Christer Gulbrandsen skrev i går om » Religionenes perverse plass i samfunnet», jeg svarte ham her på min egen blogg, og i dag får jeg et svar fra ham – som kan leses her.
Jeg legger inn et svar på hans blogg, men publiserer det også her. Noe av det han nå skriver syns jeg er en forbedring, mens på andre omsråder har innlegget samme svakhet.
Som svar på min kritikk; .. han ingen steder føler behov for å forklare hvorfor de verdslige livssynene er sanne. Han tar dette for gitt, på sammen måte som han tar for gitt at religioner er overtro. skriver han f.eks. nå: Problemet mitt er nok heller det at jeg kanskje var uklar. Jeg vil ikke undertrykke religionene.
Det høres jo fint ut, men på den annen side hopper han helt bukk over det han skrev i første innlegg, i tredje avsnitt: Religionene kaster opp «falske og gagnløse guder», som erstatning for det menneskelige. For hva er den guddommelige kraft, annet enn en personifisering av summen av menneskers, dyrs og naturens handlinger eller hendelser? Hva er guddommene, annet enn en rasjonalisering av det tilfeldige? Det var slike uttalelser jeg vurderte (og fortsatt vurderer som helt useriøse), og som han forhåpentligtvis ikke mener (?).
Han gjentar også det som nok er hovedpoenget i hans innlegg: – jeg ønsker bare at de skal miste sin privilegerte plass i samfunnet. Jeg ser at han skriver dette, og forstår på en måte at han irriterer deg, og for 50 år siden hadde han nok hatt et poeng. Men i dag har vel kristendommen blitt så marginalisert i samfunnet, at jeg ikke kan se at den på noen måte har en priviligert plass. Statskirken (der jeg selv ikke er medlem) er et nok et punkt som kunne vært vanskelig, men den har mistet veldig mye av sin autoritet, og kirken selv har i flere år ønsket å løsrive seg fra staten, men noen politikere holder igjen (sannsynligvis fordi de da mener de kan kontrollere kirken bedre).
Til slutt om trosfriheten, der han skriver: Moi lurer på om jeg vil avskaffe trosfriheten. Svaret på det er et klart og tydelig «nei». Men jeg mener at de gangene det er konflikt mellom religiøse verdier og menneskerettighetene, må menneskerettighetene gå foran. Her syns jeg nok han slår deg selv på munnen, siden dette blir en begrenset trosfrihet. Og også menneskerettigheten selv sier at trosfriheten skal være absolutt.
Dette svaret svarer jeg på i kommentar til min blogg. I tillegg kan alle som er interessert glede seg til at jeg i morgen skal gå dypere inn i hva jeg anser for å være religionenes vesen. :-)
Jeg har nå lagt ut en post om religionenes vesen. Les mer her: http://home.online.no/~nikolay/2006/08/religionenes-vesen.html
Jeg har nettopp svart Christer Guldbrabdsen (på han segen blog) slik:
Jeg forstår at du har synspunkter på dette spørsmålet, og at du har lest noen forfatter som argumneterer mot at kristendommen eller andre religioner er sanne. Dette er selvsagt helt i orden, slik jeg også har lest mange bøker om samme tema og kommet til motsatt konklusjon.
Men det som fortsatt er ditt problem, er at du skriver «Religionene kaster opp «falske og gagnløse guder», som erstatning for det menneskelige. etc.» Slik kan man ikke skrive hvis man vil oppfattes seriøst.
Du bør heller si at du mener sånn eller slik, eller vise til argumenter mot kristendommen, men å slå fast (som du gjør) i en debatt at religion er latterlig – det passer seg altså ikke, slik som det motsatte heller ikke hadde passet seg.
Jeg har svart på min blogg, men siden du har kommentert her også, legger jeg like så godt ut samme kommentar her og.
Det konkrete du viser til, Oddvar, nemlig at jeg skrev at religionene «kaster opp falske og gagnløse guder» viser tilbake til sitatet fra Jona 2.9, som lyder: «De som dyrker falske og gagnløse guder, har oppgitt sin troskap mot deg.» Den assosiasjon jeg ønsker å framkalle med det, er at vi som mennesker har oppgitt vår troskap mot oss selv ved å kaste opp guder i det menneskeliges sted. Dermed blir de «falske og gagnløse».
Det er mulig at det blir litt vel mye saft suse over nøyaktig en slik formulering, men jeg kan ikke gå med på at den skal innebære en latterliggjøring av troende eller religion som sådan. At du mener jeg nedvurderer tro sett fra en troendes sted eller alminneliggjør noe som for troende er sakralt, det kan jeg forstå, for på et vis så er det jo det jeg ønsker: At det religiøse skal sees for hva det etter min mening er – et helt og holdent menneskeskapt byggverk.
Jeg vil i og for seg ikke religionene til livs som sådan – samfunnet blir rikere av et mangfold av livssyn og overbevisninger. Jeg har stor glede av å lese religiøse, mystiske eller filosofiske skrifter som jeg ikke er enig med, og ofte bidrar de med ny innsikt som gjør at jeg vokser som menneske. Det er hele pakka jeg ikke kjøper.
Det jeg derimot vil til livs, er det at samfunnet behandler religioner som noe annet enn menneskeskapte byggverk. Politikk og samfunn bør ha et agnostisk utgangspunkt når det gjelder hvordan ulike livssyn behandles.