Bruk av tittelen ‘fader’ – og bibeltolkning

Det har nå i en 10 dagers tid vært en samtale på denne bloggen, nokså skjult i en post som egentlig handler om noe annet. Det handler om bruk av titler i kirken (jeg har nå gått over til tittelen ‘fader’, mens folk tidligere oftest kalte meg ‘pastor’), men egentlig er det vel et spørsmål om bibeltolknig.

OPPDATERING:
Fra våren 2007 har jeg gått tilbake til å bruke «pastor», siden vår biskop da bestemte at ordensprester fortsatt (etter den tyske tradisjonen, som Norge lenge har fulgt) skal kalles «pater», mens sekulærprester/ bispedømmeprester skal kalles «pastor».

Her kommer først de to siste innleggene i samtalen, og så kommer hele debatten, med de eldste kommentarene først, som vanlig:

Are Karlsen sier:
tirsdag, 12/09/2006

Du skriver: “Det er vel slik at vi katolikker ikke har tradisjon for tolke tekster isolert, …”
Er det også slik at geistlige – enten de er katolikker eller pinsevenner – har en tendens til å tolke bort ubehagelige skriftsteder?
Er det ikke påfallende at geistlige, som har sikret seg tolkingsretten, velger å nøytralisere et skriftsted som dette som handler spesielt om dem selv?

Oddvar sier:
fredag, 8/09/2006

Det er vel slik at vi katolikker ikke har tradisjon for tolke tekster isolert, vi ser heller enkelttekster sammen med lignende tekster andre steder i Bibelen. Vi har i NT flere tekster som snakker om ydmykhet, så det skulle ikke være noen tvil om at en kristen ikke skal herske over andre mennesker. Samtidig har vi flere tekster som handler om hvem som har myndighet til å lede kirken; tydeligst når Jesus gir oppdraget til apostlene i sluttene av evangeliebøkene (spesielt i Johannes), gjennom hele apostlenes gjerninger og i Paulus’ brev og (spesielt) i pastoralbrevene.

Ut fra dette samlede tekstmaterialet har så Den katolske kirke utarbeidet den tradisjon vi nå har for hvem som leder Kirken og hvordan denne tjenesten skal ordnes. De som leder/tjener i Kirken har så bl.a. et tilsynsansvar (biskop), et hyrdeansvar (pastor) og en farsrolle (fader), som man skal prøve å utføre så godt som mulig.

Jeg syns nok denne samtalene mellom oss to fikk en litt dårlig start, med det jeg oppfattet som et angrep på min bruk av ordet ‘fader’ og referanser til tolkning av en enkelt tekst som jeg er nokså fremmed for. Jeg har nå forstått har du er engasjert i en husmenighetsbevegelse (er det korrekt?), som vel gir en del signaler om hva slags idealer du har for tjeneste i kirken.

————————– DEBATTEN I SIN HELHET SÅ LANGT ——————–

Are Karlsen sier:
søndag, 3/09/2006

Oddvar Moi,

Dette hadde jeg like gjerne sendt deg på epost dersom jeg hadde funnet epost-adressen din. Jeg har et spørsmål:

Du kaller deg “Fader”. Hvordan tolker du da Jesu ord i Mt 23,8:

“8 Men dere skal ikke la noen kalle dere ‘rabbi’, for én er deres mester, og dere er alle søsken. 9 Og dere skal ikke kalle noen her på jorden ‘far’, for én er deres Far, han som er i himmelen. 10 La heller ikke noen kalle dere ‘lærere’, for én er deres lærer: Kristus. 11 Den største blant dere skal være deres tjener. 12 Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.”

Oddvar sier:
mandag, 4/09/2006

Jeg vil gjerne svare deg, Are, men jeg forstår ikke riktig hva du mener. Jeg kalte min far for ‘far’ så lenge han levde, det gjør vel du også, eller kanskje pappa? Og om en prest kaller seg fader, pastor, forstander e.l., går det vel ut på det samme? …

Pavens søndagspreken – 10. september

«Mennesker har vanskelig for å høre Guds stemme i vår tid,» sa paven i sin tale i München i dag. … «I evangeliet hører vi at Jesus sa ‘Effata’ og åpnet den døves ører. Det samme gjør han i dag i dåpens sakrament.» Det var interessant for meg å se at paven også var en hel del inne på dåpen, ut fra evangelieteksten om å åpne ørene til den døve. Her er litt av talen i engelsk oversettelse fra Bloggen Closed Cafeteria:

There is a hard-of-hearing towards God which we suffer from in this age. We simply cannot hear Him anymore – there are too many other frequencies in our ears. What is said about Him seems pre-scientific, no longer fitting for our time. With this hard-of-hearing, or even deafness, towards God we naturally lose our ability to speak with and to Him. Because of that, we lack a decisive perceptive faculty. Our internal senses are threatening to die off. With this loss in perception the radius of our relation to reality is drastically and dangerously curtailed.

Søndagspreken – 10. september

Preken i St. Svithun katolske kirke i Stavanger
Søndag 10. september 2006 – 23. søndag i det alminnelige kirkeår, år B
Les tekstene til denne søndagen her.

EFFATA

Jeg skal ta utgangspunkt i denne prekenen i dette ordet, som er arameisk (etpatach egentlig, fra ordet patach/patuach som betyr åpen, transkribert på gresk blir det til effata). Jeg regner med at flere av dere husker å ha hørt ordet før, i denne teksten eller i én annen sammenheng i kirken (som jeg kommer tilbake til). Man har vel etter en tid med bibeltekstene kanskje lært seg flere hebraiske/arameiske uttrykk som ‘talita kumi’ (reis deg lille jente), maranata (kom Herre!)– eller i alle fall de mest brukte hebraiske ordene: halleluja (la oss prise Herren) og amen (det er sant/la det skje).

Første et par innledende punkt:

Vi hører i dag et håpefullt frelsesbudskap
Håpet/løftet presenteres i dagens første lesning slik: «Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud. .. Han kommer selv og frelser dere. Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp, .. og den stumme skal juble med sin tunge.»

Hva er det da vi håper på for våre egne liv? Vi håper på fred, vil jeg tro, en viss velstand, muligheten til et godt liv. Men vi håper også på enda mer: Vennskap, kjærlighet, mening og formål med vårt liv, å kunne gjøre noe godt for andre, og å få en dypere forståelse av hva livet er.

Når frelsen kommer, når vårt håp blir oppfylt, hva består det da i?

Bibelen snakker, både i dag og andre dager, om å få våre ører og våre øyne, sinn, tanker åpnet, så vi kan høre og se og forstå den sanne virkeligheten. Frelsen bør ikke forstås for snevert, som bare frelse og tilgivelse av vår synd, Gud vil gi oss både denne syndstilgivelsen og andre ting som kan frigjøre og berike vårt liv.

Så litt grundigere: …

Paven i Bayern

Pave Benedikt ankom tidligere i dag Bayern og München, og skal være ulike steder i Bayern fram til torsdag. Programmet for hans reise finner man på norsk her. Temaet for hans reise er som vi ser på bildet: Den som tror er aldri aleine.

Paven stod i ettermiddag på Marienplatz, utenfor domkirken, Frauenkirche, i sentrum av München og mintes at han for 30 år siden hadde blitt godt mottat som erkebiskop samme sted.

It is deeply moving for me, to once again stand in this beautiful place, at the foot of the column of Mary – this place, that has witnessed two turning points of my life before.

Here, the faithful gave me a heartfelt welcome 30 years ago and I entrusted my path to the Mother of God. The leap from professor into the service of the Archdiocese of München-Freising was enormous. Under such protection and with such noticeable love of the people of Muenchen and Bayern could I dare to take over this ministry as successor of Kardinal Doepfner.

1982 I was here again, bidding farewell. Back then, the archbishop of the Congregation for the Doctrine of the Faith, the future Kardinal Seper was with me, surprised by so much affection shown to me in Munich and said «The people of Munich are like those of Naples, they want to touch their archbishop and they love him». I was allowed to get to know the Bavarian heart in this place, where I once again entrusted myself to the Mother of God.

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å skrive mye om besøket her, men viser til katolsk.no’s samleside om dagene i Bayern, med linker også til internasjonale sider.

Broder Roger – 3

Stadig mer informasjon kommer frem om broder Roger og hans forhold til Den katolske kirke. Jeg har nå nylig lest på Taizes websider biskop Gérard Daucourts kommentar Han sier bl.a. at alle biskoper har myndighet til å gi kommunion til døpte mennesker som ikke er katolikker hvis det er spesielle grunner til det. (Jeg er ikke sikker på hvor langt en biskop kan gå, vi prester har i alle fall ikke en slik frihet.)

Andre artikler på Taizes websider – denne fra Taize-kommuniteten, og denne fra franske protestanter, (disse to lenkene er nå blitt forandra) i tillegg til intervjuet med broder Alois, som jeg viste til i går – har kommet med en del interessant informasjon: Broder Roger hadde en katolsk tro på alle punkt ser det ut til, eksplisitt nevnes nattverden, embedssynet og (faktisk) nødvendigheten av pavens embede. Han hadde selv bedt om å få en katolsk begravelse. Men han ønsket ikke å bryte med sin åndelige tradisjon, og ble derfor ikke katolikk formelt sett.

Dette nevner flere personer som noe revolusjonerende, men det er jeg ikke sikker på at det er. Selv så jeg det heller ikke som et brudd med min fortid da jeg ble katolikk, og mange andre ‘konvertitter’ jeg har lest om, uttrykker det heller som en fullføring enn som et brudd med sin fortid å bli katolikk. Det kan virke som om det er broder Rogers posisjon i et sentralt økumenisk arbeid, og hans personlige vennskap med flere katolske biskoper og paver (!), som har ført til ønsket om (og muligheten for) den kirkelige mellomstillingen han levde i de sist 35 år. Vi må vel kalle hans kirkelige ståsted en mellomstilling, for å kalle ham protestant passer vel også svært dårlig, med den katolske tro han på mange områder tydelig bekjente.

Ny redaktør og ny giv for St Olav tidsskrift

Det er ansatt en ganske ung, ny redaktør av St. Olav tidsskrift, Henrik Holm, bare 26 gammel. Jeg leste fredag sist uke et interessant intervju med ham i Vårt Land, der han bl.a. sa at han ville «fokusere mer på norske problemstillinger enn på å formidle stoff fra Vatikanet og fra den universelle kirke.»

Jeg syns absolutt at tidsskrifte bør fornye sin profil, og ønsker den nye redaktøren lykke til med den oppgaven. Hvordan bladet skal fornyes innholdsmessig har jeg ikke noen svært sterke meninger om, men må en eller annen måte må man klare å være en aktuell katolsk stemme overfor folk i Norge i et nytt århundre. Jeg har godt håp om at et solid utdannet ungt menneske kan klare dette.

Jeg har derimot ett klart råd til Holm; at han også bruker Internet aktivt i tillegg til det trykte tidsskriftet. Han antyder også dette i intervjuet; at han vil samarbeide med det katolske nettstedet www.katolsk.no. Personlig må jeg si at jeg mottar mye mer informasjon, nyheter og artikler pr. Internet enn jeg gjør i form av bøker eller tidsskrifter – og det samme gjelder, tror jeg, for stadig flere mennesker.

Derfor håper jeg at St. Olav tidsskrifts artikler vil bli gjort tilgjengelige på tidsskriftets (nye) nettsted, samt at det der opprettes et diskusjonsforum/ en blogg der man samtale seriøst om teologiske og katolske emner.

Les mer om Henrik Holm her.

Mer om broder Roger

«I 1972 ga daværende biskop av Autun, Armand Le Bourgeois, broder Roger ganske enkelt kommunion for første gang, uten å avkreve ham annen trosbekjennelse enn den man vanligvis bruker i messen, og som er felles for alle kristne. …. Denne dagen ble valgt fordi fordi broder Roger var i ferd med å motta evige løfter fra den første katolske broderen i kommuniteten, og det var utenkelig å ikke kunne motta nattverden ved samme alter.»

Dette sier broder Alois – nåværende leder av Taize, og selv katolikk – på Taizes egen nettside. Les hele teksten her.

Selv denne presiseringen blir jeg ikke ganske klok av, siden alle «konvertitter» gjør akkurat det samme ved opptakelsen, nemlig å bekjenne den Nikenske trosbekjennelsen sammen med resten av menigheten. (Det er ganske mange år siden konvertitter måtte avsverge sin gamle tro ved opptakelsen.) På en eller annen måte virker det som broder Roger har bekjent den katolske tro, men ikke sluttet å tilhøre også sin gamle kirke. Det er ikke slik flok flest bekjenner sin katolske tro – det fører vanligvis til et visst brudd med den gamle kirken, mht til kommunion i alle fall – men det ser ut til at broder Rogers «løsning» er blitt godkjent helt til topps i Kirken.

Her er også mer informasjon om broder Alois, bla. et bilde av ham sammen med pave Benedikt.

Broder Roger ble katolikk i 1972 (?)

«Historikeren Yves Chirno, i et blad som heter Aletheia, skriver at broder Roger konverterte til Den katolske tro i 1972. Dette har Monsignore Raymond Seguy fortalt, tidligere biskop av Autun, bsipedømmer der Taize ligger.» Fra gårsdagens utgave av Le Monde.

Sannsynligvis er ikke alt sagt om denne saken – som ble mye diskutert etter at broder Roger mottok kommunion av kardinal Ratzinger i pave Johannes Pauls begravelse i fjor. Det var jo underlig om man skulle holde konversjonen så hemmelig i så mange år, selv om det var for å bevare Taizes økumeniske klima.

Aftenposten skriver om en stappfull kirke


«Under søndagsmessen på polsk i St. Olavs kirke må mange stå på utsiden og be. Inne er det fullt. Nå anslår den polske konsulen at det kan være over 120.000 polakker i Norge.» Dette skriver Aftenposten 3. september. Hele artikkelen kan leses her.

Det er på nytt St. Olav kirke i Oslo som er omtalt, en kirke som jeg også nevnte for en kort stund siden.

Denne gangene er det de mange polakkene i Oslo (og resten av Norge) som står i sentrum. I St. Olav kirke har man nokså nylig utvidet fra én til to poalske messer hver søndag, men fortsatt må folk stå utenfor gjennom hele messen. (Men som bildet viser deltar de også i messens gang utenfor og kneler på brosteinene.)

Andre katolske kirker i Norge opplever det samme – fulle kirker, og stadig flere polakker – men ikke i ganske så stor grad som i Oslo.

Hele samtalen mellom pave Benedikt og italienske prester

På det interessante nettstedet Papa Ratzinger Forum er det nå lagt ut en full engelsk oversettelse (fra italiensk) av pavens samtale med prester fra Albano bispedømme i Italia. På spørsmålet om de mange krevende oppgaven en prest har, svarte Benedikt slik:

I would say that the first requirement for all of us is to let the Lord take care of the part we cannot do. Today we heard in the Gospel the parable of the faithful servant (Mt 24.42-51). This servant, the Lord tells us, gives food to others at the appropriate time. He does not do everything all at once, because he is wise and prudent and knows how to distribute what is necessary at different times. He does so humbly, confident of his master’s trust.

So also we must do what we can to be wise and prudent and to have trust in the goodness of our Master, of the Lord, because ultimately, it is He who guides His Church. We assert ourselves with the small gifts we have and do what we can, above all, those duties that are always necessary: the Sacraments, announcing the Gospel, showing our charity and love.

As for the interior life that you referred to, it is necessary to our service as priests. The time which we reserve for prayer is not time taken away form our pastoral responsibilities but it is pastoral ‘work’ in itself to be able to pray for others.

In the Common for Pastors, we read that the Good Shepherd is characterized by ‘multum oravit pro fratribus,’ praying a lot for our brothers. This is what a pastor must be, a man of prayer who goes before the Lord to pray for others, doing so, as well, in place of others wh do not know how to pray or who do not wish to pray or who do not find the time to pray. What could be better evidence that a dialog with God is pastoral work!

Hele samtalen kan leses her – bla litt ned på siden.

Søndagens preken, søndag 3. september

PREKEN I ST. SVITHUN KIRKE
SØNDAG 3. SEPTEMBER
22. SØNDAG I DET ALM. KIRKEÅRET, ÅR B

Dagens tekster

Tekstene i dag handler mest om en ekte overholdelse av Guds lov. Jeg skal ikke tale så tydelig over selve tekstene (eller søndagens hovedtema) i dag som jeg har gjort de to siste søndagen (da evangeliet var fra Johannes 6). Jeg vil bare si at denne ekte overholdelsen av det Gud sier oss er veldig viktig; både når det gjelder å oppfylle budene, og det vi kommer tilbake til litt senere; hvordan vi tjener Gud i gudstjenesten og bønnen.

Et eksempel jeg husker her fra mitt eget liv, var fra den tiden jeg som 19-åring flyttet fra Jæren til Oslo-området for å studere. I mitt nye nabolag var det en absolutt sosial regel som jeg la merke til og fortsatt husker: Man skulle ikke la klesvasken henge ut i hagen etter kl 14 på lørdagen, siden helligdagsfreden begynte da. Jeg syns nok det var litt overdrevet, og enda verre var det at til helligdagen hørte det visst ikke med noe om å gå i kirken …

Jeg vil i dag mest ta utgangspunkt i en samtale pave Benedikt hadde med prester i bispedømmet Albano rett utenfor Roma nå sist torsdag. Der berørte han fem aktuelle temaer, og noen av dem passer ganske godt inn i dagens søndagstema: …

Paven diskuterer denne helgen skapelse og evolusjon

Benedict XVI er nå midt inne i sitt tre dagers symposium sammen med sine tidligere studenter (som han møter hvert år). I år er temaet for samtalene skapelse og evolusjon.De møtes i år som i fjor ved pavens sommerresidens, Castel Gandolfo. Mange trodde at møtene, som nå har vart i 25 år, ville slutte da Ratzinger ble, men han tok selv initiativ til at de skulle fortsette.

John Allen har skrevet grundig om årets møte, både for en uke siden og denne helgen. Allen skriver at pave Benedikt ikke har tenkt å skrive noe autoriativt om dette emnet. Yet it’s equally clear that the Schülerkreis session this weekend is not just a busman’s holiday. Benedict sees the philosophical currents unleashed by Darwin as a matter of no little import, and one can expect the issue of creation and evolution to be an important theme in this pontificate. …

Ultimately, however, he sees this as a debate for scientists to resolve. His concern cuts deeper, to the modern tendency to convert evolution into «a universal theory concerning all reality» that excludes God, and therefore rationality, as the basis of existence. In contrast, Benedict insists upon the fundamental conviction of Christian faith: «In principio erat Verbum – at the beginning of all things stands the creative power of reason.» Benedict is clear this is a question which «can no longer be decided by arguments from natural science.»

Les gjerne mer om dette fra de to lenkene over, eller fra dagens melding fra zenit.org.

Søndagens tekster – 22. søndag

Moses talte til folket og sa: «Så hør nå, Israel, på de forskrifter og bud som jeg lærer dere! Dem skal dere holde, så dere kan få leve og komme og innta det landet som Herren, deres fedres Gud, vil gi dere. Dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe ifra, men holde de budene fra Herren deres Gud som jeg gir dere.» (5. Mosebok 4)

«Hør på meg alle, og forstå! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Men det som går ut av mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.» (Markus 7)

Les alle søndagens tekster her, og søndagens bønner og antifoner her.

Tekstene handler mest om en ekte overholdelse av Guds lov. Jeg er litt usikker på om jeg skal tale så tydelig over selve tekstene (eller søndagens hovedtema) som jeg har gjort de to siste søndagen (over Johannes 6). Det vil vise seg i morgen.

Nye regler for prestekandidater i USA

USA’s Romersk Katolske biskoper har nylig godkjent reviderte retningslinjer for å vurdere og akseptere prestekandidater. Man vil nå legge mer vekt på sølibatet og formelt implementere Vatikanets utestengelse av kandidater som er partiserende homoseksuelle eller søtter den homofile kulturen.

The new rules tighten admission policies and explicitly ban any applicant who has been involved in the sexual abuse of a minor or shows evidence of a sexual attraction to children.

According to the new guidelines, «thresholds pertaining to sexuality serve as the foundation for living a lifelong commitment to healthy, chaste celibacy. As we have recently seen so dramatically in the church, when such foundations are lacking in priests, the consequent suffering and scandals are devastating.»

Les hele artikkelen her.

Paven om prestenes bønneliv

Bønn er ikke en ekstra aktivitet i prestens liv, men en viktig plikt, sier Benedict XVI.

Paven holdt i går en improvisert samtale med prester fra Albano-bispedømmet i Italia. Vatikanradioen forteller om en samtale på en og en halv time om prestens daglige vanskeligheter, liturgien, familie og ungdom. Castel Gandolfo, som er pavens sommerresidens ligger i dette bispedømmet.

Responding to the first question on the situation of the Church, posed by an 83-year-old priest, the Pope said that they should not to allow themselves to be discouraged. He stressed that the Church is alive. The Holy Father mentioned some examples of great threats that the Church faced in the past, such as the Muslim invasions, the Enlightenment, Marxism, and Hitler, who said that he was convinced «that he would finally be able to destroy Catholicism.»

«We have 2,000 years of Church history, with so many sufferings, including many failures,» the Bishop of Rome said, but «on the other hand we see how the Church has revived after so many crises with a new youth, with new freshness.» In particular, Benedict XVI referred to the flourishing vocations in Africa, saying they are a significant and concrete hope.

In the second question, the Pope addressed the need for evangelization, stressing responsibility in preparation for the sacraments, particularly marriage, as well as pastoral care of the divorced who have remarried.

Les hele denne nyhetsmeldingen hos www.zenit.org

Oversetteren i Bergen


«Bøkene jeg har oversatt, er ikke døgnfluer. De representerer visdom som holder», sier Gunnar Wicklund-Hansen fra Bergen. Det er ikke minst flere av bøkene til noen av Europas reflekterte munker han har hentet frem i lyset. I stillhet gjorde de erfaringer mennesker i dagens stress kan dra nytte av.

Wicklund-Hansen har oversatt 50 bøker .. som alle er utgitt på St. Olav Forlag. Den katolske kirkes forlag i Norge som i dag er en del av Solum Forlag. En ny kommer i løpet av høsten.

Det var interessant å lese om min gode venn og kollega fra Bergen; han er diakon i St. Paul menighet og vi har kjent hverandre og samarbeidet i mer enn ti år. Jeg vet også hvor regelmessig og systematisk han jobber med oversettelsene sine, vanligvis hver dag fra 8 til 13.

Les hele artikkelen i Bergens Tidende her.

Offisiell avskjed i Bergen – siste preken

Her er min avskjedspreken i St. Paul menighet i Bergen, slik den ble
fremført i høymessen i St. Paul kirke, søndag 27. august kl 11.00.
PREKEN 21. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B

I dag er det akkurat 12 år siden jeg var her i St. Paul kirke for aller første gang – og det er nå min siste søndag her. Vi var for 12 år siden i ferd med å flytte til Bergen; min kone begynte akkurat da på Kunst og Håndverkskolen og jeg flyttet hit for godt noen måneder senere, etter at jeg noen måneder før hadde avsluttet min tjeneste som prest i den lutherske kirke.

Jeg husker denne messen spesielt godt, faktisk, pga dagens andre lesning fra Efeserbrevet: «Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode … etc. … » En vanskelig tekst å snakke om i vår tid, ikke særlig populær kan man trygt si. Presten min første gang i St Paul snakket meget «rundt» om denne teksten, for å ikke støte noen, vil jeg tro.

Selv skal jeg faktisk ikke nevne teksten i det hele tatt. Ikke fordi jeg er redd for å støte noen, og det er faktisk en veldig interessant tekst. Men jeg tar den ikke opp fordi den ikke snakker om søndagens tema, slik det ofte er tilfelle med søndagens andre lesning – denne som fortløpende går gjennom et av de nytestlamentlige brevene uten tanke for temaene til de andre tekstene den dagen.

Dagens tema er faktisk veldig tydelig, og første lesning og evangeliet uttrykker det ganske likt: Det er ikke lett å være en troende, det er ikke sikkert at mange her vil klare det. Hva med deg: Klarer du å ta til deg denne læren, klarer du å holde fast ved troen? …

John Allens katolske nyheter

En av de mest interessante katolske journalistene (syns jeg) heter John Allen – det var han som nylig skrev en grundig bok om Opus Dei bl.a.:
I flere år har han skrevet en ukentlig side som lenge het «Word from Rome». Denne har nå byttet navn til «All Things Catholic» siden Allen nå flytter tilbake fra Roma til USA, og i enda større grad enn før ønsker å dekke Den katolsk kirke over hele verden.

I dag skriver National Catholic Reporter at hvis man vil fortsette (eller begynne) å motta John Allens ukentlige kommentarer, må man besøke denne siden og melde seg på listen. (Huske å bare ksrysse av for Allens kommentarer, de andre som skriver for NCR er på langt nær så interessante som ham, syns jeg.)

St. Olav domkirke i Oslo fyller 150 år

«Bortsett fra størrelsen fyller kirken menighetens behov også i dag, men vi er veldig glade for at de som i sin tid bygde kirken var litt stormannsgale og bygget så stort som de gjorde, sier sokneprest Claes Tande til Dagen i forbindelse med jubileet. Han forteller at det ikke går en eneste helg uten av det er minst ti messer i St. Olav kirke, noen helger kan det være opptil tolv.»

Avisen Dagen har i dag en interessant artikkel om St. Olav katolske kirke i Oslo, som altså fyller 150 år denne uken. Artikkelen inneholder mange opplysninger som også passer for andre katolske kirker i Norge; om den store trengselen vi opplever, om mennesker fra utrolig mang eulike land osv.

Nye nettsider for St. Svithun menighet

Noe av det første (praktiske) jeg gjorde i menigheten her i Stavanger var å fornye våre nettsider, som har ligget nokså stille i flere år. Jeg har laget et nytt oppsett for de (tradisjonelle) opplysningssidene og kombinert disse med en nyhetsblogg. Nettstedet vårt heter http://stavanger.katolsk.no.

Det sentrale katolske nettstedet i norge, http://www.katolsk.no, har nå lagt til rette for at alle menigheter (og andre gurpper) kan opprette en blogg på adressen: http://blogg.katolsk.no. Personlig håper jeg at det skal være så enkelt for mange medarbeidere å oppdatere og legge inn ny informasjon i en blogg, at de faktisk skal våge seg til å benytte dette nye mediet mer aktivt.

Skroll til toppen