I USA er det nettopp kommet ut en bok med tittelen: «Is The Reformation Over?: An Evangelical Assessment Of Contemporary Roman Catholicism.» Selv om bokens innhold ikke er like dramatiask som tittelen, viser likevel forfatterne, Mark Noll og Carolyn Nystrom, at forholdet mellom evangelikale og katolikker er blitt mye bedre de siste årene.
Bispesynoden som startet i Roma har følgende hovedtema: «The Eucharist: Source and Summit of the Life and Mission of the Church.» Et av målene med synoden, sa kardinal Angelo Scola fra Venezia, er å «rekindle amazement, generated by the Eucharist, in the many non-practicing baptized persons,» Kardinal Scola, som er ordstyrer ved bispesynoden, presenterte mandag tre viktige temaer som skulle tas opp i synoden: Gifte prester, gjengiftes adgang til kommunion og interkommunion.
For å vise ikke-katolikker hva som er kjernen i en katolsk spirutialitet, kan man her finne både et oppsett og en forklaring og et opptak av en katolsk messe, GÅ TIL DENNE SIDEN.
I dag leste jeg en nyhetsmelding fra www.zenit.org om et nært forestående dokument fra den lutherske – romersk-katolske enhetskommisjonen om hva det betyr at kirken er katolsk. Jeg må innrømme at jeg ikke var klar over at noen arbeidet på et slikt dokument – og det blir veldig interessant å se hva det kan inneholde av enighet. Meldingen lød slik:
BARI, Italy, SEPT. 26, 2005 (Zenit.org).- The Holy See and the Lutheran World Federation are in the final stages of the writing of a joint document «on the Church’s apostolicity and apostolic succession.»
The work is being done at a meeting of members of the Lutheran-Roman Catholic Commission on Unity. The Pontifical Council for Promoting Christian Unity is the host of the meeting, which ends Thursday.
The commission members are discussing a comprehensive draft report, with the aim of making the document ready for publication in 2006.
The dialogue, which began in 1967, is held by the Lutheran-Roman Catholic Commission on Unity under the auspices of the Lutheran World Federation and the pontifical council on Christian unity.
This is the last meeting in the present phase of the dialogue. Published reports of the international Lutheran-Roman Catholic dialogue include «The Eucharist» (1978); «Ways to Community» (1980); «The Ministry in the Church» (1981); and «Facing Unity» (1984).
In 1999 a joint document was published on the doctrine of justification, which resolved the principal disagreement with Martin Luther and to which the Methodists hope to adhere «next year,» said Cardinal Walter Kasper, president of the pontifical council on Christian unity.
I Vårt land for 21/9 ble det omtalt en undersøkelse foretatt av Paul Leer-Salvesen, om presters syn på samboerskap, homofili og fortapelsen. De 19 prestene som var intervjuet ville f.eks. alle la være å kalle samboerskap for synd. Leer-Salvesen konkluderer med følgende råd til DNKirke: «Kirken bør offentlig gi uttrykk for at den aksepterer forpliktende samboerskap som forenlig med kristen etikk. Kirken bør ta et offentlig oppgjør med synet på fortapelse som evig fysisk pine i helvete. Kirken bør åpne for homofile partnere i alle stillinger.»
Det var litt sjokkerende at en så stor del av prestene helt har forlatt disse kristne moralnormene. Utnevnelsen av ny biskop i Fredrikstad viser også denne holdningen ganske tydelig, gjennom at så mange har godtatt den nye biskopens syn på homofili.
Det kan virke som de fleste protestantiske kirker er ut av stand til å holde fast på en bibelsk etikk; det er visst nesten bare katolikkene man kan stole på nå for tiden. (!) Denne mangelen på styring og autoritet i den lutherske kirke var forøvrig en av mine egen første grunner til å bevege meg i retning av Den katolske kirke for 12-13 år siden.
VÅRT LANDS ARTIKKEL KAN LESES HER
Jeg ble invitert til å innlede på predikantringen (en samling av menighetsledere, mest fra «frie» menigheter) i Bergen, om hvorfor jeg ble katolikk, og om kirkene i Bergen sett fra St. Paul kirke.
Jeg tok opp innledningen min på min mp3-spiller og MP3-FILEN KAN LASTES NED FRA DENNE SIDEN.
Her legger jeg ut hele oppropet mot en kjønnsnøytral ekteskapslov, som jeg for noen uker siden undertegnet. Det begynner slik:
«Åpent brev fra kristne ledere om kjønnsnøytral ekteskapslov
Landsmøtene for Ap, RV, SV og Venstre har i vår programfestet at Norge bør innføre en såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov. En slik lov vil ikke lenger definere ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, men være «nøytral» i forhold til kjønn.»
Nettstedet www.chiesa, som jeg ofte leser, trykket 1/9 alle økumeniske taler og kommentarer pave Benedikt fremføre under sitt opphold i Tyskland i august. ARTIKKELEN KAN LESES HER
Avisen Dagen har også lest samme artikkel og skriver om den på lederplass mandag 5/9. De legger vekt på at pave Benedikt «finner det bedre å fokusere på Guds ord enn på institusjonsbasert økumenisk dialog».
Sist uke «dristet» jeg meg til å skrive under på et opprop mot den kjønnsnøytral ekteskapsloven som er foreslått innført i Norge. Jeg sier «dristet», siden jeg vel i stor grad ble stående sammen med kirkeledere som på mange områder står langt borte fra Den katolsk kirke.
Innholdsmessig er det ikke tvil om at vår kirke aldri kan akseptere slike ekteskap. 5. september i fjor uttalte bl.a. vår biskop seg slik i avisen Dagen:
Den katolske biskopen, med sete i Oslo, Gerhard Schwenzer, håper alle norske kirkeledere vil avvise forslaget:
Å vie personer av samme kjønn, strider helt klart imot Skaperens mening med ekteskapet. Han skapte mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne. Han gav dem i oppdrag å være fruktbare og befolke jorden, understreker den katolske biskopen. Han viser dessuten til at Jesus uttrykkelig henviste til denne skapelsesberetningen, da han understreket at mann og kvinne skulle leve i et livsvarig og trofast fellesskap. Dette innebærer at Den katolske kirke ikke kan anse et forhold mellom to personer av samme kjønn som et ekteskap eller en familie, konkluderer biskop Schwenzer.
Avisen Dagen skriver om oppropet: «En rekke kristenledere i Bergen advarer nå i et opprop mot en kjønnsnøytral ekteskapslov. Det understrekes at viktige samfunnsverdier og bibelske prinsipper står på spill.»
Her kan man lese artikkelen i Dagen
Før pave Bendikt reiser til Tyskland til Verdensungdomsdagene denne uken spekuleres det litt om hvordan hans forhold til den lutherske kirke er og vil bli. John Allen skriver om dette i siste utgave av Word from Rome, og nevner bl.a. fra fullførelsen av rettferdiggjørelses-dokumentet (noen sier at Ratzinger var den som skapte problemene, mens andre sier som her at det var han som berdet avtalen):
Later, Ratzinger played a key role in rescuing an agreement with the Lutheran World Federation on the doctrine of justification. It was announced to much fanfare in June 1998, then seemingly unraveled, and rolled out again in June 1999. The heart of the agreement was this sentence: «By grace alone, in faith in Christ’s saving work and not because of any merit on our part, we are accepted by God and receive the Holy Spirit, who renews our hearts while equipping us and calling us to good works.»
When the agreement seemed to founder, German media reported that Ratzinger had torpedoed it. On July 14, 1998, Ratzinger published a letter in the German newspaper Frankfurter Allgemeine calling those reports a smooth
lie.» He said that to scuttle the dialogue would be to «deny myself.» On November 3, 1998, a special ad hoc working group met at the home of Ratzinger’s brother Georg in Regensburg, Bavaria, to get the agreement back on track. Lutheran Bishop Johannes Hanselmann convened the group, which consisted of Hanselmann, Ratzinger, Catholic theologian Heinz Schuette and Lutheran theologian Joachim Track.
15. juli lste jeg på siden www.chiesa.com om pave Benedikts stil, om måten han oppfører seg på i forhold til forriga pave. Der står det bl.a.:
«The same masses of the faithful that applauded the gestures or striking phrases of pope Karol Wojtyla, while almost completely missing what it was that he was talking about, are doing the opposite with the new pope. They follow Ratzinger’s homilies word for word, from beginning to end, with an attentiveness that astonishes the experts. Verifying this takes nothing more than mingling among the crowds in attendance at a Mass celebrated by the pope.
The new pope’s style is sober in terms of his contact with the masses. His symbolic expressiveness comes entirely from the liturgy, which he celebrates with a great sense of authority. But apart from the Masses, catecheses, and
blessings, Benedict XVI is a minimalist.»The pope must not proclaim his own ideas, but rather constantly bind himself and the Church to obedience to God’s Word,» he said when taking possession of the Chair of the Bishop of Rome, in the Basilica of St. John Lateran, on May 7. And he keeps to this standard even in regard to public gestures. He does very little of his own. He wants the faithful to pay attention to what is essential, which is not his own person but Jesus Christ alive and present in the sacraments of the Church.»
Torsdag 28/7 sendte biskop Schwenzer følgende e-mail til alle prestene i bispedømmet:
Kjære medbrødre!
Den 29. juli 2005, på festen av hellig Olav, Norges evige konge, har pave Benedikt XVI godtatt biskop Gerhard Schwenzers søknad om å kunne fratre som biskop av Oslo. Samtidig har paven utnevnt augustinerkorherre Markus Bernt Eidsvig til ny biskop av Oslo.
Jeg ønsker min etterfølger hjertelig velkommen. Måtte Gud velsigne ham og hans gjerning.
+ Gerhard Schwenzer
Bloggen Pontifications hadde i går en artikkel skrevet av F. Richard Neuhaus om den ganske typiske inndelingen av Den katolske kirke i konservativ og liberal – bl.a. omtales Det andre vatikankonsil og samtalene og vedtakene der ofte som en kamp mellom disse to motpolene. Neuhaus (og mange med ham) mener at dette ikke er verken fruktbare eller korrekte karakteristikker.
Neuhaus liker bedre å snakke om at «there is a party of continuity (the Catholic center) and a party of discontinuity, with the latter having left and right branches.» (Bloggen Pontifications fins ikke lenger – 2008)
Aiden Nichols, OP, har for noen år siden holdt et svært interessant foredrag om forholdet mellom den katolske og den ortodokse kirke – svært informativt. Han har delt inn sitt foredrag i fire underpunkter:
First, I shall discuss why Catholics should not only show some ecumenical concern for Orthodoxy but also treat the Orthodox as their privileged or primary ecumenical partner.
Secondly, I shall ask why the schism between the Catholic and Orthodox churches occurred, focussing as it finally did on four historic ‘dividing issues’.
Thirdly, I shall evaluate the present state of Catholic-Orthodox relations, with particular reference to the problem of the ‘Uniate’ or Eastern Catholic churches.
Fourthly and finally, having been highly sympathetic and complimentary to the Orthodox throughout, I shall end by saying what, in my judgment, is wrong with the Orthodox Church and why it needs Catholicism for (humanly speaking) its own salvation.
Det er en lang kø i Vatikanet av folk som ønsker å besøke pavens grav, selv nå, over tre måneder etter begravelsen:
bq. In addition to the normal logjams created by security screening and checks to ensure modest dress, the lines at St. Peter’s Basilica are longer than the summer norm because of visitors to Pope John Paul II’s tomb.
bq. More than three months after the pope’s April 2 death, the Vatican is still running a separate line just for visitors to his tomb.
bq. The line takes visitors around the outside of St. Peter’s Basilica, directly into the underground grotto, past the tomb and outside again. Those who want to visit the church must then get into a short, quick line.
Den kjente teologen Carl E. Braaten skriver om problemer den lutherske kirke i USA har, og som har ført til at mange kjente lutherske teologer og pastorer har gått over til den katolske eller ortodokse kirken. Hvorfor skjer dette, spør han.
bq. An Open Letter to Bishop Mark Hanson From Carl E. Braaten
bq. Dear Bishop Mark Hanson:
bq. Greetings! I am writing out of a concern I share with others about the theological state of affairs within the Evangelical Lutheran Church in America. The situation might be described as one of “brain drain.” Theologians who have served Lutheranism for many years in various capacities have recently left the ELCA and have entered the Roman Catholic Church or the Orthodox Church in America.
bq. Why?
bq. When Jaroslav Pelikan left the ELCA and became a member of the OCA, I felt it was not terribly surprising. …. A short time before that Robert Wilken, a leading patristics scholar teaching at the University of Virginia, left the ELCA to become a Roman Catholic. Then other Lutheran theological colleagues began to follow suit. …. Why? Leonard Klein, pastor of a large Lutheran parish in York, Pennsylvania, and former editor of Lutheran Forum and Forum Letter, last year left the ELCA to study for the Roman Catholic priesthood. Why? This year Bruce Marshall, who taught theology for about fifteen years at St. Olaf College and was a long-standing member of the International Lutheran-Orthodox Dialogue, has left the ELCA to enter the Roman Catholic Church. Why? David Fagerberg, formerly professor of religion at Concordia College, although coming from a strong Norwegian Lutheran family, left the ELCA for the Roman Catholic Church, and now teaches at the University of Notre Dame. Reinhard Huetter, a German Lutheran from Erlangen University, came to the Lutheran School of Theology at Chicago fifteen years ago to teach theology and ethics, now teaches at Duke Divinity School, and this year became a Roman Catholic. Why? Mickey Mattox, a theologian who recently served at the Lutheran Ecumenical Institute in Strasbourg and now teaches at Marquette University, has recently begun the process of becoming a Roman Catholic.
bq. In all these cases the transition involves spouses and children, making it incredibly more difficult. Why are they doing this? Is there a message in these decisions for those who have ears to hear?
Avisen Dagen har 8. juli en svært uheldig bokanmeldelse av en ny bok om helgener, utgitt på Humanist forlag. Anmelderen er aller mest uheldig når han på slutten av sin anmeldelse uttrykker forståelse og enighet med de som kaller katolikkenes forhold til helgener for avgudsdyrkele! Skal Dagen kunne kalles en seriøs, kristen avis og likevel trykke slike ting?
Jeg har vurdert noen dager å skrive et innlegg i avisen, men Nils-Petter Enstad kom meg i dag i forkjøpet i et innlegg han kaller «Respektløs om helgentro», så jeg lar det sannsynligvis være.
Tidligere episkopal prest Alvin Kimel i Johnston, Pennsylvania, USA, skriver her om hvorfor han ble katolikk istden for ortodoks. Hovegrunnene var 1: I am troubled by Orthodoxy’s “Easternness.” og 2: I am troubled by the absence of a final court of appeal in controversies of faith and morals.
(Oppdatering: Denne lenken fins ikke lenger.)
Leonard Klein, sogneprest i Christ Lutheran Church, York, Pennsylvania, USA, ble katolikk for snart to år siden – jeg har lest hans begrunnelse på nytt i dag. I sitt brev til sin menighet skrev han i 2003:
bq. «I have come to believe that in the Reformers’ proper intention to fix genuine problems in the late medieval church, they made a number of serious mistakes that cannot now be corrected. We lost the ancient apostolic form of governance by bishops, a vibrant sense of a communion in prayer with the saints living and dead, and a full understanding of how God changes people through the Gospel and leads them to holiness. We lost continuity and we lost a clear understanding of the role of holy Tradition.»
«LES HELE HANS BEGRUNNELSE FOR Å BLI KATOLIKK»: http://aomoi.net//blog/fil/05mai_klein_convert.htm – et stykke ned på siden kan man også finne hans refleksjoner etter 1 1/2 år som katolikk.
Den episkopale presten Alvin Kimel i St. Mark’s Church i Johnston, Pennsylvania, USA, offentliggjorde for noen få dager siden at han vil gå ut av den episkopale kirke og bli katolikk, mest pga. den læremessige utglidningen.
«LES HANS BREV TIL MENIGHETEN HER»:http://pontifications.classicalanglican.net/?p=901 og «LITT MER AV BAKGRUNNEN HER»:http://pontifications.classicalanglican.net/?p=899
