Katolsk

Selv i ferien jobber pave Benedikt – og holder søndagsmesser

Katolsk /

Dette skriver Vårt Land i dag – og illustrerer artikkelen med dette fine bildet av paven. Vårt Land og protestanter flest vet kanskje ikke – fordi praksisen er så ulik den man har i de protestantiske kirkene – at en katolsk prest/ biskop aller helst vil feire messen hver dag, og i alle fall hver søndag, også når man har fri eller ferie. Pave Benedikt feirer vanligvis daglige messer med sin lille stab, og det regner jeg som sikkert at han også gjør når han har ferie. Søndagene og også noen andre dager vil han nok ønske å feire en mer offentlig messe, med en del eller kanskje svært mange mennesker – arbeidsmessig er det ikke så mye forskjell på en mer privat og en offentlig messe.

Forøvrig skriver Vårt Land: Også paver trenger et avbrekk, og Benedikt XVI vil tilbringe første delen av ferien – fra 9. til 27. juli – i Lorenzago di Cadore i Dolomittene i det nordøstlige Italia. Han vil bo i et hus eid av Treviso bispedømme. 27. juli forflytter han seg til den pavelige residens i Castel Gandolfo tre mil sør for Roma.

Men selv om han har ferie, vil paven holde messer i Treviso-området hver søndag. De ordinære onsdagsaudienesene tar pause fram til 1. august.

Hvordan blir messen oss til størst velsignelse?

Katolsk, Liturgi /

For et par uker siden skrev jeg litt om hvordan messen best kan feires, se HER og HER (og mitt hovedpoeng har hele tiden vært hvordan messen kan bli oss til mest mulig glede og hjelp), men jeg tror også det kan være aktuelt å se på hva som kan ødelegge for en rett messefeiring.

Her er det moralske selvsagt svært sentralt, men her dreier det seg ikke om hvem som kan være til stede under messefeiringa (her har Den katolske kirke i dag ingen begrensninger); det dreier seg om hvem som kan motta nattverden/kommunionen. Og der er reglene ganske klare; lever man i alvorlig uoppgjort synd, er man for eksempel gjengift (utenfor Kirken), eller lever man samboende, kan man ikke motta kommunion. (De som ikke er katolikker, kan heller ikke motta nattverden, men her er det jo ikke snakk om et moralsk spørsmål.) Disse reglene kan verken prester eller lekfolk lempe på, selv om det ofte kan være smertefullt å følge dem.

En ting som ligger tett opp til den moralske forberedelsen til messen/kommunionen, er den åndelige forberedelsen. Man skal etter beste evne (selv om småbarn og andre praktiske ting kan gjøre det vanskelig) forberede seg til å møte Gud i den hellige messe. Kommer man til kirken i siste øyeblikk uten ha ofret en tanke på det som skal skje i messen, eller forberedt seg åndelig eller mentalt, kan man faktisk ikke regne med å få så stort utbytte av dette møtet med Herren.

Av og til merker man også at perspektivet i messen forrykkes, vanligvis ved at det menneskelige elementet blir forsterket på bekostning av det møtet med Gud som messen skal være. …

Hvordan blir messen oss til størst velsignelse?Les mer »

Pave Benedikts preken i Assisi: Frans var knyttet til Kristus

Katolsk /

Da han feiret 800-årsjubileet for Frans av Assisis omvendelse, understreket pave Benedikt den «fattige mannen fra Assisi»s kristne forståelse av livet og av verden, som var frukten av Frans’ kjærlighet til Kristus. Alle som har vært i Assisi gjenkjenner plassen nedenfor Francesco-basilikaen i Assisi, der paven i går holdt messe og i sin peken både snakket om Frans og om søndagens tekster: (fra AsiaNews)

Francis’ conversion to Christ, “the desire to ‘transform himself’ in Him” is key to understanding the life of the saint from Assisi, which has become the model and ideal for the commitment on many modern day themes: “the search for peace, safeguarding nature, promotion of dialogue between men. Francis is a true master of all these things. But he is because based in Christ. Christ in fact is “our peace” (Eph 2, 14). Christ is the very centre of the cosmos, because through him all things were made ( Jn 1, 3)”.

By centring the Poor man from Assisi in Christ, Benedict XVI re-vindicated the figure of Francis from attempted ideological and religious manipulation, which tends to portray him as an ephemeral ecologist in love with nature, or as a “soft hearted” soul, open to everything and everyone, an “excessive interlocutor”, forgetful of his Christian identity and of the Gospel.

During the homily in the square below the basilica, the Pope traced the personality and conversion of Francis referring to the figures of the converted described today in liturgy of the word, on the XI Sunday of the year. …

Pave Benedikts preken i Assisi: Frans var knyttet til KristusLes mer »

Oppsummerende om festen for Jesu hjerte

Katolsk, Liturgi /

«Dette uttrykket for Guds kjærlighet til oss – som vi opplever i Jesu gjennomstungne hjerte – er sentralt i all sann åndelighet og kristen fromhet.» Dette sier pave Benedikt i brevet om Jesu hjerte fromheten, som han skrev 15. mai 2006, i forbindelse med 150-årsmarkeringa for at denne høytiden ble innført over hele den katolske verden. Jeg skrev om dette for et par dager siden, og har nå oversatt deler av pave Benedikts brev:

… Ved å oppmuntre til denne innvielsen til Jesu hjerte oppfordret encyklikaen Haurietis Aquas (fra 1956) de troende til å åpne seg for det mysteriet Gud er og for hans kjærlighet, og bli forvandlet av den. Femti år senere er det fremdeles på sin plass at kristne fortsetter å fordype sitt forhold til Jesu hjerte, slik at deres tro på Guds frelsende kjærlighet blir fornyet, og Kristus får en klarere plass i deres liv.

Frelserens gjennomstungne side er kilden som encyclicaen Haurietis Aquas viser til. Vi må gå til denne kilden for å få sann kunnskap om Jesus Kristus, og for å få en dypere opplevelse av hans kjærlighet. …

I encyklikaen Deus Caritas Est, siterte jeg fra Johannes første brev: “Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den”, for å understreke at å være en kristen begynner med et møte med en person (jfr. n. 1).

Siden Gud har åpenbart seg tydeligst ved at hans Sønn ble menneske, som også gjør Gud selv “synlig”, er det gjennom vårt forhold til Kristus at vi kan forstå hvem Gud virkelig er (jfr. Haurietis Aquas, nn. 29-41; Deus Caritas Est, nn. 12-15).

Og igjen: siden det sterkeste uttrykket for Guds kjærlighet finnes i den gaven Kristus ga oss på korset, det sterkeste beviset på Guds kjærlighet, er det ved først og fremst å se på hans lidelse og død at vi ser Guds uendelige kjærlighet til oss stadig tydeligere: “For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3: 16).

Og enda mer; dette uttrykket for Guds kjærlighet til oss er ikke bare hovedinnholdet i andakten til Jesu hjerte, det er også på samme måte sentralt i all sann åndelighet og kristen fromhet. .. ..

En kristen kan faktisk bare oppnå en sann åndelighet ved å feste sitt blikk på Frelserens kors, “De skal se på ham som de har gjennomboret.” (Joh 19: 37; jfr. Sak 12: 10).

Pave Benedikt besøker Assisi – 800 år siden Frans’ omvendelse

Katolsk /

I dag, søndag, besøker pave Benedikt Assisi for å markere 800-årsmarkeringen av Frans av Assisis (1181-1226) omvendelse. Benedict XVI’s besøk til helgenens grav vil være en pilegrimsferd for å følge i fotsporene til «den lille, fattige mannen fra Assisi», sier den lokale biskopen.

The Pope will arrive in the Umbrian city by helicopter Sunday at 8:50 a.m. His trip will mark the 800th anniversary of the conversion St. Francis of Assisi . At 9:30 a.m., the Holy Father will go by car to the Church of San Damiano and then to the Basilica of St. Clare at 9:50 a.m. for a brief visit and private prayer.

At that moment, said Archbishop Sorrentino, «we will relive the dialogue with the crucifix that changed St. Francis’ life.» At 11 a.m., the prelate continued, in the piazza located in front of the lower Basilica of St. Francis, there will be a Mass that will underline «the particularly Eucharistic dimension of St. Francis’ spirituality.» After the Mass, Benedict XVI will visit the tomb of St. Francis privately.

The Bishop of Rome will continue in his pilgrimage to the Cathedral of St. Rufino, which houses the baptismal font where St. Francis was baptized. In the cathedral, Benedict XVI will meet with clergy and religious.

The Pope will then visit the Basilica of St. Mary of the Angels where he will pay a private visit to the Portiuncula, the small church restored by St. Francis upon discovering the vocation that would eventually lead to the founding of the Franciscans.

«Beneath the Basilica of St. Mary of the Angels, where the Portiuncula stands, the heartbeat of the Marian heart of Franciscans will be felt,» said the bishop of Assisi. Later, in a meeting with young people in the piazza in front of the lower basilica, «the Pope will present St. Francis to today’s youth as a role model for living.»

Om Frans’ omvendelse kan vi lese på katolsk.no: …

Pave Benedikt besøker Assisi – 800 år siden Frans’ omvendelseLes mer »

Festen for Jesu hellige hjerte

Katolsk, Liturgi /

I går feiret Den katolske kirke en fest som protestanter ikke kjenner til, festen for Jesu hellige hjerte. Dessverre er festen ikke så kjent for katolikker heller i vår tid. Den ble innført for hele den katolske kirke i 1856, etter en svært lang utviklingshistorie – som vi kan lese om på katolsk.no, og i den engelske wikipediaen – men nå må vi dessverre si at den er glemt av altfor mange katolikker.

På 100-årsjubileet for innstiftelsen av festen skrev pave Pius XII 15/5 1956 encyklikaen HAURIETIS AQUAS, om andakten til Jesu hellige hjerte. Encyklikaen starter slik:

«Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.»(Jes 12,3) These words by which the prophet Isaiah, using highly significant imagery, foretold the manifold and abundant gifts of God which the Christian era was to bring forth, come naturally to Our mind when We reflect on the centenary of that year when Our predecessor of immortal memory, Pius IX, gladly yielding to the prayers from the whole Catholic world, ordered the celebration of the feast of the Most Sacred Heart of Jesus in the Universal Church.

It is altogether impossible to enumerate the heavenly gifts which devotion to the Sacred Heart of Jesus has poured out on the souls of the faithful, purifying them, offering them heavenly strength, rousing them to the attainment of all virtues. …»

50 år etter denne encyklikaen, i 2006, skrev pave Benedikt et brev for å minne om denne viktige fromhetstradisjonen. Der skriver han om hvor viktig det er for alle kristne å fokusere på Jesu lidelse og død for oss: …

Festen for Jesu hellige hjerteLes mer »

Eksempler på katolske alter- og korpartier

Katolsk /

Bildene under viser hvordan alteret og koret i en kirke hjelper oss til å oppleve messen som et møte med Gud.

Bildet over viser Franciskussøstrenes kapell i Stavanger på 50-tallet. Det er et enkelt kapell, men alteret med tabernakel, kommunionsbenk, helgenstatuer og lys, viser tydelig at her er man kommet for å møte Gud.

De to bildene under viser samme kirke før og etter en ny renovering; først slik kirken hadde sett ut siden en gang på 70-tallet, deretter slik den nå ser ut. Bildene er tatt fra denne bloggen, og taler for seg selv.

Hvordan kan man best vende seg til Gud i messen?

Katolsk, Liturgi /

For noen dager siden skrev jeg kort om messeferinga, og sa det skulle komme mer. Jeg syns ikke det er lett å skrive om dette som jeg nok har tenkt på i lang tid, men som delvis er kontroversielt og delvis altfor omfattende.

Hovedfokuset uttrykt i kirkerommet
Å feire den hellige messe dreier seg først og fremst om å møte Gud; og kirkerommet bør absolutt og svært tydelig uttrykke dette, og være et hellig rom. Også flere katolske kirker er i vår tid mindre hellig utformet og utsmykket enn de bør være. Tabernakelet syns jeg bør være sentralt plassert i korpartiet (jeg er lite glad for å plassere det i et sidekapell), slik at man så snart man kommer inn i kirken, opplever at man står foran Kristus selv.

Alteret
Alle katolske kirker hadde for inntil 40 år siden store og flotte alter- og korpartier. Så kom den uforklarlige (uforklarlige fordi verken Vatikankonsilet og heller ikke de nye liturgiske reglene sa et ord om dette) praksisen med å ta bort de gamle høyalterne og erstatte dem med et alterbord der presten skulle stå vendt mot folket. Noen ganger var disse bordene svært upassende, andre ganger noe bedre, men jeg kan ikke forstå at man tjener noe på at presten ikke er vendt mot Gud når han (og menigheten) ber til Gud..

Form og språk
Jeg har ikke så sterke synspunkter på hvilket språk messen bør feires på; man kan gjerne bruke en hel del latin i den vestlige/latinske delen av Den katolske kirke (som vi tilhører). Alle er vel enige om at ordets del bør være på morsmålet, messens faste ledd (gloria, sanctus etc.) kan gjerne synges på latin og det gjør vi heldigvis en del i Norge, og man kan også lese resten av messens bønner på latin. Dette siste har jeg bare begynt å gjøre de aller siste månedene (og bare i private messer); en slik praksis kan man gjerne utvide litt, men det er ikke noen viktig sak for meg.

Den tridentinske messen har jeg personlig ikke noe ønske om å bruke, det blir for komplisert å flytte tilbake til 1962, spesielt siden både kirkeårets tekster og mange andre regler organisk hører sammen med den tridentinske messen. Jeg tror man nokså lett kan gjøre messen til et tydeligere møte med Gud også ved å bruke den nye messen; muligens bør man tydeliggjøre det ved messens åpning (event. ved å bruke den gamle trinnbønnen, som i the Brompton Oratory i London) at vi møter den hellige Gud.

Messen som hellig offer – Corpus Christi

Katolsk /

Messen er ikke først og fremst et fellesskapsmåltid, ikke en gang på den måten at vi gleder oss over realpresensen, eller ser frem mot det himmelske måltid som skal komme. Først og fremst er nattverden det hellige offeret. Det er påskemysteret som sakramentalt tegn. Alle andre ting i messen har sitt utgangspunkt i dette.

Dette er passende setninger å meditere over dagene etter at Kirken har feiret Corpus Christi, der nettopp nattverden, og nattverdens hellige offer, står ekstra i sentrum. På hjemmesiden til den egelske dominikaneren Aidan Nichols har jeg nylig lest flere interessante teolgiske artikler, bl.a. den jeg har sitert fra om å gjenoppdage messen som det hellige offeret.

Jeg leste og skrev litt om dette for et år siden, SE HER. Bildene under er også fra Corpus Christi i 2006, SE FLERE BILDER HER.

Pave Benedikt snakker om eukaristisk tilbedelse

Katolsk /

I gårsdagen angelus-preken på Petersplassen snakket pave Benedikt om eukaristisk tilbedelse og prosesjon, og sa tilbedelsen av Kristus er det viktigste for kristne. Denne tilbedelsen er aller tydeligst i selve messefeiringa, men gjennom eukaristisk tilbedelse forlenges og intensiveres denne tilbedelsen, og derfor er den viktig. Les selv hva paven sa i går:

Dear Brothers and Sisters!
Today’s solemnity of Corpus Domini, which in the Vatican and other nations was already celebrated this past Thursday, invites us to contemplate the great mystery of our faith: the most holy Eucharist, the real presence of the Lord Jesus Christ in the sacrament of the altar.

Every time that the priest renews the Eucharistic sacrifice, in the prayer of consecration he repeats: «This is my body … this is my blood.» He does this giving his voice, his hands, and his heart to Christ, who wanted to remain with us as the beating heart of the Church. But even after the celebration of the divine mysteries, the Lord Jesus remains living in the tabernacle; because of this he is praised, especially by Eucharistic adoration, as I wished to recall in the recent postsynodal apostolic exhortation, «Sacramentum Caritatis».

Indeed, there is an intrinsic connection between celebration and adoration. The holy Mass, in fact, is in itself the Church’s greatest act of adoration: «No one eats this food,» St. Augustine writes, «if he has not first worshipped it». Adoration outside holy Mass prolongs and intensifies what happened in the liturgical celebration and renders a true and profound reception of Christ possible. …

Pave Benedikt snakker om eukaristisk tilbedelseLes mer »

Regler for hvordan tidligere protestantiske prester kan bli katolske prester

Katolsk, Økumenikk /

For et par dager siden er det blitt kjent i USA at Troskongregasjonen har kommet med klare regler for hva som trengs for en tidligere protestantisk prest/pastor som konverterer og ønsker å bli katolsk prest. Et dokument som heter “Minimum Profile of Formation for Former Protestant Ministers Who Desire to Be Ordained Catholic Priests” er offentliggjort, og ganske snart håper vi å få lese hele dokumentet.

I USA har det vært spesielle regler for tidligere anglikanske/episkopale prester, men ikke for de andre, f.eks. de lutherske. På en måte virker dette som gammelt nytt, for da biskop Schwenzer søkte Vatikanet om jeg kunne bli katolsk prest – som tidligere luthersk prest og også gift – visste han/vi allerede om hovedtrekkene i dette dokumentet; tre års forberedelse og vektlegging på enkelte viktige teologiske disipliner. Såpass mye vet vi om det nye dokumentet: …

Regler for hvordan tidligere protestantiske prester kan bli katolske presterLes mer »

Stor katolsk høytid: Festen for Kristi legeme og blod

Katolsk, Liturgi /

«Jeg er det levende brød, kommet fra himmelen, sier Herren, og den som spiser av det, skal leve i evighet.» Slik lyder evangelieverset i messen denne søndagen, festen for Corpus Christi, der Kristi legeme og blod står enda mer i sentrum enn i vanlige messer.

Første lesning fra 1. Mosebok 14 handler om Melkisedek som er forløperen og eksempelet på Kristi prestetjeneste: «Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden! Lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!» Så gav Abram ham tiende av alt.»

Andre lesning er Paulus’ beretning om innstiftelsen av nattverden i 1. Korinterbrev 11: «For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere: I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.»

Evangeliet er brødunderet fra Lukas 9. LES ALLE TEKSTENE HER.

Dagens kollektbønn er også svært kjent, den brukes alltid ved sakramental tilbedelse/ velsignelse: Barmhjertige Frelser, i dette underfulle sakrament har du etterlatt oss et minne om din lidelse. Gi oss å ære ditt legemes og blods mysterier, så vi alltid får kjenne frukten av din frelse, du som lever og råder med Faderen i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

Pave Benedikt og president Bush

Katolsk /

Dagbladet hadde i dag en artikkel og dette flotte bilde av pave Benedikt og president Bush, etetr at de møttes i Vatikanet i dag. Og de skriver bl.a.:

Møtet mellom Benedict og Bush ble dekket som en stor begivenhet med direktesendt fjernsyn som fulgte Bush, eskortert av en kvartett fra Sveitsergarden, gjennom rommene dekorert med marmor og fresker før de kom frem til pavens store, private bibliotek hvor møtet skulle holdes, skriver nyhetsbryået AP. …

Etter samtalene sa Vatikanet i en pressemelding at Benedict og Bush hadde diskutert Midtøsten, og at paven håper på en regional og fremforhandlet løsning på konfliktene i regionen.

Blant de internasjonale krisene som ble tatt opp under møtet var den bekymringsfulle situasjonen i Irak, og de kritiske forholdene som kristne i Irak lever under. Presidenten og paven diskuterte også moralske og religiøse spørsmål relatert til menneskerettigheter og religiøs frihet.

På en pressekonferanse senere sammen med den italienske statsministeren Romano Prodi, åpnet Bush med å si dette om paven: – Jeg snakket med en intelligent og kjærlig mann, sa Bush.

Corpus Christi i Roma – pavens tanker rundt dagen

Katolsk, Liturgi /

Som vanlig feiret paven messe på Festen for Kristi legeme og blod i Laterankirken i Roma, og deretter gikk sakramentsprosesjonen til kirken Santa Maria Maggiore. (Les også på norsk om Corpus Christi.)I sin preken sa paven bl.a.:

Christ’s incarnation and presence in the Eucharist “puts into crisis the wisdom of men”. So the Pope spoke this past Thursday, at 7 p.m., on the Solemnity of the Body and Blood of Christ (Corpus Christi).

The Pope also noted that the feast has its origins in the desire of the people to reaffirm their belief in the real presence of Jesus Christ in the Eucharist. The purpose of the feast, he said, is “to adore, praise, and thank publicly the Lord, who ‘in the eucharistic Sacrament continues to love us ‘until the end’, to the point of giving his body and his blood.’” The Apostles received the gift of the Eucharist from the Lord in the intimacy of the Last Supper, but the gift was intended for everyone, for the whole world.

As he prepared to begin the Solemn Procession, the Pope declared, “This is why [the Eucharist] is proclaimed and exposed openly, so that everyone may encounter “Jesus who passes” as he passed through the roads of Galilee, of Samaria and of Judea; so that everyone, in receiving him, may be healed and renewed by the strength of his love.” …

Corpus Christi i Roma – pavens tanker rundt dagenLes mer »

Hva er messen? Hvordan bør den feires?

Katolsk, Teologi /

For noen dager siden ble jeg her på bloggen ( utfordret til å si litt mer om hvordan messen bør feires. Spørsmålet relaterer kanskje mest til diskusjonen og den nye om den gamle messen, latin eller andre språk o.l. Før vi kan svare på de spørsmåla, syns jeg vi bør se på litt mer fundamentalt hva messen egentlig er. Vet vi ikke det, kan vi heller ikke si noe fornuftig om den.

Det viktigste ordet vi bør bruke om messen syns jeg da er LITURGI; det greske ordet leiturgia betyr tjeneste, gudstjeneste, og denne handler altså om å tjene Gud. Vi kristne ser på oss selv som skapt av Den Treenige Gud, og en av våre viktige oppgaver her på jorda er da å tjene, tilbe og lovprise vår Skaper og Herre.

For å gjøre dette har vi (blant flere andre ting, men dette er det viktigste) den hellige liturgi/ messen; der vi samles i Herrens navn, hører hans ord, ber til ham, tilber ham, bærer fram Kristi hellige sonoffer, og eter av dette offeret som tegn på vår deltakelse i offeret, og i fellesskapet med hverandre og med Herren.

Jeg vil altså først og fremst fokusere på dette vertikale aspekt; det horisontale aspektet er også med, men bør i vår tid gjerne tones noe ned, syns jeg. Her syns jeg nemlig man kommer skeivt ut i de fleste protestantiske sammenhenger – og vi katolikker også noen ganger – ved at det menenskelige fellesskapet og «underholdnings»aspektet blir svært så sentralt.

På katolsk.no fins det mange artikler som omhandler messen, og jeg har også skrevet et par korte poster på bloggenom dette før: om «messen som hellig handling», og om «offeret som det viktigste«. http://aomoi.net

Jeg skriver om ikke lenge mer om dette; om visse ting som skader den rette messefeiringa, og om de mange valgmulighetene som fins mht. språk, musikk osv.

Kraftig forsvar for pave Pius XII

Katolsk /

For et par dager siden holdt Vatikanets «utenriksminister», kardinal Bertone, et foredrag som svært sterkt forsvarte Pius XII mot kritikk som flere har rettet mot ham i forb. med behandlingen av jøder under 2. verdenskrig; forsvarte paven den gangen jødene så godt han kunne, eller gjorde han det ikke?

Noen ser på dette foredraget som et ledd i forsvaret av Pius XII’s saliggjøringsprosess, som nylig er kommet et steg videre. John Allen skriver om dette:

In what may amount to a preemptive strike ahead of the beatification of Pope Pius XII, the Vatican’s Secretary of State today issued a strong defense of the wartime pope, saying that the “black legend” around his alleged silence on the Nazi Holocaust reflects “violent and false ideology.”

Far from acquiescing in the Holocaust, Bertone argued, Pius XII presided over an “enormous work of charity … opening the doors of seminaries and religious institutes, welcoming refugees and the persecuted, helping all.”

Bertone argued that while Pius XII made his anti-Nazi sentiments clear, he avoided dramatic public confrontations in order to spare both Jews and Catholics more dire persecution, and to protect the Church’s ability to work behind the scenes.

HELE BERTONES FOREDRAG KAN LESES HER.

Hvordan bør messen feires? Når kommer de nye reglene om den tridentinske messen?

Katolsk, Liturgi /

Jeg fikk følgende spørsmål ang. bloggen min i dag:
«Beskjed: Det skrives for tiden mye internasjonalt om pavens kommende «Motu proprio» om tillatelse til å feire Tridentinermessen. En gang det passer, kunne du ikke ta opp dette temaet. I Norge er vi vel fornøyd med den messen vi har …?»

Ang. pavens nye regler (som jeg har nevnt litt om før) er det nå blitt spekulert nesten hver uke at den skulle komme, i et halvt år! Men det har nå blitt bekreftet at den kommer (fra nest høyeste hold, se under), men jeg tenkte jeg skulle nevne nyheten når dokumentet endelig ble offentlig. Om messen feires slik den bør i Norge (bare delvis, syns jeg), skal jeg komme tilbake til om en dag eller to, men jeg kan nevne at jeg etter påske i år begynte å feire massen på latin når jeg feirer den aleine – den nye messen på latin, den gamle, tridentisnke messen vet jeg svært lite om så langt.

Her er de siste nyhetene jeg har lest om pavens Motu proprio om den tridentinske messen, fra søndag 3/6:
In Avvenire the official newspaper of the Italian Bishops Conference, today, H.E. Tarcisio Card. Bertone has an interview. He spoke mainly about the Pope’s latest trip to Brasil and the flap about the «excommunication» regarding pro-abortion politicians in Mexico. .. At the very end, the Cardinal Secretary of State said (my translation):

– And the long-anticipated Motu Proprio which would derestrict the use of the so-called Missale of St. Pius V, at what point is it?

I believe we won’t have to wait much longer to see it published. The Pope is personally interested that this happen. He will explain it in his accompanying letter, hoping for a serene reception.

Okay.

1) It is done.
2) It is going to happen.
3) The Pope is preparing, or has prepared a letter to come along with the Motu Proprio.
4) It is going to happen despite the knowledge that there will be resistence.

Kaldeisk-katolsk prest drept i Irak

Katolsk /

En katolsk prest ble drept i Irak sist søndag sammen med tre av sine (sub)diakoner. Denne presten, Fader Ragheed Ganni, hadde vært prest i Sverige, og hans venner i Johanneskyrkan i Södertälje sørger over hans død, skriver svenske Dagen: (Lenger nede på sida har jeg også tatt med pavens hilsen i forbindelse med drapet.)

– Vi sörjer vår martyr, berättar Isam Kalka, som arbetar i Johanneskyrkan och ingår i ungdomsrådet.
I morgon hålls en minnesceremoni av den kaldeiska kyrkan, en del av den katolska kyrkan i Sverige. Man räknar med närmare 500 deltagare.

Det var när Ragheed Ganni och tre diakoner lämnade The Church of the Holy Spirit i Mosul efter söndagskvällens mässa som de besköts av en beväpnad grupp. Med i bilen fanns också en hustru till en av diakonerna. När bilen stoppades beordrades hon att kliva ur varefter de fyra andra sköts ned metodiskt. Sedan placerades en bomb vid bilen. Ragheed Ganni var bara 35 år. Han studerade till präst i Rom och blev färdig 2003. Han kom till Sverige och tjänstgjorde i den kaldeiska kyrkan.

– Det här var hans första församling i Sverige. Han var väldigt omtyckt, han vigde och döpte många här och han hade en väldigt stark relation till ungdomarna. Det är tack vare honom vi har så många ungdomar, säger Isam Kalka. …

Kaldeisk-katolsk prest drept i IrakLes mer »

Pavens preken på Treenighetssøndagen, i pøsende regnvær på Petersplassen

Katolsk, Liturgi /

40 000 mennesker var samlet på Petersplassen i dag, i pøsende regnvær – bare paven, noen få av hans medhjelpere og alteret var beskyttet under en baldakin. Det var Treenighetssøndag og kåring av fire nye hellige: Giorgio Preca, Szymon di Lipnica, Karel van Sint Andries Houben og Marie Eugénie de Jésus Milleret. Her tar jeg med deler av pave Benedikts preken:

Today we celebrate the solemnity of the Most Holy Trinity. After the Eastertime, after having relived the event of Pentecost, which renews the baptism of the Church in the Holy Spirit, we turn towards ‘the open heavens’ to enter with the eyes of faith into the depth of God’s mystery: One substance and three Persons- Father, Son and Holy Spirit. …. …

In the first Reading, taken from the Book of Proverbs, we see Wisdom, beside God as assistant, as ‘architect’ (8,30). The panorama of the cosmos observed through the eyes of Wisdom is stupendous. Wisdom confesses: «Playing on the surface of the earth, I found delight in the human race.»

Wisdom dwells among men with love, because in them she recognizes the image and likeness of the Creator. This preferential relationship of Wisdom with men recalls a celebrated passage from another Wisdom book, the Book of Wisdom itself: «For she is an aura of the might of God& And she, who is one, can do all things, and renews everything. And passing into holy souls from age to age, she produces friends of God and prophets» (Wis 7, 25-27). …

Pavens preken på Treenighetssøndagen, i pøsende regnvær på PetersplassenLes mer »

Skroll til toppen