Fornuftig samtale om den tradisjonelle latinske messen
En ganske progressiv liturgiblogg jeg ofte leser – PrayTell – skrev nylig om den tradisjonelle latinske messen, mest om hvordan den stimulerer folks deltakelse i messen (og hva slags deltakelse som er viktigst).
Etter åpningsinnlegget (som kanskje er litt for fullt av detaljer, og ikke veldig presist), følger en svært interessant debatt, der bl.a. lederen av arbeidet med den nye engelske overettelsen av messen, msgr. Andrew Wadsworth, skriver flere kommentarer. Bl.a. svarer han på en kommentar som mener at den tradisjonelle messen er veldig sær og elitepreget slik:
“It’s mostly all a liturgical dead-end. Unreformed, and most practitioners seem proud to keep it that way.”
This is a gross generalisation and cannot be substantiated. While there are certainly those who seem to wish to present the EF as a form of gnosticsm into which others must be initiated as a sort of club, this is certainly not of the essential nature of the experience and is something of a caricature by those who celebrate the EF in this way.
In over fifty years of regular active particpation in this form of the liturgy, in which I have been a regular celebrant for the past twenty-two years, it has certainly not been my own experience. It is quite possible to be present at a Sung Mass in the EF at which many, if not most, of the injunctions of Sacrosanctum concilium are fulfilled. It may equally be the case, of course, that they are not – in this it suffers the same fate as many celebrations in the Ordinary Form.
Dessuten tar han som et eksempel på at den tradisjonelle messen legger godt til rette for menighetens deltakele en kjent video (se nederst) fra en søndagsmesse St Nicolas du Chardonnet (SSPX) i Paris, der han peker spesielt på følgende deler av messen:
0.04.00 Asperges
0.11.00 Kyrie
0.13.37 Gloria
0.36.14 Credo
0.46.48 Preface & Sanctus
0.57.07 Pater noster
0.58.29 Fraction
1.01.45 Ecce Agnus Dei/Domine non sum dignus
1.07.08 Ite missa est
1.08.12 Salve Regina
1.10.17 Vernacular Recessional Hymn





… Det fortelles at Klemens i slutten av det 1. århundret omvendte Theodora, som var gift med Sisinnius, en hoffmann fra Neroa. Etter at han utførte mirakler ble også Sisinnius selv og 423 andre fremtredende personer omvendt. Derfor ble paven forvist fra Roma og etter ordre fra keiseren – muligens Trajan – satt til tvangsarbeid i de beryktede marmorsteinbruddene i Kherson (Chersonesos/Chersones) på Krim. Der hersket det akutt vannmangel, og tvangsarbeiderne var til tider i ferd med å tørste i hjel. Da Klemens en gang så hvordan et lam skrapte på et bestemt sted med hoven, gravde han der med hendene og plutselig strømmet en vannkilde opp fra grunnen. Dette gjorde at han slukket tørsten til 2.000 kristne bekjennere. Folket i landet ble omvendt og døpt, og det ble bygd 75 kirker. Den rasende keiseren lot da de nydøpte henrette, og Klemens ble bundet til et skipsanker og kastet på sjøen, slik at de kristne ikke skulle finne igjen hans legeme. Dette er forklaringen på at St. Klemens’ navn på forskjellig vis er knyttet til havet. Hans attributt er et anker. Det fortelles at englene bygde et marmormausoleum for St. Klemens på havets bunn, og at det var synlig en gang i året ved ekstremt lavt tidevann. 
