I dag snakket pave Benedikt med noen av sine nærmeste medarbeidere om muligheten for å åpne for gifte prester i Den katolske kirke. Dette skjedde bl.a. etter at tidligere erkebiskop Emmanuel Milingo (som har kontakter i Moon-sekten) på eget iniyiativ og tillatelse har ‘oridnert’ flere gifte menne til prester nylig. Paven har derfor invitert noen kardinaler til et møte for å undertake a reflection on requests for dispensation from celibacy as well as requests for readmission to priestly ministry presented by married priests in the course of the most recent years.
Møtet ser ikke ut til å ha ført til noen forandinrgener i Kirken, noe som heller ikke var ventet. Ifølge John Allen konkluderte møtet med følgende uttalelse:
The participants in the meeting had at their disposal detailed information concerning requests for dispensation from the obligation of celibacy presented during recent years, and concerning the possibility of readmission to the exercise of the ministry of priests who currently meet the conditions established by the Church.
The value of the choice of priestly celibacy in accordance with Catholic tradition was reaffirmed, and the need for solid human and Christian formation was underlined, both for seminaries and for ordained priests.
På den annen side skal nok en gift mann, tidligere anglikansk prest, ordineres til katolsk prest om akkurat en måned. Han skriver i bloggen sin akkurat om muligheten for gifte prester i Kirken. LES BLOGGEN HANS HER.
til Moi
Jeg har sjekket opp Augustin på Wikipedia, jevnfør statskirkefenomenet som jeg kommenterte. Og det var sannelig et interessant spor og område.
Der finner vi at Bysanz jo heller har holdt på med statskirke forskjellig fra hva Augustin anbefalte. Så vi må jo sette spørsmålstegn ved hvorvidt Norge har vært så upåvirket som jeg påsto. Snorre antyder nemlig visse gamle veier i Østerled, og det samme har faktisk også Thor Heyerdahl gjort. Dem om det, men vi setter et spørsmålstegn.
Jeg har hatt litt met Tsjekkoslovakia å gjøre, og må si at fellestrekkene i Bøhmisk kirkekunst og hva jeg dernest fant i Oldsaksamlingen var frapperende. Og jeg ble motsagt her på bjerget hvor man mente vi var så aldeles irske og vestlige. Jeg har fremdeles forbindelse, og jeg må gripe i Oldsaksamlingen og Stavkirkene for å kommunisere og vise hvem jeg er den vei. Derfra har jeg også den bemerkning at vi minner om Slovakia.
Så er det selveste Augustin…. og dette med kvinner og menn…..En komplisert personlighet!
Han var gift og hadde minst en sønn, er det så Divorzio? Og så var det diverse forlovelser som han brøt. Selv ikke efter våre begreper et helt uklanderlig liv. Men han var klar over det selv hele tiden, ser det ut til. Var han en mammadalt? Det er ikke så bibelsk!
På den annen side, han kan ha gjort sin gode plikt og tatt seg av sin mor som ble enke.
Men svært dyktig må man si, og et svært rikt forfatterskap. Et studium verd, ikke sant?
Han utsatte det i det lengste med å la seg døpe, tilsynelatende utfra det begrep at som Kristen kunne han ikke lenger leve i synd og ikke engang falle i synd. Så lettsindig kan han iallefall ikke ha vært. Og han levde i tidens filosofiske debatt og utviklet seg og endret syn flere ganger. Og interessant nok summerte han det opp til slutt ved å utvikle en lære om nåden. Og ble tilslutt holdt for å være en meget vis og hellig mann.
Som åpenbart har satt dype spor etter seg i vestkirken, spor som mangler i Bysanz. Så vet man det!
Hilsen
Sverre.