I Nannestad kirke har ungdomsprest Terje Kjølsvik startet et nytt kreativt tiltakt i moderne trosopplæring; døping av dukker og kosebamser. Lekene får til og med sin egen dåpsattest. Dukke-dåpen skjedde for første gang i fjor. Slik skriver Vårt land i dag, og de fortsetter:
– Vi døpte alt fra Pokemon-figurer til krokodiller. Barnets viktigste leke må jo også få komme til himmelen, sier ungdomsprest Terje Kjølsvik … Mer alvorlig legger han til: – Vi ser det som et kreativt tiltak i moderne trosopplæring. Et virkemiddel som er et godt eksempel til etterfølgelse, mener han.
En særdeles merkelig praksis må jeg si, som svekker dåpen og andre sakramenter; de blir gjort til en ikke-virkelig, uviktig sak – etter min mening. Det er også svært underlig at ungdomspresten får støtte fra sin overordnede, biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg bispedømme.
– At barna får en lekedåp for sine bamser er en måte å formidle ritualet på en pedagogisk og nær måte. Det skaper et trygt forhold til presten, kirkerommet og det som skal skje, sier biskopen til Romerikes Blad.
Enig. Dette tiltaket førere heller til at ungene tror det hele er en lek og fantasi. Synes det er flott at folk er kreative når det gjelder å lære unger om dåpen, men dette er å gå litt for langt. Hvilke rettigheter har kosedyrene nå som de er døpt i den norske kirke, kan de stemme ved bispevalg.
Jeg forstår ikke helt hvordan de legger det opp? Det kan jo ikke være som en dåp, det må jo være en lek, og det må jo være helt tydelig at det er en lek?
Sitat fra http://www.vl.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20061018/ARTIKLER/61018010/1036 :
«En dåp i kristen forstand blir det først når man har en liturgi og døper i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Det har jeg selvsagt aldri tenkt å gjøre med et lekedyr eller en plastdukke, sa en lattermild prest til vl.no i ettermiddag.»
Presten glemmer tydeligvis at en dåpsliturgi også består av de fysiske handlingene (vannet).
En annen ting er at presten sier han aldri ville gjort noe lignende med nattverden, og det begrunner han i at bamsene ikke ville vært i stand til å konsumere brødet!
Det kunne ha fungert dersom det var ei heilt spesiell dokke. Ei dåpsdokke som det var stas å få halda. Ei slags kyrkjedokke til demonstrasjon av dåp. Å døypa ein leikebamse og andre kosedyr er opplæring i blasfemi.
Men: Er det nokon som ikkje har leikt prest då dei var små?
Vi lekte prest og klokker etc. i barndommen, det var begravelse som mest populært. Jeg syns likevel det blir noe annet, og ganske upassende, når en prest er med og «leker» på denne måten.