Spesielt de siste par årene som prest i en luthersk kirke, følte jeg at vektelggingen av presten preken var altfor stor; hvordan kunne vel presten tilfredsstille alle i kirkebenken med sine velvalgte ord? Jeg kjente det derfor som en stor lettelse da jeg igjen ble prest, i Den katolske kirke, å vite at alt avhang ikke av mine velvalgte ord. Det dobbeltarbeidet jeg så hadde (i St Paul menighet og på St Paul skole) i seks år ga meg heller ikke så god anledning til å samle tankene rundt mine prekener som jeg nok burde.
Men også i Den katolske kirke bør nok prekenen vektlegges mer enn det ofte gjør; vel har vi bibeltekstene, bønnene og nattverdfeiringen i messen som gir oss rikelig næring, men man kommer ikke bort fra at presten på en fornuftig måte skal peke på viktige konsekvenser av Guds ord og Kirkens lære i sin preken, og slik hjelpe de troende til å leve rett som mennesker og som kristne.
I løpet av mitt studieopphold (og ved et visst press fra en som står meg nær) har jeg lovet meg selv å arbeide mer med prekenene fra nå av. Tenke grundig gjennom hva jeg bør ta opp i god tid før søndagen kommer, og også bruke mer tid til å formulere tankene presis og skriftlig på forhånd.
Denne uken har jeg tenkt mye på tekstene kommendse søndag, som handler om: Hvordan er en god leder? Nå er fredagen kommet, og tiden er inne til å få mine tanken ned på datamaskinen.
Takk! Jeg har begynt å gå i kat. kirke og liker meg godt der, men en ting hender det jeg savner: preken. Særlig på hverdagsmesser når presten etter å ha lest teksten bare går og setter seg igjen…
Til Elida
På hverdagen er det ikke så veldig vanlig med preken, ofte pleier presten (også jeg) bare sitte en liten stund etter at evangeliet er lest og tenke over innholdet i tekstene. Både presten og flere andre som kommer i hverdagsmessene, deltar i messen nesten hver dag, og da kan en preken hver dag være litt for mye – i alle fall oppleves det fint å la tekstene tale for seg selv.
Om søndagene (og andre store høytidsdager) SKAL det alltid være preken, og det er egentlig denne søndagsprekenen jeg tenker mest på. På ukedagene er det vanlig med en preken hvis det er en spesiell anledning, det være seg alt fra en ungdomssamling til en begravelse, men altså ikke nødvendigvis på de faste, vanlige hverdagsmessene.