Katolsk

2000 års markering av Paulus’ fødsel

I går feiret vi den store festen for apostelfyrstene Pater og Paulus, og ved starten (vigilien) av festen, under en høytidelig vesper torsdag kveld, annonserte pave Benedikt XVI at et spesielt jubileumsår innviet til den hellige Paulus skal begynne om et år, og sa at Kirken trenger moderne kristne som vil prøve å etterligne denne apostelens misjonsenergi og offervilje. Dette «paulinske» året vi vare fra 28. juni 2008 til 29. juni 29, 2009, for å markere at det nå er omtrent 2000 år siden Paulus ble født. Les mer om Paulus her.

I sin tale torsdag kveld sa paven:
«Dear brothers and sisters, as in the (church’s) beginning, today, too, Christ needs apostles ready to sacrifice themselves. He needs witnesses and martyrs like St. Paul,» the pope said.

The Pauline year will feature numerous special liturgies and events in Rome, the pope said, but should also be celebrated in local churches and in the sanctuaries, religious orders and other institutions that have a special link to St. Paul.

In a special way, the Pauline year will be ecumenical, reflecting the saint’s commitment to the unity and harmony among all Christians, he said. The pope’s announcement was met with applause in the crowded basilica.

Dokumentet om den tridentinske messen ble presentert onsdag

Onsdag ettermiddag ble 30 sentrale biskoper overrakt pavens motu proprio om den tridentinske messen. Pave Benedikt ønsket tydeligvis at de skulle se dokumentet på en mer passende måte enn gjennom avisene. Selve offentliggjøringen av dokumentet (på tre sider) og pavens følgebrev (på fire sider) er visst satt til lørdag 7. juli.

The motu proprio liberating the Tridentine Mass for the entire Catholic Church was given Wednesday afternoon to about 30 bishops from all over the world in the Sala Bologna of the Apostolic Palace by Vatican Secretary of State Tarcisio Cardinal Bertone. The bishops had been invited to Rome for that purpose.

At the end of the meeting, in which the motu proprio was introduced together with a letter of explanation by Pope Benedict XVI., Pope Benedict met with the bishops. The document is about three pages long, the accompanying letter about four. From Germany, Cardinal Lehmann (the head of the German bishops conference) had been invited. The circumstances of the procedure make clear that the Pope was very interested to personally inform the bishops, in collegial manner, of the content rather than have them learn about it from the media.

The publication of both documents will take place on July 7th. It emphasizes the unity of the Roman Rite which will consist of an ordinary and an extraordinary form which are supposed to inspire each other. The ordinary/regular form will continue to be the new rite of 1969. The extraordinary form will be the Missal of Bl. John XXIII. of 1962.

Denne oversettelser har jeg hentet fra bloggen Closed Cafeteria. Artikkelen kom først på tysk på kath.net.

Mer om Sigrid Undset – minner fra 1924

Det katolske bladet, Broen, har i sitt siste nummer også et intervju med Hetty Henrichsen, som kjente Sigrid Undset gjennom flere år. Hetty forteller bl.a.:

Allehelgensdag i 1924 mottok fire personer den første hellige kommunion i St. Torfinns kapell på Hamar. To voksne og to barn. Den ene av de voksne var Sigrid Undset, barna var to søsken, Christian Auguste, 9 år, og Hetty (Henriette) Henrichsen, 11 år. De tre var kommet fra Lillehammer for anledningen. Barnas forberedelser sto Msgr. Karl Kjelstrup for. Han var prest på Hamar og var kommet en gang i uken gjennom et helt år til Lillehammer for å undervise dem. Det var en stor dag for Hetty, og den ble også begynnelsen på et vennskap mellom Sigrid Undset og Hettys mor, Edith de Castro, og etter hvert også Hetty selv.

Da Sigrid Undset konverterte i 1924, ble det noe oftere messer på Lillehammer. Hun inviterte dominikanerpatre fra Oslo opp en gang i måneden om mulig, og de feiret messe i peisestuen på Bjerkebæk. … ”Før messen gikk vi til skrifte, og det foregikk i moster Sigrids arbeidsværelse,” forteller hun, og legger til at hun som barn fikk lov å kalle fru Undset ”moster Sigrid”, for det gjorde de andre barna som var på besøk hos henne. Hele den katolske menigheten på Lillehammer deltok i messene, i hovedsak Sigrid Undset og familien Henrichsen. …

Nytt nummer av BROEN – kan leses på Internet

Det katolske bladet BROEN er nylig kommet med nytt nummer. Det sendes til alle registrerte katolikker, men legges også ut på Internet (se nederst på sida) til andre interesserte. Sommernummeret hadde mange interessante artikler, bl.a. om prestevielsen i april (se bildet) og innvielsen av det nye publikumsbygget på Bjerkebæk (Lillehammer) i mai. Det «er blitt et moderne, åpent og vennlig bygg, .. med en praktfull liten konsertsal, og en utstilling med Undsets private bøker. Samlingen rommer hele 9000 bind, og utstillingen ”I bøkenes verden” er meget tilgjengelig, her kan man også bla digitalt i flere bind. Bøkene er utstilt etter temaer, som barnebøker, naturfag, katolisisme.

Forfatterens egne bøker er utstilt i flere oversettelser, og bilder fra hennes private album bidrar til å komme nærmere personen og hennes liv. Publikumsbygget er åpent flere timer om dagen, og vil man inn i hennes personlige hjem og skrivestue, kan man følge med på en av de mange omvisningene. Åpningen av Bjerkebæk er en viktig begivenhet for den som ønsker å komme nærmere Sigrid Undsets liv, forfatterskap og åndelige engasjement. Her bodde hun da hun konverterte i 1924 og her skrev hun Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Det er i disse dager også utgitt en praktbok: ”Bjerkebæk. I bøkenes verden”, en interessant og omfattende presentasjon av hennes boksamling.»

Hele nummeret av BROEN kan lastes ned her. (NB pdf-format, 2,1 MB)

Før paven tar ferie, utgir han sin Motu Proprio (?)

I forbindelse med det jeg skrev i sist post, om pavens ferie, så går det ganske sterke rykter om at han vil utgi den lenge etterlengtede (eller fryktede) Motu Proprio om frigivelse av den gamle tridentinske messen, FØR han tar ferie 9. juli.

Dette leste jeg i går kveld på en blog:
I am told by a very well-placed source that the text of the Motu Proprio is being printed at the Vatican Tipografia.

On Italian news via RAI tg2 on Sunday, it was said that the MP will come «in the upcoming days» and «next week».

It has been said that the MP would come before the Holy Father leaves Rome for his summer break. He leaves in early July.

UPDATE: The Roman daily Il Tempo has a story on the MP. It states that the Pope will release the MP «in settimana… during the week». Once again, we find the comment that at least 30 people have to make the request.

Selv i ferien jobber pave Benedikt – og holder søndagsmesser

Dette skriver Vårt Land i dag – og illustrerer artikkelen med dette fine bildet av paven. Vårt Land og protestanter flest vet kanskje ikke – fordi praksisen er så ulik den man har i de protestantiske kirkene – at en katolsk prest/ biskop aller helst vil feire messen hver dag, og i alle fall hver søndag, også når man har fri eller ferie. Pave Benedikt feirer vanligvis daglige messer med sin lille stab, og det regner jeg som sikkert at han også gjør når han har ferie. Søndagene og også noen andre dager vil han nok ønske å feire en mer offentlig messe, med en del eller kanskje svært mange mennesker – arbeidsmessig er det ikke så mye forskjell på en mer privat og en offentlig messe.

Forøvrig skriver Vårt Land: Også paver trenger et avbrekk, og Benedikt XVI vil tilbringe første delen av ferien – fra 9. til 27. juli – i Lorenzago di Cadore i Dolomittene i det nordøstlige Italia. Han vil bo i et hus eid av Treviso bispedømme. 27. juli forflytter han seg til den pavelige residens i Castel Gandolfo tre mil sør for Roma.

Men selv om han har ferie, vil paven holde messer i Treviso-området hver søndag. De ordinære onsdagsaudienesene tar pause fram til 1. august.

Hvordan blir messen oss til størst velsignelse?

For et par uker siden skrev jeg litt om hvordan messen best kan feires, se HER og HER (og mitt hovedpoeng har hele tiden vært hvordan messen kan bli oss til mest mulig glede og hjelp), men jeg tror også det kan være aktuelt å se på hva som kan ødelegge for en rett messefeiring.

Her er det moralske selvsagt svært sentralt, men her dreier det seg ikke om hvem som kan være til stede under messefeiringa (her har Den katolske kirke i dag ingen begrensninger); det dreier seg om hvem som kan motta nattverden/kommunionen. Og der er reglene ganske klare; lever man i alvorlig uoppgjort synd, er man for eksempel gjengift (utenfor Kirken), eller lever man samboende, kan man ikke motta kommunion. (De som ikke er katolikker, kan heller ikke motta nattverden, men her er det jo ikke snakk om et moralsk spørsmål.) Disse reglene kan verken prester eller lekfolk lempe på, selv om det ofte kan være smertefullt å følge dem.

En ting som ligger tett opp til den moralske forberedelsen til messen/kommunionen, er den åndelige forberedelsen. Man skal etter beste evne (selv om småbarn og andre praktiske ting kan gjøre det vanskelig) forberede seg til å møte Gud i den hellige messe. Kommer man til kirken i siste øyeblikk uten ha ofret en tanke på det som skal skje i messen, eller forberedt seg åndelig eller mentalt, kan man faktisk ikke regne med å få så stort utbytte av dette møtet med Herren.

Av og til merker man også at perspektivet i messen forrykkes, vanligvis ved at det menneskelige elementet blir forsterket på bekostning av det møtet med Gud som messen skal være. …

Pave Benedikts preken i Assisi: Frans var knyttet til Kristus

Da han feiret 800-årsjubileet for Frans av Assisis omvendelse, understreket pave Benedikt den «fattige mannen fra Assisi»s kristne forståelse av livet og av verden, som var frukten av Frans’ kjærlighet til Kristus. Alle som har vært i Assisi gjenkjenner plassen nedenfor Francesco-basilikaen i Assisi, der paven i går holdt messe og i sin peken både snakket om Frans og om søndagens tekster: (fra AsiaNews)

Francis’ conversion to Christ, “the desire to ‘transform himself’ in Him” is key to understanding the life of the saint from Assisi, which has become the model and ideal for the commitment on many modern day themes: “the search for peace, safeguarding nature, promotion of dialogue between men. Francis is a true master of all these things. But he is because based in Christ. Christ in fact is “our peace” (Eph 2, 14). Christ is the very centre of the cosmos, because through him all things were made ( Jn 1, 3)”.

By centring the Poor man from Assisi in Christ, Benedict XVI re-vindicated the figure of Francis from attempted ideological and religious manipulation, which tends to portray him as an ephemeral ecologist in love with nature, or as a “soft hearted” soul, open to everything and everyone, an “excessive interlocutor”, forgetful of his Christian identity and of the Gospel.

During the homily in the square below the basilica, the Pope traced the personality and conversion of Francis referring to the figures of the converted described today in liturgy of the word, on the XI Sunday of the year.

Oppsummerende om festen for Jesu hjerte

«Dette uttrykket for Guds kjærlighet til oss – som vi opplever i Jesu gjennomstungne hjerte – er sentralt i all sann åndelighet og kristen fromhet.» Dette sier pave Benedikt i brevet om Jesu hjerte fromheten, som han skrev 15. mai 2006, i forbindelse med 150-årsmarkeringa for at denne høytiden ble innført over hele den katolske verden. Jeg skrev om dette for et par dager siden, og har nå oversatt deler av pave Benedikts brev:

… Ved å oppmuntre til denne innvielsen til Jesu hjerte oppfordret encyklikaen Haurietis Aquas (fra 1956) de troende til å åpne seg for det mysteriet Gud er og for hans kjærlighet, og bli forvandlet av den. Femti år senere er det fremdeles på sin plass at kristne fortsetter å fordype sitt forhold til Jesu hjerte, slik at deres tro på Guds frelsende kjærlighet blir fornyet, og Kristus får en klarere plass i deres liv.

Frelserens gjennomstungne side er kilden som encyclicaen Haurietis Aquas viser til. Vi må gå til denne kilden for å få sann kunnskap om Jesus Kristus, og for å få en dypere opplevelse av hans kjærlighet. …

I encyklikaen Deus Caritas Est, siterte jeg fra Johannes første brev: “Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den”, for å understreke at å være en kristen begynner med et møte med en person (jfr. n. 1).

Siden Gud har åpenbart seg tydeligst ved at hans Sønn ble menneske, som også gjør Gud selv “synlig”, er det gjennom vårt forhold til Kristus at vi kan forstå hvem Gud virkelig er (jfr. Haurietis Aquas, nn. 29-41; Deus Caritas Est, nn. 12-15).

Og igjen: siden det sterkeste uttrykket for Guds kjærlighet finnes i den gaven Kristus ga oss på korset, det sterkeste beviset på Guds kjærlighet, er det ved først og fremst å se på hans lidelse og død at vi ser Guds uendelige kjærlighet til oss stadig tydeligere: “For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3: 16).

Og enda mer; dette uttrykket for Guds kjærlighet til oss er ikke bare hovedinnholdet i andakten til Jesu hjerte, det er også på samme måte sentralt i all sann åndelighet og kristen fromhet. .. ..

En kristen kan faktisk bare oppnå en sann åndelighet ved å feste sitt blikk på Frelserens kors, “De skal se på ham som de har gjennomboret.” (Joh 19: 37; jfr. Sak 12: 10).

Pave Benedikt besøker Assisi – 800 år siden Frans’ omvendelse

I dag, søndag, besøker pave Benedikt Assisi for å markere 800-årsmarkeringen av Frans av Assisis (1181-1226) omvendelse. Benedict XVI’s besøk til helgenens grav vil være en pilegrimsferd for å følge i fotsporene til «den lille, fattige mannen fra Assisi», sier den lokale biskopen.

The Pope will arrive in the Umbrian city by helicopter Sunday at 8:50 a.m. His trip will mark the 800th anniversary of the conversion St. Francis of Assisi . At 9:30 a.m., the Holy Father will go by car to the Church of San Damiano and then to the Basilica of St. Clare at 9:50 a.m. for a brief visit and private prayer.

At that moment, said Archbishop Sorrentino, «we will relive the dialogue with the crucifix that changed St. Francis’ life.» At 11 a.m., the prelate continued, in the piazza located in front of the lower Basilica of St. Francis, there will be a Mass that will underline «the particularly Eucharistic dimension of St. Francis’ spirituality.» After the Mass, Benedict XVI will visit the tomb of St. Francis privately.

The Bishop of Rome will continue in his pilgrimage to the Cathedral of St. Rufino, which houses the baptismal font where St. Francis was baptized. In the cathedral, Benedict XVI will meet with clergy and religious.

The Pope will then visit the Basilica of St. Mary of the Angels where he will pay a private visit to the Portiuncula, the small church restored by St. Francis upon discovering the vocation that would eventually lead to the founding of the Franciscans.

«Beneath the Basilica of St. Mary of the Angels, where the Portiuncula stands, the heartbeat of the Marian heart of Franciscans will be felt,» said the bishop of Assisi. Later, in a meeting with young people in the piazza in front of the lower basilica, «the Pope will present St. Francis to today’s youth as a role model for living.»

Om Frans’ omvendelse kan vi lese på katolsk.no: …

Festen for Jesu hellige hjerte

I går feiret Den katolske kirke en fest som protestanter ikke kjenner til, festen for Jesu hellige hjerte. Dessverre er festen ikke så kjent for katolikker heller i vår tid. Den ble innført for hele den katolske kirke i 1856, etter en svært lang utviklingshistorie – som vi kan lese om på katolsk.no, og i den engelske wikipediaen – men nå må vi dessverre si at den er glemt av altfor mange katolikker.

På 100-årsjubileet for innstiftelsen av festen skrev pave Pius XII 15/5 1956 encyklikaen HAURIETIS AQUAS, om andakten til Jesu hellige hjerte. Encyklikaen starter slik:

«Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.»(Jes 12,3) These words by which the prophet Isaiah, using highly significant imagery, foretold the manifold and abundant gifts of God which the Christian era was to bring forth, come naturally to Our mind when We reflect on the centenary of that year when Our predecessor of immortal memory, Pius IX, gladly yielding to the prayers from the whole Catholic world, ordered the celebration of the feast of the Most Sacred Heart of Jesus in the Universal Church.

It is altogether impossible to enumerate the heavenly gifts which devotion to the Sacred Heart of Jesus has poured out on the souls of the faithful, purifying them, offering them heavenly strength, rousing them to the attainment of all virtues. …»

50 år etter denne encyklikaen, i 2006, skrev pave Benedikt et brev for å minne om denne viktige fromhetstradisjonen. Der skriver han om hvor viktig det er for alle kristne å fokusere på Jesu lidelse og død for oss: …

Eksempler på katolske alter- og korpartier

Bildene under viser hvordan alteret og koret i en kirke hjelper oss til å oppleve messen som et møte med Gud.

Bildet over viser Franciskussøstrenes kapell i Stavanger på 50-tallet. Det er et enkelt kapell, men alteret med tabernakel, kommunionsbenk, helgenstatuer og lys, viser tydelig at her er man kommet for å møte Gud.

De to bildene under viser samme kirke før og etter en ny renovering; først slik kirken hadde sett ut siden en gang på 70-tallet, deretter slik den nå ser ut. Bildene er tatt fra denne bloggen, og taler for seg selv.

Hvordan kan man best vende seg til Gud i messen?

For noen dager siden skrev jeg kort om messeferinga, og sa det skulle komme mer. Jeg syns ikke det er lett å skrive om dette som jeg nok har tenkt på i lang tid, men som delvis er kontroversielt og delvis altfor omfattende.

Hovedfokuset uttrykt i kirkerommet
Å feire den hellige messe dreier seg først og fremst om å møte Gud; og kirkerommet bør absolutt og svært tydelig uttrykke dette, og være et hellig rom. Også flere katolske kirker er i vår tid mindre hellig utformet og utsmykket enn de bør være. Tabernakelet syns jeg bør være sentralt plassert i korpartiet (jeg er lite glad for å plassere det i et sidekapell), slik at man så snart man kommer inn i kirken, opplever at man står foran Kristus selv.

Alteret
Alle katolske kirker hadde for inntil 40 år siden store og flotte alter- og korpartier. Så kom den uforklarlige (uforklarlige fordi verken Vatikankonsilet og heller ikke de nye liturgiske reglene sa et ord om dette) praksisen med å ta bort de gamle høyalterne og erstatte dem med et alterbord der presten skulle stå vendt mot folket. Noen ganger var disse bordene svært upassende, andre ganger noe bedre, men jeg kan ikke forstå at man tjener noe på at presten ikke er vendt mot Gud når han (og menigheten) ber til Gud..

Form og språk
Jeg har ikke så sterke synspunkter på hvilket språk messen bør feires på; man kan gjerne bruke en hel del latin i den vestlige/latinske delen av Den katolske kirke (som vi tilhører). Alle er vel enige om at ordets del bør være på morsmålet, messens faste ledd (gloria, sanctus etc.) kan gjerne synges på latin og det gjør vi heldigvis en del i Norge, og man kan også lese resten av messens bønner på latin. Dette siste har jeg bare begynt å gjøre de aller siste månedene (og bare i private messer); en slik praksis kan man gjerne utvide litt, men det er ikke noen viktig sak for meg.

Den tridentinske messen har jeg personlig ikke noe ønske om å bruke, det blir for komplisert å flytte tilbake til 1962, spesielt siden både kirkeårets tekster og mange andre regler organisk hører sammen med den tridentinske messen. Jeg tror man nokså lett kan gjøre messen til et tydeligere møte med Gud også ved å bruke den nye messen; muligens bør man tydeliggjøre det ved messens åpning (event. ved å bruke den gamle trinnbønnen, som i the Brompton Oratory i London) at vi møter den hellige Gud.

Messen som hellig offer – Corpus Christi

Messen er ikke først og fremst et fellesskapsmåltid, ikke en gang på den måten at vi gleder oss over realpresensen, eller ser frem mot det himmelske måltid som skal komme. Først og fremst er nattverden det hellige offeret. Det er påskemysteret som sakramentalt tegn. Alle andre ting i messen har sitt utgangspunkt i dette.

Dette er passende setninger å meditere over dagene etter at Kirken har feiret Corpus Christi, der nettopp nattverden, og nattverdens hellige offer, står ekstra i sentrum. På hjemmesiden til den egelske dominikaneren Aidan Nichols har jeg nylig lest flere interessante teolgiske artikler, bl.a. den jeg har sitert fra om å gjenoppdage messen som det hellige offeret.

Jeg leste og skrev litt om dette for et år siden, SE HER. Bildene under er også fra Corpus Christi i 2006, SE FLERE BILDER HER.

Pave Benedikt snakker om eukaristisk tilbedelse

I gårsdagen angelus-preken på Petersplassen snakket pave Benedikt om eukaristisk tilbedelse og prosesjon, og sa tilbedelsen av Kristus er det viktigste for kristne. Denne tilbedelsen er aller tydeligst i selve messefeiringa, men gjennom eukaristisk tilbedelse forlenges og intensiveres denne tilbedelsen, og derfor er den viktig. Les selv hva paven sa i går:

Dear Brothers and Sisters!
Today’s solemnity of Corpus Domini, which in the Vatican and other nations was already celebrated this past Thursday, invites us to contemplate the great mystery of our faith: the most holy Eucharist, the real presence of the Lord Jesus Christ in the sacrament of the altar.

Every time that the priest renews the Eucharistic sacrifice, in the prayer of consecration he repeats: «This is my body … this is my blood.» He does this giving his voice, his hands, and his heart to Christ, who wanted to remain with us as the beating heart of the Church. But even after the celebration of the divine mysteries, the Lord Jesus remains living in the tabernacle; because of this he is praised, especially by Eucharistic adoration, as I wished to recall in the recent postsynodal apostolic exhortation, «Sacramentum Caritatis».

Indeed, there is an intrinsic connection between celebration and adoration. The holy Mass, in fact, is in itself the Church’s greatest act of adoration: «No one eats this food,» St. Augustine writes, «if he has not first worshipped it». Adoration outside holy Mass prolongs and intensifies what happened in the liturgical celebration and renders a true and profound reception of Christ possible.

Regler for hvordan tidligere protestantiske prester kan bli katolske prester

For et par dager siden er det blitt kjent i USA at Troskongregasjonen har kommet med klare regler for hva som trengs for en tidligere protestantisk prest/pastor som konverterer og ønsker å bli katolsk prest. Et dokument som heter “Minimum Profile of Formation for Former Protestant Ministers Who Desire to Be Ordained Catholic Priests” er offentliggjort, og ganske snart håper vi å få lese hele dokumentet.

I USA har det vært spesielle regler for tidligere anglikanske/episkopale prester, men ikke for de andre, f.eks. de lutherske. På en måte virker dette som gammelt nytt, for da biskop Schwenzer søkte Vatikanet om jeg kunne bli katolsk prest – som tidligere luthersk prest og også gift – visste han/vi allerede om hovedtrekkene i dette dokumentet; tre års forberedelse og vektlegging på enkelte viktige teologiske disipliner. Såpass mye vet vi om det nye dokumentet: …

Stor katolsk høytid: Festen for Kristi legeme og blod

«Jeg er det levende brød, kommet fra himmelen, sier Herren, og den som spiser av det, skal leve i evighet.» Slik lyder evangelieverset i messen denne søndagen, festen for Corpus Christi, der Kristi legeme og blod står enda mer i sentrum enn i vanlige messer.

Første lesning fra 1. Mosebok 14 handler om Melkisedek som er forløperen og eksempelet på Kristi prestetjeneste: «Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden! Lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!» Så gav Abram ham tiende av alt.»

Andre lesning er Paulus’ beretning om innstiftelsen av nattverden i 1. Korinterbrev 11: «For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere: I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.»

Evangeliet er brødunderet fra Lukas 9. LES ALLE TEKSTENE HER.

Dagens kollektbønn er også svært kjent, den brukes alltid ved sakramental tilbedelse/ velsignelse: Barmhjertige Frelser, i dette underfulle sakrament har du etterlatt oss et minne om din lidelse. Gi oss å ære ditt legemes og blods mysterier, så vi alltid får kjenne frukten av din frelse, du som lever og råder med Faderen i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

Pave Benedikt og president Bush

Dagbladet hadde i dag en artikkel og dette flotte bilde av pave Benedikt og president Bush, etetr at de møttes i Vatikanet i dag. Og de skriver bl.a.:

Møtet mellom Benedict og Bush ble dekket som en stor begivenhet med direktesendt fjernsyn som fulgte Bush, eskortert av en kvartett fra Sveitsergarden, gjennom rommene dekorert med marmor og fresker før de kom frem til pavens store, private bibliotek hvor møtet skulle holdes, skriver nyhetsbryået AP. …

Etter samtalene sa Vatikanet i en pressemelding at Benedict og Bush hadde diskutert Midtøsten, og at paven håper på en regional og fremforhandlet løsning på konfliktene i regionen.

Blant de internasjonale krisene som ble tatt opp under møtet var den bekymringsfulle situasjonen i Irak, og de kritiske forholdene som kristne i Irak lever under. Presidenten og paven diskuterte også moralske og religiøse spørsmål relatert til menneskerettigheter og religiøs frihet.

På en pressekonferanse senere sammen med den italienske statsministeren Romano Prodi, åpnet Bush med å si dette om paven: – Jeg snakket med en intelligent og kjærlig mann, sa Bush.

Corpus Christi i Roma – pavens tanker rundt dagen

Som vanlig feiret paven messe på Festen for Kristi legeme og blod i Laterankirken i Roma, og deretter gikk sakramentsprosesjonen til kirken Santa Maria Maggiore. (Les også på norsk om Corpus Christi.)I sin preken sa paven bl.a.:

Christ’s incarnation and presence in the Eucharist “puts into crisis the wisdom of men”. So the Pope spoke this past Thursday, at 7 p.m., on the Solemnity of the Body and Blood of Christ (Corpus Christi).

The Pope also noted that the feast has its origins in the desire of the people to reaffirm their belief in the real presence of Jesus Christ in the Eucharist. The purpose of the feast, he said, is “to adore, praise, and thank publicly the Lord, who ‘in the eucharistic Sacrament continues to love us ‘until the end’, to the point of giving his body and his blood.’” The Apostles received the gift of the Eucharist from the Lord in the intimacy of the Last Supper, but the gift was intended for everyone, for the whole world.

As he prepared to begin the Solemn Procession, the Pope declared, “This is why [the Eucharist] is proclaimed and exposed openly, so that everyone may encounter “Jesus who passes” as he passed through the roads of Galilee, of Samaria and of Judea; so that everyone, in receiving him, may be healed and renewed by the strength of his love.”

Skroll til toppen