2 Pet 1,4), skjem deg ikke ut ved et vanslektet liv! Husk hvem som er ditt hode, og hvilket legeme du er lem på. Husk at du er fridd ut av mørkets makt og satt over i Guds lys og hans rike (Jf. Kol 1,13). Ved dåpens sakrament er du blitt tempel for den Hellige Ånd. Jag ikke en slik beboer på dør ved onde gjerninger, bli ikke på nytt djevelens trell, for din løsesum var Kristi blod.”

(Fra en preken av den hellige Leo den Store, pave. 1. preken over Frelserens fødsel, 1-3; SC 22.)

Dokument fra troskongregasjonen i dag

Katolsk, Paven, Teologi /

Jeg gjorde klar denne nyheten allerede tirsdag, men har vært treg med å få den publisert. Man kan på Vatikanets nettsider nå lese en uttalelse fra Troskongregasjonen, som klargjør misforståelser (om Kirkens syn på prevensjon) når mennesker uten innsikt har lest pave Benedikts intervjubok ble publisert for ikke lenge siden:

… in the battle against AIDS, the Catholic faithful and the agencies of the Catholic Church should be close to those affected, should care for the sick and should encourage all people to live abstinence before and fidelity within marriage. In this regard it is also important to condemn any behaviour which cheapens sexuality because, as the Pope says, such behaviour is the reason why so many people no longer see in sexuality an expression of their love …

On the pages in question, the Holy Father refers to the completely different case of prostitution, a type of behaviour which Christian morality has always considered gravely immoral (cf. Vatican II, Pastoral Constitution Gaudium et spes, n. 27; Catechism of the Catholic Church, n. 2355). The response of the entire Christian tradition – and indeed not only of the Christian tradition – to the practice of prostitution can be summed up in the words of St. Paul: «Flee from fornication» (1 Cor 6:18). The practice of prostitution should be shunned, and it is the duty of the agencies of the Church, of civil society and of the State to do all they can to liberate those involved from this practice.

In this regard, it must be noted that the situation created by the spread of AIDS in many areas of the world has made the problem of prostitution even more serious. Those who know themselves to be infected with HIV and who therefore run the risk of infecting others, apart from committing a sin against the sixth commandment are also committing a sin against the fifth commandment – because they are consciously putting the lives of others at risk through behaviour which has repercussions on public health. In this situation, the Holy Father clearly affirms that the provision of condoms does not constitute «the real or moral solution» to the problem of AIDS and also that «the sheer fixation on the condom implies a banalization of sexuality» in that it refuses to address the mistaken human behaviour which is the root cause of the spread of the virus. In this context, however, it cannot be denied that anyone who uses a condom in order to diminish the risk posed to another person is intending to reduce the evil connected with his or her immoral activity. In this sense the Holy Father points out that the use of a condom «with the intention of reducing the risk of infection, can be a first step in a movement towards a different way, a more human way, of living sexuality.» This affirmation is clearly compatible with the Holy Father’s previous statement that this is «not really the way to deal with the evil of HIV infection.» …

Proporsjonalisme svært skadelig for Kirken

Katolsk, Paven, Teologi /

John Allen skriver i dag om gårsdagens tale til den romerske kurien, der pave Benedikt bl.a. tok opp spørsmålet om seksuelle misbruk i Kirken. Dette misbruket har kommet bl.a. pga en feilaktig moralteologisk metode kalt ‘proporsjonalisme:

In effect, Benedict asserted that proportionalism shaped a climate in which it was possible to justify pedophilia and the sexual exploitation of minors, even by priests.

As Benedict noted, “proportionalism” and its variants were explicitly rejected by Pope John Paul II in his 1993 encyclical Veritatis Splendor (paragraphs 75-76), in which the late pope insisted that Catholic moral tradition regards some acts as “intrinsically evil,” which can never be justified by a “proportionate reason.”

The danger of proportionalism has long figured prominently among Benedict’s “talking points” on the sex abuse crisis.

On his way to Australia in the summer of 2008, for example, Benedict targeted the moral theory by name, claiming that “with proportionalism, it was possible to think for some subjects – one could also be pedophilia – that in some proportion they could be a good thing.”

This morning, Benedict XVI returned to the same point, though without directly invoking the term. Here’s what the pope said, in the English translation of his address provided by the Vatican Press Office:

«In the 1970s, paedophilia was theorized as something fully in conformity with man and even with children. This, however, was part of a fundamental perversion of the concept of ethos. It was maintained – even within the realm of Catholic theology – that there is no such thing as evil in itself or good in itself. There is only a ‘better than’ and a ‘worse than’. Nothing is good or bad in itself. Everything depends on the circumstances and on the end in view. Anything can be good or also bad, depending upon purposes and circumstances. Morality is replaced by a calculus of consequences, and in the process it ceases to exist. The effects of such theories are evident today. Against them, Pope John Paul II, in his 1993 Encyclical Letter Veritatis Splendor, indicated with prophetic force in the great rational tradition of Christian ethos the essential and permanent foundations of moral action. Today, attention must be focused anew on this text as a path in the formation of conscience. It is our responsibility to make these criteria audible and intelligible once more for people today as paths of true humanity, in the context of our paramount concern for mankind.»

Since cure follows diagnosis, Benedict’s assessment implies that eradicating the influence of proportionalism, along with any moral theory which denies the intrinsic evil of certain acts, should be a core element of the church’s “exit strategy.” …

Les John Allens artikkel her, og hele pave Benedikts tale her.

Presters synder har såret Kristi legeme

Katolsk /

I sin tale til kurien i går (les hele talen på engelsk her) tok pave Benedikt bl.a. opp temaet: seksuelt misbruk av barn og ungdommer, begått bl.a. av Kirkens egne prester. På bakgrunn av prsteåret fra juni 2009 til juni 2010 var det ekstra skuffende å høre om disse syndene, og paven bruker også svært krasse ord av den hellige Hildegard av Bingen for å karakterisere det som er skjedd:

… We were all the more dismayed, then, when in this year of all years and to a degree we could not have imagined, we came to know of abuse of minors committed by priests who twist the sacrament into its antithesis, and under the mantle of the sacred profoundly wound human persons in their childhood, damaging them for a whole lifetime.

In this context, a vision of Saint Hildegard of Bingen came to my mind, a vision which describes in a shocking way what we have lived through this past year. “In the year of our Lord’s incarnation 1170, I had been lying on my sick-bed for a long time when, fully conscious in body and in mind, I had a vision of a woman of such beauty that the human mind is unable to comprehend. She stretched in height from earth to heaven. Her face shone with exceeding brightness and her gaze was fixed on heaven. She was dressed in a dazzling robe of white silk and draped in a cloak, adorned with stones of great price. On her feet she wore shoes of onyx. But her face was stained with dust, her robe was ripped down the right side, her cloak had lost its sheen of beauty and her shoes had been blackened. And she herself, in a voice loud with sorrow, was calling to the heights of heaven, saying, ‘Hear, heaven, how my face is sullied; mourn, earth, that my robe is torn; tremble, abyss, because my shoes are blackened!’

And she continued: ‘I lay hidden in the heart of the Father until the Son of Man, who was conceived and born in virginity, poured out his blood. With that same blood as his dowry, he made me his betrothed.

For my Bridegroom’s wounds remain fresh and open as long as the wounds of men’s sins continue to gape. And Christ’s wounds remain open because of the sins of priests. They tear my robe, since they are violators of the Law, the Gospel and their own priesthood; they darken my cloak by neglecting, in every way, the precepts which they are meant to uphold; my shoes too are blackened, since priests do not keep to the straight paths of justice, which are hard and rugged, or set good examples to those beneath them. Nevertheless, in some of them I find the splendour of truth.’

And I heard a voice from heaven which said: ‘This image represents the Church. For this reason, O you who see all this and who listen to the word of lament, proclaim it to the priests who are destined to offer guidance and instruction to God’s people and to whom, as to the apostles, it was said: go into all the world and preach the Gospel to the whole creation’ (Mk 16:15)” (Letter to Werner von Kirchheim and his Priestly Community: PL 197, 269ff.).

In the vision of Saint Hildegard, the face of the Church is stained with dust, and this is how we have seen it. Her garment is torn – by the sins of priests. The way she saw and expressed it is the way we have experienced it this year. We must accept this humiliation as an exhortation to truth and a call to renewal. Only the truth saves. We must ask ourselves what we can do to repair as much as possible the injustice that has occurred. …

Lest bok på turen

Katolsk, TLM /

På flyturen ned til Kanariøyene og i løpet av et par formiddager her nede har jeg lest boka:Apologia pro Marcel Lefebvre av Michael Davies (som kan leses her).

Om Michael Davies sa kardinal Ratzinger i 2004 (da Davies døde):

I have been profoundly touched by the news of the death of Michael Davies. I had the good fortune to meet him several times and I found him as a man of deep faith and ready to embrace suffering. Ever since the Council he put all his energy into the service of the Faith and left us important publications especially about the Sacred Liturgy. Even though he suffered from the Church in many ways in his time, he always truly remained a man of the Church. He knew that the Lord founded His Church on the rock of St Peter and that the Faith can find its fullness and maturity only in union with the successor of St Peter. …

Dette første bindet om erkebiskop Lefebvre tar for seg årene 1974-77, da konflikten mellom Lefebvre og Vatikanet toppet seg for første gang, og det var interessant å lese om ting jeg aldri hadde hørt om før – og å legge merke til at holdningene i Kirkens ledelse nå er ganske forskjellige enn på 70-tallet. Det var også interessant å lese hva Lefebvre sa om den nye messen: «Far be it from me to say everything is wrong with the new Ordo. I do say, however, that this new Ordo opens the door to very many choices and divisions.”

«Kolossal katolsk kyrkjevekst»

Katolsk /

Dette er ordene til DagenMagazinet når de skriver følgende om antallet katolikker i Norge:

Den romersk katolske kyrkja går mest fram og er størst av alle kristne trussamfunn utanfor Den norske kyrkja. Det syner tal frå Statistisk Sentralbyrå. … Statistikken over trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkje som får statstilskot fortel at det 1. januar i år var 67.000 katolikkar her i landet. Det er 17 prosent meir enn på same tid i fjor. Kyrkja sine eigne og rykande ferske tal syner at det i dag er registrert 83.116 katolikkar i Noreg. … I praksis er det kanskje 150.000 katolikkar i Noreg i dag, men nokre av dei er her berre mellombels. Det er også mange som av andre grunnar ikkje registrerer seg. …


Les hele artikkelen her.

Et annet perspektiv på synspunktene til den britiske Vatikan-ambassadøren

Katolsk, Paven, Økumenikk /

Jeg skrev for et par dager siden at referatet av synspunktene til Storbritannias ambassadør til Vatikanet – om pave Benedikts generøse initiativ til anglikanere som vile bli katolikker – ikke kunne være korrekt. Men William Oddie på sin side mener det var korrekt nok, men at det viser et annet problem:

The WikiLeaks revelation late last week of the contents of part of the conversation at a dinner in Rome held by Francis Campbell, now (thank heavens) former British ambassador to the Vatican, shows among much else how important it is that he be replaced by someone who understands a little more about what is and has been going on between Rome, Britain and (among other things) the Church of England. …

Oddie sier også at virkelige økumeniske samtaler mellom Vatikanet og anglikanerne døde for ca 20 år siden, da anglikanerne også i England begynte å ordinere kvinnelige prester:

The dinner, in honour of Rowan Williams during one of his periodic courtesy trips to Rome (for that is all they can be after the Church of England – having been repeatedly warned over more than half a century by Pope Paul and then by Pope John Paul of the consequences of women’s ordination – pulled out the rug from any further ecumenical progress nearly 20 years ago by doing it anyway), was attended by assorted Vatican officials and diplomats, including the American ambassador to the Vatican. …

Les hele artikkelen her.

14. desember 1985

Katolsk /

Her er et (noe uklart) bryllupsbilde. Vi gifta oss 14. desember 1985, kl 12 ‘Pacific time’, det var kl 21 i Norge. Sølvbryllupet feires på Kanariøyene i dag.

Wikileaks om Vatikanet

Katolsk, Paven /

Jeg leste her om dokumenter fra Wikileaks der den britiske ambassadøren i Vatikanet hadde meldt at forholdet mellom Vatikanet og Storbritannia ville kunne bli veldig dårlig pga pave Benedikts generøse tilbud til anglikanere som ønsket å bli katolikker. Men eksperter mener at disse dokumentene har blandet sammen hummer og kanari – som man sier. Se innslaget selv:

«Jomfru, den velsignelse som har fylt deg, velsigner hele naturen.»

Katolsk, Liturgi /

I dag, 8. desember, leser vi til Matutin fra en bønn av den hellige Anselm, erkebiskop av Canterbury:

Jomfru, den velsignelse som har fylt deg, velsigner hele naturen.

Himmel og stjerner, jord, elver, dag og natt – alle ting som ble skapt til menneskenes gavn – lykkønsker nå hverandre, for ved deg, å Frue, har de gjenfunnet skjønnheten de en gang tapte, og ved deg er en ny og uutsigelig nåde skjenket dem.

Da de mistet den verdighet som var deres natur: å være undergitt og tjene dem som lover og ærer Gud, ble de som døde ting, så kuet og vansiret var de av avgudsdyrkere som Gud ikke hadde skapt dem for. Men nå er de oppvekket til sin sanne verdighet, for på ny er de underlagt dem som ærer Gud, og kan atter tjene menneskene.

Men de jubler også over en ny og uforlignelig nåde: For ikke bare føler de at Gud, deres skaper, hersker over dem som en usynlig konge. Nei, de møter ham synlig, midt i blant dem. Han selv tar dem i bruk og helliger dem, og denne store nåde kommer til oss som frukten av ditt skjød, du høyt velsignede jomfru.

Ved fylden av din nåde opplever alle som var i dødens vold, sin befrielse, og også …

«Jomfru, den velsignelse som har fylt deg, velsigner hele naturen.»Les mer »

Bønnedag for det ufødte liv i Bergen 8. desember

Katolsk /

På St Paul menighets nyhetsblogg leser vi at man 8. desember skal følge pave Benedikts oppfordring – som vi i St Hallvard menighet gjorde ved starten av advent:

På dagen for Marias uplettede unnfangelse, onsdag 8. desember, blir det bønnedag for det ufødte liv i St. Paul menighet klokken 9-20.

Pave Benedict XVI oppfordret nylig alle verdens katolikker til å be for det ufødte liv ved inngangen til adventstiden. “The time of preparation for Holy Christmas is a propitious moment to invoke divine protection for every human being called into existence, and also for a thanksgiving to God for the gift of life received from our parents,» sa paven i følge Zenit.org.

I den anledning arrangerer St. Paul menighet en bønnedag for det ufødte liv fra morgen til kveld onsdag 8. november. … …

Skroll til toppen