Går det å være nøytral i spørsmålet om tro og livsanskuelse? Guds eksistens kan man ikke bevise og heller ikke motbevise, det er et spørsmål om livsholdning. Også ateisme er en livsanskuelse som egentlig kan sidestilles med en tro. Innenfor vitenskapen snakker man ofte om en agnostisk holdning: Ettersom kunnskap om Guds eksistens ikke kan oppnås for vitenskapen, forholder vi oss nøytrale til utsagn om Gud. En tilsvarende livsholdning er å leve som om Gud ikke berører min eksistens og at det dermed er meg likegyldig om han finns eller ikke. Dette er også et eksistensielt livsvalg, akkurat som en religiøs tro er det. Hva er det som får noen til å si at det ene valget er mer rett eller mer «nøytralt» enn det andre?
Dette skriver Bengt Malmgren mye mer og grundig om på denne siden.
Et godt innlegg. Sprøtt at dette fremdeles må påpekes, eller kanskje ikke så sprøtt ettersom færre og færre har noe klart begrep om hva religion og religiøsitet er for noe. Sånn sett befinner vi oss på samme side av bordet. Selv om jeg naturligvis er mektig glad for å slippe å være i dine sko og måtte være nødt til å forsvare den kristne monopoltanken.
Takk for innlegg, men jeg forstår ikke hva du mener med monopoltanken.
Jeg er ikke med i statskirken (meldte meg ut i 1983), jeg er katolikk.