Kondisjonell dåp av konvertitter

Da jeg for ikke lenge siden besøkte det benediktinske Abbediet St. Maurice og St. Maurus, i Clervaux, Luxemburg, så jeg et bilde av den kjente islandske forfatteren, Halldor Laxness, som ble døpt i abbediet i påsken 1923. Han var avbildet på kirketrappen med hvit kappe og stort dåpslys i hånden. Men jeg leste også mer om Laxness i en bok i abbediets bibliotek, og ble ganske forundret da jeg så at han allerede var barnedøpt hjemme på Island. Døpte man lutherske katolikker på nytt på den tiden, tenkte jeg. Det hadde jeg nok også hørt før, men da trodde jeg dåpen foregikk i en mer privat og diskret seremoni.

Jeg jobber nå med en artikkel og den englske forfatteren og konvertitten Evelyn Waugh, som konverterte i 1930. Jeg har ikke funnet ut om han ble kondisjonelt døpt ved sin opptagelse, men det ble to av hans svært kjente forfatterkollegaer.

G. K. Chesterton konverterte i 1920, og det foregikk slik:

… At about three o’clock they set off for the Railway Hotel. Chesterton `bad no doubts or difficulties just before’ his reception into the Church—`only fears, fears of something that had the finality and simplicity of suicide’. While Chesterton made his confession to Father O’Connor, Frances, who was weeping, and Dom Ignatius Rice sat in the hotel bar. After conditional baptism had been administered, the two priests left Chesterton and Frances by themselves in the makeshift chapel. Returning to collect something he had forgotten, Rice saw them coming down the aisle, Chesterton with a comforting arm round his weeping wife (not all her tears were of grief, O’Connor thought). ….

Graham Green konverterte i 1926, og slik beskrives det:

… The first General Confession, which precedes conditional Baptism and which covers the whole of man’s previous life, is a humiliating ordeal. Later we may become hardened to the formulas of Confession and skeptical about ourselves: we may only half intend to keep the promises we make, until continual failure or the circumstances of our private life finally make it impossible to make any promises at all and many of us abandon Confession and Communion to join the Foreign Legion of the Church and fight for a city of which we are no longer full citizens. But in the first Confession a convert really believes in his own promises. I carried mine down with me like heavy stones into an empty corner of the Cathedral, dark already in the early afternoon, and the only witness of my Baptism was a woman who had been dusting the chairs. I took the name of Thomas—after St. Thomas the doubter and not Thomas Aquinas—and then I went on to the Nottingham Journal office and football results and the evening of potato chips. …

Jeg har tidligere også tenkt at Sigrid Undset, som konverterte i 1924, ble kondisjonelt døpt, men om dette skriver bloggen Legdominikaner: «Noen har spurt seg om hun ved denne anledning også ble døpt på nytt, men det er ikke tilfelle: den lutherske dåp var også dengang anerkjent som gyldig av Den katolske kirke. Biskop Fallize uttrykte iallfall dette klart i en kommentar 1896.» Det virker som de også mangler konkret informasjon (og jeg har for meg, men husker ikke hvor jeg har hørt det, at Undset også ble kondisjonalt døpt). Kanskje noen lesere kan hjelpe meg.

Til slutt nevner jeg også Elisabeth Hesselblad (helligkåret i 2016), hennes opptagelse i Kirken i 1902 beskrives slik:

Elisabeth Hesselblad emigrerte ved 18 års alder til USA, der hun arbeidet som sykepleierske. I USA ble hun kjent med Den katolske Kirke gjennom de mange irske innvandrerne – mange av dem var hennes pasienter som var kommet til skade ved byggearbeidene på den nye katolske katedralen St. Patrick i New York City. I USA konverterte hun også til den katolske kirke, ved kondisjonell dåp i Washington D.C. i 1902, etter konvertittundervisning hos jesuittene.

I et annet innlegg tar jeg med hva The Catholic Encyclopedia fra 1917 skriver om dette.

3 hendelser på “Kondisjonell dåp av konvertitter”

  1. Men kondisjonell dåp må vel i tilfelle være ført i kirkeboken (dåpsprotokollen), om man ikke har valgt å kamuflere handlingen under «abjuratio»?

    Det at Fallize selv har gitt sin vurdering til kjenne, at han kjente den lutherske ordning i Norge godt, og samtidig håndhevet en ganske ultramontan myndighet over praksis, er kanskje et moment som skiller Norge fra Frankrike, England og USA?

  2. Både dåp og konversjon skrives i kirkeboken, så det skulle være mulig å finne ut av det.

    Sitatet fra Catholic Encyclopedia ( http://aomoi.net/blogg/2017/03/mer-om-kondisjonell-dap/ ) viser at man i prinsippet godtok protestantisk dåp for 100 år siden, men at man likevel døpte konvertitter kondisjonelt – for sikkerhets skyld virker det som.

    Jeg har hørt (for en del år siden, og jeg husker ikke når eller hvor) at også Sigrid Undset hadde både skriftemål og kondisjonell dåp, og hvis dette var vanlig i flere land i Europa på den tiden, gjorde man nokså sikkert det samme i Norge.

  3. Om Sigrid Undset fikk kondisjonaldåp, må vel det være registrert i St. Thorfinns kirkebok 1. november 1924?

    I Dissenterarkivet (i Oslo byarkiv) finner vi utmeldinger fra statskirken og innmelding i dissentersamfunnene i Kristiania. Hvis noen flyttet fra St. Hallvard til St. Olav, ble de dessuten utmeldt fra St. Hallvard og innmeldt i St. Olav! Her har jeg funnet et par konvertitter, som «noen» kanskje kan slå opp i menighetenes arkiv. Står de oppført i dåpsprotokollen, eller står de IKKE oppført i dåpsprotokollen – det er spørsmålet! :-)

    5. mai 1918 ble ugift sykepleierske Hjørdis Marie Christine Schøyen, f. 1893, opptatt i St. Olaf
    1. januar 1919 ble ugift lærerinde Sigrid Øde, f. 1875, opptatt i St. Halvard

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen