Og jeg har markert jubileet med å skifte til nytt tema. Jeg har også fikset på temaet slik at jeg har fått det som jeg ønsker det – med bredere hovedspalte, fornorsket alt så godt jeg kan og lagt til noen bilder. Jeg bruker WordPress, som jeg har installert på mitt webhotell, og der er det mulig å fikse ting på alle mulige slags måter.
I dag, påskedag, er det også pave Benedikts fødseldag – han er nå 79 år. Under viser jeg et bilde mens han i dag gir byen Roma og hele verden (Urbi et orbi) sin velsignelse.
I dag hadde jeg den store glede å kunne bistå pave Benedikt aldri så lite, ved å hjelpe med utdelingen av kommunion under den store påskemessen på Petersplassen. Vi var vel rundt 150 prester som på denne måten delte ut kommunion til de som satt innenfor det avsperrede området på plassen – der man må ha (gratis) billetter for å komme inn. Hele plassen var full i dag, pluss et godt stykke av veien som går ut i forlengelse av plassen, så det var selvsagt veldig mange som ikke kunne motta kommuion.
Dagens messe var helt normal på de fleste måter, men innledningen var litt spesiell: En diakon forkynte ved åpningen – først til alle og deretter spesielt til Simon Peter (dvs. til paven) – Kristus er oppstått! Da pave Benedikt mottok dette budskapet spesielt til seg selv, knelte han foran et ikon av Kristus i bønn og tilbedelse.
Deretter fulgte messen på vanlig måte; første lesning ble lest på spansk, andre lesning på engelsk og evangeliet ble sunget på italiensk (isteden for latin), Gloria etc. ble sunget på den mest kjente melodien «Missa dei angelis» og Credo ble også sunget på latin på den meste kjente melodien, nr. III.
Det var heller ingen preken i selve messen; den kom isteden rett etter messen i forbindelse med pavens «Urbi et orbi» velsignelse. Pavens preken kan leses på engelsk HER.
Hver skjærtorsdags morgen feirer paven messe i Peterskirken sammen med alle prester som er i Roma og ønsker å være med – og i år var jeg der! Vi var vel nesten 1000 prester, pluss en del biskoper og kardinaler, som concelebrerte messen med paven. En stor opplevelse. Pave Benedikt holdt også en grundig preken – mest til oss prester. Hans preken kan leses på englesk HER.
Benedict XVI brukte katekesen i dagens faste (onsdags)audiens til å snakke om påskens hellige Triduum – som er Skjærtorsdag, Langfredag og Påskenatt/-dag.
Gjennom denne ukes hellige seremonier gjenlever vi Herrens lidelse, død og oppstandelse, sa han, og vi får fornyet vårt ønske om å etterfølge Jesus.
Han snakket videre om hvordan vi Skjærtorsdag minnes Kristi fullstendige overgivelse av seg selv til menneskeheten i nattverdens sakrament. Og gjennom fotvaskingen minnes vi også på en dramatisk måte budet om å elske hverandre.
Langfredag hører vi lidelsfortellingen lest, og mediterer over Kristi død på korset. Dette er kjærlighet i sin mest radikale form: Gud gir seg selv, for å reise oss opp og frelse oss.
Påskenatt hører vi så det jublende Gloria og påskens Alleluja stige opp fra hjertene til hele den kristne menigheten, fordi Kristus er oppstått og har overvunnet døden!
Feiringen av Kristi død og oppstandelse, sa Benedict XVI, gjør oss sikre på at det onde ikke vil få det siste ord, og styrket av denne sikre visshet kan vi med enda større mot og entusiasme arbeide for å skape en bedre verden.
På den interessante italienske (også på engelsk) «websiden til Sandro Magister»:http://www.chiesa.espressonline.it/index.jsp?eng=y er det nå kommet en artikkel om pave Benedikts nye katekeserserie – på onsdagsaudiensene.
I denne serien forsvarer pave Benedikt Kirken mot to ting som vil ødelegge den. Først er det den individualistiske ødeleggelsen fra den liberale teologien. Den andre ødeleggelsen gir seg uttrykk i et slagord som var vanlig for noen få år siden, sier paven: «Ja til Jesus, men nei til Kirken.»
Men denne individualistiske Jesus er en fantasi. Vi kan ikke finne Jesus uten den virkeligheten han skapte og som han kommuniserte seg selv gjennom. «Les mer om dette her»:http://www.chiesa.espressonline.it/dettaglio.jsp?id=46890&eng=y
Jeg skrev i mai i fjor om Leonard Klein, en kjent luthersk pastor og teolog i USA som konverterte til den katolske kirke i 2003. Han ble for litt over en uke siden, lørdag 1. april, ordinert til katolsk prest.
Det fins i USA ca 100 gifte, tidligere protestantisk geistlige som nå er blitt katolske prester, men Klein var den første i sitt bispedømme – som jeg også er den eneste i Oslo katolske bispedømme. «Les mer om Kleins ordinasjon her»:http://www.catholic.org/national/national_story.php?id=19345
I går, lørdag, var min kone og jeg på en tur til Orvieto, en flott, gammel by i Ubria, nesten midt mellom Roma og Firenze. Det tar bare litt over en time med toget fra Roma, før man går fra jernbanen opp til den gamle byen. (Eller tar banen opp – avstanden er litt kortere enn å gå opp til Fløien i Bergen, og banen nesten lik Fløibanen.) Byen er bl.a. kjent for sin fantastiske domkirke. Jeg legger nok flere bilder ut på mine hjemmesider om ikke lenge; i «mellomtiden kan man se her»:http://www.bellaumbria.net/Orvieto/home_eng.htm «eller her»:http://www.greatbuildings.com/buildings/Orvieto_Cathedral.html
Det jeg ikke visste om Orvieto før turen, var at byen er knyttet nær opp til den festen katolikker kaller Festen for Kristi legeme og blod eller Corpus Christi. For nemlig: «Da Jakob Pantaleon ble pave Urban IV i 1261, opplevde han det såkalte sakramentsunderet i Bolsena, som skjedde nær hans residens i Orvieto.
I 1263 stoppet den bøhmiske presten Peter av Praha i Bolsena på vei hjem fra en pilegrimsreise til Roma. Der hadde han bedt intenst ved apostelen Peters grav for å få styrket sin tro. Han var nemlig begynt å tvile på transsubstansen i nattverden – at brødet og vinen virkelig blir forvandlet til Kristi legeme og blod. Men så skjedde miraklet. Under en messe i krypten i Bolsenas kirke Sta Cristina så Peter blodet dryppe fra nattverdsbrødet, så mye at korporalet ble gjennombløtt. Pave Urban IV, som oppholdt seg i Orvieto, hørte om miraklet og beordret korporalet til Orvieto. Dessuten besluttet presteskapet at det skulle bygges en veldig helligdom til å huse den nye relikvien, og den kan nå ses i Cappella del Corporale i domkirken i Orvieto. Den bæres i prosesjon gjennom Orvietos gater på Corpus Christi.
Urban IV var så imponert over miraklet i Bolsena at han året etter i bullen Transiturus, som ble utstedt i noe forskjellige former den 11. august og 8. september 1264, foreskrev Kristi Legemsfest (Corpus Christi), 60 dager etter påske, for hele Kirken. Bullen var full av glødende lovprisninger til Det hellige Sakrament. Men på grunn av pavens død i oktober samme år, ble beslutningen først gjennomført under Avignon-paven Klemens V i 1311.»
Delvis ble kirken bygget så flott pga. dette hellige korporalet som oppbevares der, delvis er selve kapellet og skapet der kledet oppbevares, av utsøkt kvalitet. Jeg visste ikke før turen startet, at den skulle gi meg mer innsikt i en av Kirkens store fester! Man kan lese mer om Festen for Kristi legeme «HER»:http://www.katolsk.no/biografi/legeme.htm
Evangelicals and Catholics together heter en samtalegruppe mellom katolikker og ‘evangelikale’ kristne i USA. De begynte sitt arbeid i 1992, møtes vanligvis to ganger i året, har så langt produsert fire fellesdokumenter og arbeider nå på det femte. Richard Neuhaus skriver nå på siden til «First Things»:http://www.firstthings.com at de i går, torsdag, skulle ha et nytt møte. De arbeider nå på et dokument med arbeidstittelen, «That They May Have Life», som de håper å ha klar til høsten. Det dokumentet skal handle om de store spørsmålet om livet og menneskeverdet, som er så viktige i vår tid, abort og euthanasi blant annet.
Dokumentene disse katolikkene og konservative protestantene (som er betydningen av ordet ‘evangelikal’) allerede er blitt enige om er:
— the common Christian mission
— the meaning of salvation
— scriptural authority
— the call to holiness.
De tidligere dokumentene finnes på «min side»:http://aomoi.net/odv/ekumen/ og på «denne siden.»:http://www.firstthings.com/collections/coll-ECT.html
Jeg var til stede på Petersplassen både søndag kveld, kl 21.37 – nøyaktig da pave Johannes Paul døde for et år siden, og mandag kveld kl 17.30, da det ble feiret requiem-/minnemesse for ham. Søndag kveld ble det opplyst at 100.000 mennesker var til stede, og mandag ca halvparten så mange.
Pave Benedikt holdt en tale ved begge anledninger, og i messen mandagskvelden tok han utgangspunkt i evangelieteksten fra Johannes 19,25-30. Det var spesielt v. 26 og 27 han tok frem i talen: » Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han hadde kjær, sa han til sin mor: Kvinne, det er din sønn. Deretter sa han til disippelen: Det er din mor. Fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.»
Disse versene hadde vært ekstra kjære for pave Johannes Paul, og han knyttet mye av sin Maria-kjærlighet til akkurat den teksten. Hele pave Benedikts preken kan leses (på engelsk) «HER»:/blog/fil/06_requiem_jp2.htm
Jeg har nå i nesten et år lest et gratis Linux-tidsskrift som sendes ut i pdf-format, TUX magazine. Et nyttig og interessant blad, som man kan få et gratis abonnement på ved å gå til denne siden.
I dag er det akkurat et år siden pave Johannes Paul II døde – om kvelden, kl 21.37, 2. april 2005. I kveld skal det derfor være en samling på Petersplassen fra halv ni til klokken ti, og jeg har tenkt å være til stede.
Det skal begynne med sang og lesning av den tidligere pavens tekster, og klokken ni vil pave Benedikt XVI (fra sitt vindu) være sammen med folkemengden og be rosenkransen. Klokken 21.37 vil paven si noen minneord om pave Johannes Paul II og til slutt lyse sin apostoliske velsignelse over folkemengden.
Til nye lesere av min weblog, kan jeg fortelle at jeg er en katolsk prest bosatt i Bergen, som dette vårsemester bor i Roma – for å studere økumenisk teologi, og for å ta det litt roligere etter seks intensive arbeidsår ved St. Paul skole og menighet.
Om været kan det fortelles at etter at vi i noen uker har opplevd et kaldt og surt Roma (det har vært kaldere og mer regnfylt enn på ca 30 år), har vi nå fått skikkelig sommervarme her. De siste dagene har vi har opp mot 20 grader i skyggen, og sol som varmer slik vi bare kan håpe den vil gjøre en fin sommerdag i Norge – men det er fortsatt kjølig om kveldene/nettene.
Jeg er nå ferdig med mine mest intensive studieuker; vi hadde i fire uker et ekstra, intensivt kurs med tre dobbelforelesninger i uken, som nettop er ferdig. Jeg har som de fleste andre en uke igjen med studier før påske, og så har jeg ingen undervisning igjen før i mai! Vi har to uker påskefri her ved de pavelige universitetene, og så skal være i Bergen siste uken i april. Forelesningene her fortsetter ut mai måned, med eksamener i juni. Deretter skal vi feriere litt her i Italia, til vi kommer hjem til Norge igjen i midten av juli.
Jeg leser ikke nyheter så ofte her nede fra Roma, men den siste uken har jeg fått med meg at Oslos lutherske biskop Ole Christian Kvarme har blitt angrepet (på nytt). Han skal visstnok (for noen uker siden) ha oppfordet alle homofile om å gå til psykiater for å få endret sin legning! Mange uttalte seg i svært sterke ordelag om hvor upassende en slik uttalelse var, selv tvilte jeg sterkt på om Kvarme hadde uttalt seg slik.
Og ganske riktig; det viser seg igjen at det kokt suppe på en spiker. Etter noen dager leste jeg nøyaktig hva biskopen sa: «Helt mot slutten av et møte bemerket Kvarme «at han også hadde kontakt med lesbiske og homofile som hadde valgt annerledes» enn Åpen Kirkegruppes folk og som «ønsker hjelp til å avklare sin seksuelle identitet», inkludert «hjelp til endring. Også disse må respekteres». Det var det eneste Kvarme sa.» (Sitatet tatt fra en leder i avisen «Dagen»:http://www.dagen.no i Bergen.)
Dette er jo noen helt annet enn de første avisoppslagene påstod, men det vises seg vel igjen (som ved hardkjøret mot Kvarme i fjor) at man i Norge ikke tolererer noen som helst avvik fra det nye synet om at å være homofil/lesbisk er helt flott, så når biskopen sier at han også kjenner homofile som ønsker hjelp med sin (uønskede) legning, også at også deres syn må respekteres – så har ikke fulgt den meningstvangen som fins på dette feltet i dag, og må straffes.
For en uke siden var jeg på et foredrag på det økumeniske senteret i Roma, Centro pro unione, som ligger ved Piazza Navona. Foredraget var ved den amerikanske, lutherske professoren William Rusch og handlet om i hvilken grad lutheranere i dag kan godta paveembedet. Mitt referat fra foredraget kan leses her.
Det er kanskje mange som ikke vet at det går å høre på Vatikanradioens sendinger over internett. Det gjør det faktisk, og på mange språk til og med. Vatikanradioens hovedside er «http://www.vaticanradio.org/»:http://www.vaticanradio.org/ og deres svenske/nordiske side er er «HER»:http://www.oecumene.radiovaticana.org/sv1/index.asp
Denne muligheten har jeg selv visst om lenge og benyttet meg av noen ganger. Men ofte (og i alle fall akkurat nå) passer det best for meg å laste ned (mp3) filer av programmene og lytte til dem senere. Å finne den rette siden å laste ned programmene fra syns jeg er vanskelig på Vatikanradioens mange nettsider, men nå har jeg lenken klar for alle interesserte: «http://105live.vaticanradio.org/en_menu.html»:http://105live.vaticanradio.org/en_menu.html Programmene ligger der som ram- og mp3-filer, og samme programmer ligger også ute på «italiensk»:http://105live.vaticanradio.org/it_menu.html og noen andre språk.
Hvis man er interessert i økumeniske spørsmål, «bør man besøke web-sidene til Centro Pro Unione»:http://www.prounione.urbe.it/home_en.html
De har her samlet en stor mengde av informasjon om økumeniske dialoger som er gjennomført de siste tiårene. «Denne oversikten finnes på denne siden»:http://www.prounione.urbe.it/dia-int/e_dialogues.html
De utgir også et interessant tidskrift to ganger i året, dette kan «lastes ned fra denne siden»:http://www.prounione.urbe.it/att-act/e_bulletin_fr.html (NB se nederst på siden, der ligger tidl. nummer i pdf-format)
Min kone og jeg besøkte Assisi sist helg. En flott tur, både naturmessig, kunstnerisk og åndelig.
– Byen ligger nydelig til på en høyde over slettelandskapet i Umbria, og under spaserturen fra jernbanestasjonen og opp til selve gamle Assisi så vi hele tiden den store borgen, Rocca Maggiore, samt flere av de store kirkene komme stadig nærmere.
– Kunstnerisk er de to Fransiskus-kirkene (den nedre og den øvre) fulle av nydelige beskrivelser av bibelhistorien, den hellige Frans og andre helgeners liv, laget at Giotto (noe omdiskutert), Cimabue og andre kjente kunstnere.
– Vi brukte og så en del tid i bønn foran gravene til Frans og Klara, to personer som på en så dramatisk måte viste at et alvorlig kristenliv ofte må føre til et brudd med rikdom og luksus.
I forb. med mine studier her i Roma har jeg begynt å undersøke grundigere om hvordan Petersembedet/ paveembedet blir oppfattet av kristne som ikke er katolikker. Noen husker sikkert at Pave Johannes Paul II ga ut encyklikaen «Ut unum sint» om økumenikk i 1995, der han bl.a. (i paragraf 96) ber andre kristne kirker om å svare på hva som må gjøres med hans embede for at andre kristne kan godta det. «Encyklikaen kan leses her»:http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/encyclicals/documents/hf_jp-ii_enc_25051995_ut-unum-sint_en.html
I et av mine kurs/seminar på Angelicum ser vi nå på akkurat dette spørsmålet. Etter en oppgave denne uken om den generelle responen på pavens spørsmål, skal vi kommende uke skal vi se på den ortodokse kirkes svar – her er det ikke kommet noen offisiell respons, bare synspunkter fra enkeltteologer.
Neste uke skal også en av mine lærere, professor Bill Rusch, fra USA, holde et foredrag der han prøver å svare på i hvilken grad lutheranerne kan godta pavens embede. Det høres interessant og aktuelt ut og jeg kommer tilbake med et referat fra foredraget, som holdes på Centro Pro Unione torsdag 23. mars.
Nettstedet «http://www.zenit.org»:http://www.zenit.org har mye god informasjon om den katolske kirke og jeg leser regelmessig deres nyheter, intervjuer etc. Hver uke har de bl.a. en liturgi-spalte, som jeg syns er spesielt interessant. Denne «liturgispalten kan leses her»:http://www.zenit.org/english/liturgy/
14. mars hadde denne spalten bl.a. dette innholdet, om fasten, som gjerne mange må lese:
Days of Abstinence – When does Lent Start?
«In the tradition of the Church, laws relating to fasting are principally intended to define what pertains to the quantity of food allowed on days of fasting, while those regulating abstinence refer to their quality.» LES RESTEN AV TEKSTEN ved å gå til liturgisiden og velg 14. mars.
