En liturgisk fornyelse var helt nødvendig på 60-tallet

Liturgi, TLM /

Father Z. sier seg enig i denne overskrifta, og skriver i et innlegg på sin blogg:

Under another entry, long-time and perspicacious participant Henry Edwards wrote about the Extraordinary Form: «[T]here is no doubt that the glorious Missa Cantata that is the Sunday EF norm now was not always the majority EF experience. Not for nothing is the quip that Vatican II has done more good for the EF than the OF. So even as a seriously devoted EF advocate, I certainly have no desire to “go back”.

I agree. This is not about nostalgia, either. And I have gotten into trouble with some members of trad-nation by suggesting that the intervening years taught us a great deal about how to use the older form of our Catholic liturgical worship.

Father Z. skriver også i dette innlegget (litt underlig, og kanskje litt sjokkerende vil noen tenke) at Vatikankonsilets dokument om liturgien, Sacrosanctum Concilium (les det på norsk her), «tilhører tradisjonelle/ tradisjonalistiske katolikker, ikke de liberale» – han skriver mer om denne påstanden her.

Dette blogginnlegget karakteriseres også av de usedvanlig interessante kommentarene som følger. Her er de to første – én om hva målet med liturgirevolusjonen kanskje kan være:

I tend to agree with this. From what I’ve read, a lot of people took the Mass for granted before Vatican II. Too many Masses were Low Masses and too many celebrants raced through the rubrics. I think that being deprived of the TLM for 40 years has had an impact on people and made them realize how precious of a treasure it is. It’s an interesting parallel to the Israelites’ exile in Babylon. In both cases, God’s chosen people were taking him for granted and showing him disrespect, so he took away their most prized possession (for the Israelites, the Temple, for modern Catholics, the TLM). In both cases, the loss of this possession has made people realize its value. Hopefully now that this value has been realized we can move on to reclaiming our prized possession and making it widely available to every Catholic throughout the world.

Og én kommentar som beskriver katolske messer på 50- og 60-tallet:

Much as it is nice to dream of a time when all the music was splendid, when I was a kid in the 1950s to early 60s, our New York parish we had only two Masses with music a year: Christmas Eve and Easter (the Vigil, NOT the day Mass). The only other music was at Benediction after the 11 am. People avoided that Mass because it lasted over 40 minutes.

I used to dream that it was better in religious houses, but I had a recent conversation with friars of my own province, all ordained before 1955 as to that was typical at the the daily Conventual Solemn Mass in our house of studies. The answer: the Ordinary was sung to the Plainchant melodies, but all the Propers were recto tono. The only exception to this rule was on a few solemnities they sing the Introit (we call it the Officium) and Alleluia in chant, but all the other Propers (Graduals, Tracts, Offertories, Communions) were still in recto tono. The only days all propers were actually sung was Easter and Christmas. I understand that cloistered nuns did a little better than this, but that was it.

No wonder there was such a push among secular clergy to get permissions to replace the propers with hymns. Some might consider a classic hymn better than a snippet of Latin in recto tono. If a house of regular observance couldn’t manage all the Propers, then forget the usual parish.

Ungdommelig musikk under pavens besøk i England

Katolsk /

På The Independets nettsider ble det kunngjort for noen få dager siden:

(The pope) is a liturgical traditionalist who is known to favour the Latin mass with all its ancient trimmings. But when it comes to finding a song that will appeal to young worshippers, the Pope has opted for rap. The committee overseeing Pope Benedict’s itinerary in Britain next week announced today that they have chosen a hip-hop track to be the official “youth anthem” for his three day visit.

“Heart’s Cry”, by Catholic trio Ooberfuse, is a world away from the type of soaring hymnals usually associated with Catholic services. The band, who all live in London, sent their track to Father Andrew Headon, a member of the Papal Visit Organising Committee which chose the song to represent young worshippers. It will almost certainly be played to the faithful during the Pope’s prayer vigil in Hyde Park, an event which is specifically aimed at appealing to younger Catholics.

Ooberfuse’s track bears a passing resemblance to Black Eyed Peas’ breakthrough single, “Where is the love?” and open with extracts of a speech by Pope Benedict proclaiming that “evil will never reign in the hearts of men again.”

Cherrie Anderson, the trio’s 24-year-old lead singer, told The Independent that her band wanted to move away from the stereotype that modern Christian bands only ever played soft rock.

En av bloggens lesere har tipset meg om dette, og han er ikke nådig i sine kommentarer:

Latin blir brukt….og «noen» jobber tydeligvis hardt for å gjøre ting mest mulig pinlig for paven mens han er i England. Komitéen som skal styre pavens besøk (en av de endeløse komitéene i den postkonsiliære æra…) har valgt en hip-hop sang (!!!!!!!) som offisiell «ungdomshymne» under pavens besøk. «Melodien» heter visst «Heart’s Cry» og er visstnok et produkt fra et orkester som heter Ooberfuse. I stykket jeg har limt inn under og som bringer nyheten om musikkvalget, er det også en hel del håpløse påstander som jeg ikke gidder å gå inn på, blant annet dette med å være «relevant for dagens unge» og annet sludder.

Før dere går inn og leser stykket nedenunder, så ta en titt på denne videoen fra Gloria TV. Den er hysterisk morsom og handler nettopp om «relevant» religion og religionsundervisning.

Nå gjenstår det vel å se hvor ille det vil bli – for egentlig sier vel avisartikkelen bare at denne sangen nok helt sikkert vil bli brukt i pavens møte med ungdommer i Hyde Park.

Skillelinjer i pavens kirke

Generelt, Katolsk /

I går sendte BBC et program, The Pope’s British Divisions, som en forberedelse til pave Benedikts besøk i England om kort tid. Mange bloggere har kommentert programmet, bl.a. F. Tim Finigan, som skriver:

The 45 minute programme aimed to show how Catholic life in England has changed since the visit of Pope John Paul II in 1982. It looked at immigration, secularism, what it is to be a Catholic, the Soho Masses, the revival of the usus antiquior (which is where Blackfen came in), and how priests of the future see their ministry in Britain today. The seminarians at Oscott who provided the material for the last part gave a very creditable performance. … …

It was hilarious to hear the «Alle-alle-alle – looo – ooo – yah» (27’52») used to illustrate liturgy «a world away from the old rite». I was disappointed that our young people who were interviewed did not get into the final version – but that’s life. …

En annen prest, Fr. Blake, skriver på sin blogg bl.a.:

There was an interesting programme on Radio 4 this morning The Pope’s British Divisions, it concentrates on that, divisions. I think it is a rather fair picture of the Church, Mark Dowd, a gay, a former Dominican novice, presents a programme which shows the Church which is confused. The picture is very much one of cafeteria Catholicism, there is report on the Soho LGBT Mass, a disturbing interview with a Fr Joe Wheat, Bishop McMahon’s Youth Service chaplain, there is also an interview with Fr Tim Finigan over the introduction of the EF in Blackfen and the disgruntled Liberals in his parish. The interest picture is that which emerges from the interjections of Archbishop Nichols, trying to do, in part, what most Archbishop’s should do: hold the Church in unity but you also get the impression he is waiting to see where the wind is really blowing. …

Det er sjokkerende å høre om (praktiserende) katolske ungdommer, som ikke har noen som helst forståelse for moralske spørsmål, som f.eks. abort. (En jegnte sa bl.a.: ‘The best thing about being a Catholic is you get to pick and choose what to believe’.) Dette poenget tas opp på denne bloggen, og enda en annen blogg skriver følgende:

… There was a serious degree of self-deception in advocates of non-judgmentalism in the programme. Fr Joe Wheat who works with Catholic youth didn’t want to make value judgments about who was Catholic and who wasn’t. But, I thought, isn’t he making a value judgment about value judgments? Fr Wheat described the situation of young Catholic people who disagreed with Catholic truths as a ‘struggle’, but judging by the young people who were interviewed, their struggle seemed to be in understanding how Pope Benedict could be so out of touch with the 21st century. They seemed not to be involved in a moral struggle at all; more of a knowledge struggle in what was to them an incomprehensible Church. I don’t want to make judgments, of course, but why do I have the feeling they needn’t look to Fr Joe Wheat for enlightement? …

Selve programmet kan man høre her.

Latin vil bli brukt i pavens messer i England og Skottland

Liturgi /

I følge en avisartikkel vil pave Benedikt si både prefasjonen og kanon på latin i alle sine messer når han besøker England og Skottland om kort tid:

Mgr Marini said: “For all the Masses said in the UK the Preface and the Canon will be said in Latin. What the Holy Father intends by using Latin is to emphasise the universality of the faith and the continuity of the Church.”

The Canon is the most significant part of the Mass as it both precedes and follows the Consecration. It will be said in Latin … , and will be viewed as a sign of Benedict XVI’s desire to return to the solemnity of the traditional liturgy.

Mgr Marini also revealed a new English translation of the Mass, to be introduced next year, will be truer to the original Latin used by the Church for 1500 years before the Second Vatican Council of the 1960s. Parts of it will be said at Bellahouston for the first time.

But the move falls short of a wholehearted return to the old Tridentine rite of pre-Vatican II, supported by Pope Benedict, but which remains controversial. Earlier this year news of the papal visit to the UK sparked debate about the unity of the church in Scotland as it was claimed some Scottish bishops opposed returning to the old pre-1970s liturgy.

Jeg er likevel litt usikker på hvor korrekt dette kan være, for avisartikkelen er nokså upresis på flere måter; for det er jo ikke slik at pave Benedikt ønlser å erstatte den nye messen med den gamle.

Om han likevel bruker latin i kanonbønna i alle sine messer på dette (svært mye omtalte) utenlandsbesøket, vil dette gi et tydelig signal om at det må gjerne også andre gjøre. For i Norge synger vi nok forholdsvis ofte messens ordinarium på latin, men det stopper også der. Jeg har selv bare to ganger på 15 år hørt noen av messens bønner bedt på latin her i Norge (bortsett fra i TLMer selvsagt).

Prester får ikke være alene med barn

Katolsk /

Denne overskrifta finner jeg på tre nettaviser i dag, og den skal referere til samtalene på den norske bispekonferansen i Bergen – som jeg skrev om her i går.

De aktuelle avisene er Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Adresseavisa, og de tar opp regler som ble nevnt i Vårt Land i går (og som jeg nevnte i min forrige artikkel). Men i tillegg ser de ut til å ha fått noen ekstraopplysninger fra Adresseavisa om at prester ikke skal kunne være alene med barn (og ungdom vil jeg tro, for vi snakker jo her om regler for alle under 18 år) i det hele tatt i et rom med døren lukket – eller har disse avisene misforstått helt?

I USA vet jeg at Kirken hadde så strenge regler for noen få år siden (og muligens fortsatt har det), og jeg har forstått at Kirken i Sverige også har svært strenge regler på noen områder – men skal det bli slik at prester ikke en gang skal kunne være på f.eks. konfirmantweekender?

Jeg er enig i at det må være tydelige regler, men bør ikke reglene for prester ligne nokså mye på det som gjelder for f.eks. lærere, helsepersonell og idrettsledere?

OPPDATERING:
På katolsk.no leser vi også om denne saken, men der står det bare at det skal arbeides med dette spørsmålet:

Den nordiske bispekonferanse, som er samlet i Bergen fra 2. – 6. september, har bestemt å arbeide fram felles retningslinjer for tilfeller av seksuelle overgrep i Den katolske kirke i Norden. De nye retningslinjene vil inneholde to deler: en prinsipiell del som gjelder alle Nordens bispedømmer, samt en del som omhandler det enkelte bispedømme og tar hensyn til landenes særegne forhold og lovverk. Sistnevnte del vil arbeides frem i det enkelte bispedømme.

Bispekonferansen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide frem den felles, prinsipielle delen. …

Halvparten av katolikkene ønsker den tradisjonelle latinske messen velkommen

TLM /

Også i England er katolikker mer interesserte i den tradisjonelle latinske messen enn mange tror, skriver Anna Arco i the Catholic Herald.

… The survey, which used a sample of 800 people who identified themselves as Catholic, showed that 66 per cent of practising Catholics would be happy to attend the traditional Latin Mass once a month if it were celebrated in their parishes.

… According to the survey, 43 per cent of those Catholics who practice regularly would attend Mass in the Extraordinary Form once a week. Fifty per cent of the Catholics questioned said that they would find it normal if Mass were celebrated in the Extraordinary Form alongside the Ordinary Form in their parishes. The survey also found that 60 per cent of Catholics were unaware of Pope Benedict XVI’s Motu Proprio Summorum Pontificum which lifted restrictions on the traditional Latin Mass in 2007.

John Medlin, general manager of the Latin Mass Society, said: “Broadly speaking these results are the same across Europe. They indicate that among Catholics who take interest in their faith, although there is great ignorance, once people are made aware of the Motu Proprio Summorum Pontificum there is a willingness for people in large numbers to accept the Extraordinary Form.

“Once it is explained, there is a willingness on the part of Catholics attached to the Ordinary Form for the two forms of the rite to exist quite happily side by side in the parishes, just as most of those attached to the Extraordinary Form are quite happy to accept the right of those attached to the ordinary form to have Mass celebrated in this way.”

In a statement Paix Liturgique said: “In Great Britain as elsewhere, the argument resting on the lack of interest among the faithful for the application of the Motu Proprio is unfair. When their point of view is solicited in an opinion poll the results are quite different to those obtained when one merely speaks in their name.”

Negativ presse i forb. med pavens besøk i England og Skottland

Katolsk /

Skottlands kardinal Keith O’Brien sier i the Telegraph at han opplever en sterkt negativ holdning til kristendommen generelt og til Den katolske Kirke spesielt hos BBC, og at han frykter for hva som vil skje når pave Benedikt kommer til England og Skottland om kort tid:

Cardinal Keith O’Brien said the BBC’s news coverage is contaminated by “a radically secular and socially liberal mindset”. The Archbishop of St Andrews and Edinburgh said the corporation’s intolerance of religion is equivalent to its “massive” political bias against the Conservatives in the 1980s.

He also accused the corporation of plotting a “hatchet job” on the Vatican in a documentary about clerical sex abuse on the eve of Pope Benedict XVI’s visit to Britain.

Cardinal O’Brien believes that atheists like Professor Richard Dawkins are given a disproportionate amount of airtime while mainstream Christian views are marginalised. …

He said: “This week the BBC’s director general [Mark Thompson] admitted that the corporation had displayed ‘massive bias’ in its political coverage throughout the 1980s, acknowledging the existence of an institutional political bias.”

“Our detailed research into BBC news coverage of Christianity in general and Catholicism in particular, together with a systematic analysis of output by the Catholic church, has revealed a consistent anti-Christian institutional bias.”

He added that insiders at the BBC had privately admitted that there is a cultural intolerance of Christianity at the corporation.

Ny debatt om Guds eksistens?

Apologetikk /

Vi har lest i mange aviser den siste tida om ei ny bok av Stephen Hawking, som ganske kontant avviser at Gud eksisterer – bl.a. i VG og Vårt Land. Bjørn Are Davidsen skriver informativt om denne boka, som ikke er særlig ny, men nesten identisk med ei bok av samme forfatter på 80-tallet:

… Ettersom Hawkins sa omtrent det samme i sin forrige bok, er det noe uventet å høre at han ikke sa omtrent det samme i sin forrige bok. Da jeg skrev kronikk om den i Dagbladet på 80-tallet var mitt poeng forøvrig at Hawkings tanke om at en endelig helhetsteori ville gjøre Gud unødvendig, forutsatte at Gud var plassert som en del av naturen, som en fysisk forklaring.

Ja, Gud er unødvendig i fysiske formler, siden Gud ikke er en del av fysikken.

Det sier imidlertid null om Guds eksistens. Det kan nok forklare hvorfor det ikke er veldig enkelt å finne dette i noe gudsargument i filosofien, verken før eller nå. …

Les gjerne mer om dette på Dekodet-bloggen – siden Bjørn Are er dyktig og også har tålmodighet til å lese grundig gjennom, og argumentere like grundig mot ulike angrep på gudstro og kristendom (mens jeg selv ikke har denne typen tålmodighet).

Den nordiske bispekonferansen møtes i Bergen

Katolsk /


Den nordiske (katolske) bispekonferansen møtes i disse dager i Bergen – på Marias Minde vil jeg tro ut fra bildet – der den offisielle starten på den norrdiske bispekonferansen fant sted i starten av mai 1960. Les om konferansens historie.

Vårt Land skriver i dag om møtet, og nevner nesten utelukkende det som har med overgrep mot mindreårige å gjøre. VL skriver litt om hva biskopene har bestemt, men jeg er litt usikker på hvor presist VL beskriver vedtakene. Bl.a. står det at «Presten skal tilby offeret å følge vedkommende til politiet, dersom dette er ønskelig.» og «Ved skriftemål hvor det framkommer bekjennelser om seksuelle overgrep, skal gjerningsmannen tydelig oppfordres til å melde seg for politiet.» – men at presten gjerne gjør dette, kan vel ikke være noe nytt.

Mer konkret står det om barnas (aller) første skriftemål: «Ved første skriftemål, som katolske barn gjerne går til i åtteårsalderen, skal presten sitte på en benk foran barnet. Skriftemålet skal foregå i kirkerommet, helst med andre mennesker tilstede i kirken.»

Jeg har selv mange ganger vært med på barnas første skriftemål, og da er det alltid vanlig at mange barn og voksne kateketer er samlet i kirkerommet. I Bergen satt det så 2 eller 3 presten foran i kirken (ved en knelebenk), og så gikk barna fram og skriftet når det var ledig hos en av prestene. I Stavanger gjorde vi det på samme måte, men der satt prestene bak en dør som ble lukket når et barn gikk inn – og da blir det litt mer privat, og det er ikke noen fare for at andre kan høre det som blir sagt. Den siste måten bruker man også på St Sunniva skole her i Oslo, og jeg kan ikke riktig se at den skal være særlig problematisk.

TILLEGG:
En tradisjonell skriftestol i et åpent kirkerom er jo egentlig det beste sted for et skriftemål, for der ivaretas både åpenheten og sikkerheten og det private og anonyme. Da jeg for noen år siden inviterte klassene på St Paul skole i Bergen til skrifte før påske, skrifte de mindre barna ved en åpeen knelebenk foran i kirken (mens resten av klassen satt litt lenger bak), men fra ca 7. klasse av ønsket de heller å bruke skriftestolen (noen få meter borte fra resten av klassen) pga den mer private følelsen den ga. (Og skriftestolen var egentlig også for stor for de små barna.)

Morgenbladet dømt i PFU etter ‘katolikkreportasje’

Generelt, Katolsk /

Brudd på god presseskikk, sier Pressens faglige utvalg (PFU) om Morgenbladets artikkel om en påstått «prosess». I siste PFU-møte er det avsagt to fellelser mot Morgenbladet i forbindelse med avisens artikkel «Prosessen mot Pollestad». Katolikkene Claes Tande og Ingvild Sjo vant fram med sine klager mot avisen. …

Slik skriver Vårt Land når de melder at Morgenbladet ble dømt i Pressens Faglige Utvalg nylig, etter at de i vår skrev om en såkalt ‘prosess’ mot Pollestad og beskrev to katolske prester på konkrete og lite fordelaktige måter. Deres beskrivelse av p. Voith (som de delvis allerede har beklaget – se her) og f. Tande mener altså PFU var svært kritkkverdige.

(Det de skrev om f. Tande, har jeg ikke berørt her på bloggen i det hele tatt, siden det saklige innholdet i det de skrev var ‘tatt ut av luften’, og noen konkrete beskyldinger mot ham ikke hadde noe i en avis å gjøre.)

Siste dag i USA

Generelt /

Siste dag i USA var jeg i sentrum av Portland, bl.a. i Powell’s (kjempestore og svært interessante) bokhandel, der jeg bl.a. kjøpte mange liturgiske bøker for 15-20 år siden, og der jeg første gang (i 1991) så tidsskriftet First Things, som jeg har lest i alle år siden, og som har betydd mye for meg.

Jeg var i dag også i byens kunstmuseum, og så bl.a. en del religiøs kunst – Jomfru Maria og Jesusbarnet, og Johnnes døperens hode.

De hadde også et maleri av Munch fra 1920 (som jeg aldri har sett før); Ung pike med landskap:

Til sist viser jeg også et maleri av Mount Hood, fjeller rett øst for Portland (1 000 meter høyere enn Galdhøpiggen):

Viktig at messen synges

Liturgi /

Forrige søndag var i i søndagsmessen i St Mary’s Cathedral i Portland, Oregon. Det er en mye mindre kirke enn den store domkirken i Los Angeles, og mer tradisjonell i formen, men dessverre har man også der et alter uten verken lys eller krusifiks – se under.

Og felles for messene i disse to domkirkene er at presten ikke synger noe; dette er typisk for USA – og et stort tap. I Portland var salmevalget godt og musikken god, men presten ødela en hel del med sine små (men likevel svært uheldige) tillegg og forandringer i messens liturgi.

Jeg leste også nylig, i et foredrag om den nye engelske oversettelsen av messen, om viktigheten av at messen synges; både prestens bønner (som vi ofte gjør i Norge) og messens inngangsvers, offertorium og kommunionsvers:

Maybe the greatest challenge that lies before us is the invitation once again to sing the Mass rather than merely to sing at Mass. This echoes the injunctions of the Council Fathers in the Constitution on the Sacred Liturgy and reflects our deeply held instinct that the majority of the texts contained in the Missal can and in many cases should be sung. This means not only the congregational acclamations of the Order of Mass, but also the orations, the chants in response to the readings, the Eucharistic prayer and the antiphons which accompany the Entrance, the Offertory and the Communion processions. These proper texts are usually replaced by hymns or songs that have little relationship to the texts proposed by the Missal or the Graduale Romanum and as such a whole element of the liturgy of the day is lost or consigned to oblivion. For the most part, they exist only as spoken texts. We are much the poorer for this, as these texts (which are often either Scriptural or a gloss on the Biblical text) represent the Church’s own reading and meditation on the Scriptures. As chants, they are a sort of musical lectio divina pointing us towards the riches expressed in that day’s liturgy. For this reason, I believe that it is seriously deficient to consider that planning music for the liturgy ever begins with a blank sheet: there are texts given for every Mass in the Missal and these texts are intended for singing.

Kardinal George i Chicago snakket nylig også litt om det samme i et foredrag om den nye engelske oversettelsen:

The translations have been made with singing them in mind, so there should be more music in the eucharistic celebration. Liturgical musicians have been working on adaptations and new melodies for the Mass chants. …

Pave Benedikt våget å gjøre det

Liturgi, TLM /

Biskop Marc Aillet har i lang tid feiret den nye messen på latin og vært opptatt av den liturgiske tradisjonen, og etter at den gamle messen er blitt «frigjort» har han også begynt å feire denne, og oppfordret til at denne brukes i sitt bispedømme.

I boka «The Old Mass and the New» skriver han om hvordan pave Benedikt våget å gjøre det mange ikke ville like; i forordet skriver han bl.a. dette:

… The Pope felt quite free to take his time. After «much reflection [and] numerous consultations» and not without having «invoked the Holy Spirit and trusting in the help of God», he made his decision: the old and new Missals are called to coexist in the Church, the first as the extraordinary form, and the second as the ordinary form, of the single Roman rite. People got upset, and certain bishops even gave warm expression to their «perplexity» . Yet after a few weeks the excitement subsided, and everyone agreed to respect a desire for communion that cannot be rejected. In any case, for the moment, no one has been inundated with requests.

For some, the motu proprio is a victory; for others, a non-event. There is no doubt it is in the first place a gesture toward «coming to an interior reconciliation in the heart of the Church», made in the direction of some of the faithful who have great difficulty in living their communion in practice. Might not this kind of disciplinary measure, which assuredly has a highly symbolic value, nonetheless have the salutary effect of drawing the attention of both pastors and faithful toward taking more trouble about the dignity and the sacral nature of liturgical celebration? Might not this motu proprio quite simply have the purpose of relaunching the liturgical movement, which, as we certainly have to admit, had become somewhat bogged down in the marshy meanderings of unbridled creativity and arbitrary distortions? That is the view I shall take in these pages. …

Ny bok: The Old Mass and the New

Liturgi, TLM /

Explaining the Motu Proprio Summorum Pontificum of Pope Benedict XVI.

Denne boka utgis i disse dager på Ignatius Press (og jeg må prøve å få tak i den så snart som mulig), og folaget presenterer boka slik:

In July 7, 2007, Pope Benedict XVI released his motu proprio Summorum Pontificum, allowing for unprecedented freedom for priests to celebrate the so-called Tridentine Mass, now referred to as the «Extraordinary Form» of the Mass, as opposed to the Mass of Paul VI, or the «Ordinary Form». In this new book by French bishop Marc Aillet, the historical and cultural impetus for the motu proprio as well as the rich tradition of liturgical reform are explored.

As a priest of the Community of Saint Martin, which celebrates the Mass of Paul VI in Latin, Bishop Aillet has been committed to the promotion of liturgical reform that is rooted in tradition for many years. As bishop of the diocese of Bayonne in France, he has been instrumental in reintroducing the Extraordinary Form in his diocese.

En annen biskop sier om denne bokas tema:

«This motu proprio is by no means a step backward. The gesture of reconciliation it expresses calls with prophetic voice for a liturgical renewal based on an increased theological and spiritual appreciation of the principles of the liturgical reform of Vatican II.»

Pave Benedikts besøk i England og Skottland

Katolsk, Paven /

Pave Benedikt kommer til England og Skottland i midten av september, og det har vært mye skriverier om besøket de siste månedene. Katolsk.no har en egen side med informasjon, Damian Thompson har vært svært kritisk til planlegginga, videoen over (fra Rome Reports) er svært positiv, det fins et eget nettsted for besøket, og innlegget under lurer på om katolikker virkelig vil slutte opp om besøket:

Francis Campbell, the British Ambassador to the Holy See, spoke to the US Catholic News Service this week about the Pope’s trip. Talking about hostility in the media, he mentioned that he preferred antagonism to indifference, “because it means you’re relevant”.

The media, certainly, are not indifferent to the Pope’s trip. But are Catholics? Rumours suggest that the Mass at Cofton Park and the vigil in Hyde Park are actually undersubscribed, and that the Church is struggling to fill the space.

Some say a lack of interest was spread by the papal visit organisers when they announced that not everyone could see the Pope and that most people would have to watch him on television. Others argue that Pope Benedict XVI is not as popular among English Catholics as John Paul II was.

Still others add that Cardinal Newman does not have a broad appeal among Catholics; he is known as a brilliant writer, but few people have read his books.

On the other hand, when Pope Benedict XVI arrives in Britain, his goodness and gentleness will be evident for all to see. Many Catholics love Pope Benedict, and their voice certainly has not been heard in the run-up to his visit. ….

Pave Benedikts studenter vil studere gjennomføringen av Vatikankonsilets vedtak

Katolsk, Paven /

Professor Ratzingers ca 40 tidligere doktorgradsstudenter samles hvert år sammen med sin tidligere professor (nå pave) for å samtale om et viktig tema. I år valgte pave Benedikt å invitere den nye lederen av vatikanets enhetsråd, erkebiskop Kurt Koch, til å forelese om «Vatican II Between Tradition and Innovation» og om «Sacrosanctum concilium and the reform of the liturgy.»

Les mer om dette hos zenit.org.

Cannon Beach i Oregon

Generelt /

Torsdag formiddag var vi flere timer på og ved Cannon Beach (det viktigste stedet for min kone ved «the Oregon Coast»); bildene under viser den berømte Haystack Rock sett fra nord og deretter fra sør.

Torsdag ettermiddag forlot vi kysten og avslutta den noe hektiske første uka av vår ferie, den siste uka skal vi besøke vår familie i Portland og Eugene – og så reise tilbake til Oslo tosdag og fredag neste uke.

Om liturgiske eksperter

Katolsk, Liturgi /

En amerikansk prest skriver nokså bitende om liturgien vi har hatt de siste 40 år, selv om han er glad for den nye engelske oversettelsen av messen – og håper at messefeiring ad orientem skal komme tilbake i større grad. Her er noen sitater – les gjerne alt her i First Things:

… A genius of the Latin rite has been its virile precision, even bluntness. Contrast this with the unsettled grammar of “alternative opening prayers” in the original books from ICEL (the International Commission on English in the Liturgy), whose poesie sounds like Teilhard on steroids.

They were much wordier than the Latin collects or their English equivalents, and gave the impression of having been composed by fragile personalities who had not had a happy early home life. So too, the Prayers of the Faithful cloyingly pursued “themes” usually inspired by an undisciplined concern for air pollution and third world debt. …. ….

While I am glad for the new and more accurate translation of the Mass, which is not perfection but closer to it than one deserves in an imperfect world, a far more important reform would be the return of the ad orientem position of the celebrant as normative. It is the antidote to the tendency of clerisy to impose itself on the people. When a celebrant at Mass stops and says, “This is not about me,” you may be sure he thinks it may be about him. It would be harder for him to harbor that suspicion were he leading the people humbly to the east and the dawn of salvation. … …

“Clad in his sacerdotal vestments, [the priest] sinks what is individual in himself altogether, and is but the representative of Him from whom he derives his commission. His words, his tones, his actions, his presence, lose their personality; one bishop, one priest, is like another; they all chant the same notes, and observe the same genuflections, as they give one peace and one blessing, as they offer one and the same sacrifice.

“The Mass must not be said without a Missal under the priest’s eye; nor in any language but that in which it has come down to us from the early hierarchs of the Western Church. But, when it is over, and the celebrant has resigned the vestments proper to it, then he resumes himself, and comes to us in the gifts and associations which attach to his person. … …

The Oregon Coast

Generelt /

Onsdag kjørte vi hele dagen langs Stillehavs-kysten, fra Eureka til Seaside (rett sør for Astoria). Det var en (for) lang kjøretur, og mens highway 101 er ganske rask i California, går samme vei rett gjennom de fleste tettstedene oppover Oregon-kysten. Men det er en flott kyst, og ganske kjølig; såvidt over 20 grader – mens man i innlandet samme dag kan ha opp mot 40. (Og fra Florence/ the Dunes og nordover kjørte vi inn og ut av en ganske kald tåke fra havet.)

Skroll til toppen