Min vei til Moderkirken

Økumenikk /

Jeg sitter i dag og forbereder et foredrag jeg skal holde på Katolsk forum her i Stavanger kommende søndag om «Min vei til Moderkirken». Jeg prøver å benytte anledningen til å tenke gjennom (fra bunnen av) på nytt hva som førte meg fra Den lutherske til Den katolske kirke, og litt om hvordan jeg har opplevd byttet.

Det var slik for meg at sakramentene og det liturgisk livet var lite viktig for meg i flere år, men da jeg først begynte å legge vekt på (innenfor luthersk sammenheng) at vi kommuniserer med Gud gjennom disse midlene, gikk jeg lenger enn de fleste av mine lutherske venner.

Hvorfor klarte ikke jeg å bli værende innenfor de lutherske rammene, var det noe i min personlighet som gjorde at jeg måtte ta de fulle konsekvensene av min nye innsikt, eller var det andre elementer som styrte meg? Eller – et litt dristigere spørsmål – hvorfor har så mange liturgisk og sakramentalt opptatte lutheranere slått seg til ro med å være i en slik mellomposisjon som den lutherske kirke er, nå som Den katolske kirke for lenge siden er blit renset og reformert grundig nok?

“Alle døpte er kristne”

Økumenikk /

Dette sier Rune Larsen nylig i et oppslag i Vårt Land. Dette er også en katolsk måte å tenke på, faktisk er det ikke stor forskjell mellom det katolske og lutherske syn på dåpen. Svært ofte når vi har dåp i Den katolske kirke i Norge er store deler av dåpsfølget (og den ene av foreldrene) med i Den noske kirke, og det er fint at vi kan samles så fint om dåpen over kirkegrensene.

Slik kan vi lese i Vårt Land: Alle som lurer på om de er kristne, er det, slår sangeren Rune Larsen fast. .. Han definerer bare dem som selv tar aktivt avstand fra kristentroen, som ikke-kristne. .. Rune Larsen er opptatt av å fremheve dåpen.

– Tidligere sa jeg at jeg ble kristen da jeg var 20 år. Det har jeg sluttet med. Nå sier jeg at da jeg var 20 år, vendte jeg tilbake til min dåpspakt, sier Rune Larsen.

Selv vil jeg si (og det sa jeg lenge før jeg ble katolikk) at man blir en kristen i dåpen, og så kan man deretter være en god eller mindre god kristen/katolikk, en aktiv eller mindre aktiv kristen. Men det vil være svært upassende å kalle en døpt person en ikke-kristen – uten at han/hun har tatt tydelig avstand fra sin tro.

Les hele artikkelen i Vårt Land her.

Er 40% av verdens katolikker karismatikere?

Økumenikk /

En ny rapport fra «the Pew Forum on Religion & Public Life» forteller om en svært viktig og økende kraft innenfor kristendommen over hele verden, inklusiv den katolske kirke.

Denne grundige rapporten fra «the Pew Forum» beskriver pinsevenner og karismatiske kristne i ti ulike land. Pinsevenner og karismatikere har i stor grad samme praksis, men pinsevennene danner sine egne menigheter, mens karismatikerne vanligvis forblir innenfor sine menigheter, protestantiske eller katolske.

John Allen skriver om dette i denne artikkelen, og sier at det ser ut til å være ca 40% karismatikere innenfor Den katolske kirke. Hva dette vil bety for fremtiden, og hvordan vi skal tolke dette sier han ikke så mye om, men han fortsetter slik:

Combing through the data, substantial percentages of Catholics in all 10 nations describe themselves as charismatic, ranging from a high of 62 percent in Guatemala to a low of 8 percent in India. In the three largest Catholic nations, 57 percent of Brazilian Catholics are charismatic, 44 percent of Filipino Catholics, and 36 percent of American Catholics.

Overall, 43 percent of Catholics in these nations say they are charismatic, representing a block of 141.7 million people. Even though the numbers are skewed by the unusually high percentage in Brazil, the findings leave no doubt that the renewalist block in the Catholic church is enormous, perhaps as much as one-third of all Catholics in the world, and it represents an especially substantial percentage in parts of the global south. Moreover, because renewalist Christians tend to be more practicing, the percentage of active Catholics who are charismatic is likely even greater.

What all this means is that the renewalist outlook, in its various permutations around the world, is likely to have an enormous influence in shaping the future of Roman Catholicism.

Hele rapporten fra the Pew Forum kan man finne her.

Utfordrende tekster om skilsmisse denne søndagen

Liturgi /

I morgen har Den katolske kirke over hele verden et sett tekster i messen som utfordrer oss. Først snakker Jesus om hva ekteskapet egentlig handler om og sier: «Fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» (Markus 10)

Denne delen av evangeliet skaper ikke de store problemene, men informerer oss og utfordrer oss til å se på ekteskapet som en fundamental og avgjørende institusjon i samfunnet. Men det som Jesus deretter sier, har vist seg å være vanskeligere å gjennomføre: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første. Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»

Det er i stor grad denne teksten som har gjort at Den katolske kirke har et så restriktivt syn på gjengifte (siden Kirken alltid tar bibeltekstene alvorlig), men samtidig vet vi at det fins fraskilte og også gjengifte mennesker i våre menigheter. Det er derfor er ekstra utfordring for en prest å preke denne søndagen, og jeg arbeider med saken akkurat nå.

Les alle søndagens tekster her.

Viktig katolsk webside oppgradert

Katolsk /

I flere år har jeg ukentlig lest John Allen’s rapporter fra den katolske verden som ble kalt «The Word from Rome», siden Allen i flere år bodde i Roma. Nå har hans side skiftet navn til «All Things Catholic», og Allen er flyttet til New York, og rapporterer i enda større grad fra hele den katolske verden.

I går skrev John Allen også mer om sine planer; nemlig at han planlegger å begynne med daglige oppdateringer av sin side: http://johnallen.ncrcafe.org/

Allen skriver selv slik om sine planer: In fairly short order, there will be an entirely new «John Allen» page on the NCR Cafe which will contain three distinct elements:
* Daily filings Monday through Friday, and more often when big news breaks, to help put Catholic stories in context in real time;
* The regular weekly «All Things Catholic» column, which will more closely resemble a traditional column, tightly written and focused on a single idea;
* Podcasts drawn from my lectures, interviews, media appearances, and other sources.

Les mer om det nye formatet her:

Lovsang – del 2

Teologi /

Norges unge katolikker (NUK) deltok nylig på en konferanse om kristent ungdomsarbeid på MF, og i en liten rapport fra konferansen leser jeg bl.a.:

Videre var det også veldig interessant å oppleve et fellesskap omkring hvilke lovsanger (Hillsong, Vineyard m.fl.) som brukes rundt om i ulike kristne ungdomssammenhenger i Norge – sanger som også brukes i NUK sammenheng, f.eks. hos YFC, men også på «vanlige» NUK arrangementer, som mange ungdommer har et nært forhold til. Lovsangskulturen har sine styrker og svakheter, og det var spennende å høre en Pinsevenns refleksjon over dette.

Jeg merket ved selvsyn for noen få år siden at våre katolske ungdommer er begynt å synge denne typen lovsanger på den typiske «lovsangsmåten», og var ikke så veldig begeistret for det. Trosinderligheten som følger slike lovsanger er på en måte positiv, men jeg har opplevd veldig ofte (for noen år siden) at følelsene som ble skapt ved slike sanger ikke helt det samme som den tilbedelsen av Kristus som ledsager en katolsk messe. Jeg vil derfor oppfordre NUK til å arbeide videre med spørsmålet som ble reist på konferansen.

Les Marta Bivand Erdals rapport om konferansen på NUK’s sider her.

Rett og gal bruk av lovsang

Teologi /

Avisen Dagen hadde nylig en interessant lederartikkel om bruk av lovsang i kristne sammenhener. Jeg jobbet selv en hel del med dette spørsmålet for en del år siden (før jeg ble katolikk) og var tydelig en av de mest kritiske til moderne lovsangsformer innenfor min sammenheng. Jeg er derfor enig i mye av det Dagens lederskribent her skriver:

Jeg vil prise min gjenløser for hans store kjærlighet.
All min skyld han helt utslettet og gav sjelen liv og fred.

Det typiske for den klassiske og tradisjonelle lovsangen, enten den er formet som salmer, sanger eller åndelige viser, er at den fokuserer på Jesu kjærlighet slik denne kommer til uttrykk i Jesu forsoningsverk. Man lovsynger Jesus fordi han er vår forløser, og for den frelsen han gir oss.

I en reportasje i Dagen på tirsdag delte en engelsk professor som har arbeidet mye med lovsangsspørsmålet, Pete Ward, moderne lovsang inn i tre kategorier: objektiv, subjektiv og refleksiv. Han mente det meste av dagens lovsang tilhørte den siste gruppen.

«Her handler tekstene om oss og hvor flott vi har det når vi lovsynger. Det handler ikke lenger om Gud,» hevdet Ward, og mente lovsangen har blitt en lært metode. … Dette gjør at deler av den nye lovsangen blir uten åndelig kraft, til forskjell fra den lovsangen som lever og ånder i evangeliet, hva Jesus har gjort for meg og hva det har kostet ham.

Les hele Dagens lederartikkel her.

Søndagens tekster og tanker om teksten

Liturgi /

Søndag 1. oktober feirer vi 26. søndag i kirkeåret.

Tekstene til denne søndagen kan leses her.

Her er noen tanker om tekstene, ut fra den prekenen jeg holdt i St. Svithun kirke i dag:

Jeg vil legge vekt på to hovedtema i dagens messe, som vanlig tar jeg da opp bare de tingene som første lesning og evangeliet sammen tar opp. Denne søndagen er det flere sentrale temaer både i evangeliet – spørsmålet om fristelser og hva vi skal gjøre med dem – og i andre lesning – rikdommens farer – som jeg egentlig ikke tar opp, bare nå nevner kort til ettertanke.

1
Oppgaven og Åndsutrustningen Herren gir oss

Vi hører spesielt i første lesning om Guds Ånd som ble utøst også over de eldste som ikke befant seg på rett sted, og i evangeliet hører vi også om mennesker som virker med Guds kraft utenfor Jesu følge.

Den Hellige Ånd blir gitt til oss kristne for at vi skal ha kraft og frimodighet til å arbeide for Herren; i vår familie, i samfunnet rundt oss og i vår menighet. Det er slik at kall og utrustning henger sammen, vi trenger ikke være redde for å ikke få den kraften vi trenger når vi får en oppgave. …

Søndagens tekster og tanker om tekstenLes mer »

Paven møter muslimer

Generelt /

Den italienske avisen, Avvenire, forteller om et vellykket møte mellom pave Benedikt og representanter fra muslimske land og organisasjoner. Alle de muslimske representantene var enige i at møtet hadde vært fruktbart og positivt.

«The meeting,» said Abdellah Redouane, secretary-general of the Islamic Center of Rome, «went very well. It was an important step forward after the series of clarifications that followed the Pope’s lecture in Regensburg. We have gone beyond the tensions of the past several days, and now we should intensify our efforts to favor ongoing dialog. It is important for world peace.»

Klalid Chaouki spoke for the Consultative Council for Italian Muslims: «Benedict XVI was very clear in stating the need for dialog, and we invite the Muslim world to welcome his words of great esteem and recognition, and pursue the course he suggests.»

The Pope was given a crate of dates, a book on Mohammed and another on the Virgin Mary by Mohammed Nour Dachan, president of UCCOI, who also gave him a letter asking him to be a sponsor for the fifth annual celebration of a Day of Christian-Islamic dialog onb October 20, which will be the last Friday of teh Muslim fasting month of Ramadan.

Enhet blant de ortodokse er nødvendig, sier kardinal Kasper

Økumenikk /

«Enhet blant de ortodokse er nødvendig hvis katolikker og ortodokse skal komme videre på veien mot full enhet.» Dette sa kardinal Walter Kasper, president for Vatikanets Enhetskommisjon, da han kommenterte møtet i den internasjonale kommisjonen for dialog mellom Den katolske og Den ortodokse kirke som helhet. Møtet varte fra 18. til 25. september, og ble holdt i Beorgrad i Serbia.

Det var et viktig og etterlengtet møte, der dialogen mellom kirkene ble gjenopptatt. Det hadde ikke vært noe møte i kommisjonen siden juli 2000, i Baltimore, USA.

Men etter møtet protesterte den russiske delegasjonen på at patriarken av Konstantinopel så tydelig hadde blitt gitt førsteplassen blant de ortodokse. Kardinal Kasper presiserte at katolikkene ikke ønkset å blande seg i slike interne ortodokse spørsmål, og håpet at denne uenigheten ville løses og ikke legge hindringer i veien for de katolsk-ortodokse samtalene framover.

Cardinal Kasper explained on Vatican Radio that the meeting implied a «step forward.»

«All the Orthodox Churches were present,» he said, and «the working sessions unfolded in a friendly, positive and constructive atmosphere.»

The cardinal said that «many points of contact» were identified on the topic discussed, «the Church as communion,» namely, the relationship between councils and authority at the local, regional and universal level.

On this occasion it was decided not to address the topic of the Churches of Eastern tradition that are united with the Pope, as it has blocked the Catholic-Orthodox dialogue over the past 10 years. …

Enhet blant de ortodokse er nødvendig, sier kardinal KasperLes mer »

Kristne og muslimer må snakke sammen!

Katolsk /

«Jeg vil gjerne uttrykke i dag den beundring og store respekt jeg har for muslimske troende», sa paven i dag på fransk i en tale til ambassadører fra muslimske land.

Til stede var representanter fra Kuwait, Jordan, Pakistan, Qatar, Elfenbenskysten, Indonesia, Turkia, Bosnia-Herzegovina, Libanon, Jemen, Egypt, Iraq, Senegal, Algeri, Morocco, Albania, Syria, Tunisia, Libya, Iran og Azerbaijan. Til stede var også 14 medlemmer fra Italias muslimske råd og andre muslimske representanter.

Paven fortsatte sin hilsen på denne måten:

«I have had occasion, since the very beginning of my pontificate, to express my wish to continue establishing bridges of friendship with the adherents of all religions, showing particular appreciation for the growth of dialogue between Muslims and Christians.» Deretter fortsatte paven: …

Kristne og muslimer må snakke sammen!Les mer »

Preken søndag 24. september

Liturgi /

Preken i St. Svithun katolske kirke i Stavanger
Søndag 24. september 2006 – 25. søndag i det alminnelige kirkeår, år B
Les tekstene til denne søndagen her.

Jeg leste nettopp i Stavanger Aftenblad om en kvinne som hadde fått sykdommen Alzheimer. Sykdommen hadde kommet langsomt, slik at det gikk flere år før hun visste hva som var galt – selv om hun i lang tid hadde blitt trøtt av å huske alle nødvendige ting osv. Nå hadde sykdommen fått en diagnose, og det følte hun som en stor hjelp. Likevel var det vanskelig å leve med Alzheimer, og hun hadde måttet slutte jobben da hun var litt over 60 år.

For meg sa denne historien en del om livet …

Preken søndag 24. septemberLes mer »

Hva paven ikke har gjort

Generelt /

Nå har jeg lest John Allens grundige analyse av reaksjonen på pavens forelesning i Regensburg, som man kan finne i sin helhet her. Der skriver han at paven av mange blir anklaget for å ha gjort én eller flere av disse tre tingene:

* Benedikt har alliert seg med USA’s politiske agenda i Midt-Østen, og spesielt med krigen i Irak
* Benedikt er i prinsipp negativ til samtale mellom rleigionene, og noen kritiserer her hans motstand til pave Johannes Paul II’s møte med religiøse ledere i Assisi i 1986
* Benedikt er teologisk sett en islamofob, og noen assosierer hans uttalelser med en bevegelse av konservative evangelikale kristne, som ofte kalles ‘kristen zionisme’

Selv om det kan se ut til å være noe sant i alle disse tre anklagene, viser det seg at de alle tre en grunleggende feil, skriver Allen – og han gir grudige argumenter for sitt syn. Jeg anbefaler alle å lese hans argumenter her.

Søndagens tekster

Liturgi /

La oss sette ham på prøve, la oss plage og krenke ham, så får vi se hvor from han er, så kan vi prøve hans tålmodighet. La oss dømme ham til en død i vanære, så får vi se om Gud vokter ham, slik han selv sier. (Visdommen 2) —- «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.» Dette skjønte de ikke, og de våget ikke å spørre ham. …. Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» (Markus 9)

Søndagens tekster handler om Kristus som led døden i vanære, og hvor vanskelig det er for mennesker å gripe det mysteriet at nederlag og død leder til seier. Jeg skal i morgen forsøke å snakke om hva det betyr vårt oss rent praktisk å ha dette perspektivet på vårt liv. Men siden jeg søndag bare skal preke på engelsk, er det usikkert om jeg her legger ut en norsk peken.

Les gjerne søndagens tekster her, som en forberedelse til messen.

Islam og forholdet til jihad-ideologien

Generelt /

Vil pavens Regensburg-foredrag om noen år vurderes som et vendepunkt i Vestens forståelse av Islam og muslimers forhold til jihad-ideologien?

Den kjente Vatikan-reporteren, John Allen, skriver følgende avslutning i en artikkel i New York Times for et par dager siden:
Through his statements … Benedict clearly hopes to stimulate Islamic leaders to express their faith effectively in a pluralistic world. The big question is whether it will be received that way, or whether it simply reinforces the conviction of jihadists about eternal struggle with the Christian West.

Richard Neuhaus i First Things skriver mye om pave Benedikts foredrag i Regensburg, siterer en del fra Johan Allens artikkel, og avslutter sin kommentar slik:
That is the big question. Moving all of us toward an answer to that question is one of the great gifts of what might be called the “Regensburg moment.” It is quite possible that ten years from now people will look back at the Regensburg lecture and the responses to it as a turning point in the West’s understanding of Islam and its relationship to the jihadist ideology that is devoted to world conquest by any means necessary.

Presisering av hva paven ønsket å si

Katolsk /

Oppstyret rundt pavens foredrag i Regensburg 12/9 har vart lenge, og flere har lurt på hvorfor paven valgte å si ting så dristig som han gjorde. I går fikk vi så følgende forklaring.

Benedikt XVI understreket i sitt foredrag positive aspekter ved den moderne tid og ønsket å utvide bruken av den rasjonelle tenkning, slik at den inkluderer religionen, og derfra ønsker han å begynne en universell dialog bygget på fornuften.

Angående pavens sitat fra en bysantinsk keiser ca år 1400, så ønsket han å understreke at vold alltid er mot fornuften og ikke i samsvar med Guds natur. Dette gjelder for alle troende, også for kristne og muslimer. … (og) paven bekreftet søndag at sitatet fra år 1400 «på ingen måte uttrykker hans personlige synspunkter.»

Dette sa erkebiskop Silvano Tomasi, Vatikanets observatør ved FN’s kontor i Geneve, i går. Hele meldingen kan leses på Zenit her.

Preken søndag 17. september

Liturgi /

Preken i St. Svithun katolske kirke i Stavanger
Søndag 17. september 2006 – 24. søndag i det alminnelige kirkeår, år B
Les tekstene til denne søndagen her.

Den som vil berge sitt liv, skal miste det.

Sist søndag hørte vi tekster om hvordan Herren åpner våre ører og på den måten hjelper oss å forstå hva som er sant, rett og godt, og hvordan vi skal leve vårt liv. Når vi på den måten blir opplyst, vil vi også få et nytt syn på livet. Og hva er det da som blir det viktigste for oss? Et lykkelig liv på en litt overflatisk måte, eller er det dypere verdier?

Dette hører vi så mer om i denne søndagens evangelium, der Jesus etter først å ha snakket om lidelsene han selv skal gjennomgå i Jerusalem, deretter sier: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»

Noen tenker kanskje at her burde presten heller ha snakket om den flotte starten av evangeliet, …

Preken søndag 17. septemberLes mer »

Katolikker protesterer på Dagbladets dekning av pavens teologiske foredrag

Teologi /

På www.katolsk.no er det lagt ut en informativ side om kontroversen rundt pavens uttalelser om Islam. Der nevner de en del om bakgrunnen for foredraget og gjengir også et brev de har skrevet til Dagbladet for å klage på denne avisens dekning. I dette brevet skriver de bla.:

«Et oppslag i Dagbladets nettutgave 15. september (som en stund var hovedoppslag), bærer overskriften «Muhammed brakte ondskap til verden». Dette fremstilles i ingressen som pave Benedikt XVIs tolkning av religionshistorien.

Videre i nyhetsmeldingen heter det at «Pave Benedict XVI, også fremstilt som en katolsk mørkemann før han ble pave, skulle snakke om de historiske og filosofiske forskjellene mellom islam og kristendom. Dette er hva han kom fram til.» …

… Når avisen videre skal forklare hva det egentlig var paven snakket om i sin forelesning, går det ikke bedre. De hevder at han «skulle snakke om de historiske og filosofiske forskjellene mellom islam og kristendom». Dette er for så vidt en forkortet versjon av BBCs formuleringer. Men heller ikke BBC later til å ha fått med seg hva sammenhengen egentlig var.

Forelesningen handlet imidlertid om tro, fornuft og universitet. Pavens hovedpoeng var at samspillet mellom tro og fornuft ikke er en motsetning men en nødvendighet, og det som muliggjør genuin dialog mellom kulturer og religioner. …

… Har de i det hele tatt lest noe av dette foredraget?

Dagbladet har i sin sensasjonsiver ukritisk formidlet villedende informasjon med fete typer. Med dette bidrar de ikke til dialog, forståelse og respekt mellom mennesker – snarere det motsatte. Andre medier har også formidlet misvisende informasjon i denne saken, men ikke på like graverende vis som Dagbladet.

Den katolske kirke har i mange år arbeidet entydig nettopp for forståelse og respekt mellom kristne, muslimer og andre trosretninger og vil fortsette med dette. Det vi vil beklage her er at sensasjonshungrig og sleivete presse motarbeider våre anstrengelser.

LES HELE DENNE ARTIKKELEN.

Paven deltok på økumenisk samling i Tyskland

Økumenikk /

Tirsdag kveld ble det avholdt en økumensik vesper (kveldsbønn) i Regensburg. Der holdt pave Benedikt en tale der han bl.a. nevne arbeidet med erklæringen om rettferdiggjørelsen som lutheranere og katolikker undertegnet i oktober 1999. Han gleder seg fortsatt over denne avtalen, men spør samtidig hvor opptatt dagens mennesker/ kristne er av å være tilgitt av Gud. Og han legger til at svekkelsen av behovet for tilgivelse vil føre til en svekkelse av forholdet til Gud – helhetlig forstått.

Etter å først ha hilst medlemmene av ortodokse kirker, fortsatte paven slik:

Jeg hilser også varmt våre venner fra de ulike tradisjonene som kommer fra reformasjonen. Her har jeg også mange minner … bl.a. fra venner som nå er døde, og jeg tenker på de mange samtalene vi har hatt. Selvsagt tenker jeg aller mest på den krevende oppgaven det var å oppnå enighet (konsensus) om rettferdiggjørelsen. Jeg husker alle fasene i denne prosessen, frem til det minneverdige møtet med nå avdøde biskop Hanselmann her i Regensburg, et møte som fikk en avgjørende betydning for den endelige avtalen.

Jeg er også glad for at the World Methodist Council nå nylig har knyttet seg til denne avtalen. Enigheten om rettferdiggjørelsen er fortsatt en viktig oppgave, som ennå ikke er helt fullført. Men i de troendes liv i vår tid ser dette spørsmålet for meg ikke ut til å være så viktig. På grunn av dramatiske hendelser i vår tid oppleves behoved for gjensidig tilgivelse ekstra viktig, men det ser ut til å være langt mindre forståelse for vårt fundamentale behov for Guds tilgivelse, for vår rettferdiggjørelse i forholdet til Ham.

Vår moderne samvittighet er oftest ikke lenger klar over det faktum at vi står som skyldnere fremfor Gud, og at synd er en realitet som bare kan overvinnes gjennom Guds eget initiativ. Sammen denne svekkelsen av behovet for rettferdiggjørelse og tilgivelse for synd, følger med nødvendighet en svekkelse av vårt forhold til Gud.

Hele pavens tale kan leses på engelsk bl.a. her.

Muslimers reaksjon mot pavens forelesning

Teologi /

NTB har lagt ut en nyhetsmelding om pave Benedikts uttalelser om Islam – ved universietetet i Regensburg 12/9 – som i dag blir gjengitt i flere aviser. Han skal visstnok ha uttalt at Islam er en voldelig religion. Nå viser det seg at paven har holdt en svært grundig, lærd, teologisk forelesning om kristendommens sammensmelting med den greske intellektuelle tradisjon, og der har han et lite punkt om muslimenes syn på Guds rasjonalitet (og hans absolutte transendens) som er ulik den greske og bibelske forståelsen av Gud som rasjonell og forutsigbar, en forståelse som har fått svært stor betydning for hele vestens sivilisajon, ifølge paven.

NTB skriver:

Paven provoserer muslimer
Muslimske ledere i en rekke land krever en unnskyldning fra pave Benedikt etter at han i en tale knyttet islam sammen med vold.

– Vi håper at den romersk-katolske kirke meget raskt vil oppklare sitt ståsted slik at den ikke blander islam, som er en religion, med islamisme, som ikke er en religion, men en politisk ideologi, sa lederen for Det franske rådet for muslimsk religion (CFCM), Dalil Boubakeur, torsdag.

Pave Benedikt provoserte de muslimske lederne under en teologisk forelesning tirsdag der han fordømte forbindelsen mellom islam og vold.

Mens paven bl.a. sier følgende etter en kort beskrivelse (han har selvsagt ikke fordømt noe som helst) av enkelte muslimske lederes syn på tvang og omvendelse på 1400-tallet:

The decisive statement in this argument against violent conversion is this: not to act in accordance with reason is contrary to God’s nature. The editor, Theodore Khoury, observes: For the emperor, as a Byzantine shaped by Greek philosophy, this statement is self-evident. But for Muslim teaching, God is absolutely transcendent. His will is not bound up with any of our categories, even that of rationality. Here Khoury quotes a work of the noted French Islamist R. Arnaldez, who points out that Ibn Hazn went so far as to state that God is not bound even by his own word, and that nothing would oblige him to reveal the truth to us. Were it God’s will, we would even have to practise idolatry.

Hele pavens foredrag kan leses på engelsk her.

Skroll til toppen