Teologi

Jeg har skrevet flere ganger før at jeg i yngre år ble svært påvirka av den kristne tenkeren Francis Schaeffer og hans arbeid på L’Abri. Se her: L’Abri er 50 år – Schaeffers siste bok, les den på norsk her – Å vise kjærlighet og sannhet samtidig. Schaeffers tre hovedbøker: The God who is There, He is There and he is not Silent, og Escape from Reason (pluss nesten 20 flere), leste jeg svært grundig i yngre år.

Jeg ble minna om alt dette da jeg leste det Erling Rimehaug skrev om Schaeffer i Vårt Land nylig:
En enkelt bok fikk meg til å ta med familien og reise til Sveits for et flere måneders opphold. Boka het He is there and He is not silent, og forfatteren var Francis Schaeffer.

Hva var det som fikk meg til å bryte opp og ta med meg kone og tre barn til Sveits? Jo, omsider var det en kristen tenker som ikke sa at du ikke må stole på tanken, men bare tro. Omsider var det en konservativ kristen som var åpen for kulturen. Omsider var det et sted hvor det var lov til å stille alle spørsmålene, ta mot alle impulsene.

Rimehaug skriver sitt stykke fordi Schaeffers sønn, Frank(y) Schaeffer, skrev en slags biografi av foreldrenes liv i fjor. Det kan nok være av en viss interesse å lese sønnens nokså negative minner, men tilknytningen til USA’s ytterste høyre som Rimehaug ut fra biografien skriver noe om, mener jeg er et blindspor, og ikke så interessant.

En kommentar til et tidligere innlegg står det: «Kirken kan ikke endre sin dogmatiske lære fra å ha vært A til å bli B. Slik jeg ser økumenikk, er den kristne enhet perfekt når alle kristne er i kommunion med Kirken. Økumenikk skal lede til dette. Takker for velment advarsel, men jeg står på trygg 1960 års konstant kirkelig praksis.»

Dette sammenfaller med en ganske kjent artikkel av Fr. Chad Ripperger, F.S.S.P. (fra 2001) som jeg leste i dag, om hvordan man skal forstå den kirkelige tradisjonen, og om hvordan tradisjonelle katolikker og de såkalte (ny)konservative katolikker oppfatter tradisjonen forskjellig. Her tar jeg med innledning og avslutning til (den forholdsvis lange) artikkelen:

… a group of friends had lunch in Rome. One of the priests who offers Mass according to the new rite was a bit dumbfounded. He had written an article in which he had discussed certain aspects of the liturgical reform. His puzzlement came from the fact that traditionalists had attacked his article and he could not understand why. A traditionalist seminarian said to the priest, “We agree that something has to be done about the liturgy, but we do not agree on what should be done.” Traditionalists and neoconservatives often find each other mystifying, and the reason for this has to do with the relationship each position holds with respect to ecclesiastical tradition. … …

… In summary, then, the differences between traditionalists and neoconservatives are rooted in their respective attitudes to extrinsic or ecclesiastical tradition. Even if a neoconservative holds notionally that the extrinsic tradition is of value, nevertheless in the daily living of his life and in his deliberations he simply ignores a large portion if not all of it. …

Slik kan vi lese i Vårt Land i dag: Kulturradikale Dagbladet har åpnet nettspaltene for Jesus-debatt. Ekspertene strides, og leserne følger opp med hektisk aktivitet på tastaturet.

Det startet med en større artikkel i avisens Magasinet på nett 14. desember med siste nytt om det mye omtalte Judas-evangeliet, som National Geographic har brukt tolv millioner kroner på å publisere. I april var det en verdensnyhet at Judas ikke var en sviker likevel. På grunn av en fatal oversettelsesfeil er Judas nå tilbake i sin velkjente rolle som Jesu forræder.

Det siste punktet om Judas viser at noen bommer grovt når de (med lite trening) kaster seg inn i en teologisk debatt, men at spørsmål Jesu liv blir debattert på en noenlunde ryddig måte, syns jeg i alle tilfeller er positivt.

I Dagbladet går det en debatt om personen Jesus mellom Einar Thomassen, professor i religionshistorie ved Universitetet i Bergen, og Torleif Elgvin, dødehavsforsker og førsteamanuensis i bibelfag og jødiske studier ved Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Mens Thomassen har tillit til de (nyere) gnostiske evangeliene, har Elgvin ikke det, og han skriver nå:

For de fleste evangelieforskere er Jesus som mer enn en vis lærer. De kommer ikke utenom Jesus-ord som avslører en spesiell selvbevissthet: Jesus profilerer seg som en profet med et unikt gudsforhold som står i en særlig posisjon til å formidle Guds nærvær til menneskene.

Og det er dette miljøet som gir den primære bakgrunn for å forstå profeten fra Nasaret og evangelienes fortellinger, ikke gnostisk-pregede evangelier fra annet til fjerde århundre.

Les mer i Dagbladet her.

Danske Katolsk Orientering gjengir deler av en tale pave Benedikt holdt 5. oktober for medlemmene av Den Internasjonale Teologiske Kommission. Der tok han opp den forvirringa som moderne sekulære samfunn befinner seg i, og analyserer denne slik:

Paven kritiserede den moderne retspositivisme, som grundlæggende går ud fra, at lovgivningen bør udformes i overensstemmelse med den til enhver tid herskende ideologi, en tankegang, tilføjede han, som synes at indtage en dominerende stilling i moderne retsfilosofi. Hermed risikerer lovgivningen udelukkende at blive et udtryk for, hvad samfundet, dvs. et flertal af borgerne på et givet tidspunkt opfatter som rigtigt eller forkert.

Til grund for denne tendens, sagde paven, ligger den moderne moralrelativisme, …

Naturretten er garantist for sann menneskelig frihet – sier pave BenediktLes mer »

Det er mye vi ikke vet eller husker fra Kirkens liv og historie, og i dag – under forberedelsen av et katekesekurs jeg skal ha i kveld – kom jeg over et jubileum Kirken feiret for 40 år siden: «I Dag avslutter vi feiringen av 1900-årsminnet om apostlene Peters og Paulus’ martyrdød. Derved setter Vi sluttstreken for «Troens år». Vi har viet dette år de hellige apostlers minne, for å vitne om Vår urokkelige vilje til trofast å verne om den troens skatt 1 som de har overlevert oss, og styrke vårt ønske om på en mer fullkommen måte å innrette vårt liv i samsvar med den historiske epoke Kirken befinner seg i på sin pilegrimsferd midt i verden.»

Slik skriver pave Paul VI, og han utgir på denne dagen en trosbekjennelse, og forklarer også hvorfor:
Når Vi gjør det, er det i bevisstheten om den trosusikkerhet som råder i visse moderne miljøer. De kan jo ikke unngå å bli påvirket av en verden i stadig forandring, hvor så mye som før ble betraktet som fastslått, nå blir trukket i tvil eller satt under debatt. Vi ser jo til og med katolikker være betatt av iveren etter å skifte alt det som var, ut med noe nytt. Kirken er uten tvil forpliktet til alltid å fortsette sine forsøk på å trenge dypere inn i og å fremstille den uransakelige rikdom i Guds hemmeligheter klarere og på en måte som er tilpasset de stadig nye slektsledd. Men en må samtidig vise den største omhu, når en vier seg forskningens uunnværlige oppgave, så en ikke rører ved troens læresetninger. Det ville jo fremkalle, slik som vi dessverre er vitner til i dag, forvirring hos mange troende og gjøre dem rådville.

I sin katekisme tar han utgangspunkt i Den nikenske trosbekjennelsen, men …

Pave Paul VI’s trosbekjennelse – som jeg nylig kom overLes mer »

«Hvis Bibelen hadde inneholdt tekster som åpner for at homofilt seksuelt samliv kan være moralsk tillatelig, hadde det jo vært mulig å diskutere en slik eksegese på en fornuftig måte. Men det er ikke tilfelle, for Bibelen fordømmer jo en slik praksis på det strengeste. Derfor må de som vil forsvare en slik moral, argumentere stikk i mot hele den kristne historien – både Bibelen og tradisjonen – og det bør verken klok eller ulærd, verken ordinert eller lek, verken katolikk eller protestant gjøre.»

Det ser ikke ut til at Vårt Land kommer til å trykke mitt leserinnleg, et svar til biskop Jørgensen, som jeg sendte dem for litt over en uke siden – og nevnte kort her. Jeg skrev innlegget rett før jeg hørte om biskop Baaslands kommentarer til Jørgensen; muligens syns VL at debatten nå er blitt mindre aktuell. Her følger hele innlegget mitt: …

Svak argumentasjon for en helt ny seksualmoral – 2Les mer »