«Quando orationibus invocamus Deum, revelata mente asumus ipsi.» (Når vi påkaller Gud i bønnen, står vi med åpent sinn for ham. (Dionysius: Guds navn.))
Utgitt av Det Apostoliske Vikariat, Oslo
Imprimatur: Oslo, 1. mai 1944. + Jac. Mangers, Apostolisk vikar, Biskop av Selja.
Det er nå noen måneder siden jeg har arbeidet med mitt prosjekt med å skanne inn og gjøre tilgjengelig gamle katolske tekster på norsk – se HER og HER.
Nå har jeg satt i gang systematisk for å få hele Den katolske bønneboken fra 1944 på nett – den ligger her – og hele innholdsfortegnelsen er allerede på plass.
(Riktignok har jeg tidligere i år tatt med flere ting fra denne bønneboken: Dåpsritualet – Skriftemålet og Asolusjonen – Skrifteandakter – Bønner for fastetiden – Fastemeditasjon del 1 og del 2 – Korsveiandakter.)
Noe av det første man merker seg når man åpner boken, er avlaten som knyttes til bønnene, for det er nok få katolikker som husker på dette i dag. (Det fins fortsatt avlat i vår tid, selv om spesifiseringen av avlat i dager og år er blitt borte.) Slik kan vi lese om avlaten i 1944 – knyttet til de enkelte bønnene i bønneboken:
Tallene i parentes er avlaten en kan vinne når en ber bønnen. Vilkårene er de vanlige: Skriftemål og kommunion i det minste hver 14. dag og bønn i den hellige fars, pavens, mening.
d. = dager for hver gang. å. = år for hver gang. Fl. = Fullstendig avlat for hver gang. P. S. K. = Fullstendig avlat når en samme dag har skriftet og mottatt den hellige kommunion. Fm. = Fullstendig avlat hver måned når en daglig har bedt bønnen. Fd. = Fullstendig avlat i dødstimen når en oftere har brukt å be bønnen. f. s. – Avlaten er for sjelene i skjærsilden. f. Sk. = Når en ber framfor Alterets sakrament.