Paven snakker om påskebudskapet

Benedict XVI brukte katekesen i dagens faste (onsdags)audiens til å snakke om påskens hellige Triduum – som er Skjærtorsdag, Langfredag og Påskenatt/-dag.

Gjennom denne ukes hellige seremonier gjenlever vi Herrens lidelse, død og oppstandelse, sa han, og vi får fornyet vårt ønske om å etterfølge Jesus.

Han snakket videre om hvordan vi Skjærtorsdag minnes Kristi fullstendige overgivelse av seg selv til menneskeheten i nattverdens sakrament. Og gjennom fotvaskingen minnes vi også på en dramatisk måte budet om å elske hverandre.

Langfredag hører vi lidelsfortellingen lest, og mediterer over Kristi død på korset. Dette er kjærlighet i sin mest radikale form: Gud gir seg selv, for å reise oss opp og frelse oss.

Påskenatt hører vi så det jublende Gloria og påskens Alleluja stige opp fra hjertene til hele den kristne menigheten, fordi Kristus er oppstått og har overvunnet døden!

Feiringen av Kristi død og oppstandelse, sa Benedict XVI, gjør oss sikre på at det onde ikke vil få det siste ord, og styrket av denne sikre visshet kan vi med enda større mot og entusiasme arbeide for å skape en bedre verden.

Mellom Kristus og Kirken er det ingen motsetning

På den interessante italienske (også på engelsk) «websiden til Sandro Magister»:http://www.chiesa.espressonline.it/index.jsp?eng=y er det nå kommet en artikkel om pave Benedikts nye katekeserserie – på onsdagsaudiensene.

I denne serien forsvarer pave Benedikt Kirken mot to ting som vil ødelegge den. Først er det den individualistiske ødeleggelsen fra den liberale teologien. Den andre ødeleggelsen gir seg uttrykk i et slagord som var vanlig for noen få år siden, sier paven: «Ja til Jesus, men nei til Kirken.»

Men denne individualistiske Jesus er en fantasi. Vi kan ikke finne Jesus uten den virkeligheten han skapte og som han kommuniserte seg selv gjennom. «Les mer om dette her»:http://www.chiesa.espressonline.it/dettaglio.jsp?id=46890&eng=y

Tidligere luthersk pastor ordinert til katolsk prest

Jeg skrev i mai i fjor om Leonard Klein, en kjent luthersk pastor og teolog i USA som konverterte til den katolske kirke i 2003. Han ble for litt over en uke siden, lørdag 1. april, ordinert til katolsk prest.

Det fins i USA ca 100 gifte, tidligere protestantisk geistlige som nå er blitt katolske prester, men Klein var den første i sitt bispedømme – som jeg også er den eneste i Oslo katolske bispedømme. «Les mer om Kleins ordinasjon her»:http://www.catholic.org/national/national_story.php?id=19345

Orvieto, en flott by i Umbria – og Corpus Christi

Domkirken i Orvieto

I går, lørdag, var min kone og jeg på en tur til Orvieto, en flott, gammel by i Ubria, nesten midt mellom Roma og Firenze. Det tar bare litt over en time med toget fra Roma, før man går fra jernbanen opp til den gamle byen. (Eller tar banen opp – avstanden er litt kortere enn å gå opp til Fløien i Bergen, og banen nesten lik Fløibanen.) Byen er bl.a. kjent for sin fantastiske domkirke. Jeg legger nok flere bilder ut på mine hjemmesider om ikke lenge; i «mellomtiden kan man se her»:http://www.bellaumbria.net/Orvieto/home_eng.htm «eller her»:http://www.greatbuildings.com/buildings/Orvieto_Cathedral.html

Det jeg ikke visste om Orvieto før turen, var at byen er knyttet nær opp til den festen katolikker kaller Festen for Kristi legeme og blod eller Corpus Christi. For nemlig: «Da Jakob Pantaleon ble pave Urban IV i 1261, opplevde han det såkalte sakramentsunderet i Bolsena, som skjedde nær hans residens i Orvieto.

I 1263 stoppet den bøhmiske presten Peter av Praha i Bolsena på vei hjem fra en pilegrimsreise til Roma. Der hadde han bedt intenst ved apostelen Peters grav for å få styrket sin tro. Han var nemlig begynt å tvile på transsubstansen i nattverden – at brødet og vinen virkelig blir forvandlet til Kristi legeme og blod. Men så skjedde miraklet. Under en messe i krypten i Bolsenas kirke Sta Cristina så Peter blodet dryppe fra nattverdsbrødet, så mye at korporalet ble gjennombløtt. Pave Urban IV, som oppholdt seg i Orvieto, hørte om miraklet og beordret korporalet til Orvieto. Dessuten besluttet presteskapet at det skulle bygges en veldig helligdom til å huse den nye relikvien, og den kan nå ses i Cappella del Corporale i domkirken i Orvieto. Den bæres i prosesjon gjennom Orvietos gater på Corpus Christi.

Urban IV var så imponert over miraklet i Bolsena at han året etter i bullen Transiturus, som ble utstedt i noe forskjellige former den 11. august og 8. september 1264, foreskrev Kristi Legemsfest (Corpus Christi), 60 dager etter påske, for hele Kirken. Bullen var full av glødende lovprisninger til Det hellige Sakrament. Men på grunn av pavens død i oktober samme år, ble beslutningen først gjennomført under Avignon-paven Klemens V i 1311.»

Delvis ble kirken bygget så flott pga. dette hellige korporalet som oppbevares der, delvis er selve kapellet og skapet der kledet oppbevares, av utsøkt kvalitet. Jeg visste ikke før turen startet, at den skulle gi meg mer innsikt i en av Kirkens store fester! Man kan lese mer om Festen for Kristi legeme «HER»:http://www.katolsk.no/biografi/legeme.htm

Nytt møte mellom katolikker og ‘evangelikale’ kristne

Evangelicals and Catholics together heter en samtalegruppe mellom katolikker og ‘evangelikale’ kristne i USA. De begynte sitt arbeid i 1992, møtes vanligvis to ganger i året, har så langt produsert fire fellesdokumenter og arbeider nå på det femte. Richard Neuhaus skriver nå på siden til «First Things»:http://www.firstthings.com at de i går, torsdag, skulle ha et nytt møte. De arbeider nå på et dokument med arbeidstittelen, «That They May Have Life», som de håper å ha klar til høsten. Det dokumentet skal handle om de store spørsmålet om livet og menneskeverdet, som er så viktige i vår tid, abort og euthanasi blant annet.

Dokumentene disse katolikkene og konservative protestantene (som er betydningen av ordet ‘evangelikal’) allerede er blitt enige om er:
— the common Christian mission
— the meaning of salvation
— scriptural authority
— the call to holiness.

De tidligere dokumentene finnes på «min side»:http://aomoi.net/odv/ekumen/ og på «denne siden.»:http://www.firstthings.com/collections/coll-ECT.html

Minnemesse for Johannes Paul II

Jeg var til stede på Petersplassen både søndag kveld, kl 21.37 – nøyaktig da pave Johannes Paul døde for et år siden, og mandag kveld kl 17.30, da det ble feiret requiem-/minnemesse for ham. Søndag kveld ble det opplyst at 100.000 mennesker var til stede, og mandag ca halvparten så mange.

Pave Benedikt holdt en tale ved begge anledninger, og i messen mandagskvelden tok han utgangspunkt i evangelieteksten fra Johannes 19,25-30. Det var spesielt v. 26 og 27 han tok frem i talen: » Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han hadde kjær, sa han til sin mor: Kvinne, det er din sønn. Deretter sa han til disippelen: Det er din mor. Fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.»

Disse versene hadde vært ekstra kjære for pave Johannes Paul, og han knyttet mye av sin Maria-kjærlighet til akkurat den teksten. Hele pave Benedikts preken kan leses (på engelsk) «HER»:/blog/fil/06_requiem_jp2.htm

Et år siden pave Johannes Paul II døde

I dag er det akkurat et år siden pave Johannes Paul II døde – om kvelden, kl 21.37, 2. april 2005. I kveld skal det derfor være en samling på Petersplassen fra halv ni til klokken ti, og jeg har tenkt å være til stede.

Det skal begynne med sang og lesning av den tidligere pavens tekster, og klokken ni vil pave Benedikt XVI (fra sitt vindu) være sammen med folkemengden og be rosenkransen. Klokken 21.37 vil paven si noen minneord om pave Johannes Paul II og til slutt lyse sin apostoliske velsignelse over folkemengden.

Fra et sommerlig Roma

Til nye lesere av min weblog, kan jeg fortelle at jeg er en katolsk prest bosatt i Bergen, som dette vårsemester bor i Roma – for å studere økumenisk teologi, og for å ta det litt roligere etter seks intensive arbeidsår ved St. Paul skole og menighet.

Om været kan det fortelles at etter at vi i noen uker har opplevd et kaldt og surt Roma (det har vært kaldere og mer regnfylt enn på ca 30 år), har vi nå fått skikkelig sommervarme her. De siste dagene har vi har opp mot 20 grader i skyggen, og sol som varmer slik vi bare kan håpe den vil gjøre en fin sommerdag i Norge – men det er fortsatt kjølig om kveldene/nettene.

Jeg er nå ferdig med mine mest intensive studieuker; vi hadde i fire uker et ekstra, intensivt kurs med tre dobbelforelesninger i uken, som nettop er ferdig. Jeg har som de fleste andre en uke igjen med studier før påske, og så har jeg ingen undervisning igjen før i mai! Vi har to uker påskefri her ved de pavelige universitetene, og så skal være i Bergen siste uken i april. Forelesningene her fortsetter ut mai måned, med eksamener i juni. Deretter skal vi feriere litt her i Italia, til vi kommer hjem til Norge igjen i midten av juli.

Flere urimelige angrep på biskop Kvarme

Jeg leser ikke nyheter så ofte her nede fra Roma, men den siste uken har jeg fått med meg at Oslos lutherske biskop Ole Christian Kvarme har blitt angrepet (på nytt). Han skal visstnok (for noen uker siden) ha oppfordet alle homofile om å gå til psykiater for å få endret sin legning! Mange uttalte seg i svært sterke ordelag om hvor upassende en slik uttalelse var, selv tvilte jeg sterkt på om Kvarme hadde uttalt seg slik.

Og ganske riktig; det viser seg igjen at det kokt suppe på en spiker. Etter noen dager leste jeg nøyaktig hva biskopen sa: «Helt mot slutten av et møte bemerket Kvarme «at han også hadde kontakt med lesbiske og homofile som hadde valgt annerledes» enn Åpen Kirkegruppes folk og som «ønsker hjelp til å avklare sin seksuelle identitet», inkludert «hjelp til endring. Også disse må respekteres». Det var det eneste Kvarme sa.» (Sitatet tatt fra en leder i avisen «Dagen»:http://www.dagen.no i Bergen.)

Dette er jo noen helt annet enn de første avisoppslagene påstod, men det vises seg vel igjen (som ved hardkjøret mot Kvarme i fjor) at man i Norge ikke tolererer noen som helst avvik fra det nye synet om at å være homofil/lesbisk er helt flott, så når biskopen sier at han også kjenner homofile som ønsker hjelp med sin (uønskede) legning, også at også deres syn må respekteres – så har ikke fulgt den meningstvangen som fins på dette feltet i dag, og må straffes.

Vatikanradioen

Det er kanskje mange som ikke vet at det går å høre på Vatikanradioens sendinger over internett. Det gjør det faktisk, og på mange språk til og med. Vatikanradioens hovedside er «http://www.vaticanradio.org/»:http://www.vaticanradio.org/ og deres svenske/nordiske side er er «HER»:http://www.oecumene.radiovaticana.org/sv1/index.asp

Denne muligheten har jeg selv visst om lenge og benyttet meg av noen ganger. Men ofte (og i alle fall akkurat nå) passer det best for meg å laste ned (mp3) filer av programmene og lytte til dem senere. Å finne den rette siden å laste ned programmene fra syns jeg er vanskelig på Vatikanradioens mange nettsider, men nå har jeg lenken klar for alle interesserte: «http://105live.vaticanradio.org/en_menu.html»:http://105live.vaticanradio.org/en_menu.html Programmene ligger der som ram- og mp3-filer, og samme programmer ligger også ute på «italiensk»:http://105live.vaticanradio.org/it_menu.html og noen andre språk.

Centro Pro Unione

Hvis man er interessert i økumeniske spørsmål, «bør man besøke web-sidene til Centro Pro Unione»:http://www.prounione.urbe.it/home_en.html
De har her samlet en stor mengde av informasjon om økumeniske dialoger som er gjennomført de siste tiårene. «Denne oversikten finnes på denne siden»:http://www.prounione.urbe.it/dia-int/e_dialogues.html
De utgir også et interessant tidskrift to ganger i året, dette kan «lastes ned fra denne siden»:http://www.prounione.urbe.it/att-act/e_bulletin_fr.html (NB se nederst på siden, der ligger tidl. nummer i pdf-format)

I Assisi

Bilde av Assisi

Min kone og jeg besøkte Assisi sist helg. En flott tur, både naturmessig, kunstnerisk og åndelig.
– Byen ligger nydelig til på en høyde over slettelandskapet i Umbria, og under spaserturen fra jernbanestasjonen og opp til selve gamle Assisi så vi hele tiden den store borgen, Rocca Maggiore, samt flere av de store kirkene komme stadig nærmere.
– Kunstnerisk er de to Fransiskus-kirkene (den nedre og den øvre) fulle av nydelige beskrivelser av bibelhistorien, den hellige Frans og andre helgeners liv, laget at Giotto (noe omdiskutert), Cimabue og andre kjente kunstnere.
– Vi brukte og så en del tid i bønn foran gravene til Frans og Klara, to personer som på en så dramatisk måte viste at et alvorlig kristenliv ofte må føre til et brudd med rikdom og luksus.

Kan lutheranere godta Peters-embedet?

I forb. med mine studier her i Roma har jeg begynt å undersøke grundigere om hvordan Petersembedet/ paveembedet blir oppfattet av kristne som ikke er katolikker. Noen husker sikkert at Pave Johannes Paul II ga ut encyklikaen «Ut unum sint» om økumenikk i 1995, der han bl.a. (i paragraf 96) ber andre kristne kirker om å svare på hva som må gjøres med hans embede for at andre kristne kan godta det. «Encyklikaen kan leses her»:http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/encyclicals/documents/hf_jp-ii_enc_25051995_ut-unum-sint_en.html

I et av mine kurs/seminar på Angelicum ser vi nå på akkurat dette spørsmålet. Etter en oppgave denne uken om den generelle responen på pavens spørsmål, skal vi kommende uke skal vi se på den ortodokse kirkes svar – her er det ikke kommet noen offisiell respons, bare synspunkter fra enkeltteologer.

Neste uke skal også en av mine lærere, professor Bill Rusch, fra USA, holde et foredrag der han prøver å svare på i hvilken grad lutheranerne kan godta pavens embede. Det høres interessant og aktuelt ut og jeg kommer tilbake med et referat fra foredraget, som holdes på Centro Pro Unione torsdag 23. mars.

Liturgispørsmål

Nettstedet «http://www.zenit.org»:http://www.zenit.org har mye god informasjon om den katolske kirke og jeg leser regelmessig deres nyheter, intervjuer etc. Hver uke har de bl.a. en liturgi-spalte, som jeg syns er spesielt interessant. Denne «liturgispalten kan leses her»:http://www.zenit.org/english/liturgy/

14. mars hadde denne spalten bl.a. dette innholdet, om fasten, som gjerne mange må lese:
Days of Abstinence – When does Lent Start?

«In the tradition of the Church, laws relating to fasting are principally intended to define what pertains to the quantity of food allowed on days of fasting, while those regulating abstinence refer to their quality.» LES RESTEN AV TEKSTEN ved å gå til liturgisiden og velg 14. mars.

Mine økumeniske studier

Nå er jeg ferdig med de to første studieukene på Angelicum. Det har vært interessant, og jeg må innrømme at det er ganske mange ting som er gjort på det økumeniske området, som har vært nokså uklart og ukjent for meg. (Og for mange, tror jeg nok; verken her på Angelicum eller andre steder i kirkene er det mange som bruker tid på økumenikk.)

Et par ting har overrasket med så langt: For det første at man også i de katolsk-lutherske samtalene har kommet et ganske langt stykke mht. problemet med kirkens embede og pavens plass i den verdensvide kirken. Spesielt i samtalene mellom disse to kirkene i USA og Tyskland har man kommet mye lenger enn det kunne se ut til – sett fra Norge.

Det andre er hvor fort man kom til enighet i de første katolsk-anglikanske samtalene. Allerede på 70-tallet virket det som man hade ryddet alle de viktige spørsmålene av veien; med uttalelsene om Eukartistien i 1971, om Embedet i 1973 og om Kirkens autoritet i 1976. Mitt førsteinntrykk er likevel at disse tre første dokumentene er litt vagt/uklart skrevet; det er ikke så lett å se hva som menes med de veldige «samlende» uttrykkene som brukes. Og så virker det også som man ikke har kommet så mye lenger i forholdet mellom katolikker og anglikanere siden denne første perioden. Men så har også problemet med kvinnelige prester hele tiden stengt for framgangen her, og i de siste årene også problemene med homofil praksis.

De katolsk-lutherske dokumentene har (syns jeg så langt) drøftet ting tydeligere, og også sett på flere spørsmål i historisk lys. Bl.a. var det svært interessant å lese dokumentet utarbeidet i USA er 10. runde med katolsk-lutherske samtaler. «Dokumentet fligger her»:/blog/fil/usa_luth_cath_koinonia_10th_round.pdf. I Tyskland har også siste runde med samtalet ledet fram til et meget interessant dokument kalt Communio Sanctorum, som jeg bare delvis har lest.

Biskopers budskap om fastetiden

Biskop Bernt Eidsvig skiver til askeonsdag i år:

«Jeg henvender meg til de troende for første gang med noen tanker om fastens innhold og forslag til program for denne botsperioden. Ikke noe av dette skulle forlange for meget av noen av oss. Så tror jeg også at verken dere eller jeg har noen unnskyldning for å springe lett over disse linjer. Intet av det jeg anbefaler er av nyere datum enn det første århundre, og alle tanker og forslag jeg antyder er like nyttige, enkle og virkningsfulle som de var den gang.

Fasten er en tid for omvendelse, fra noe og til noe annet. Dette er alvorlig, for det vi vender oss bort fra er det negative, gale og syndige i våre liv. Vår retning er Kristus. Han er målet for vårt liv, og påtrengende tydelig skal han være det i disse 40 dager. Selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om mange gradene, har vi mistet retningen alle sammen. For å finne den igjen, har vi både åndelige og praktiske midler for hånden:»

Resten av hans budskap «kan leses her»:http://www.katolsk.no/nyheter/2006/02/28-0004.htm

Den danske katolske biskop Czeslaw Kozon skriver i år som tidligere år en litt annen type meddelse om fastetiden, som først og fremst handler om de kirkelige bestemmelsene for fastetiden – den er også interessant «og kan leses her»:/blog/fil/06_faste_kozon.htm

En fin dag på Piazza Navona

I dag søndag – etter kirkegang i St Agnese in Agone – stoppet vi en stund på piazza Navona, rett utenfor kirken. Det var som en flott norsk april-dag, med minst 15 grader og sol fra en lett skydekket himmel. I forhold til de første dagene etter at vi kom til Roma for over to uker siden, ser det ut til at byen har begynt å våkne til liv turistmessig. Det var mange mennesker på piazzaen, som det også var i går kveld, da vi vandret hjemover over både Campo dei Fiori og Piazza Navona.

Skroll til toppen