Resurrectio Domini, spes nostra – Herrens oppstandelse er vårt håp

Katolsk, Liturgi /

Kjære brødre og søstre urbi et orbi (i Roma og over hele verden)

Fra dypet av mitt hjerte ønsker jeg dere alle en velsignet påskehøytid. For å sitere den hellige Augustin: Resurrectio Domini, spes nostra – Herrens oppstandelse er vårt håp (Sermone 261:1). Med disse ordene forklarte den store biskopen for de troende at Jesus stod opp fra de døde for at vi – som alle skal dø – ikke skal miste håpet, ikke tro at døden er slutten på alt. Kristi oppstandelse girt oss håp (cf. ibid.).

Slik begynte pave Benedikt sin tale til byen og verden første påskedag, og på Vatikanradioens nettsider leser vi en englsk oversettelse av talen:
Indeed, one of the questions that most preoccupies men and women is this: what is there after death? To this mystery today’s solemnity allows us to respond that death does not have the last word, because Life will be victorious at the end. This certainty of ours is based not on simple human reasoning, but on a historical fact of faith: Jesus Christ, crucified and buried, is risen with his glorified body. Jesus is risen so that we too, believing in him, may have eternal life. This proclamation is at the heart of the Gospel message. As Saint Paul vigorously declares: “If Christ has not been raised, our preaching is in vain and your faith is in vain.” He goes on to say: “If for this life only we have hoped in Christ, we are of all men most to be pitied” (1 Cor 15:14,19). Ever since the dawn of Easter a new Spring of hope has filled the world; from that day forward our resurrection has begun, because Easter does not simply signal a moment in history, but the beginning of a new condition: Jesus is risen not because his memory remains alive in the hearts of his disciples, but because he himself lives in us, and in him we can already savour the joy of eternal life.

The resurrection, then, is not a theory, but a historical reality revealed by the man Jesus Christ by means of his “Passover”, his “passage”, that has opened a “new way” between heaven and earth …

Resurrectio Domini, spes nostra – Herrens oppstandelse er vårt håpLes mer »

Resurrexi, et adhuc tecum sum, alleluja: posuisti super me manum tuam, alleluja: mirabilis facta est scientia tuan, alleluja, alleluja

Liturgi /

Jeg er oppstanden og atter er jeg hos deg, alleluja. Du har lagt din hånd på meg, alleluja. Vidunderlig har din visdom åpenbart seg. Alleluja, alleluja. Sal 139 (138), 18, 5-6

Slik lyder påskedagens inngangsvers. Dagens bønner og antifoner er ganske korte og presise, og lyder slik:

KIRKEBØNN
Allmektige, evige Gud, ved din enbårne Sønns seier over døden har du i dag åpnet for oss evighetens port. Vi ber deg: La oss som feirer Herrens oppstandelse, selv oppstå til livets lys ved å fornyes i din Ånd. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus din Sønn, som lever og råder med deg i Den ahellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, i jublende påskeglede bringer vi deg det offer som på underfullt vis gir din Kirke næring og nytt liv. Ved Kristus, vår Herre.

KOMMUNIONSVERS
Kristus, vårt påskelam er ofret. La oss derfor holde høytid med renhets og sannhets usyrede brød, alleluja. 1 Kor 5,7-3

SLUTNINGSBØNN
Gud, vår Far, vern alltid din Kirke med kjærlig omsorg, så den blir fornyet ved påskens mysterium og når frem til oppstandelsens klarhet. Ved Kristus, vår Herre.

Evangeliet i dag er fra starten av Johannes 20: (Les alle tekster HER, bønner/antifoner HER – og den gamle messens liturgi HER.)

Tidlig søndag morgen, mens det ennå var mørkt, begav Maria fra Magdala seg ut til graven. Da fikk hun se at stenen foran den var fjernet. Og straks løp hun avsted til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus holdt så meget av, og sa: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Peter og den andre disippelen gikk da ut og tok veien til graven. De løp avsted sammen, men den andre disippelen løp snart fortere enn Peter og kom først frem. Han bøyer seg da inn og får se likklærne ligge på jorden; men går ikke selv inn. Imidlertid når Simon Peter ham igjen, og han går inn i graven; der ser han likklærne ligge på jorden, unntagen svetteduken som han hadde hatt over hodet; den lå sammenfoldet på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven; han så, og trodde. Hittil hadde de nemlig ikke forstått dette som Skriften sa, at han skulle oppstå fra de døde. Slik lyder herrens ord.

Påskedagens sekvens: Victimæ paschali laudes immolent Christiani.

Katolsk /

Her kan man se og høre den latinske sekvensen for påskedagen sunget – fra gloria.tv. Det er dessverre sjelden man hører den sunget i vanlige menigheter. Det burde være førsteprioritet for korene, men ofte er de utslitt etter påskenattens anstrengelser. Under ser man teksten på lating og norsk:

Victimæ paschali laudes immolent Christiani.
(Kristenhet, la lovsang tone påskens lam til ære.)
Agnus redemit oves; Christus innocens Patri reconciliavit peccatores.
(Lammet som for hjorden døde, Krist som skyldløs bar vår brøde, vil oss med vår Far forsone.)
Mors et vita duello conflixere mirando; dux vitæ mortuus, regnat vivus.
(Død med liv en tvekamp stred, som i under endte, da vår konge døden led, død til liv seg vendte. )
Dic nobis, Maria, quid vidisti in via?
(«Maria, tal for sant, om tegnene du fant.»)
Sepulchrum Christi viventis et gloriam vidi resurgentis.
(«Jeg så den grav som nyss var hans, jeg så den oppstandne i stråleglans,)
Angelicos testes, sudarium et vestes.
(så engler stå vitner, så svetteduk og svøp.)
Surrexit Christus spes mea: præcedet vos in Galilæam.
(Oppstanden er Kristus, mitt håp og min heder. Til Galilea vandrer han forut for eder.»)
Scimus Christum surrexisse a mortuis vere; tu nobis, victor Rex, miserere. Amen. Alleluia.
(Oppstanden er Kristus, det vet vi for visst. Skjenk oss din miskunn, du seirende Krist. Amen. Alleluia.)

Christus heri et hodie, Principium et Finis, Alpha et Omega. Ipsius sunt tempora et sæcula.

Liturgi /

Ipsi gloria et imperium per universa æternitatis sæcula. Amen. Per sua sancta vulnera gloriosa custodiat et conservet nos Christus Dominus. Amen. – Kristus i går og i dag. Begynnelsen og slutten. Alfta og Omega. Ham tilhører tid og evighet. Ham være ære og herredømme i all evighet. Amen. Ved sine hellige sår, som vi ærer, verne og bevare os Kristus, Herren. Amen

Dette er velsignelsen over påskelyset, før det tennes påskenatt. Slik ser påskenattsmessen ut i den gamle messen – den ble revidert kraftig i 1955, og det kom ikke mange flere forandringer etter konsilet, så alle som kjenner den nye messen, vil kjenne igjen det meste.

Bildet under viser pave Benedikt under påskevigilien i Peterskirken – 2009.

Gradvis forsvinner alt i Kirkens liturgi, fram til påskelørdag.

Liturgi /

Steg for sted ribbes den katolske liturgien for hele sitt innhold utover fastetida. Først går utviklinga langsomt; gloria og alleluja synges ikke mer i messen, fargene blir lilla, orgelet brukes bare til å støtte sangen, instrumentalforspill og postludier (skal helst) bli borte. Pasjonssøndag (søndag før palmesøndag, tradisjonelt sett) mister vi også våre statuer og krusifikser (siden de blir dekket til).

I den stille uke og påskens hellige triduum blir forandringene mye mer dramatiske. Klokker og orgel forstummer helt i skjærtorsdagsmessen. Langfredag er alteret helt bart og messen feires ikke – med de troende mottar kommunion. Påskelørdag er alt dødt, ingen liturgier feires (bortsett fra tidebønner og andre bønner), kommunion utdeles ikke – før det hele snur igjen i løpet av påskevigilien. Denne begynner også helt stille og i mørke. Så tennes en flamme, deretter påskelyset, og etter de mange lesningene synges gloria, alle lys tennes, alleluja synges etc.

Father Z. besrkiver dette grundigere og mye mer detaljert selv:
All during Lent we were being stripped down and put to a slow death. I speak liturgically, of course. But as Catholics our spiritual lives ought to reflect our liturgical lives and Holy Church’s liturgical seasons.

We were liturgically eviscerated through Lent and Passiontide, Holy Week. Now, Holy Church has experienced liturgical death.

In the Extraordinary Form, so important for our self-understanding as Catholics, the Alleluia was lost with the pre-Lenten Sundays. Instrumental music and flowers went on Ash Wednesday.

On 1st Passion Sunday we were deprived of statues and images when they are draped in purple. In the older form of Mass the “Iudica” psalm in the prayers at the foot of the altar and the Gloria Patri at the end of certain prayers was no longer said.

The pruning cuts more deeply as we entered the Triduum. …

Gradvis forsvinner alt i Kirkens liturgi, fram til påskelørdag.Les mer »

Herrens nedferd til dødsriket

Kirkefedre, Liturgi /

Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket. an går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. an går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. an går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, n som både er deres Gud og deres sønn.

Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme g ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: «Min Herre er med oss alle!» Da grep Herren Adams hånd og sa :»Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn. Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. …

Herrens nedferd til dødsriketLes mer »

Langfredag i det sixtinske kapell – Pius XI

Liturgi /

NLM-bloggen skriver interessant om hvordan Langfredagsliturgien ble gjennomført i Vatikanet under Pius XI (rundt 1930). Her er et utdrag:

The Cardinal Penitentiary who officiates this day, the Deacon and Subdeacon, enter in black garments, without censer or lights, to express the darkness spread over the earth by the death of the Creator. The Pope, habited as at the Tenebrae preceded by the Cross, without his ring, without giving his blessing, enter the Chapel, deposits his mitre and says a short prayer.

The Cardinal celebrant prays at the altar which, being stripped, is emblematic of the nakedness of the Redeemer on the Cross. A chanter sings the prophecy of Hosea; the Tract follows; the Penitentiary reads the prayer; the Deacon sings flectamus genua, the subdeacon Levate and reads a lesson form the book of Exodus. Three chanters sing the Passion according to St. John, the only Apostle who followed his master to the Cross. At the word «inclinato capite emisit spiritum» the Pontiff and all assistants kneel: the Deacon then lays aside the folded chasuble, puts on the stole as a mark of penance, and without asking the blessing, or carrying either lights or incense, he reads the end of the Passion in the ordinary tone of the Gospel.

A sermon is then preached … … (after the sermon) the celebrant laying aside the chasuble receives from a deacon a Cross covered with a black veil which is removed by degrees, and presenting it to the assistants says: «Ecce lignum crucis». The Tenors answer «In quo salus» and the whole choir «Venite adoremus» when all prostrate themselves except the celebrant who, advancing to the Gospel side of the altar uncovers the right arm of the Cross, repeating in a louder voice «Ecce lignum crucis,» the choir responding as before. At the centre of the altar he uncovers it in full, saying in a still louder tone, «Ecce lignum crucis»; the same response being made for the last time; it is then carried to the steps of the altar, the Pope and all present kneeling.

When the Pontiff has resumed his seat, his shoes are taken off, the cope and mitre are laid aside; and following by the assistant Bishops he prays before the Cross, and orders his attendant knight to depose his offering which is brought in a purse of red damask silk fringed with gold. .. …

Deus, qui peccati veteris hereditarium mortem, in qua posteritatis genus omne successerat, Christi tui, Domini nostri, passione solvisti:

Liturgi /

da, ut, conformes eidem facti; sicut imaginem terrenæ naturæ necessitate portavimus, ita imaginem cælestis gratiæ sanctificatione portemus. Per eundem Christum Dominum nostrum. Amen. – Gud, du har ved din Salvedes, vår Herres lidelse løst syndens dødelige bånd, som gikk i arv fra slekt til slekt: gi oss å likedannes med ham, slik at vi helliges til å eie den himmelsk nåde i samme monn som vi tynges av den jordiske natur. Ved Ham, Kristus vår Herre. Amen.

Slik lyder åpningsbønna i den gamle messen i Langfredag-gudstjenesten. Denne gudstjenesten er nokså lik i gammel og ny form, pasjonen leses begge steder fra Johannesevangeliet. Den gamle litugien kan leses her.

Kraften i Kristi blod

Kirkefedre, Liturgi /

Vil du vite hva Kristi blod formår? La oss da gå tilbake til det som var forvarselet, og minne om det som var tegnet på Kristi blod, slik det berettes i den gamle pakts skrifter.

”Slakt et årsgammelt lam”, sier Moses, ”og smør blodet å dørene”. Moses, hva er det du sier? Skulle saueblod rine befri mennesker utstyrt med fornuft? I aller høyeste grad, svarer Moses, ikke fordi det er blod, men fordi det er bilde på Herrens blod. Når nå fienden ser, ikke dørstolper bestrøket med blodets forbilde, men de troendes lepper lysende av det blod som lammets blod var forvarsel om, og som vigsler portstolpene i Kristi tempel, da trekker han seg utvilsomt tilbake.

Vil du høre om noe annet som dette blodet utvirker? Da vil jeg du skal finne ut hvor det første gang fløt, og hvilken kilde det sprang ut fra. Det fløt ned fra selve korset, det strømmet ut fra Herrens side. …

Kraften i Kristi blodLes mer »

Skjærtorsdagsmessen i Laterankirken i Roma

Liturgi /

Jeg har funnet disse flotte bildene fra kirken Johannes i Lateranet (der paven alltid feirer messen Skjærtorsdags kveld) på NLM-bloggen. Det første bildet viser inngangsprosesjonen, det neste fotvaskingen, deretter ser vi insenseringen ved offertoriet og til slutt sakramentsprosesjonen ved avslutningen av messen.

Nytt nummer av Broen på nett

Katolsk /

Det katolske, ‘nasjonale’ menighetsbaldet BROEN har lagt et nytt, interessant nummer ut på nettet. Om du ikke ønsker å vente til det kommer i posten (en gang over påske), kan du lese det her (pdf-format).

Nummeret inneholder (selvsagt) mye stoff om bispevielsen i Tromsø, og informasjon om Tromsø stift. Dessuten stoff om den ortodokse kirke i Norge, og starten på en artikkelserie om Den annet Vatikankonsil.

Nos autem gloriari oportet in cruce Domini nostri Iesu Christi: in quo est salus,

Liturgi /

vita, et resurrectio nostra: per quem salvati, et liberati sumus. – Det er rett for oss å rose oss av vår Herres Kristi kors; i det er vår frelse, vårt liv og vår oppstandelse; ved ham er vi frelst og utfridd. Salme 67 (66), 2.

Skjærtorsdagens kveldsmesse begynner med dette inngangsverset (over), og evangeliet handler om at Jesus salvet disiplenes føtter. Ellers er tekstene og flere av bønnene forskjellige i den gamle og den nye messen. Se den gamle messen her, og den nye messens tekster følger under:

Første lesning 2 Mosebok 12, 1-8.11-14
I de dager sa Herren til Moses og Aron mens de var i Egypt: Denne måned skal være nyttårsmåneden for dere. Dere skal regne den for den første måneden i året. Si til hele Israels menighet: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta seg ut et lam, ett for hver husstand i Men er en husstand for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og hans nærmeste granne ta ett sammen, etter som de har folk til. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette. Det må være et årsgammelt, lyteløst værlam. Istedenfor et lam kan dere også ta et kje. Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det straks etter at solen er gått ned. Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og dørbjelken i de husene hvor de spiser det. …

Nos autem gloriari oportet in cruce Domini nostri Iesu Christi: in quo est salus,Les mer »

Hvordan kan katolsk forkynnelse bli bedre?

Katolsk, Liturgi /

Jeg skrev for ei stund siden om ordinasjonen til Alvin Kimel, som før han ble katolske prest i lang tid hadde vært anglikansk/episkopal prest – se her. For noen år siden hadde han en svært aktiv blog, som jeg leste med stor interesse, men nå gjør han mindre av seg på internett. Men for en måneds tid siden skrev han noen svært innsiksfulle kommentarer til et innlegg om katolsk forkynnelse (se her), kommentarer som også har bli oppdaget og kommentert av flere mange – bl.a. av First Things.

Innlegget om katolsk forkynnelse i Inside Catholic påstod at man sjelden opplevede skikkelig dårlige katolske prekener, selv om mye kunne ha vært bedre. Fr. Kimel mener at det står dårligere til enn som så, og spesielt negativ er han til en nokså ensidig moralisme, som bare fokuserer på de menneskelige relasjonene. Slik skriver han:

Mr. Mills is fortunate indeed if he can say that he has never heard a genuinely bad Catholic homily. During my four years as a Catholic, I have heard many bad homilies–not just mediocre, not just poor, but truly dreadful. I do not know if they are any more dreadful than typical Protestant homilies–I spent my 25 years as an Episcopal priest preaching sermons, not listening to them–but I must say, with great sadness, that the average Catholic priest preaches badly.

Part of the problem is simply technique. The Catholic preacher often thinks he has to comment on all the lessons–so-called liturgical preaching. But more often than not, what one gets is a minimum of three disconnected homilies wrapped up as one. This problem is easily solved. Ever preacher should be able to state the theme of his homily in one sentence. If he can’t, then he has not prepared properly. Every word the preacher utters must serve this theme. No extraneous stories or funny anecdotes. No departures into other topics that might be of interest to the preacher. He must stick to his topic, ruthlessly and tenaciously. Homilies that bounce all over the place do not (as a general rule–there are always exceptions) change people’s lives; they aren’t even remembered thirty minutes later.

But perhaps the critical problem of the Catholic preacher is his innate moralism. Instead of proclaiming «good news» that elevates and transformers his hearers, he ends up telling us, again and again and again, that we must strive to be good people. Sometimes he has some good advice on how we can be good people; sometimes he doesn’t. But invariably, Sunday after Sunday, the Catholic preacher descends into a dreary moralism. …

Hvordan kan katolsk forkynnelse bli bedre?Les mer »

Lammet som ble slaktet har ført oss fra døden til livet

Kirkefedre, Liturgi /

Mangt er blitt forkynt av mange profeter om påskelammets mysterium, som er Kristus, ham være ære i evighet. Amen.

Han kom ned fra himlene til jorden for det lidende menneskes skyld, han iførte seg ham ved henne som er jomfru og mor, og fødtes selv som et menneske. Han tok på seg lidelsene til ham som led, ved et legeme som kunne lide, utslettet det dødelige menneskes lidelser og tilintetgjorde manndraperen døden ved sin ånd som ikke kan dø.

Han er den som ble ført bort som et lam, slaktet som en sau, og derved kjøpte han oss fri denne verdens tjeneste som fra Egyptens land. Han løste oss fra djevelens slaveri som av Faraos hånd og satte sitt segl på våre sjeler ved sin egen Ånd og på vårt legemes lemmer ved sitt eget blod. Han er den som påførte døden skam og lot djevelen stå klagende tilbake, slik Moses gjorde med Farao. …

Lammet som ble slaktet har ført oss fra døden til livetLes mer »

Pave Benedikt forklarer påskens hellige triduum

Katolsk, Liturgi /

Bildet over er fra dagens onsdagsaudiens på Petersplassen – tekst og bilder jeg jeg henta fra Papa Ratzinger Forum. Paven holder ganske lange bibeltimer hver uke, og under de neste bildene kan vi lese hva han sa i dag om påskens hellige triduum, som begynner i morgen.

Dear brothers and sisters,

Holy Week, which for us Christians is the most important week of the year, offers us the opportunity to immerse ourselves in the central events of the Redemption, to re-live the Paschal mystery, the great mystery of the faith. Starting tomorrow afternoon, with the Mass of the Lord’s Supper, the solemn liturgical rites will help us to meditate more vividly on the passion, death and resurrection of the Lord on the days of the Holy Paschal Triduum, the fulcrum of the entire liturgical year.

May the divine grace open our hearts to understanding the inestimable gift of salvation obtained for us by the sacrifice of Christ. We find this immense gift described wonderfully in the famous hymn from St. Paul’s Letter to the Philippians (cfr 2,6-11), which we have meditated on many times during Lent. The apostle reviews, in a way that is as essential as it is effective, all the mystery of the story of salvation, citing the arrogance of Adam who, not being God, wished to be like God.

And he contrasts this arrogance of the first man – which all of us feel a bit in our being – the humility of the true Son of God who, having become man, except for sin, pushed himself to the depths of death. This descent to the ultimate depth of suffering and death is followed by his exaltation, true glory, the glory of love which gives to the end.
 …

Pave Benedikt forklarer påskens hellige triduumLes mer »

Hva sa kardinal Ratzinger om alteret og bønneretningen i liturgien?

Katolsk, Liturgi /

På denne bloggen har det vært en ganske aktiv debatt om alteret og bønneretningen under et tidligere innlegg. Her vil jeg minne om at kardinal Ratzinger i boka (utgitt i år 2000, på norsk 2001) «Liturgiens ånd» – i 2. hoveddel (Tid og rom i liturgien), 2. kapittel (Alteret og bønneretningen i liturgien) – tar opp akkurat dette spørsmålet.

Jeg tar med et forholdsvis langt utdrag fra boka, der Ratzinger (etter at han har nevnt noen av basilikaene i Roma, der alteret står i ‘motsatt’ retning) sier: » … … Den liturgiske fornyelse i det tyvende århundre tok utgangspunkt i denne antatte formen. Ut fra den utviklet denne bevegelsen en ny idé når det gjaldt gudstjenestens form: Eukaristi måtte bli feiret versus populum (rettet mot folket). Alteret måtte slik tilfellet er i Peterskirkens retningsgivende form bli oppstilt slik at prest og folk gjensidig kunne se hverandre og i fellesskap danne en krets av feirende. Bare dette skulle tilsvare meningen med den kristne liturgi: oppdraget til å delta aktivt. Bare slik kunne det svare til selve urbildet: det siste aftensmåltidet. Disse konklusjonene syntes til slutt å være så overbevisende at det etter konsilet (som selv ikke taler om ”vending i retning av folket”) ble opprettet nye altere overalt. At man feiret eukaristien versus populum, synes i dag nærmest å bli oppfattet som den egentlige frukt av den liturgiske fornyelse gjennom Det annet Vatikankonsil. Dette er blitt det mest synlige resultat av nyordningen. Det betyr ikke bare en ytre ordning av det liturgiske rom, men innebærer også en ny idé om liturgiens vesen som et måltid i fellesskap.

Meningen med den romerske basilika og dens oppstilling av alteret er dermed blitt misforstått. Også forestillingen om Jesu siste måltid er i det minste unøyaktig. …

Hva sa kardinal Ratzinger om alteret og bønneretningen i liturgien?Les mer »

Palmesøndagsmessen på Petersplassen

Katolsk, Liturgi /

Bildet over viser prosesjonen med palmegrener på Petersplassen i går. I sin preken – som i stor grad var retta til de mange ungdommene som var til stede, sa pave Benendikt bl.a.:
«Dear friends, the reason we are gathered here together» is that «we want to see Jesus.» He continued: «Millions of young people went to Sydney last year for this purpose. Certainly they had many expectations about this pilgrimage. But the main objective was this: We want to see Jesus.»

… … We touch the mystery, explained the Holy Father, of «God’s love, the only truth that is really redemptive.» He added, «We also touch the fundamental law, the constitutive norm of our life, that is, that without the ‘Yes’ of the cross, without walking in communion with Christ day after day, life can never be a success.»

Benedict XVI noted: «The more that, for the love of the great truth and the great love — for love of the truth and love of God — we can make some sacrifice, the greater and richer our life will become.

«He who wants to keep his life for himself will lose it. He who gives his life away — daily in small gestures, that are part of the great decision — will find it.

«This is the exigent truth, a truth that is also deeply beautiful and liberating, in which we want to enter, step by step, on the cross’ journey over the continents.»

Les mer av prekenen HER, og se flere bilder HER. Bildet under viser at paven og andre kneler under ordene «et emisit spiritum – og (Jesus) utåndet» under lesningen av lidelseshistorien – som er en del av Palmesøndagsmessen.

Kom, la oss gå opp på oljeberget. La oss sammen gå i møte med Kristus – som går til sin lidelse.

Liturgi /

Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

Kom, følg meg, la oss gå opp på oljeberget. La oss sammen gå i møte med Kristus der han i dag kommer tilbake fra Betania, i møte med ham som frivillig går til sin ærerike og salige lidelse for å fullbyrde vår frelses mysterium. Av egen fri vilje legger han ut på veien til Jerusalem, han som for vår skyld steg ned fra himmelen, for å løfte oss jordiske opp sammen med seg, slik det står skrevet i Guds åpenbaring, ”opp over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan”. Han kommer ikke brautende og skrytende, for, sier profeten, ”han skal ikke strides og ikke skrike, heller ikke skal noen høre hans røst”. Mild og ydmyk som han er, gjør han sitt inntog på simpelt vis.

Kom, la oss løpe sammen med ham som skynder seg i vei til sin lidelse. La oss etterligne dem som hadde gått ham i møte, ikke ved å legge olivengrener eller klær eller palmegrener på veien foran ham, men ved å underkaste oss ham som best vi kan, …

Kom, la oss gå opp på oljeberget. La oss sammen gå i møte med Kristus – som går til sin lidelse.Les mer »

Intervju med Vatikanets pressesjef, p. Lombardi, SJ

Katolsk /

I går leste jeg et intervju med p. Lombardi, som er leder for Vatikanets pressetjeneste. Han har fått skylda for pavens uttalelser om kondombruk og AIDS i forb. med besøket i Afrika (dvs. at pavens uttalelser ble så kristisert i pressen over mesteparten av verden. Men har var i godt humør under intervjuet med EWTN, og sa følgende:

Benedict XVI had told journalists on the plane to Cameroon that the problem of AIDS «cannot be overcome by the distribution of prophylactics: on the contrary, they increase it.» The Pope was simply re-iterating the Church’s teaching, but the debate over his remarks still continues.

«It’s very clear,» the papal spokesman said, «that those who want to understand the meaning will, and if they don’t, then they will never understand.» He added that the Pope «wasn’t particularly disturbed» by the outcry, and he alluded to other times the largely Western media has latched onto an aspect of Church teaching and misrepresented it.

«You have to reflect and judge it with a long-term perspective,» Father Lombardi said. «For a couple of days, people are against what he has said, but afterward they can reflect a little and see the truth of the Pope’s words and what his intention was.» He referred to how the Holy Father’s comments at the University of Regensburg in 2006 later led to a better understanding between Muslims and Catholics.

However, what upset many was that someone modified the transcript of the Pope’s words so the sentence read condoms «risk increasing» the problem of AIDS rather than simply «increase it.» Father Lombardi was not responsible for the change but it originated in the Secretariat of State.

A well-intentioned official there was trying to put the Pope’s words into better Italian — something that is often done to the Pope’s extemporaneous remarks. However, the official appears to have genuinely made the mistake of changing the meaning of the Pope’s words in the process. Father Lombardi said he was aware of the irritation that caused (it happened once before, on the Pope’s 2007 trip to Brazil). That part of the text has since been changed back again to the Pope’s original words.

So will the Pope continue to speak freely to journalists on the papal plane when he travels to the Holy Land next month? «We will see, I think yes,» said Father Lombardi. That visit will be especially delicate, but the papal spokesman appears resolute not to tone down or spin the Pope’s words in any way. «In every situation you can have misinterpretations or problems. If you fear this, you’d have to stay in Rome and say nothing,» he said.

In spite of this mistake and various media brouhahas over recent years, commentators say that the Pope’s message continues to resonate with vast numbers of people. Father Lombardi agreed: «Misinterpretation of the media is not the entire world,» he said. «One is able to think with one’s own mind and understand. [Many people] appreciate the Pope’s teaching and understand he is saying things that are important for today’s world.»

But I ask him whether today’s 24-hour news cycle and the Internet require a more careful approach. «This is naturally a risk and part of the situation — that is clear,» said Father Lombardi. «But I think you also have to be confident that what you are doing is right, that what you are doing is being done with good intentions, otherwise you will be blocked by the other person.»

Father Lombardi continued: «Whoever has a bad view of the Pope and the Church has already decided we shouldn’t think, that we should be absent and disappear from the world. But no — we go on. The Pope has a very clear message of spirituality, of peace and reconciliation, which he tries to convey even if it is difficult.»

Skroll til toppen