Jeg tar også med dette kapittelet fra p. Lutz’ Katolisismen og det personlige gudsforhold om vårt forhold til Bibelen:
XVIII. Kan vi lese Bibelen «på egen hånd»?
Denne sannhet er vel ikke lett å fatte for den «moderne» ånd. Europa har mistet den store kulturskapende sans for samfunnsliv, som var eiendommelig for middelalderen. og har hengitt seg til individualisme, til en tilbedelse av «jeget», som ødelegger den sunne menneskelige utvikling.
Den moderne ånd gjør opprør mot den påstand at der skulle gis en bok som den enkelte ikke evner helt å forstå, Jo, den bok eksisterer. Jesus, Guds Sønn, som ble menneske, drog alt til sig, virkeliggjorde hva menneskeheten fra begynnelsen av hadde ant og stundet etter, skapte en ny menneskeslekt, inngjød alle folkeslag en ny ånd og et nyt liv, knyttet hele verdens skjebne til sin person, er et altfor vidtfavnende mysterium, for at en bok som har det som innhold, helt kunne fattes av den enkelte med hans begrensede forstand. Var Bibelen ikke større enn at hvilket som helst menneske maktet å tvinge den inn i sin trange synskrets, så var den ikke stort mere enn Koranen, og dens guddommelige opprinnelse var da bare en skjønn legende, en myte blant andre myter. Heldigvis er Bibelen noe mere, ja, uendelig mer. Det er bare ett menneske som forstår Bibelen fullt ut, det er Kristus, Gudsmennesket. Og denne sin kunnskap om åpenbaringens bok meddelte Han for så vidt som deres oppgave krevet det, bare til dem som Han sendte ut for å «lære alle folkeslag inntil verdens ende».
At enhver skulle læse Bibelen «på egen hånd», var et prinsipp som gikk ut på å høyne den enkelte. Men i virkeligheten oppnådde det bare å nedverdige Bibelen. Isteden for å få menneskene til gjennom Bibelen å oppløfte seg til Guds tanker og Guds hjerte, fikk man dem ofte til å finne i Bibelen en hjemmel for sine egne innskrenkede anskuelser, for sine svermeriske impulser og sin overtro.
I den forbindelse lurer jeg på hvilken bibeloversettelse katolikker i Norge støtter seg til.
Gunnes’ av Det nye testamente er vel standarden, men er det ikke mange katolikker som finner den en smule liberal? Og Det gamle testamente brukes vel i 1978/85-oversettelsen. Er det overhodet noen katolikker, evt. menigheter, som bruker 1930-oversettelsen? Personlig synes jeg den er langt vakrere og høytidelig enn de nyere oversettelsene.
Stian,
Det er ikke vanskelig å være enig med deg i at 1930-oversettelsen er vakker og at Gunnes’ oversettelse er liberal.
Selv bruker jeg også en engelskspråklig bibel (Douay-Rheims), siden jeg ikke er helt fornøyd med å være henvist til protestantiske bibler alene.
Det finnes to eldre katolske oversettelser av det Nye Testamentet:
«Vor herres Jesu Kristi Nye Testament / oversat efter Vulgata og forsynet med forklarende anmerkninger av O. Offerdahl ; approberet af hs. høiærværdighet Dr. J.B.O Fallize – biskop av Elusa, apostolisk vikarius for Norge» (St. Olav, 1902)
«Det Nye Testaments kanoniske bøker / omsatt efter Vulgata og forsynt med forklaringer» (St. Olav, 1938)
I tillegg ble Salmenes bok utgitt for seg selv i 1906:
«Salmernes bog / oversat efter Vulgata og forsynet med forklarende anmerkninger av O. Offerdahl ; approberet af hs. høiærværdighet Dr. J.B.O Fallize – biskop av Elusa, apostolisk vikarius for Norge» (St. Olav, 1906)
Christian B,
Dette var da strålende nyheter!
Hadde ingen anelse om at salig Offerdahl oversatte Skriften.
Det viser hvilken rettighetsskatt St. Olav forlag sitter med. Det er i utgangspunktet ille at Offerdahls oversettelser ikke er tilgjengelige idag. Vi renner ikke over at slikt.
Til Stian
Det er rett at i messen bruker vi Gunnes’ oversettelse for NT og i GT minus salmenes bok bruker vi Bibelselskapets ovrsettelse fra 1978 (med noen språklige justeringer). Av Salmenes bok er det så langt jeg vet flere katolske oversettelser, bl.a. i de gamle og de nye tidebønnsbøkene – men de har jeg ikke oversikt over.
Jeg tror ikke man kan si at Gunnes’ oversettelse er særlig liberal, men selv reagerer jeg på ordvalget en del steder; hen i steden for bort opplever jeg som sørlandsk, Nasoreer, Kafarnaum og Timotheos er underlige, jærtegn og skinnhellige passer ikke så godt i vår tid, setninger som begynner med ordet bare er underlige, og Paulus’ brev er oversatt på en måte som gjør dem svært vanskelige å lese høyt. Men ofte syns jeg oversettelsen er grei nok, men en oversettelse av en enkelt person er jo aldri så godt bearbeidet som det blir når flere er involvert.
Jeg har forstått at Den katolske Kirke nå vurderer å bruke den nye oversettelsen fra Bibelselskapet – 2005 og 2011 – med enkelte katolske korrigeringer.
Trond,
Når det gjelder den katolske 1938-utgaven av de nye Testamentet, så var dette en revidering av Offerdahls oversettelse fra 1902 gjort med bistand fra bl.a. lektoren og litteraturforskeren Antonie Tiberg (1878-1952). Det var hennes fremragende arbeid som også lå til grunn for de latin-norske oversettelsene av messebøkene fra 1938 og 1961.
En fordel med Gunnes’ oversettelse er jo at den er basert på den greske grunnteksten, og ikke Vulgata (som i seg selv er en oversettelse fra gresk til latin). Det er eller mye bra med Gunnes’ oversettelse, f.eks. at han bruker «gehenna» og ikke «helvete». Noen vil reagere på at den er noe fri, men nettopp det kan gjøre at en oppdager teksten på en ny måte. Det er synd at ikke oversettelsen er gjort tilgjengelig på Internett.
Jeg har et lite spørsmål her, kanskje på siden (men håper det får gå?)
Hvilken bibelutgave er det best å holde seg til, lese og lære fra:
1) Den fra 1978/1985 (NT) ?
2) 1930 utgaven som ble utgitt (igjen?) i 1980 ?
Vet det er et veldig nybegynnerspørsmål (men det er jo sannheten, jeg er ny – grønn nærmest).
Tommy: Mitt råd til deg er at du ikke begrenser deg til én bibeloversettelse, men heller konsulterer flere. Du kan godt lese NO 78/85, men les NT-delen sammen med Erik Gunnes’ oversettelse. Det kan også være lurt å se på 1930-oversettelsen; selv om språket noen steder kan være litt gammeldags, er dette en bra oversettelse. Jeg vil også anbefale de engelske oversettelsene NJB, NAB og NRSV samt NET. Sistnevnte er tilgejngelig på Internett. Norske oversettelser av Vulgatas NT er nok mer av historisk interesse.
Personlig må jeg si, Tommy, at jeg ikke har åpna 1930-utgaven siden ca 1980 – selv om jeg fortsatt har et eksemplar. Jeg opplevde at den nye utgaven i 1975 (NT) og 1978 (hele Bibelen) var veldig mye bedre – og som jeg vel allerede har sagt, så liker jeg den fortsatt best.
Utgaven fra 1980 ble utgitt av noen privatpersoner som et (oversettelsesmessig og teologisk) mer konservativt alternativ til Bibelselskapets utgave – men den har jeg aldri brukt eller anbefalt for noen.
Det spennende nå er om Bibelselskapets nyeste utgave skal tas i bruk i større grad – NT fra 2005 og GT som kommer om ikke lenge. Selv har jeg ikke brukt denne oevrsettelsen nesten i det hele tatt (er vel for gammel), men jeg forstår at et utvalg innen Den katolske Kirke har uttalt seg positivt om denne oversettelsen, og vurderer om den for framtida skal brukes av oss. Alle Bibelselskapets oversettelser kan leses her: http://www.bibel.no/nb-NO/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx
Augustin og p. Oddvar: tusen takk for tips. Har frem til nå brukt 1978/85 (NT) mest, men har 1930 utgaven også og skal gjøre meg kjent med den og ordlyden der.
NJB, NAB og NRSV samt NET har jeg ingen kjennskap til, men skal finne ut mer om de. Har forøvrig Vulgata og, men må nok lære meg Latin først for å få noe nytte av den.
Pastor Oddvar: Du skriver «i GT minus salmenes bok bruker vi Bibelselskapets oversettelse fra 1978 (med noen språklige justeringer)». Disse språklige justeringene, hvor finner man dem?
Så langt jeg vet, forandrer det katolske søndaglektionariet (fra 1982?) bl.a. ‘fram’ til ‘frem’ – mens her burker Bibelselskapet rettskrivingsnormen fra før 1981, som sa at dette ikke var tillat. De katolske tekstene gjennomfører et strengt, konservativt bokmål, mens Bibelselskapet (bare) nesten gjør det samme.
Jeg sjekket to GT-tekster, først en fra 28. søndag i kirkeåret, år A – der finner jeg at det katolske lektionariet og bibeloversettelsen er identiske:
Jes 25,6-10a
Herren, Hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. På dette fjell skal han fjerne sløret som tilhyller alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag. Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal han ta bort den skjensel hans folk lider. For Herren har talt. Den dagen skal de si: «Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss; dette er Herren som vi satte vårt håp til. La oss juble og glede oss over hans frelse!» For Herrens hånd skal hvile over dette fjell.
I en anne stikkprøve, 30. søndag i kirkeåre, år A, er det ganske mange forskjeller (som jeg ikke kan forklare). Teksten er 2 Mos 22,20-26 (21-27) – først som katolsk messelesning:
Så sier Herren: En innflytter må du ikke plage eller fare hårdt med; for dere har selv vært innflyttere i Egypt. Dere skal ikke plage enker og farløse. Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop. Da skal min vrede flamme opp, og jeg skal slå dere ihjel med sverd, så deres hustruer blir enker og deres barn farløse. Låner du penger til en landsmann, til en fattig nabo, da skal du ikke være som en pengeutlåner mot ham. Du skal ikke kreve rente av ham. Tar du din landsmanns kappe i pant, skal du la ham få den igjen før solnedgang. For den er det eneste han har å dekke seg med, den skal han ha omkring seg. Hva skal han ellers ligge i? Og når han roper til meg, vil jeg høre; for jeg er barmhjertig.
Slik er teskten hos Bibelselsapet:
Du skal ikke plage en innflytter eller fare hardt fram mot ham; for dere har selv vært innflyttere i Egypt. Dere skal ikke plage enker og farløse. Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop. Da skal min vrede flamme opp, og jeg skal slå dere i hjel med sverd, så konene deres blir enker og barna blir farløse. Låner du penger til en landsmann, til en fattig nabo, da skal du ikke være som en pengeutlåner mot ham. Du skal ikke kreve rente av ham. Tar du din landsmanns kappe i pant, skal du la ham få den igjen før solnedgang. For den er det eneste han har å dekke seg med; og den skal han ha omkring sin kropp. Hva skal han ellers ligge i? Når han roper til meg, vil jeg høre; for jeg er barmhjertig.
Det katolske hverdagslektionariet har en litt annen praksis, og den er ikke gjennomført. Man bruker stort sett riksmål – med efter, nu, sprog, vidner etc – men noen ganger bruker man GT-teksten uforandret fra Bibelselskapets oversettelse.
Et tredje eksempel er fra 26. søndag år A, Esekiel 18,25-28. Der er eneste forandring at det katolske lektionariet har rettet ‘fram’ til ‘frem’ to ganger:
Så sier Herren: Nå vil dere kanskje si: «Herren går ikke frem på rett vis.» Hør da, Israels ætt! Går jeg ikke frem på rett vis? Det er dere som ikke gjør rett. Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av dette. For den urett han har gjort, skal han dø. Men når den ugudelige vender om fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han berge livet. Han så alle synder han hadde gjort, og vendte om fra dem. Derfor skal han ikke dø, men leve.
Har et spørsmål litt på siden her p. Oddvar, kommer den nye 2011 utgaven til å bli brukt? Jeg har lest litt om den og har mange spørsmål (men stiller heller de på katolsk akademi på lørdag, der og da).
Jeg vet at noen i bispedømmet ser på akkurat dette, er forholdsvis positive til oversettelsen. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje.
Selv har jeg ikke begynt å se på den (og unngår den faktisk når jeg skal se på en NT-tekst på http://www.bibelen.no ). Den er god på flere måter, men det blir visst tull bl.a. når de ikke lenger vil bruke ordet ‘Faderen’ – det har jeg lest i et par anmeldelser.
Takk for fine eksempler, pastor Oddvar. Jeg begynner å skjønne litt mer nå. Men dette katolske lektionariet, er det noe man kan få tak i dets helhet?
I papirform er dette letionariet vanskelig å få tak i – man kan event. låne/ se på det i en menighet eller kapell. Men det ligger på nettet, og jeg har nettopp skrevet om det her:
http://aomoi.net/blogg/2011/10/katolsk-ressurs-tekster-til-messen-etc/
En bibel som ikke lenger vil bruke ordet Faderen? Er svært tvilende til om jeg vil ha slikt i hus overhodet. Men takk for opplysningnene.
[De har valgt å bruke ‘far’ heller en ‘faderen’, noen ganger fungerer det, andre ganger ikke. NT kom allerede i 2005, og er blitt anmeldt noen ganger]
Søndaglektionariet er til salgs i bokform hos St. Olavs forlag for 3500,-
http://stolavforlag.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=flypage.tpl&product_id=155&category_id=28&option=com_virtuemart&Itemid=1
Lesningene for søndager og festdager kommer i den nye utgaven av messeboken for legfolk, i salg fra 1. november. Den er billig i forhold til omfanget, se smakebit på forlagets sider : http://stolavforlag.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=flypage.tpl&product_id=199&category_id=21&option=com_virtuemart&Itemid=1